Tilsynsmenn for en lykkelig hjord

«[Jehova] er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han vederkveger min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.» — Sl. 23: 1—3.

 1, 2. a) Hvem er den største tilsynsmann i universet, og hvorfor er de som er i hans nærhet, lykkelige? b) Nevn noen skriftsteder som viser at fornuftutstyrte skapninger som Jehova har omsorg for, er lykkelige.

DEN sanne Gud, Jehova, er den største tilsynsmann i universet. Han er sin hjords Hyrde. De som har det privilegium å være i hans nærhet, er lykkelige, for Jehova blir omtalt i Bibelen som «den lykkelige Gud». — 1 Tim. 1: 11, NW.

² Det finnes mange uttalelser i Bibelen som viser at fornuftutstyrte skapninger som Jehova har omsorg for, er lykkelige. Det fortelles at Jehovas himmelske sønner jubler for han åsyn, ’roper av fryd’ og ’gleder og fryder seg’. (Job 38: 7; Åpb. 19: 7—9; Ordspr. 8: 30, NW) Fårene i ’den hjord han før, mennesker’ på jorden, er også lykkelige. «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» utbrøt salmisten. «Salig [lykkelig, NW] er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til [Jehova], hans Gud, som gjorde himmel og jord.» (Esek. 34: 31; Sl. 144: 15, NW; 146: 5, 6) Ja, det finnes noen som virkelig er lykkelige trass i de vanskelige forhold som gjør seg gjeldende nå i det 20. århundre, nemlig de som tilhører hjorden til den lykkelige Gud, Jehova. Hvis du er en av dem, vet du hva det vil si å være lykkelig.

 3, 4. a) Hvilke tiltak har Jehova truffet for at hans folk skal være lykkelig, og hvorfor? b) Hvorfor er det så viktig at hjorden studerer Bibelen omhyggelig?

³ Jehova ønsker at hans folk skal være lykkelig, for hva er vel livet uten lykke? Han vet at uten lykke blir livet kjedelig, ja, for mange blir det en lidelse, en ensom vandring til døden gjør slutt på det hele. For at fårene i hans hjord skal få et interessant og meningsfylt liv, har Jehova som deres tilsynsmann truffet en rekke tiltak for at de stadig skal kunne være lykkelige.

⁴ Han har for det første sørget for at hans hjord har et forråd av mat og drikke som det aldri tar slutt på, for Guds får trenger mat og drikke for å kunne være lykkelige. Som salmisten, som også var hyrde, sa: «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han vederkveger min sjel.» (Sl. 23: 2, 3) Jehova har skaffet til veie denne mat og drikke i form av sitt skrevne Ord, Bibelen. Guds hjord må derfor studere dette Ord omhyggelig, ikke bare fordi det vil føre til åndelig sunnhet og lykke, men særlig fordi det vil føre til evig liv. Det er ikke noe å undres over at Jesus Kristus, Guds Sønn, sa følgende til jødene på sin tid: «Salige [lykkelige, NW] er de som hører Guds ord og bevarer det.» «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov,» for «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». (Luk. 11: 28; Matt. 5: 3, NW; 4: 4) For å kunne leve et liv i lykke må Guds får stadig ta til seg føde fra dette guddommelige forrådshus.

 5. På hvilken måte kan det sies at Bibelen er uunnværlig for Guds får, og hvordan framgår det av Jehovas Ord?

⁵ Guds Ord utgjør også det lys som er så nødvendig nå i denne mørke og vanskelige tiden. Som salmisten sa til Gud: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 105) Et får som har gått seg vill i mørket, er redd og ulykkelig. Bibelens sannhet, som er som en lykt, er det middel som Jehova har tilveiebrakt for å lede sine får, slik at de kan være lykkelige. Da hærføreren Josva skulle føre Israels barn inn i det lovte land, sa Jehova til ham: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» (Jos. 1: 8) Hvis vi ønsker å ha lykke på våre veier og gå viselig fram, er det ikke nok at vi har en bibel, men vi må også følge det gode råd som den store tilsynsmann, Jehova, ga Josva. Hvis vi følger det, kommer vi til å være lykkelige. Salmisten sa: «Salige [lykkelige, NW] er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i [Jehovas] lov. Salige [lykkelige, NW] er de som tar vare på hans vitnesbyrd.» (Sl. 119: 1, 2) Grunnen til at Guds får er lykkelige, er at de kjenner Bibelen og lever i samsvar med dens normer.

 6. Nevn en annen grunn til at Jehova har tilveiebrakt sitt Ord.

⁶ Det er imidlertid også en langt viktigere grunn til at Jehova som sin hjords hyrde har tilveiebrakt sitt Ord, nemlig at han ønsker at hans skapninger på jorden skal lære ham, deres himmelske hyrde, å kjenne. Hvis Guds får ikke hadde Bibelen, ville de ikke kjenne sin store hyrde, Jehova, og en kan ikke oppnå varig lykke hvis en ikke kjenner Jehova. Jehova er nemlig ikke bare «livets kilde», men han er også kilden til glede. Glede er en av hans ånds frukter. (Sl. 36: 9; Gal. 5: 22) Det er når fårene kommer bort fra sin hyrde, at de blir redde og ulykkelige. Legg merke til hvordan han som skrev Salmene, viser at ens lykke for en stor del er avhengig av at en kjenner Jehova. Den inspirerte beretning sier: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som tar sin tilflukt til ham.» «Salig [lykkelig, NW] er det folk som kjenner til jubel; [Jehova], i ditt åsyns lys skal de vandre.» «Lykksalig [lykkelig, NW] er hver den som frykter [Jehova].» «Salige [lykkelige, NW] er de som bor i ditt hus.» «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som har sin styrke i deg.» (Sl. 34: 9; 89: 16; 128: 1; 84: 5, 6) De som søker etter lykke, må derfor vende sin oppmerksomhet mot himmelen for å finne den glede som Jehova gir.

 7. a) Hvordan beskriver salmisten den glede som det gir å kjenne Jehova? b) Hvor er det eneste sted en kan finne lykke og sinnsro?

⁷ I sin uforglemmelige 23. salme beskriver David den inderlige glede og tilfredshet som en oppnår når en kjenner den himmelske tilsynsmann, Jehova. «[Jehova] er min hyrde,» sier han. «Meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han vederkveger min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider.» Hvor vakkert beskriver ikke salmisten den trøst en får og den inderlige glede en blir fylt av når en kjenner Jehova! Det er ingen får i Jehovas hjord som breker fortvilt i likhet med får som har gått seg vill. Brekingen fra et får som har kommet bort fra hjorden, er et uttrykk for fortvilelse, hjelpeløshet og ensomhet. Det er en lyd som vitner om at fåret er redd fordi det ikke nyter godt av hyrdens vennlige og kjærlige omsorg. En som har kommet langt bort fra Jehova, er ikke lykkelig. Det er bare når en holder seg nær til ham og hans hjord, at en kan finne den lykke og sinnsro som David taler om i Salme 23.

 8. Hvem har Jehova utnevnt til å dra omsorg for hjorden, og hvilken grunnleggende sannhet må de alltid ha klart for seg?

⁸ For at hans får på jorden ikke skal komme bort fra hjorden og således bli ulykkelige, har Jehova utnevnt menn som skal tjene som tilsynsmenn og hyrder. Disse mennene skal føre tilsyn med Guds hjord. Kong David i det gamle Israel var en slik tilsynsmann. Selv om David var en hyrde for Guds folk, var han klar over at han hadde en større tilsynsmann og hyrde over seg som han var ansvarlig overfor. I Salme 16: 8 skriver David om dette: «Jeg setter alltid [Jehova] for meg.» Ettersom en hyrde går foran hjorden, var David glad for at han kunne sette sin Gud, Jehova, foran seg. «Israels hyrde,» skrev en annen israelitt, «vend øret til, du som fører Josef som en hjord!» (Sl. 80: 2) Det var det at David alltid hadde denne grunnleggende sannhet klart for seg, som gjorde ham til en god tilsynsmann og et verdig eksempel for Guds hjord.

 9. Hva vil det at tilsynsmennene gir akt på Jehovas veiledning, føre til for dem og hjorden, og hva sier salmisten David angående dette?

⁹ Når tilsynsmennene gir akt på sin himmelske tilsynsmanns veiledning, blir de velsignet, og hjorden blir lykkelig. David skrev angående dette i Salme 144: 13—15 (NW), hvor han forteller at materialistiske mennesker sier: «Våre hjorder formerer seg i tusentall, i titusentall på våre gater, vårt kveg er tungt lastet, men blir ikke sprengt og føder ikke for tidlig, og det høres ingen nødskrik på våre offentlige torg. Lykkelig er det folk som har det slik!» Da sier David som en motsetning til dette: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» Ja, åndeligsinnede tilsynsmenn er en velsignelse fra Jehova. De skaper sann lykke i Guds hjord.

Hvordan hjordens lykke kan bevares

10. a) Hvem har satt det rette eksempel når det gjelder å vise fårene kjærlighet, og hvordan? b) På hvilken spesiell måte må tilsynsmennene etterligne Jehova med hensyn til å legge kjærlighet for dagen?

¹⁰ Det er ikke noe som bidrar mer til å gjøre hjorden lykkelig enn kjærlighet. Jehova har satt det rette eksempel ved å legge kjærlighet for dagen. Et av Guds får, apostelen Johannes, skrev: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet. Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.» (1 Joh. 4: 8—11) Tilsynsmennene er forpliktet til å følge Guds eksempel og vise kjærlighet. De må ta initiativet når det gjelder å legge kjærlighet for dagen, akkurat som Gud var den første til å vise kjærlighet. «Vi elsker fordi han [Gud] elsket oss først,» sa Johannes. (1 Joh. 4: 19) Det er vissheten om at de er elsket, trass i at de er slik som de er, som gjør fårene lykkelige.

11. a) Hvorfor er det så viktig at hjorden blir vist kjærlighet? b) Hvordan vil hyrdens kjærlighet til fårene være til hjelp for ham?

¹¹ Men hvorfor er det så viktig at det blir vist kjærlighet? Jo, fordi «kjærligheten oppbygger». Kjærligheten «er et fullkomment enhetens bånd». «Kjærligheten faller aldri bort.» (1 Kor. 8: 1; 13: 4—8; Kol. 3: 14, NW) En tilsynsmann som legger kjærlighet for dagen, er omgjengelig, vennlig, mild, hensynsfull og tålmodig. Han behandler ikke fårene på en ubarmhjertig måte. Fordi han elsker dem, er han klar over deres åndelige behov. Det er nemlig ingenting som hjelper en til bedre å forstå hvordan andre føler det, ingenting som skjerper ens oppfatningsevne mer, enn sann kjærlighet. Når et får er sultent, vet hyrden det, fordi han elsker fåret. Når et får er tørst, merker hyrden det på grunn av sin kjærlighet til det. Når et får er skadd eller sykt, forstår hyrden det, og når et får har gått vill, er hyrden den første som oppdager det, fordi han har kjærlighet til det. Det er kjærligheten som vekker alt som er godt og edelt i ham. Kjærlighet som kommer fra Gud i himmelen gjennom hans «gode hyrde», Jesus Kristus, og gjennom dem som er utnevnt til å være tilsynsmenn over hjorden, forener Guds hjord og gjør den lykkelig. Hyrden bør alltid huske at det er bare én ting som er bedre enn å bli vist kjærlighet, nemlig å vise kjærlighet, og at kjærligheten aldri faller bort.

12. Hvordan er en kjærlig hyrde en velsignelse for hjorden?

¹² Hvilken velsignelse er ikke en kjærlig tilsynsmann for menigheten! Fårene merker hans kjærlighet på grunn av den måten han snakker til dem på og behandler dem på. Tilsynsmannen har en vennlig og omgjengelig måte å være på. Fårene liker å henvende seg til ham. De vet at han bryr seg om dem og har deres interesser i tankene. Hvis de har problemer, nøler de ikke med å legge dem fram for tilsynsmannen, for de vet at han vil ta seg tilbørlig av dem. De er forvisset om at han elsker dem, for kjærligheten kan ikke skjules. Den er som en lindrende olje som gjør det lettere å være lydig og å bære tunge byrder. Kjærligheten virker beroligende. Det er forbausende hvor få klager og hvor mange gleder det er der hvor det rår kjærlighet. Tilsynsmannen er klar over det. Han etterligner derfor sine himmelske tilsynsmenn, Gud og Kristus, ved å legge kjærlighet for dagen.

13. Hva er det som viser at Jesus elsket fårene, og hvilken lignelse kom han med for å vise hvor stor en hyrdes kjærlighet er?

¹³ Jehova Guds kjærlighet til fårene kommer til uttrykk gjennom Jesus Kristus, hans «gode hyrde». Da Jesus var her på jorden, beskyttet han fårene, og de var klar over hans omsorg. Fattige, syke, undertrykte og uvitende — syndere av alle samfunnslag ble trukket til ham. Den gode hyrde mente ikke at han var så betydningsfull at han ikke kunne ta fårene i armene sine og oppmuntre dem til å gå på livets vei. Som følge av at han var så omgjengelig, kunne han hjelpe syndere til å vende seg bort fra sin falne tilstand og begynne å gå på frelsens vei. (Joh. 10: 11; Luk. 7: 36—50) Bibelskribenten Lukas beretter at «alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. Og både fariseerne og de skriftlærde knurret seg imellom og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem! Da talte han denne lignelse til dem: Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de nittini i ørkenen og går etter det han har mistet, til han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede, og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med meg, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet! Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse». (Luk. 15: 1—7) For et godt eksempel Jesus satte for alle tilsynsmenn ved å legge en slik kjærlighet og forståelse for dagen! Det mest forstandige en tilsynsmann kan gjøre, er å etterligne ham nøye.

Lykken avhenger av rett føde

14, 15. a) Hva er en av tilsynsmannens viktigste plikter, og hvorfor? b) Hva er noe av det beste en kan gjøre for å oppmuntre et får som klager?

¹⁴ Lykken er for en stor del avhengig av god føde. Hvilken hyrde vet ikke at når fårene er sultne, blir de uregjerlige og irritable? Men når de får god, nærende føde, får de straks et lysere syn på tingene. De er ikke lenger ille til mote, misfornøyde og irritable, men rolige og tilfredse. En av tilsynsmannens viktigste plikter er derfor å sørge for at fårene får den føden de trenger.

¹⁵ Noe av det beste en kan gjøre når fårene klager, er å føre dem til Guds Ords beitemarker og vise dem noen forfriskende, oppmuntrende og oppbyggende sannheter. Legg spesiell vekt på det håp som Gud holder fram for menneskene, og understrek at hans løfter er pålitelige. (Tit. 1: 2) Når en som er misfornøyd og føler seg forurettet, tar til seg føde fra Jehovas Ord, blir han virkelig tilfreds og lykkelig. Det inspirerte ordspråket sier: «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» (Ordspr. 3: 13, 18) Når fårene får en nøyaktig forståelse, blir de lykkelige. Tilsynsmennene må imidlertid vise dem hvordan de skal gå fram for å få en slik forståelse.

16. Hva er det som ifølge Jesus virkelig bringer lykke?

¹⁶ Det er ikke bare det å lese og høre som bringer lykke. Jesus sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» (Ap. gj. 20: 25, NW) For virkelig å bli lykkelig må en ikke bare høre Guds vilje, men en må også gjøre den. Det er ved å handle i samsvar med Guds Ord at en oppnår varig lykke. Den kristne disippelen Lukas merket seg derfor den gode hyrdes ord: «Lykkelige er . . . de som hører Guds ord og holder det!» (Luk. 11: 28, NW) Det er altså to faktorer som bidrar til å gjøre en lykkelig, nemlig at en hører Guds Ord, og at en handler i samsvar med det.

Personlig oppmerksomhet

17. a) Hvorfor er det nødvendig at hyrden viser hjorden personlig oppmerksomhet? b) På hvilken måte kan han gjøre det?

¹⁷ Guds hjord er en organisasjon av levende, dyrebare skapninger som har innvigd sitt liv til å lovprise den levende Gud, og ikke en samling opptegnelseskort, kartoteker og statistikker. Den trenger og fortjener derfor å bli vist den største oppmerksomhet, det vil si personlig oppmerksomhet. Det er alltid en viss fare for at tilsynsmannen kan bli så opptatt av kontorarbeid at han får liten eller ingen tid til å ta seg av fårene. Hvert eneste får trenger ikke desto mindre å føle at hyrden har omsorg for dem. Den kristne tilsynsmannen Paulus skrev: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud.» (Heb. 13: 16) Det at tilsynsmannen fra tid til annen arbeider sammen med fårene i felttjenesten, vil bety mer for dem enn mange velvalgte ord. Den lille oppmuntringen han gir dem, oppbygger dem. På denne måten kan han vise at han har omsorg for dem. Den personlige kontakt som oppstår mellom ham og fårene når han arbeider sammen med dem og roser dem for deres anstrengelser og framskritt, er av umåtelig stor betydning for fårenes lykke og åndelige vekst.

18. Hvordan kan hyrden oppmuntre syke får?

¹⁸ Det hender ofte at får blir syke, og de trenger da sin hyrde. Hans oppgave går blant annet ut på å «trøste alle sørgende». (Es. 61: 2) Dette betyr at han må besøke dem personlig. Syke får vil bli meget glad og oppmuntret over å få besøk av ham. Han kan fortelle om den virksomhet som menigheten i den senere tid har utført, drøfte et bibelsk emne som nylig er blitt behandlet, gjennomgå en ny preken eller fortelle om det siste stevnet som Herrens folk har hatt, hvordan programmet var, hvilke opplysninger som ble gitt, og hvordan brødrene ble oppmuntret og oppbygd på grunn av stevnet. Dere tilsynsmenn, sørg for at de syke stadig er sterkt interessert i Jehova og hans organisasjon. Vis dem hvordan de bidrar til å gjøre hjorden lykkelig ved sin trofasthet, sine bønner og sin interesse for hjorden. Trøst dem som sørger. — 2 Kor. 1: 3—7.

19. På hvilke andre måter kan han vise de syke medfølelse, og hva fører det til?

¹⁹ Ikke alle de syke er på sykehus. Mange er hjemme, og de har selvfølgelig også behov for oppmerksomhet fra tilsynsmannens side. Det er overraskende hvor lykkelig en som er syk, kan bli når han får et brev eller kort med ønske om god bedring. Når en er syk og føler seg ensom, vil en liten oppmuntring i form av et kort, et besøk eller en telefonoppringning bety så mye, og det koster så lite å gi en slik oppmuntring. Det betyr mye for et sykt får å høre hyrden si: «Vi har savnet deg i menigheten. Vi håper at du snart blir frisk.» Det betyr dessuten mye for ham som eier fårene, Jehova, for han sier til tilsynsmennene: «Den som forakter sin neste, synder; men salig [lykkelig, NW] er den som ynkes over arminger.» (Ordspr. 14: 21) En tilsynsmann som er medlidende og viser dem som har problemer, personlig oppmerksomhet, gjør ikke bare dem, men også seg selv lykkeligere.

20. Hva vil tilsynsmannen fra tid til annen finne det nødvendig å gjøre?

²⁰ Det å vise personlig oppmerksomhet innbefatter også å gi råd. Både gamle og unge medlemmer av hjorden trenger fra tid til annen å få råd ut fra Bibelen. Hyrden kan tale til de unge om hva som er rett kristen oppførsel mellom kjønnene. Han kan gi dem råd angående nødvendigheten av å søke rett omgang, å være ordentlig kledd, å føre en ren tale og å ta del i tjenesten. De andre medlemmene av hjorden har også ofte behov for å få råd og veiledning av tilsynsmannen. De bør lytte til ham, for han har omsorg for deres liv. De er kanskje slappe når det gjelder å ta del i tjenesten, overvære møtene og gi sine barn den rette opplæring, eller kanskje de ikke har vist rett oppførsel. Tilsynsmannen er der for å hjelpe dem. Vær takknemlig for den oppmerksomhet han viser deg, for han må stå til regnskap for ditt liv.

21, 22. a) Hva er det som viser at det lønner seg å lete etter får som har kommet på avveie? b) Hvorfor kan en si at tilsynsmannen er en velsignelse fra Jehova?

²¹ Ved en anledning oppfordret Jesus apostelen Peter til å ’fø hans lam’, ’vokte hans får’ og ’fø hans får’. (Joh. 21: 15—17) Dette var noe som gjorde et dypt inntrykk på Peter, noe som han sikkert aldri glemte. Peter hadde kommet bort fra Guds hjord og den gode hyrde, og Jesus gjorde derfor noe for å redde ham. Ville ikke da Peter i egenskap av tilsynsmann ønske å lete etter får som hadde kommet på avveie? Han var meget takknemlig for at han ble reddet, og hans trofasthet som hyrde beviste det. Flere år etter denne hendelsen skrev Peter følgende oppmuntrende ord til de eldste i den kristne menighet: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.» (1 Pet. 5: 2—4) Den gode hyrdes anstrengelser for å redde Peter var ikke forgjeves. Dere tilsynsmenn, gå og let etter de får som har kommet på avveie! Vokt den Guds hjord som er hos dere!

²² Hvilken velsignelse fra Jehova er ikke hjordens tilsynsmann! Når fårene følger hans trofaste veiledning, bor de sammen i fred og enhet. De gleder seg over livet. Bare godt og miskunnhet etterjager dem gjennom hele livet. De gleder seg over å være med på å opphøye Jehovas navn. Deres håp er det samme som det håp David, som var både hyrde og konge, ga uttrykk for at han hadde, nemlig håpet om å få bo sammen med sin Hyrde i Jehovas hus for bestandig.