Kristen beskjedenhet et tegn på visdom
«Ved den ufortjente godhet jeg har fått, byder jeg enhver av dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men å tenke slik at han har et sunt sinn, hver enkelt etter som Gud har tildelt ham et mål av tro.» — ROMERNE 12: 3, NW.
1. Hvilke kjensgjerninger viser at beskjedenhet ikke blir særlig verdsatt i dag?
DET er ikke så mange i vår tid som setter pris på beskjedenhet, eller som er beskjedne. Vi lever i en tid med bitter rivalisering og kappestrid. Raser, nasjoner, stammer, firmaer og enkeltpersoner i verden ønsker å være best, å være på toppen. Ingen vil være beskjeden. Denne ubeskjedne ånd har også gjort seg gjeldende i familiekretsen. Det fremgår av de unges opprør og av kvinnenes frigjøringsbevegelse.
2. Hvorfor må ikke Jehovas vitner ha verdens syn på beskjedenhet?
2 Men verdens vei er ikke de sanne kristnes vei. Nei, Jehovas vitner er klar over at de er forpliktet til å følge det største eksempel på beskjedenhet som verden noen gang har sett, nemlig Jesus Kristus, Guds Sønn. Jesus sa for eksempel: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv.» «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god — det er Gud.» (Johannes 5: 19; Lukas 18: 19) Ja, alle som vil følge i Jesu Kristi fotspor, må være beskjedne. Og de som er det, vil ikke tape noe på det, men de vil se at kristen beskjedenhet er en verdifull egenskap og et tegn på visdom.
3. På hvilke måter blir ordet «beskjedenhet» som oftest brukt?
3 Ordet «beskjeden» kan bety «ubetydelig, liten», «måteholden og forsiktig», «enkel; uanselig». Ordet blir også brukt om en person som «har små tanker om seg selv; [som er] tilbakeholdende og fordringsløs».a Apostelen Paulus oppfordret under inspirasjon sine medtroende til å være beskjedne. Han skrev: «Ved den ufortjente godhet jeg har fått, byder jeg enhver av dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men å tenke slik at han har et sunt sinn, hver enkelt etter som Gud har tildelt ham et mål av tro.» (Romerne 12: 3, NW) Ja, vi må tenke noe om oss selv. Men vi må ikke tenke for høyt om oss selv og tillegge våre naturlige evner eller tillærte ferdigheter altfor stor betydning.
Beskjedenhet og ydmykhet er ikke det samme
4. a) Hvor i Bibelen finner vi det hebraiske ordet som er gjengitt med «beskjeden»? b) Hvilken slutning må vi trekke med hensyn til betydningen av ordet i Ordspråkene 11: 2?
4 I mange bibeloversettelser blir beskjedenhet blandet sammen med ydmykhet. Det hebraiske ordet som New World Translation gjengir med «beskjeden», forekommer bare i Ordspråkene 11: 2 og i Mika 6: 8. (Den vanlige norske bibeloversettelsen bruker i likhet med mange andre bibeloversettelser ordet «ydmyk» i disse skriftstedene.) Hva betyr dette hebraiske ordet? Det kan stå for det å være ordentlig, anstendig og sømmelig eller å være i besittelse av personlig renhet. Det kan også bety å være fordringsløs og å være klar over sine egne begrensninger. I Mika 6: 8 kan dette hebraiske ordet bety begge deler, for der blir vi ganske enkelt oppfordret til å ’vandre beskjedent med vår Gud’ (NW). Men det er ikke tilfellet i Ordspråkene 11: 2, hvor det står: «Med overmot følger skam, men de ydmyke [beskjedne, NW] har visdom.» Her blir beskjedenhet nevnt som en kontrast til overmot. Det blir vist at vi bør være beskjedne i den forstand at vi ikke bør være altfor selvsikre, men være klar over våre egne begrensninger.
5, 6. Hvordan kan vi illustrere forskjellen mellom ydmykhet og beskjedenhet når det gjelder Jehova Gud?
5 Det er forskjell på å være ydmyk og å være beskjeden. Salmisten David sa for eksempel om Jehova Gud: «Du bøyer deg ned og gjør meg stor.» (Salme 18: 36) Ja, det var fordi Jehova var villig til å bøye seg ned eller ydmyke seg for å se til David og være tålmodig med ham, at David ble en stor konge i Israel. Vi leser derfor også om Jehova: «Hvem er som [Jehova] vår Gud, han som troner i det høye, som skuer ned i det dype, i himmelen og på jorden?» (Salme 113: 5, 6) Ja, Skaperen er så høyt opphøyet at han må ’bøye seg ned’ for å se det som foregår i himmelen og på jorden.
6 Men kan vi si at Jehova er beskjeden i den forstand at han er klar over sine begrensninger? Naturligvis ikke! Vi kan jo ikke snakke om begrensninger når det gjelder Gud, som er uendelig i visdom og makt, helt uten feil og fullkommen i rettferdighet, selve den personifiserte kjærlighet! Absolutt ingen kan med rette sammenlignes med ham. — Jesaja 40: 12—31.
7. a) Hvordan kan et menneske være ydmyk uten å være beskjeden? b) Hvordan fremgår dette av apostelen Peters tilfelle?
7 Mennesker kan på den annen side godt være ydmyke og likevel ikke være beskjedne. De kan ha en ydmyk hjertetilstand, men likevel ikke bruke sin tenkeevne slik at de innser sine egne begrensninger. Apostelen Peter var for eksempel absolutt en ydmyk mann. Da han så Jesus utføre et mirakel som viste at han hadde herredømmet over skapningene i havet, falt han ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» (Lukas 5: 8) Og vi leser at både Jesus og apostelen Paulus irettesatte Peter. Men Peter tok ikke anstøt av at andre irettesatte ham. (Matteus 16: 21—23; Galaterne 2: 11—14; 2. Peter 3: 15, 16) Peter var uten tvil en ydmyk apostel. Men var han beskjeden i den forstand at han var klar over sine egne begrensninger? Ikke alltid. Hvis han hadde vært det, ville han ikke ha hevdet at han aldri kom til å vende seg fra Mesteren, selv om alle de andre apostlene skulle gjøre det. Der tok han jo sørgelig feil, ettersom han fornektet Jesus tre ganger! — Markus 14: 29, 30, 66—72.
Problemer som følge av mangel på beskjedenhet
8. Hvorfor kan det sies at alle problemene i universet oppstod som følge av mangel på beskjedenhet?
8 Mangel på beskjedenhet førte ikke til problemer bare for apostelen Peter. Det kan faktisk sies at alle problemene i verden — ja, i hele universet — opprinnelig skyldes mangel på beskjedenhet. Hvordan det? Det var på grunn av mangel på beskjedenhet at en engel ble Satan Djevelen. Han ville ikke innse sine begrensninger som en skapning. Han var ikke tilfreds med den stilling Jehova hadde gitt ham, men ville være lik Gud. Denne stolte holdningen kom senere til uttrykk da Djevelen tilbød Jesus alle verdens riker mot at han falt ned og tilbad ham. Men som Jesus minnet Fristeren om, er det bare Jehova Gud som skal tilbes. Satans manglende beskjedenhet, som var og er et uttrykk for overmodighet, har ført til vanære for ham og kommer med tiden til å resultere i at han blir tilintetgjort. — Matteus 4: 8—10; Hebreerne 2: 14.
9. På hvilke måter viste Eva mangel på beskjedenhet?
9 Mangel på beskjedenhet viste seg likeledes å være til ulykke for Eva, «mor til alle som lever». (1. Mosebok 3: 20) Tanken på å bli som Gud og selv kjenne godt og ondt appellerte til henne. Hvorfor? Fordi hun ikke var beskjeden. Hadde hun vært det, kunne hun ha sagt til Fristeren: ’Hvorfor skulle jeg ønske å bli som Gud? Jeg er fullstendig tilfreds med den ordning Gud har truffet, nemlig at jeg skal være en hjelper for den fullkomne Adam. Dessuten er det best at jeg spør Adam om dette, for det var han som fortalte meg om forbudet mot å spise av denne frukten.’ Men det sa hun ikke. Hun var ikke beskjeden i forholdet til sin Skaper og sin ektemann. Mangel på beskjedenhet kostet Eva livet og fikk hennes mann til å følge en selvmorderisk handlemåte. Er beskjedenhet viktig? Ja, svært viktig! — 1. Mosebok 3: 1—19.
10. Hva er grunnen til at det er vanskelig for oss alle å være virkelig beskjedne?
10 Det ser ut til at vi alle har arvet en viss tendens til ikke å være beskjedne fra våre første foreldre. Som Gud sa etter vannflommen: «Menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av.» (1. Mosebok 8: 21) Da kong David hadde begått flere alvorlige synder, sa han derfor til Gud: «Ja, jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv.» (Salme 51: 7) Det er derfor Jehova Gud kunne si gjennom sin profet Jeremia: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?» — Jeremia 17: 9.
11. Hvilke tilstander verden over kan tilskrives mangel på beskjedenhet?
11 Mange av problemene i verden skyldes rett og slett mangel på beskjedenhet. Det berører alle raser, nasjonaliteter, stammer og familier. Verken den østlige eller den vestlige blokk av nasjoner er villig til å erkjenne sine egne begrensninger. Begge vil være på toppen. Mennesker av en rase føler at de er bedre enn mennesker av en annen rase. Ja, det sies at stridighetene mellom visse afrikanske stammer ofte skyldes at hver av stammene ønsker å bevise at den er overlegen.
12. a) Hva kan skje når ektemenn mangler beskjedenhet? b) Hva kan skje når kvinner ikke er beskjedne?
12 Og hvordan er det med beskjedenheten i familiekretsen? I mange tilfelle har begge ektefellene ved sin mangel på beskjedenhet vært årsak til at det har oppstått uoverensstemmelser. Mange ektemenn er tilbøyelige til å opptre som sjefer eller mannssjåvinister på grunn av sine fysiske og økonomiske fortrinn. Dette har skapt ulykkelige forhold i mange familier. Denne situasjonen er delvis årsaken til at kvinnenes frigjøringsbevegelse har oppstått. Men hva med kvinnene, og særlig med gifte kvinner? De som ikke er beskjedne, har i mange tilfelle opplevd at det har resultert i ulykkelige forhold og oppløste hjem. (Galaterne 6: 7, 8) Slike kvinner har ignorert det grunnleggende bibelske kravet: «De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv.» (Efeserne 5: 21—23, 33; 1. Korinter 11: 3, 7—10) Blant verdens kvinner er det en utbredt mangel på beskjedenhet og sømmelighet. Disse kvinnene forsøker å henlede oppmerksomheten mot sine fysiske fortrinn ved den måten de snakker på, kler seg på og oppfører seg på, og de må derfor ta sin del av skylden for vår tids løsaktighet, utroskap i ekteskapet og oppløste hjem.
13. Hva har mangel på beskjedenhet ført til blant mange ungdommer?
13 Mange ungdommer er gode eksempler når det gjelder beskjedenhet, mens andre viser en sjokkerende mangel på denne egenskapen. Mange ungdommer som mangler beskjedenhet, er utålmodige overfor sine foreldre og kritiserer de feilene som den eldre generasjon har gjort. Men hva slags visdom er det enkelte av dem legger for dagen når de bruker narkotika, drikker seg fulle, kjører grassat eller lever et umoralsk liv? Hvis de var beskjedne, ville de høre på dem som har erfaring, og dra nytte av den gode veiledning de kan gi.
Det er forstandig å legge kristen beskjedenhet for dagen
14. Hvorfor er det rett og rimelig at vi er beskjedne i vårt forhold til Jehova Gud?
14 Det er absolutt forstandig å legge kristen beskjedenhet for dagen. Det fører først og fremst til at en kommer i et godt forhold til Jehova. Ja, Gud krever at vi skal vandre beskjedent med ham. (Mika 6: 8, NW) Og når vi tenker på hvor stor forskjell det er mellom oss og vår allmektige og evige Skaper, er det bare rett og rimelig at vi er beskjedne. Tenk på at folkene for ham er som støvgrann på vektskål og som en dråpe i et spann! (Jesaja 40: 15) Beskjedenhet vil få oss til å frykte for å mishage Jehova Gud, og det er «begynnelsen til visdom». — Salme 111: 10, EN.
15. Hvordan kan det være til hjelp for en kristen bror å være beskjeden?
15 Beskjedenhet skaper også et godt forhold blant Jehovas vitner. Det vil hindre en kristen bror i å «være frampå» for å få visse tjenesteprivilegier. Beskjedenhet vil minne ham om hans begrensninger, hans manglende kunnskaper og erfaring i visse henseender sammenlignet med andre. Beskjedenhet vil også få ham til å ønske å forbedre sine åndelige kvalifikasjoner i stedet for å være opptatt av å få en stilling som menighetstjener eller eldste. Hvis han fortsetter å benytte seg av alle de muligheter han har til å øke sin kunnskap og hjelpe sine medtroende, vil han kanskje bli overrasket når han blir anbefalt og utnevnt til en ansvarsfull stilling i menigheten. Det har vist seg å være tilfellet mer enn en gang.
16. Hvorfor er det forstandig av kristne kvinner å være beskjedne?
16 Det er også forstandig av søstrene i menigheten å være beskjedne. En forstandig kristen kvinne vil være beskjeden og holde sin tunge under kontroll, ettersom hun er klar over sine begrensninger og vet hvilken rolle hun har fått tildelt i menigheten. Hun vil ikke være altfor pratsom og vil ikke kritisere den måten de utnevnte eldste tar seg av tingene på. — Jevnfør Judas 8, 9, 16, NW.
17, 18. a) Hvorfor bør ungdommer være beskjedne overfor sine foreldre? b) Hvilket bibelsk eksempel blir nevnt for å vise at det er klokt å følge eldre menneskers råd?
17 Det er likeledes forstandig av de unge å være beskjedne. De blir godt likt av andre når de er det. Guds Ord sier med rette at de skal hedre sin far og sin mor og være lydige mot dem «i alle ting». (Kolosserne 3: 20; Efeserne 6: 1—3) De unge må være beskjedne for å gjøre det og ikke tro at de er klokere enn sine foreldre. Og skylder du ikke foreldrene dine takknemlighet? De har satt deg til verden. Fra da av og fram til nå har de skaffet deg mat, klær og et sted å bo og sørget for at du har fått skolegang, atspredelse og åndelig veiledning. Vil det ikke da være respektfullt av deg å opptre med en viss beskjedenhet overfor dem?
18 Det er også et uttrykk for beskjedenhet og visdom når unge mennesker betror seg til foreldrene sine og tar imot veiledning fra dem. På grunn av sin erfaring har foreldrene mer visdom enn de unge. Verden er full av problemer, ikke på grunn av mangel på viten, men på grunn av mangel på sunn visdom. «[Jehovas] ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» (Jeremia 8: 9, EN) Selv når det gjelder et så personlig spørsmål som det å velge seg en livsledsager, vil det være forstandig av deg å ta hensyn til hva dine foreldre mener, ettersom de er glad i deg og vil deg det aller beste. De kan gi deg langt bedre råd enn dine jevnaldrende. Det de sier, er kanskje ikke så smigrende, men det vil være det som er best for deg. Bibelen forteller at kong Rehabeam i det gamle Israel mistet størsteparten av sitt rike fordi han ikke var beskjeden. Han avviste rådene fra de gamle, som hadde vært hans fars rådgivere, og valgte å følge det rådet han fikk av sine jevnaldrende, de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som ønsket å smigre ham. De var uerfarne og kortsynte som han selv. — 1. Kongebok 12: 1—24.
19. Hvordan kan beskjedenhet være til hjelp for oss i forkynnelsesarbeidet?
19 Det vil også være en fordel for oss å være beskjedne når vi forkynner om Jehova Guds navn og rike, enten vi forkynner uformelt eller fra hus til hus. Hvis vi talte på en svært selvsikker måte, ville vi kanskje gjøre inntrykk på enkelte tilhørere, men støte mange fra oss. Vi bør alltid henlede oppmerksomheten på Jehova Gud og hans Ord og ikke på oss selv. Bibelen gir oss dette gode rådet: «Hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt [dyp respekt, NW].» (1. Peter 3: 15, 16) Når vi er beskjedne, vil det være lettere for oss å være ydmyke og vise andre dyp respekt.
20. a) Hva har vi hittil lært om beskjedenhet og om mangelen på denne egenskapen? b) Hvilket spørsmål skal vi nå ta opp?
20 Av det foregående ser vi at menneskene har fått mange problemer på grunn av mangel på beskjedenhet. Vi har også sett at det utvilsomt er klokt og forstandig å være beskjeden. Dette bør hjelpe oss til å framelske beskjedenhet. Men er det noe mer som kan hjelpe oss til å framelske kristen beskjedenhet?
[Fotnote]
a Riksmålsordboken; Norsk Riksmålsordbok.
Husker du?
◻ Hvorfor må Jehovas vitner ikke ha verdens syn på beskjedenhet?
◻ Hvordan kan en være ydmyk uten å være beskjeden?
◻ Hvorfor er det vanskelig for alle å være beskjedne?
◻ Hvorfor er det rett og rimelig at vi er beskjedne i vårt forhold til Jehova?
◻ Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss i forkynnelsesarbeidet?
[Bilde på side 13]
Jesus var beskjeden og gjorde det som hans himmelske Far sa
[Bilde på side 15]
Når vi framelsker kristen beskjedenhet, kommer vi i et godt forhold til Gud og til våre medkristne