Er du rede til å påta deg et døpt vitnes ansvar?
«Og som de dro fram på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hva er til hinder for at jeg blir døpt?» — Ap. gj. 8: 36.
1. Hvilke forandringer medfører den kristne dåp for den som lar seg døpe?
DET å la seg døpe med den kristne dåp kan sammenlignes med det å flytte fra ett land til et annet og lære seg et nytt språk og et nytt yrke. En person som tar det skritt å la seg døpe, forlater denne gamle ordning og det som hører den til, og slutter seg til dem som tilhører Guds åndelige folk. Han blir en del av den nye verdens samfunn av Jehovas folk, som finnes over hele verden. Selv om de som tilhører dette folk, fortsatt er i verden, er de ikke lenger noen del av den, ettersom de nå anerkjenner Guds himmelske regjerings, Guds rikes, makt og myndighet i sitt liv. De er ikke splittet, selv om de kommer fra forskjellige nasjoner og taler forskjellige språk, for som Jehovas folk lærer de det ’rene språk’, sannhetens språk fra Bibelen. (Sef. 3: 9, NW) De påtar seg dessuten en ny arbeidsoppgave, idet de begynner å tjene sin Skaper og setter denne tjenesten på førsteplassen i sitt liv.
2. Hvordan kan en bli en Kristi disippel?
2 Er du rede til å ta et slikt skritt? Det er klart at det er noe som krever nøye overveielse og planlegging, og som gjør det nødvendig at en vender seg til Gud i bønn. Jehovas vitner oppfordrer derfor ikke noen til å la seg døpe før vedkommende er fullt klar over hva det innebærer, og hva som er et døpt vitnes ansvar. Det arbeid som Jesus påbød sine etterfølgere å utføre, og som Jehovas vitner er opptatt med over hele verden, er nettopp å forberede oppriktige mennesker til å ta et slikt skritt. De «gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet [de] døper dem . . . og lærer dem». (Matt. 28: 19, 20, NW) Det å bli en av Jesu disipler er ikke bare et spørsmål om å bli ført opp på et eller annet kirkesamfunns medlemsliste eller å avlegge en eller annen trosbekjennelse for å kunne bli medlem og så fortsette å være det uansett hvilken handlemåte en følger. Nei, hvis en ønsker å bli en av Jesu disipler, må en først gjøre seg kvalifisert til det ved studium, få tro ved å høre Guds Ord og deretter bestemme seg for å ta standpunkt på Jehova Guds side som en innvigd tjener for Gud.
3. Hva kan en som viser interesse for sannheten, vente, men hvilken innstilling bør han ha?
3 De som følger en slik handlemåte, blir vanligvis på en eller annen måte utsatt for de utspekulerte angrep som Satan retter mot dem som ønsker å tjene Jehova, for å ta motet fra dem. Det kan være at de møter motstand fra familie eller venner, eller det kan være at de blir grepet av frykt for hva andre vil tenke. Dette er imidlertid noe en kan vente, for som Paulus skrev i 2 Timoteus 3: 12: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» De blir ikke forfulgt fordi de har gjort noe galt, men det skyldes en grunnleggende sannhet som Jesus forklarte sine disipler: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder.» (Joh. 15: 19, 20) Dette er imidlertid ikke noe å bli engstelig over, for når vi står på Jehovas side, kan ikke Satan gjøre oss noen varig skade. Jesus viste at vi tvert imot hadde grunn til å glede oss når vi måtte lide for hans navns skyld, når vi ble utsatt for Satans angrep, akkurat som han selv ble. — Matt. 5: 11.
4. Hvilken forståelse bør en person som har tenkt å la seg døpe, ha?
4 Det betyr imidlertid at de som utfører et undervisningsarbeid og gjør disipler, må forberede dem de studerer med, på at de kan vente å møte motstand, slik at de kan være rustet til å holde stand. Derfor bør en person som har tenkt å la seg døpe, heller ikke forhaste seg, men han bør før han blir døpt, ha en god forståelse av Guds Ord, en sterk tro på Jehova og være villig til å tjene ham trofast, uansett hva som måtte komme. Han må forstå at Jehova er den store Lærer, og at han underviser ham gjennom sitt inspirerte Ord, Bibelen. Esaias 48: 17 sier: «Jeg er [Jehova] din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå.» Han lærer at det er han som trenger Jehova, og ikke Jehova som trenger ham, og at han er født i synd og derfor har behov for Jehovas foranstaltning for liv og frelse ved Kristus Jesus. Alle mennesker er i virkeligheten syndens slaver, enten de er klar over det eller ikke, og de har derfor ikke noe håp om å oppnå evig liv før de godtar det gjenløsningsoffer Jehova har tilveiebrakt ved Jesus. (Pred. 7: 20; Rom. 6: 17, 18, 22, 23) Når en studerer Guds Ord og som følge av det får tro, vil en bli fullt ut klar over hvilken ufortjent godhet Gud viser ved at han ikke bare lar en få lære sannheten å kjenne, men også godtar ens oppriktige innvielse til ham. En vil også forstå hvorfor de som tilhører ’den store skare’, og som nå tar det skritt å innvie seg, på en måte med høy røst sier: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 10.
5. Hvilke forandringer kan det være nødvendig å foreta før en blir døpt, slik Bibelen viser?
5 En som ønsker å la seg døpe, forstår også hvorfor han må forandre sitt liv før Jehova kan godta hans innvielse. Som Jesus sa: «Sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.» (Joh. 4: 23) Men de som tilber i samsvar med en eller annen religiøs formalisme for å bli sett av mennesker, eller hvis tilbedelse er besmittet med falsk religion, kan ikke vente at deres form for tilbedelse skal behage Gud. En røst fra himmelen har tvert imot sagt angående den falske religions verdensrike: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder.» — Åpb. 18: 4; Matt. 6: 1—5; 1 Kor. 10: 20, 21.
6. Hva kreves for at ens innvielse skal være antagelig for Jehova?
6 Noen mennesker finner at det er nødvendig for dem å foreta en virkelig forandring i sin levemåte før de kan innvie seg til Jehova. I Salme 15: 1—3 blir det spurt: «[Jehova], hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær.» Det kan derfor være nødvendig at en forandrer sitt sinn og begynner å tenke slik Jehova tenker, og ved hjelp av hans virksomme kraft bringer sitt liv i samsvar med hans rettferdige normer. De som fortsetter å leve et utsvevende liv og derved gir til kjenne at de elsker sine lyster høyere enn Gud, og de som er mer interessert i å få sine ønsker oppfylt nå enn i å oppnå evig liv, og som er venner med denne gamle tingenes ordning, viser ved sin handlemåte at de er Guds fiender. Gud vil ikke engang lytte til deres bønner og langt mindre godta en hyklersk innvielse, som vil være det samme som å si én ting og gjøre noe annet. — Es. 1: 15—17; Jak. 4: 4.
7. Hvilket privilegium kan vi få del i?
7 Alle oppriktige mennesker som får kjennskap til Jehovas ord og hensikter, blir imidlertid innbudt til å ta del i det storslåtte arbeid som er omtalt i Salme 148: 13, 14: «De skal love [Jehovas] navn; for hans navn alene er opphøyd, hans herlighet er over jorden og himmelen, . . . Halleluja!» Det hører med til et døpt vitnes ansvar å love Jehovas navn. Gud viser i sannhet en enestående godhet ved å la ubetydelige mennesker få den ære å tjene ham på denne måten. Og når en tenker over hvilket privilegium det er å få representere Jehova ved å bringe sannheten ut til andre, slik Jehovas vitner gjør når de går fra hus til hus, forstår vi hvorfor de som blir innbudt til å ta del i dette arbeidet, må være mennesker som ikke bare har fått forståelse av Bibelen og håpet om Riket, men som også har forandret sin livsførsel og lever i samsvar med Guds vilje. Som Jesus sa i en bønn til sin Far: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; de var dine, og du ga meg dem, og de har holdt ditt ord.» (Joh. 17: 6) Ja, de har kommet ut av denne fordervede ordning, som viser ringeakt for Guds rettferdige krav, og de har begynt å handle i samsvar med Guds Ord. De «holder Guds bud» og er derfor kvalifisert til å utføre «det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus». — Åpb. 12: 17, NW.
8. a) Forklar hva slags forberedelser en som har tenkt å la seg døpe, bør treffe. b) Hvilke grunnleggende sannheter bør han være kjent med?
8 For å kunne holde budene og utføre vitnearbeidet er det nødvendig å ha en nøyaktig kunnskap om sannheten. Paulus sa: «Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv?» (Rom. 2: 21) Særlig før en går til et slikt viktig skritt som det å la seg døpe, er det nødvendig at en har tilegnet seg en nøyaktig, grunnleggende kunnskap om Bibelen og forstår hva som kreves av et døpt vitne for Jehova. Dåpskandidatene blir derfor oppfordret til å lese og studere Bibelen omhyggelig. For å hjelpe alle som ønsker å la seg døpe, til å tilegne seg en nøyaktig kunnskap oppfordrer Selskapet Vakttårnet dem til først å studere eller i det minste omhyggelig lese den grunnleggende bibelske læreboken «Det er umulig for Gud å lyve» og en annen av de nyere publikasjoner som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. (Evig liv — i Guds barns frihet, når den foreligger på norsk.) Disse bøkene vil hjelpe en til å få en klippefast tro, for de tar opp slike emner som hvordan vi kan være sikre på at Gud er til, hvilken av de hellige bøker som er sannhetens bok, og hvordan en kan bli et av Guds «mennesker av god vilje». Foruten lærespørsmål blir eleven også gjort kjent med mannens og kvinnens plass i den kristne menighet, betydningen av nøytralitet i denne gamle ordning, blodets hellighet og den kamp en må kjempe mot de onde åndemakter hvis en skal oppnå å bli velsignet av Gud og få leve under de paradisiske forhold han har i beredskap for dem som trofast tjener ham.
9. Hvorfor bør en som har tenkt å la seg døpe, henvende seg til menighetens tilsynsmann før han tar et slikt skritt?
9 Selskapet Vakttårnet har dessuten på en rekke språk utgitt boken «Ditt ord er en lykte for min fot», en bok som viser den bibelske oppbygning av Jehovas organisasjon på jorden i vår tid. (Denne boken vil snart foreligge på norsk.) I den første del av denne boken blir det stilt en rekke grunnleggende, bibelske spørsmål som blir besvart ved hjelp av skriftsteder. Når en person henvender seg til tilsynsmannen for den lokale menighet og kan bekrefte at han lever i samsvar med Bibelens normer, og viser at han har forståelse av de grunnleggende sannheter, kan han med rette innvie seg til Jehova ved å vende seg til ham i bønn og la seg døpe i vann som et symbol på at han har innvigd seg til Jehova for å gjøre hans vilje. Slike bibelske hjelpemidler, som er tilveiebrakt av den store Lærer, Jehova, gjennom hans kanal for meddelelse på jorden i vår tid, hjelper oss til å forstå hva Jehova krever av dem som elsker ham og ønsker å tjene ham. Den som forstår dette, kan med rette si som den etiopiske hoffmannen som Filip forkynte sannheten for: «Se, her er vann; hva er til hinder for at jeg blir døpt?» — Ap. gj. 8: 36.
10. a) Hva betyr dåpen for den enkelte, og hvorfor er den så viktig? b) Hvilke velsignelser får den som er døpt, del i?
10 Når en lar seg døpe, viser en at en stiller seg på Guds side, at en har tro på Jehova og Kristus Jesus. En begynner å kjempe for den kristne tro og trer inn i rekkene til dem som tjener Kristus. (2 Tim. 2: 3, 4) En person som lar seg døpe, har innvigd seg til Jehova under bønn, det vil si han har bestemt seg for uforbeholdent å gå inn for å gjøre Guds vilje. Han følger derved Jesu eksempel. Han viser at han ønsker å følge Guds hellige ånds veiledning. En slik handlemåte har Guds godkjennelse. Den fører også til at en blir støttet av den hellige ånd og får oppmuntring og hjelp av Guds organisasjon så vel som en god samvittighet fordi en vet at en oppriktig bestreber seg på å behage Gud. (Mark. 1: 9—11; 1 Pet. 3: 21) Når en ved dåpen blir senket ned under vann, er det som om en i symbolsk forstand blir begravd eller dør fra sin tidligere kurs i livet og deretter blir oppreist til liv igjen, rede og villig til fullt ut å leve i samsvar med Guds veiledning. Dåpen er derfor et symbol på at en høytidelig har overgitt seg til Skaperen. Ettersom det ikke finnes noe i en persons liv som er av større betydning enn hans forhold til Gud, er det å la seg døpe som en kristen det viktigste skritt en tar i livet. — Pred. 5: 3—5.
11. a) Vis forskjellen mellom dåpen og den enkeltes innvielse til Gud under bønn. b) Hva viser dåpen at den som lar seg døpe, forstår?
11 Det er vanlig at andre innvigde personer er til stede under dåpen som vitner til seremonien. De forstår at den som blir døpt, offentlig tilkjennegir at han godtar de krav og privilegier som følger med det å være et døpt vitne. Men de er ikke de eneste vitner. Som Jesus sa, blir vedkommende døpt «til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn». Vi kan derfor være forvisset om at Jehova og Jesus er interesserte vitner ved slike anledninger. De er interessert, fordi den som blir døpt, har fått forståelse av at Jehova er den suverene Overherre og Livgiver, og at Jesus, hans Sønn og vår gjenløser, nå er innsatt på tronen og skal herske som konge i Jehovas nye, rettferdige ordning. Den som lar seg døpe, viser at han anerkjenner Jehovas ånd som den virksomme kraft som skal veilede ham i livet, og han er klar over at han ved sin innvielse og dåp stiller seg på samme side som den ’store sky av vitner’ som i var tid trofast følger «troens opphavsmann og fullender, Jesus». — Heb. 12: 1, 2.
12. Hvorfor er det å innvie seg til Gud forstandig trass i alle de vanskeligheter det kan medføre?
12 Med dåpen følger det ansvar og privilegier, men også motstand. Jesus viste at ens innvielse til Jehova må gå forut for alt annet i livet. Den må til og med gå forut for ens familie eller venner hvis de er motstandere. Det er bare ved å være trofast at en behager Jehova og kanskje får sin familie til å forstå betydningen av å følge den samme trofaste handlemåte, som fører til liv. (Rom. 10: 13) Som Jesus sa: «Den som ikke bærer sitt kors [sin torturpel, NW] og følger etter meg, han kan ikke være min disippel.» (Luk. 14: 26, 27) Er du villig til å gjøre det? Den belønning en søker å oppnå, er stor. Den består i evig liv. Ettersom belønningen er stor, er det bare rimelig at det ikke er lett å oppnå den, men ved Jehovas hjelp er det mulig. Jesus viste at hvis en skulle oppnå denne belønningen, måtte en gå inn gjennom en trang port og følge en smal vei. Det ville være få som fant den. Når en først har funnet den, er det den veien en bør holde seg på, uansett hvilke problemer som måtte oppstå. (Matt. 7: 14) Ettersom Jehova har vist oss så stor kjærlighet at han ofret sin Sønn for å gjøre det mulig for oss å oppnå liv, ønsker vi også å vise ham en urokkelig kjærlighet ved å leve i samsvar med vår innvielse. — 1 Joh. 4: 9.
13. a) Hva betyr dåpen ikke for den som lar seg døpe? Hvorfor ikke? b) Hvilken bibelsk veiledning bør en døpt kristen følge?
13 Når en er blitt døpt, kan en ikke hvile på sine laurbær og tro at en nå har gjort hva Gud krever av en. Dåpen er ikke slutten på veien, men begynnelsen, slik det framgår av Jesu liv. Det var etter at Jesus var blitt døpt, at han tok fatt på sin offentlige tjeneste, idet han med iver tok opp forkynnelsesarbeidet til tross for den motstand han møtte fra de religiøse lederne på hans tid, og til tross for det hat de la for dagen, et hat som først opphørte da han ble drept. I betraktning av det arbeid som ligger foran oss, vil en som innvier seg til Jehova, alltid sørge for at han er godt rustet til å ta del i det. Det betyr studium. Ikke bare studium i menigheten, men også personlig bibelstudium, slik at vi til enhver tid kan gi andre et overbevisende bibelsk svar for å hjelpe dem til å forstå sannheten. (1 Tim. 4: 16) Som Ordspråkene 18: 15 sier: «Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.» Peter kom med følgende oppfordring: «Voks i nåde og kjennskap til vår Herre!» (2 Pet. 3: 18) Paulus sa: «Legg vin på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.» (2 Tim. 2: 15) Og i Hebreerne 6: 1 (NW) blir vi oppfordret til å «trenge fram mot modenhet». Et døpt vitne vil derfor ikke unnlate å studere Bibelen fordi han nå er blitt døpt, eller kanskje fordi den som tidligere studerte med ham, ikke lenger hjelper ham på denne måten. Han vil tvert imot forstå betydningen av at han fortsetter å vokse i kunnskap og forståelse, og han vil sette opp en bestemt timeplan for personlig studium, idet han ber Jehova om å hjelpe ham ved sin ånd til å få større forståelse av hans Ord etter hvert som tiden går. (Ordspr. 2: 4—6; Jak. 1: 5) Han er klar over at det er en av de ting som kreves av ham hvis han som et døpt vitne skal kunne fortsette å være åndelig sterk.
14. a) Hvilken ordning har Jehova truffet til gagn for sine tjenere på jorden, og hva bør derfor en som er døpt, gjøre? b) Hva sa Jesus om kristen enhet?
14 Gjennom sitt studium og ved sitt samvær med Jehovas folk får han forståelse av at Jehova har, ikke bare en himmelsk, men også en jordisk, synlig organisasjon, som består av mennesker som gjør hans vilje. Jesus forutsa at blant hans folk skulle det være en ’tro og klok tjener’-klasse som skulle tilveiebringe den åndelige føden Guds familie av innvigde tjenere på jorden trengte, være hans kanal for meddelelse og føre tilsyn med og fremme Rikets interesser over hele verden. (Matt. 24: 45—47) Det er som om Kristus med sin høyre hånd leder disse salvede tilsynsmenn i deres tjeneste. De har samme innstilling som Jesus hadde da han sa til Jehova: «Skje ikke min vilje, men din!» (Luk. 22: 42) For å beskrive den enhet som skulle være framherskende i Jehovas organisasjon, sammenlignet Jesus den i Johannes 15: 1—10 med et vintre og dets greiner. Jehova er den store vingårdsmann, Jesus er vintreet, og de som blir forent med ham i åndelig henseende, er greinene. Det er tydelig at dette gjør det nødvendig å anerkjenne Jehovas organisasjon på jorden i vår tid. Dette vintreet er et fruktbart vintre som bærer frukt som vil vare gjennom Harmageddon. — Heb. 13: 7, 17.
15. Hvilke gode frukter bør alle kristne bestrebe seg på å frambringe?
15 Hva slags frukt er det de greiner som sitter på vintreet, må bære for å behage Gud og ikke bli skåret bort som ufruktbare greiner? Bibelen nevner i virkeligheten to slags frukter som en kristen bør bestrebe seg på å framelske. Det ene slag er åndens frukt, som innbefatter kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Gal. 5: 22, 23, NW) For å være i harmoni med Kristus og behage Jehova må en frambringe disse fruktene. Vi ønsker imidlertid ikke bare selv å frambringe slike frukter, men også å hjelpe andre til å gjøre det. De som er Kristi disipler, forstår at det er Jehovas vilje at de også skal gjøre andre til disipler. Som Ordspråkene 11: 30 sier: «Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.» Det var dette arbeid Paulus og de første kristne gikk inn for. Paulus skrev til romerne (1: 13) at han håpet at han kunne komme og tjene blant dem slik at han ’kunne ha noen frukt også blant dem liksom han hadde blant de andre folkeslagene’. Med dette siktet han til Rikets frukt eller kristne disipler. Det betyr at alle som innvier seg til Jehova, har det ansvar å bestrebe seg på å bære frukt ved å gjøre disipler blant folkeslagene.
16. Hvilket ansvar viser Bibelen at en kristen har, og hvilken handlemåte er det forstandig å følge?
16 Paulus tok dette ansvar så alvorlig at han sa: «Om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noe å rose meg av; det er en nødvendighet som påligger meg; for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!» (1 Kor. 9: 16) Vi kan ikke utføre dette arbeidet av egen styrke, men vi kan være forvisset om at Jehova vil hjelpe oss ved sin ånd så lenge vi forbereder oss til det og gjør vår del. Det er Jehova som velsigner den virksomhet hans tjenere utfører over hele jorden, og gir dem vekst og økning. Alle som innvier seg til Jehova, har overfor Skaperen påtatt seg et stort ansvar. Esekiel 33: 8 sier at hvis «du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd». Hvor meget mer glederikt vil det ikke være å ta aktivt del i å advare andre og som følge av dette ha den glede å hjelpe mange oppriktige mennesker til å oppnå liv i Jehovas paradisiske, nye ordning! Til slike sier Jesus: «Hver den som kjennes ved meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.» — Luk. 12: 8.
17. Hva kan en som er innvigd til Jehova være forvisset om, selv om han møter vanskeligheter?
17 Hvilken glede er det ikke å ha Menneskesønnens gunst! En som innvier seg til Jehova, og som anerkjenner Jesus som mellommann, stilles det således automatisk visse krav til. Men han får også del i mange velsignelser og stor glede. Han er klar over at Jehova er hans styrke og den som hjelper ham, og at han frelser og verner sitt folk. (51. 28: 7—9) Han finner at den tjenesten han utfører for Jehova, ikke er en byrde, men gir ham stor glede og forfrisker ham. (1 Joh. 5: 3) Selv om en kanskje blir utsatt for press fra familie og venner eller forholdene på andre måter en tid kan være vanskelige, vil den som fortsetter å fremme Rikets interesser og setter Jehova og tjenesten for ham på førsteplassen i sitt liv, oppdage at vanskelighetene blir ryddet av veien for ham. Dette var tilfelle med Sions innbyggere da de vendte tilbake fra fangenskapet, og det er også tilfelle med de åndelige israelitter i vår tid. Salme 126: 5, 6 sier: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.»
18. Hva bør en udøpt person gjøre, og hvilket mål bør han ha i tankene?
18 Hvilket privilegium er det ikke å kjenne sannheten og ha en andel i å fremme Rikets interesser nå i de «siste dager»! For dem som tenker på å la seg døpe, er tiden nå inne til å forberede seg til det ved omhyggelig å studere Guds Ord, ved å bringe sitt liv i samsvar med Jehovas rettferdige normer og ved å be Jehova om hans veiledning. Hold deg ikke tilbake, men gå framover mot større tjenesteprivilegier, slik Jesus gjorde, og oppnå Jehovas godkjennelse. Når det gjelder dem som allerede har tatt dette skrittet, bør de fullt ut påta seg sitt ansvar som innvigde tjenere for Jehova, idet de er klar over at «deg, [Jehova], hører miskunnhet til; for du betaler enhver etter hans gjerning». (Sl. 62: 13) La alle få se at du har tatt avstand fra den gamle ordning og tatt standpunkt for den nye, at du har lært sannheten å kjenne og nå under ledelse av Kongen Kristus kan lære andre sannhetens rene språk fordi du villig har påtatt deg et døpt vitnes ansvar. — Luk. 9: 59—62.
Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for hen har ikke behag i dårer! Hold det du lover! Bedre er det at du ikke lover, enn et du lover og ikke holder det. — Pred. 5: 3, 4.