Vis kjærlighet — vær tillitsfull!

DET er mange måter en kan vise kjærlighet på. En kan for eksempel vise kjærlighet ved å være tillitsfull. I sin gode beskrivelse av kjærligheten skrev Paulus: «Kjærligheten . . . tror alt.» Det vil si at den tror alt Gud sier i sitt Ord, selv om en kanskje ikke fullt ut forstår alt som står skrevet, og selv om noe av det kan høres usannsynlig ut på grunn av at menneskene ikke kjenner alle fakta og ikke kan gi en vitenskapelig forklaring på enkelte ting. Paulus’ ord inneholder imidlertid også et grunnleggende prinsipp. De viser at kjærligheten er tillitsfull. Den er ikke overdrevent mistenksom overfor andre. — 1 Kor. 13: 4, 7.

Ettersom Gud er kjærlighet, er også han tillitsfull. Han har hatt tillit til sine hærskarer av engler i hele den tid som har gått fra de ble skapt. Gud hadde likeledes tillit til det første menneskepar, Adam og Eva. Han kunne ha sett inn i deres framtid og forutsett hva de ville komme til å gjøre, men han gjorde ikke det. Han hverken trengte eller ønsket å gjøre det, men han velsignet dem og ga dem anledning til enten å vise takknemlighet eller utakknemlighet. — 1 Joh. 4: 8.

Gud handlet på samme måte overfor Israels folk. Hvor gavmild og tillitsfull var han ikke overfor israelittene! Gang på gang tilga han dem og ga dem anledning til å forandre seg. Gud viste i særdeleshet kjærlig tillitsfullhet i tilfellet med Job. Gud var ikke snar til å tro på Satans løgnaktige beskyldninger. Han trodde ikke at Job tjente ham av urette motiver, slik Satan trodde. I sin kjærlighet trodde Gud at Job var en ulastelig mann, og at Djevelen ikke kunne bevise det motsatte. — Job 1: 1, 8; 2: 10.

Nest etter Gud er hans Sønn Jesus Kristus det største eksempel. Han viste sin kjærlighet til sin himmelske Far ved fullt ut å sette sin lit til ham. Ja, han hadde så stor tillit til ham at han var villig til å dø. Han stolte på at hans Far ville oppreise ham fra de døde. Jesus viste også kjærlig tillit til sine medmennesker. Han forlangte ikke mistenksomt at de som kom til ham, skulle legge fram omfattende beviser for at de trodde på ham, før han helbredet dem. Han var heller ikke mistenksom overfor alle sine 12 apostler bare fordi han visste at det var forutsagt at en av dem skulle forråde ham. — Joh. 6: 64; 12: 4—6; 17: 12.

Kjærligheten vil også få deg til å ha tillit til din himmelske Far, akkurat som et barn har tillit til sine foreldre, og den vil få deg til å vise ved din handlemåte at du har det. Du vil da også tro på hans Ord, Bibelen, selv om du ikke fullt ut forstår alt du leser, og selv om den såkalte vitenskap på grunnlag av ufullstendig kunnskap eller urette slutninger trekker det den sier, i tvil. — 5 Mos. 7: 9; Mark. 11: 22; Joh. 17: 17.

Den såkalte «gylne regel» viser at du også bør ha tillit til din neste, for ønsker du ikke at han skal ha tillit til deg? Jo! «Som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.» — Luk. 6: 31.

Ved å ha tillit til andre viser en ikke bare kjærlighet til dem, men en viser i virkeligheten også kjærlighet til seg selv. Hvordan det? Jo, for tillitsfullhet er en form for gavmildhet, og gavmildhet fører til lykke. Som Jesus sa ved en anledning: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 20: 35, NW.

Medlemmer av en familie, for eksempel mann og hustru, må i særdeleshet vise kjærlighet ved å være tillitsfulle overfor hverandre. En som har kjærlighet, tar det for gitt at hans ektefelle er trofast, og han er ikke utilbørlig sjalu. Kjærligheten gjør ikke en mygg til en elefant. Å vise mistillit og å være utilbørlig mistenksom er ukjærlig og uvennlig. Det gjør andre motløse og skaper friksjon. Alle gjør feil fra tid til annen. Vær derfor høysinnet og la tvilen komme den andre til gode, og vis barmhjertighet hvis han virkelig har handlet galt. — Kol. 3: 12—14.

Husk at det å være utilbørlig mistenksom er en innstilling som hører Satan til. Han har satt alt inn på å bevise at menneskene ikke er det de gir seg ut for å være, at Guds tjenere bare tjener Gud av selviske grunner. Han hevder at en ikke kan stole på noe menneske. Vi ønsker så visst ikke å etterligne ham! — Job 1: 9—11; Åpb. 12: 10.

Den amerikanske humoristen Mark Twain, som døde for om lag 50 år siden, er et bemerkelsesverdig eksempel på en som etterlignet Satan i denne henseende. I en av sine bøker, Letters from the Earth, som nylig kom ut for første gang, benytter han Satan til å håne, forakte og baktale Gud og menneskeslekten. Denne boken viser også hva han mener om Bibelen: «Den er meget interessant. Den inneholder en del opphøyd poesi; og noen gode fabler; og en del blodbestenkt historie; og noen gode moralbud; og en mengde uanstendige beretninger; og over tusen løgner.» Som følge av at han var utilbørlig mistenksom, tilla han Bibelen ting som ikke står der, og unnlot å legge merke til det som virkelig står skrevet.

Han var likeledes utilbørlig mistenksom overfor sine medmennesker: «Alle er som en måne og har en mørk side som de aldri viser til noen.» Det er ikke noe å undres over at denne store humoristen mistet sitt gode humør og klaget: «Vær god, og du vil bli ensom i likhet med meg.» Men dette er ikke tilfelle. Jesus var god i ordets fulle betydning, men han var likevel langtfra ensom. Han kunne ikke slippe bort fra folkemengden, og det skyldtes ikke bare de mirakler han utførte, men også de livets ord han talte. — Mark. 6: 30—34; Luk. 21: 37, 38.

Som følge av at Mark Twain ikke trodde på Gud, ble han enda bitrere da to av hans døtre og hans hustru døde, og ifølge The Encyclopedia Americana skaffet han seg så «avløp for sine følelser ved å skrive bitende skarpe artikler om offentlige anliggender». Han hadde sådd mistenksomhet og høstet ensomhet i harmoni med det Jesus sa: «Gi, så skal eder gis,» og det i samme mål. — Luk. 6: 38; Gal. 6: 7.

Det at kjærligheten er tillitsfull, betyr imidlertid ikke at en skal være lettroende eller naiv. Nei, slett ikke, for Guds Ord sier også: «Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.» — Ordspr. 14: 15.

Hvordan kan du så finne likevekten mellom det å være tillitsfull og det å være forsiktig? Jo, ved å elske din neste som deg selv — ikke mer enn deg selv ved å være naiv og enfoldig og ikke mindre enn deg selv ved å være utilbørlig mistenksom. — Mark. 12: 31.