Fortell det for «den kommende slekt»

«[Vi vil] . . . for den kommende slekt fortelle [Jehovas] pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.» — Sl. 78: 4.

 1. Hvilket ansvar blir pålagt dem som benytter seg av den gudgitte evne til å frambringe barn, og hvor omfattende er dette ansvaret?

EVNEN til å frambringe barn og det privilegium dette innebærer, er noe menneskene har fått av Jehova Gud, som er livets kilde og Skaperen av alt i himmel og på jord. (Sl. 36: 10) Ufullkomne mennesker som benytter seg av denne evnen, gjør det ved hans ufortjente godhet. I og med at de gjør bruk av dette privilegiet, blir et stort ansvar pålagt dem. Foreldrene har fått i oppdrag å forklare for sine barn hva som er den sanne mening og hensikt med livet. Å gi sine barn et fysisk liv, men unnlate å lære dem å leve et liv i gudfryktighet er det samme som å forsømme sine plikter. Også dyrene gir sitt avkom fysisk liv, men det ventes noe mer av menneskene, som er skapt i Guds bilde og utstyrt med fornuft. Jehova har i sitt skrevne Ord, Bibelen, redegjort for hensikten med at han har skapt alle de vidunderlige ting i universet, innbefattet menneskene. Hensikten med dem er at de skal prise ham, gjenspeile hans uforlignelige skapermakt og vise at hans prinsipper for å styre hele universet er av høyst praktisk verdi, ettersom de leder menneskene inn på den eneste rette vei, nemlig veien til livet. — Sl. 145: 10.

 2. Hvorfor unnlater noen foreldre å la sine barn få livgivende kunnskap, og hva kan de derfor med rette bli betraktet som?

² Selv i løpet av den begrensede levetid skapningene nå har, burde de ære og prise Skaperen, og når de unnlater å gjøre det, misbruker de i virkeligheten en meget verdifull gave som de har fått av Gud. De er lik dåren som sier i sitt hjerte: «Det er ikke noen Gud.» (Sl. 14: 1) De ignorerer og benekter Skaperens eksistens, og i sin dårskap benekter de således sin egen eksistens, for hvordan kan det finnes skapninger uten at det også finnes en skaper? Slike gudløse mennesker har ikke noe mer å gi sine barn enn dyrene gir sitt avkom. Hvis menneskene selv ikke er klar over hvorfor de fikk livet, hvordan kan de da opplyse den neste slekt om det? Og hvordan kan deres barn oppnå det største mål av lykke i livet og være til størst mulig nytte når de blir nektet den arv Jehova bestemte at de skulle få, nemlig den arv som består i himmelsk visdom?

 3. a) Hva utgjør slike fedre som Noah, Abraham og Jakob og andre menn eksempler på? b) Hvorfor gjorde Jehova seg kjent med Abraham?

³ I hvert slektledd har det heldigvis vært mennesker som har vært klar over sitt ansvar, og som har overbrakt den etterfølgende slekt den kunnskap de selv har hatt om den høyeste Guds storhet og prisverdige egenskaper. Ved å gjøre det har de kommet i samme klasse som Noah, Abraham, Jakob og en hel rekke andre, som alle sammen utgjør enestående eksempler på mennesker som påtok seg det ansvar de hadde som fedre. Hva Noah angår, så underviste og lærte han opp sine gutter så godt at de i en kritisk tid sto modig ved hans side og overlevde vannflommen som medlemmer av en gudfryktig familie. (Heb. 11: 7) Jehova underretter oss med følgende ord om hvorfor han gjorde seg kjent med Abraham: «Jeg har utvalgt [gjort meg kjent med, NW] ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter [Jehovas] vei og gjøre rett og rettferdighet.» (1 Mos. 18: 19) Alle foreldre som i dag hevder at de står i et vennskapelig forhold til Jehova Gud, må i likhet med Noah og Abraham handle i samsvar med det som er hensikten med et slikt verdifullt forhold.

 4. Hvilken feilaktig slutning har mange foreldre trukket? Hvordan vet vi at de tar fullstendig feil?

⁴ Noen foreldre har imidlertid trukket den feilaktige slutning at det vil være bedre å vente til barnet oppnår fysisk modenhet, før en forsøker å undervise det i Skaperens bud. Allerede for over 130 år siden var det noen såkalte kristne som hevdet at «barn ikke burde undervises i religion av frykt for at de kunne påvirkes til å anta en eller annen spesiell trosoppfatning; men de burde overlates til seg selv helt til de var i stand til å treffe et valg — og så velge en trosoppfatning». (Adam Clarkes Commentary, bemerkning til 5 Mos. 6: 6—9) Guds Ord gir imidlertid foreldrene følgende påbud: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) Det eksempel som den unge Josias og den unge Timoteus satte ved den handlemåte de fulgte, viser hvor praktisk det er å la seg lede av Gud så vel i denne som i andre henseender. (2 Krøn. 34: 1; 2 Tim. 3: 15) De fleste foreldre har latt seg lede av menneskers visdom, og dette har så igjen frambrakt vår tids rekordhøst av ungdomsforbrytere.

 5. a) Hva vil det føre til hvis vi lar oss lede av verdslig visdom hva dette angår? b) Hvilke påbud blir gitt på grunnlag av himmelsk visdom?

⁵ At de som unnlater å la seg lede av himmelsk visdom, befinner seg i en dårlig forfatning, framgår også av de uttalelser som en professor i psykologi kom med, og som ble gjengitt i Toronto-bladet The Telegram for 11. desember 1952: «Familieoverhodets konstante og ubestridte myndighet er noe som hører fortiden til. Det er simpelthen noe som ikke passer i vår tid. I gammel tid var det nødvendig med en rekke befalinger. Menneskenes fortsatte eksistens avhang av at de arbeidet sammen, av at de sådde sæden og høstet avlingen. Faren eller overhodet forlangte å bli betraktet som den som skal utøve myndighet, og han ble det også. Når noen nå utøver myndighet, om enn sjelden, vekker det motvilje. Det har rett og slett utviklet seg en ny betraktningsmåte. Vi er ikke sikre på hvor vi befinner oss, men vi skal nok finne en vei ut av det.» Dere foreldre, dere behøver ikke å komme i en slik fortvilt situasjon som denne! Det at dere unnlater å bruke det ris som består i at dere utøver den myndighet dere har som foreldre, vil si at dere frasier dere den stilling Gud har bestemt at dere skal ha i hjemmet, og åpner døren for lovløshet. Guds påbud hva dette angår er tydelig: «Tukt din sønn, for det er ennå håp.» «Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam. Tukt din sønn, så skal han bli deg til glede og vederkvege din sjel.» — Ordspr. 19: 18; 29: 15, 17.

 6. Hvorfor er det ingen tid å miste, og hvilket program må bli gjennomført?

⁶ Vent ikke med å fortelle den nye slekt de viktige ting den må vite. Før barna blir voksne, bør de ha fått så mye sann kunnskap innprentet i seg at de er i stand til å bestå de avgjørende trosprøver som de kommer ut for i en fiendtlig verden. Foreldrene har ingen tid å miste. Vår tids historie viser hvordan voksne mennesker er blitt hjernevasket og er blitt som voks i hendene på dem som de var blitt tatt til fange av, simpelthen fordi de aldri hadde fått noe virkelig grunnlag for troen. Noen få år med opplæring vil derfor ikke være tilstrekkelig. Et fremadskridende opplæringsprogram er nødvendig, et program som vil forme ditt barns liv helt fra det er ganske lite, og til det er blitt et voksent menneske.

En gradvis opplæring

 7. Når bør opplæringen av barna begynne? Forklar.

⁷ Så snart et spebarn åpner øynene og ørene, begynner det å ta imot inntrykk. Hva får det høre? Får det høre høye, skarpe ord, tretter og bråk, eller får det høre en rolig, vennlig og verdig tale og lyder som skriver seg fra en fredelig virksomhet? Dere foreldre, hvilke inntrykk lar dere det følsomme barnesinnet bli utsatt for? Når barnet senere lærer å snakke og uttrykke seg, gjør dere da bruk av den ypperlige anledning dere har til å begynne å forme dets sinn? I hjemmet kan moren gjennomgå mange lærerike bibelske hjelpemidler sammen med barnet, for eksempel Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis, og forklare de mange illustrasjoner og understreke at det som avgjør hvorvidt menneskene er gode eller onde, er om de adlyder og behager Gud eller er ulydige mot ham og mishager ham. Når faren kommer hjem fra arbeidet, kan så barnet bli oppfordret til å repetere det som det har lært, og faren vil sørge for å gi oppmuntring ved å være sterkt interessert i de framskritt barnet gjør. Når foreldrene gir en slik gagnlig opplæring bare når de har lyst til det, vil det føre til middelmådige resultater. De bør gjøre den til en del av familiens timeplan og vil da få oppleve den glede det gir å se de guddommelige sannheter bli rotfestet i barnets sinn.

 8. a) Hva er fordelen ved et program som består i gradvis opplæring? b) Nevn noen av de tingene foreldrene må ha klart for seg når de følger et slikt program.

⁸ Når barnet senere begynner å leke og gå på skolen sammen med andre barn, vil det komme i kontakt med mennesker med dårlige tanker og en urett handlemåte. Når dere foreldre utøver tukt, kan dere påpeke paralleller mellom barnets gode og dårlige handlinger og de begivenheter som det berettes om i den inspirerte historie, og som dere allerede har gjort det kjent med. De irettesettelser og de rosende bemerkninger dere kommer med, vil derved få større vekt og bli mer autoritative. Hvor ytterst omhyggelig må dere ikke være med å passe på å ha en god oppførsel innen familien etter hvert som barnet blir mer og mer oppmerksom på årsak og virkning, følelser og atferd! Det at dere tretter eller ikke snakker med hverandre, kan på dette tidspunkt lett rive ned det som er blitt bygd opp gjennom mange ukers tålmodig opplæring. Barnet venter av sine foreldre at de skal leve og handle i samsvar med den gode, bibelske opplæring de gir det. Det har nå dessuten kommet så langt at det vil ønske å kopiere handlinger og samtaler for å ha det moro og for å lære. Vil det da ha det rette grunnlag å bygge på? Det avhenger av om mamma og pappa oppfører seg riktig. Det vil også ha mange spørsmål å stille. Hvordan vil dere foreldre stille dere til dem? Hvis dere er utålmodige og ikke tilfredsstiller barnets nysgjerrighet, vil det sannsynligvis henvende seg til andre for å få svar på sine spørsmål, og det vil være svar som høyst sannsynlig er basert på verdslig visdom. (Jak. 3: 15) Ta dere tid til å svare på barnets oppriktige spørsmål, samtidig med at dere passer på å flette inn i svarene ting som viser at kilden til all sann visdom er Jehova Gud. (1 Kor. 2: 6—10) Ta dere tid til å tilfredsstille barnets trang til kunnskap og forstand, for derved kan det virkelig bli vakkert i Jehovas øyne. — Ordspr. 4: 7, 8.

 9. Gjør rede for den tukt som bør bli utøvd særlig fra den tiden da barna har kommet opp i de første tenårene.

⁹ Så kommer de første tenårene, som er en meget viktig tid. Deres sønn og datter begynner nå å få trang til selvhevdelse. De må omgås mange andre barn som foreldrene ikke har noen som helst kontroll over. Snart ønsker også deres barn å få satt sin vilje igjennom. Det er på dette tidspunkt at riset, både i bokstavelig og symbolsk forstand, må bli brukt, men det må gjøres med empati og i kjærlighet. (Ordspr. 23: 13, 14) Når de unge spør dere om hvorfor de må følge en foreskreven handlemåte, er det heller ikke nok å si: «Det er ikke noe dere skal bry dere om. Jeg forlanger bare at dere skal gjøre som jeg sier.» Er det slik Jehova handler med sine jordiske barn? Nei, for ved hjelp av sitt skrevne Ord ’bringer han orden i forholdene’ ved å la oss få vite hva som ligger til grunn for de forskjellige krav. (Es. 1: 18, NW) Og det er alltid en god grunn. Dere må også forklare for deres barn at den tilsynelatende virkelige frihet som andre barn har, i virkeligheten er mangel på kontroll og er basert på uvitenhet om hva Jehova krever av familiene.

10. Hvordan må foreldrene gå fram for å motvirke det at barna blir opplært i verdslig kunnskap? Forklar.

¹⁰ Gutter og piker i tenårene innbiller seg at de allerede er blitt menn og kvinner, og de prøver å bevise det. Det lille forråd av verdslige kunnskaper de får på skolen, går rett til hodet på dem som sterk vin. Hvordan kan dere på en effektiv måte motvirke dette hos dem? Den opplæring dere har gitt dem før de begynte på skolen, skulle ha gjort det helt klart for dem at det finnes bare en kilde til virkelig forstand. (Sl. 94: 10) Samtidig med at barna ivrig sluker de opplysninger som blir gitt dem på skolen, må dere til stadighet minne dem om at det de lærer om historie, religion og vitenskap, er påvirket og preget av nasjonalisme, sekterisme og evolusjonisme. Vis dem hvorfor det er det. Forviss dere om at de fullt ut forstår det dere sier, for dette er avgjørende for om dere vil fortsette å være en respektert autoritet i deres liv. De fleste barn som på dette tidspunkt ikke blir beskyttet ved hjelp av sann kunnskap, trekker hurtig den slutning at deres foreldre er gammeldagse og ikke har kjennskap til vår tids viten.

11. Hvorfor er ønsket om å være populær en livsfarlig fiende, og hvordan kan en med hell beseire den?

¹¹ Når deres barn kommer i slutten av tenårene, vil dere måtte kjempe mot en fiende som kan tilføye dem den største skade for framtiden, nemlig ønsket om å være populær. Dere vil uten tvil trenge en «kraft som er over det normale», for å føre denne kampen med godt resultat. Denne kraft må dere få fra Jehova gjennom bønn og gjennom oppbyggende samvær med andre av hans sanne tilbedere. (2 Kor. 4: 7, NW) Hvor farlig er ikke denne trangen til å være populær, enda så berettiget den kan synes å være! Den fører til pengekjærhet, til alle slags overdrivelser, og trekker menneskene inn i denne verdens virvelstrøm slik at de til sist havner i fordervelsens mudderpøl. Enten en prøver å bli populær når det gjelder sport, klesdrakt eller sex, eller i selskaps- eller forretningslivet eller på et annet område, er det noe som fyller sinnet og fortrenger alt som er godt og gagnlig i åndelig henseende. (1 Tim. 6: 9, 10) Vær på vakt mot de lumske farer som deres barn på et tidlig tidspunkt blir utsatt for hva disse ting angår. Les og drøft ofte sammen med dem Hebreerbrevets 11. kapittel idet dere understreker at disse mennesker som ble godkjent på grunn av sin tro, var upopulære og ble forfulgt, men i Jehovas øyne var de «mennesker som var for gode for verden». (Heb. 11: 38, UO) Lær deres barn hvordan de framfor alt bør søke å oppnå Guds godkjennelse.

12. a) Er det viktig å gi barna seksualundervisning? Hvorfor? b) Hvordan kan den bli gitt på en virkningsfull måte?

¹² På dette tidspunkt er deres barn svært opptatt av det som angår kjønnslivet. På grunn av en overdreven finfølelse unnlater mange foreldre å gi sine barn korrekte opplysninger angående dette, og samtidig undres de på hvorfor de unge begår skammelige, umoralske handlinger. Legg merke til hvor fint og likevel fyllestgjørende Bibelen behandler dette emnet. I Ordspråkene 5: 15—19 blir en brønn som en familie eier, meget betegnende benyttet som et bilde på en kvinne som har evnen til å gi sin ektemann og eier seksuell tilfredsstillelse. Det sies der: «Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde! Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torgene? La dem være for deg alene og ikke for fremmede sammen med deg! Din kilde være velsignet, gled deg i din ungdoms hustru! Den elskelige hind og den yndefulle steingeit!» Ganske unge mennesker kan lære å forstå at uttrykket «din egen brønn» blir brukt om en hustru som en mann lovformelig eier gjennom ekteskap, og at enhver ugift person som benytter seg av de privilegier som bare gifte mennesker har lov til å nyte, i virkeligheten ikke er noe annet enn en simpel tyv. De ord skjøgen ifølge Ordspråkene 9: 17 kommer med for å friste den uerfarne unge mannen, er derfor treffende. Hun sier: «Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.» Bibelen viser også med rette at utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, tyver og utpressere ikke er verdige til å få en arv i den nye tingenes ordning under Guds rike. — 1 Kor. 6: 9, 10, NW.

13. Forklar hvordan de unge kan få et likevektig syn på kjønnslivet.

¹³ De unge trenger også å få et likevektig syn på kjønnslivet ved å få saklige og nøkterne opplysninger om de lumske sykdommer som kan bli resultatet av de løse seksuelle forbindelser som er så utbredt i verden i dag. Det kan bli framlagt statistiske oppgaver som viser at syfilis og andre samfunnsonder stadig tiltar. Unnlat ikke å forklare med rene ord deres fryktelige, smertefulle og ofte dødbringende virkninger. Før samtidig nøye tilsyn med hvem av det annet kjønn deres barn omgås. Stol ikke for mye på at de viser selvkontroll og er ulastelige. Kjønnsdriften er en meget sterk kraft. Å la de unge få anledning til å gi etter for den før de er blitt opplyst om de rettigheter og forpliktelser som er forbundet med den, er som å la dem få lov til å kjøre på en sterkt trafikkert vei med en bil med en kraftig motor uten å ha gitt dem kjøreundervisning og kjennskap til andre folks rettigheter. Det har ingen betydning at denne «smarte» verden betrakter løse seksuelle forbindelser med den største toleranse. Vi må stadig minne oss selv og våre barn om at det er Guds godkjennelse og liv vi søker å oppnå, ikke verdens godkjennelse og død.

Å bli kjent med hverandre

14. a) Hva vil beskytte deres barn mot å få dårlige omgangsfeller? b) Hvordan kan dere vise at dere virkelig elsker deres barn?

¹⁴ Hvis dere skal kunne forhindre at deres barn søker sine egne tvilsomme omgangsfeller og måter å benytte fritiden på, må dere gi dem noe i stedet. Hvorfor ikke gjøre dere kjent med deres barn, slik Jehova gjorde seg kjent med Abraham, og i samme kjærlige hensikt? Dette kan dere ikke oppnå ved å leve som fremmede for hverandre i samme hus. Dere må ha en virkelig kontakt med hverandre. La barna på et tidlig tidspunkt få del med dere i det arbeid og den glede som følger med det å ha et velstelt og pent hjem. Derved vil far og mor få mer fritid som de med stort utbytte kan bruke sammen med familien. Vær oppfinnsom og tenk ut forskjellige måter å holde familien samlet på når en søker atspredelse. Det kan tilrettelegges felles studium av historie, natur historie, geografi, arkeologi og mange andre ting. Dette kan gjøres ved å lese utvalgte bøker fra det offentlige bibliotek, besøke museer og andre steder av interesse og dra på turer for med egne øyne å se noen av skaperverkets vidundere. Ved hjelp av et framvisningsapparat kan dere vise film eller lysbilder i deres hjem for å gi både deres egne og deres naboers barn atspredelse og opplæring på samme tid. Hvis dere virkelig elsker deres oppvoksende barn, vil dere gjøre alt hva dere kan for at barna heller skal ønske å være sammen med dere enn med verdslige mennesker.

15. Hva må dere vokte dere for når dere går inn for å bli kamerater med deres barn, og hvorfor?

¹⁵ Når dere går inn for å bli kamerater med deres barn, må dere imidlertid passe på at de ikke blir altfor kameratslige, slik at de unnlater å vise den tilbørlige respekt. Det at dere respekterer Jehova i alt dere sier og gjør, vil føre til at deres barn respekterer dere. Dere må alltid vise at dere holder fast på de rette prinsipper. Pass på at dere aldri handler inkonsekvent. Når dere sier ja, bør dere mene det, og når dere sier nei, bør det være det endelige svar fra dere. Hvor ofte kan en ikke se at en søt unge forsøker å innsmigre seg hos foreldrene og maser på dem inntil den får sin vilje! Hvis dere foreldre da følger den minste motstands vei, enten ved å la barnet få sin vilje eller ved å se gjennom fingre med en liten ulydighetshandling, er det i virkeligheten å lære det å være ulydig. Hvilket stort ansvar er det ikke derfor som påhviler dere i betraktning av de følger dette kan få for barnet senere i livet!

Planlegg med tanke på deres barns framtid

16. Hvordan kan dere veilede deres barn slik at de vil oppnå en lykkelig og framgangsrik framtid?

¹⁶ De planer som dere legger med tanke på deres barns framtid, vil mislykkes hvis dere unnlater å ta i betraktning hva som er den viktigste hensikt med opplæringen av dem, nemlig å innprente i de unges sinn hvor viktig det er å kjenne Gud og leve i samsvar med hans krav. Helt fra barna er ganske små, bør de derfor få veiledning med hensyn til hvordan de kan gjøre størst mulig nytte for seg i livet. Vis hvordan profetene var mennesker som vigde sitt liv til å undervise i det som hørte den himmelske visdom til. Forklar hvordan de tapre og fryktløse stridsmenn som er omtalt i Bibelen, var forbilder på vår tids uredde, åndelige stridsmenn, som uten å gjøre bruk av kjødelige våpen kan drive fiendene på flukt, omstyrte festningsverker i form av villfarelser og frigjøre store skarer av trellbundne mennesker. (2 Kor. 10: 4—6) Hold fram for deres barn de mange muligheter som byr seg i form av tjeneste for Guds rike. Hjelp dem til å fatte den sannhet at alle verdslige gjøremål uten unntagelse og i beste fall bare er til nytte såfremt de skaffer til veie mer tid og flere midler som kan brukes i det storslagne arbeid med å utbre kunnskapen om Jehovas enestående gjerninger og framtidige hensikter.

17. Forklar hvilket forhold det er mellom det å lære deres barn å uttrykke seg godt og deres framgang.

¹⁷ Å uttrykke seg godt er av stor betydning hvis en skal ha framgang. Å tale godt vil si å tale klart, å tale vennlig, å tale verdig og framfor alt å tale sannheten. Det at dere lærer deres barn å uttrykke seg godt, vil ha mange gode virkninger. Dere kan ikke hjelpe de unge som ikke vil snakke om sine vanskeligheter. Det at de unge ikke lar sine tanker og synspunkter komme til uttrykk, vil kunne føre til at de blir innadvendte og bryr seg mer om sin egen lille selviske verden enn om familien og de sannhetssøkende mennesker rundt om i verden. (Ordspr. 18: 1, NW) For at en ved hjelp av et godt og kjærlig samarbeid skal kunne oppnå de beste resultater, må det finne sted en fortrolig samtale mellom de forskjellige familiemedlemmene. (Ordspr. 15: 22, NW) Hvis dere alltid er omgjengelige og rimelige overfor deres barn og samtaler med dem, er det lite sannsynlig at noen villfarelse vil feste rot i barnas sinn uten at dere blir oppmerksomme på den fare som truer. (Heb. 12: 15) En som skal lære andre å tale godt, må forvisse seg om at han setter det rette eksempel. Det å tale godt og klart om et godt emne blir i Bibelen omtalt som noe som har en helbredende og forfriskende virkning på dem som hører på. (Ordspr. 15: 23; Sl. 107: 20) Deres barn kan bli i stand til å gi trøst og håp til utallige mennesker som befinner seg i denne selviske og ubarmhjertige tingenes ordning.

18. Hva kan foreldrene dra nytte av i sine alvorlige bestrebelser på å undervise «den kommende slekt»?

¹⁸ Dere er ikke alene om å utføre de plikter som er forbundet med det ansvar som påhviler foreldrene med hensyn til å fortelle «den kommende slekt» om Jehovas storslagne gjerninger. Det finnes også andre foreldre som ser dette som sitt gudgitte oppdrag. De underviser ikke barna bare i hjemmet, men de tar dem også med seg til en Rikets sal eller til et hjem som ligger sentralt til, og hvor flere familier hver uke kommer sammen til fastsatt tid for å ha en times studium av Bibelen og styrke hverandre i troen på og håpet om Guds lovte nye ordning. Hvorfor ikke opprette en slik studiegruppe i deres eget hjem hvis det ikke er noe slikt møtested i nærheten, for at interesserte mennesker kan komme sammen og studere Bibelen? Dette bladet kan bli brukt som studiemateriale, og det vil uten tvil hjelpe alle som er til stede, til å finne de skatter i form av kunnskap som er blitt bevart i Guds Ord med tanke på den tiden vi opplever nå. Deres familie vil ha stort utbytte av et slikt gagnlig samvær.

19. Hva bør foreldrene unngå hvis de skal kunne utføre sin oppgave med godt resultat, og hva vil de få oppleve hvis de trofast utfører sine plikter?

¹⁹ Dere foreldre, Jehova har gitt dere en enestående arv, nemlig barn, og han har også pålagt dere det ansvar å forme og lære dem opp slik at de kan få en evig og lykkelig framtid. Hvorfor ikke gå helt og fullt inn for den oppgave dere har som foreldre? For en som har familie, finnes det ikke noen større oppgave. La ikke de andre ting i livet, for eksempel deres arbeid, deres stilling i samfunnet eller deres trang til å søke atspredelse, få skyve denne oppgaven i bakgrunnen. I 5 Mosebok 6: 20—25 blir det tydelig vist at barna bør kunne iaktta de gagnlige virkninger av en levende tro i sine foreldres liv, at de bør stille spørsmål med hensyn til denne tro, og at foreldrene på sin side bør kunne forklare sine barn hva som er grunnlaget for deres tro. Det heter der: «Når din sønn i framtiden spør deg og sier: Hvorledes er det med de vitnesbyrd og de forskrifter og de bud som [Jehova] din Gud har gitt eder? da skal du si til ham: . . . [Jehova] bød oss å holde alle disse lover, å frykte [Jehova] vår Gud, for at det skulle gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag.» Sørg for å gi barna en gradvis opplæring etter hvert som de når de forskjellige trinn under oppveksten. Gjør et grundig arbeid, for da vil de ikke vende seg bort fra dere når de blir voksne, men fortsatt stå ved deres, sine foreldres, side i tjenesten for den store Skaper. Utrust deres barn med kunnskap om og verdsettelse av Jehovas makt, hans storslagne gjerninger og hans hensikter, som aldri slår feil. Fortsett ved deres ord og eksempel å fortelle disse ting for «den kommende slekt»

[Bilde på side 320]

Vær kamerat med ditt barn og ta det med på turer for at dere med egne øyne kan se noen av skaperverkets vidundere