«Dere er jordens salt»
«Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen?» — MATTEUS 5: 13.
1. Hva er vanlig salt?
SALT er et forunderlig stoff. Det består av natrium, et metallisk grunnstoff, og klor, en giftig gass. Det at disse to farlige grunnstoffene sammen kan danne en nyttig forbindelse, er et eksempel på alt det fantastiske Skaperen har gjort til gagn for menneskene. — Salme 104: 24.
2. Hvordan kan det illustreres at salt forhindrer forråtnelse og kan være et konserveringsmiddel?
2 Én ting er at salt er svært virkningsfullt når det gjelder å forhindre forråtnelse. Her er noe som illustrerer dette: En mann la skinnene fra to slaktede sauer i bagasjerommet på bilen sin og la i vei på en lang tur i heten under Afrikas sol. Da han til slutt åpnet bagasjerommet igjen, slo det en stank imot ham, og skinnene krydde av mark. Men så ble skinnene vasket og ordentlig inngnidd med salt. Hvilken virkning hadde det? Jo, nå kunne de brukes som myke sengeforleggere som holdt i mange år.
3. Hva kan sies om verdien av salt og tilgangen på det?
3 Det er derfor tydelig at salt er uunnværlig som konserveringsmiddel. Men det har også hatt verdi på annen måte. I det gamle Kina ble salt faktisk regnet som det mest verdifulle nest etter gull. Det latinske ordet for salt er sal, og på Romerrikets tid fikk soldatene utbetalt en del av sin lønn (salarium) i salt. Derfra har vi ordet «salær». I dag er salt naturligvis heller vanlig og billig de fleste steder. Verdenshavene inneholder nesten 20 millioner kubikk-kilometer med salt — nok til å begrave hele De forente stater under et nesten to kilometer tykt lag! Også da Jesus Kristus var på jorden, var det ganske rikelig tilgang på salt. Dødehavet gav jo mye salt, og det fantes saltholdige klipper i nærheten av det stedet hvor Lots hustru ble til «en saltstøtte». — 1. Mosebok 19: 26.
4. Hvordan kan vi si at salt er livsviktig?
4 Salt har også medisinsk verdi. Kroppen vår inneholder omkring 230 gram salt, og uten det hadde vi dødd. Salt er altså livsviktig. Men i Bibelen brukes salt også i en billedlig betydning, som har å gjøre med de kristnes liv og virksomhet.
«La dem ha salt og kraft»
5. Hvilken hensikt tjener salt i forbindelse med mat?
5 Når en kokk glemmer å ha salt i en rett, kan det hende at den smaker så flaut at folk ikke vil spise den. Som Job sa: «Hvem spiser det som smaker flaut fordi det ikke er saltet?» (Job 6: 1, 6) Salt fremhever smaken på maten. Både denne egenskapen og det at salt er et nyttig konserveringsmiddel, anvendes billedlig i Bibelen. Salt brukes spesielt for å beskrive rett tale.
6. Hvordan får Kolosserne 4: 6 sin anvendelse på Jehovas vitners tjeneste?
6 Apostelen Paulus skrev: «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kolosserne 4: 6) En annen oversettelse lyder: «La deres samtaler alltid være vennlige og aldri utvannet.» (The New English Bible) De sanne kristne bruker mange timer til å snakke med folk om Guds rike. Det er naturligvis ikke alle av Jehovas vitner som er født med like store talegaver. Men hvis de viser dyp verdsettelse av budskapet og snakker med overbevisning og varme, kan de få mange mennesker til å vende seg til sannheten fra Guds Ord. Derfor er det svært viktig at Jehovas tjenere fører en tale som er vennlig og tiltalende.
7. Hvilken god virkning kan en kristens ’saltede’ ord ha?
7 En kristens ’saltede’ ord gjør det ikke bare mulig for dem som hører på, å få tak i Bibelens budskap, men de bidrar også til å bevare deres liv. Akkurat som salt er livsviktig, kan Jehovas tjeneres tale altså bety liv for dem som lytter med verdsettelse til det de forteller om Guds hensikt og om hans rike. — Jevnfør Johannes 6: 63, 68.
8. Hvorfor bør vennlighet kjennetegne den måten kristne Ordets tjenere snakker på?
8 Vennlighet bør følgelig prege de kristnes tale når de snakker med ikke-troende. Noen ganger svarer de som får høre budskapet om Riket, på en grov og uforskammet måte. Men Jehovas tjenere må aldri svare med samme mynt. De må i stedet alltid være vennlige. Hva betyr det å være vennlig? Det betyr å være elskverdig, tiltalende, høflig og barmhjertig. Det har ofte en positiv virkning at en kristen opptrer vennlig og tålmodig når han blir møtt med spørsmål, innvendinger, kritikk eller dårlige manerer. Som et ordspråk sier: «Milde svar demper sinne.» (Ordspråkene 15: 1) Vennlighet, høflighet og taktfulle svar i den kristne tjeneste kan gjøre mennesker som har et godt hjerte, mildere stemt selv om de utad virker harde og bitre. — Ordspråkene 25: 15.
9. Hvordan bør de kristne snakke med sine medtroende, og hvorfor?
9 Hvordan bør de kristne så snakke med sine medtroende? På en uvennlig måte? Nei, aldri! Hvorfor ikke? Fordi disse innviede tjenerne for Jehova også er en del av «Guds hjord», som skal behandles med skånsomhet. — Jevnfør 1. Peter 5: 2—4; Apostlenes gjerninger 20: 29.
10. Hvilken innvirkning bør Efeserne 4: 29—32 ha på det språk Jehovas tjenere bruker?
10 Bør en tjener for Jehova snakke til sine arbeidskamerater i et stygt språk hvis de irriterer ham? Er det passende av en kristen arbeidsformann å bruke et urent språk når arbeidere skuffer ham? Bør kristne ektemenn og hustruer skjelle ut hverandre eller barna når de blir irritert? Nei, aldri! Paulus skrev: «La ikke noe råttent snakk komme over leppene. . . . Slutt med all slags hardhet, hissighet og sinne, skrål og spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» — Efeserne 4: 29—32.
«Ha salt i dere selv»
11, 12. Hva slags «salt» siktet Jesus til i Markus 9: 50, og hva slags tale og handlinger maner disse ordene til?
11 Ettersom vi er ufullkomne, snakker vi alle av og til på en måte som ikke passer seg for en kristen. Som disippelen Jakob åpenhjertig innrømmet: «Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3: 2, 8—10) Jesu første disipler var ikke noe unntak. De måtte irettesettes for ikke å ha snakket vennlig til hverandre. Ved én anledning hadde de for eksempel en heftig diskusjon om hvem som var den største blant dem. Jesus gav dem alle sammen god veiledning og advarte dem mot å ’forføre andre’ eller å få andre til å snuble (NW), for det ville føre til at de ble ’saltet med ild’ eller tilintetgjort i Gehenna. Han konkluderte så med ordene: «Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!» — Markus 9: 33—50.
12 Det er innlysende at Jesus her ikke siktet til den lille mengden av bokstavelig salt som fantes i disiplenes kropper. Han siktet i stedet til at de måtte være hensynsfulle, taktfulle, oppbyggende og fredsommelige i ord og gjerning — at de måtte oppføre seg anstendig overfor andre. Dette er viktig for at de sanne kristne skal kunne bevare freden seg imellom.
«Jordens salt»
13. Hva mente Jesus da han sa til sine etterfølgere: «Dere er jordens salt»?
13 Jesus sa også om sine etterfølgere: «Dere er jordens salt!» (Matteus 5: 13) Jesus mente ikke med dette at hans disipler var salt bokstavelig talt. Salt er jo et konserveringsmiddel, og det han mente, var derfor at det budskapet som hans etterfølgere holdt fram for folk, ville føre til at mange bevarte livet. Ja, disiplene hans hadde en bevarende virkning på dem som lyttet til budskapet deres. De forhindret åndelig og moralsk forfall blant disse menneskene. Det var ikke tvil om at det gode budskap som Jesu etterfølgere forkynte, ville bevare liv. — Apostlenes gjerninger 5: 20; 13: 46—48.
«Salt» beskytter mot forderv
14. Hva er nødvendig for å kunne motstå verdslig forderv?
14 Sett fra Jehova Guds opphøyde og rene synspunkt må hele denne onde tingenes ordning fortone seg svært lik de saueskinnene vi har nevnt tidligere. Før de ble vasket og behandlet med salt, stinket de og krydde av mark. Alle er jo til en viss grad berørt av forholdene i verden. For å kunne motstå det forderv som gjør seg gjeldende på alle livets områder, trenger vi derfor mot, og vi må bevare vår ulastelighet overfor Gud. Det er bare på den måten vi kan beskytte oss mot moralsk forfall. Vi trenger ikke bare å ha en vennlig tale, men også den bevarende egenskapen som gjør at vi kan si nei til forderv i enhver form. Vi har et sterkt behov for «salt». — 1. Peter 4: 1—3.
15. Hvilke gode eksempler var Jesus og Daniel?
15 En trofast tjener for Jehova må vite hvordan han skal kunne si nei til gale handlinger og til fristelser. Husk at Jesus sa nei tre ganger da Satan fristet ham i ødemarken. (Matteus 4: 1—10) Og tenk på profeten Daniels eksempel. Han lærte å si nei i ganske ung alder. Da Daniel som ung mann var ved det kongelige hoff i Babylon, fikk han og følgesvennene hans det tilbud at de «hver dag skulle få spise av samme fine mat som [kongen]». Men Daniel og vennene hans avslo dette. Her var det ikke snakk om å avslå et gjestfritt tilbud. Nei, de fire unge hebreerne ønsket å få utelukkende grønnsaker og vann fordi de var oppsatt på å unngå mat som var forbudt i Jehovas lov, eller som var blitt uren gjennom hedenske ritualer. Det krevde virkelig mot å gjøre dette. Det gav et godt resultat, for da prøvetiden var over, så de bedre ut enn dem som hadde fått den kongelige kosten. Og åndelig sett nøt disse hebreerne godt av Jehovas velsignelse og gunst. — Daniel 1: 5—17.
16. Hvordan kan det sies at Daniel var en «velsaltet» tjener for Jehova?
16 Jehova Gud sørget for at Daniel og vennene hans ble bevart fordi de ’hadde salt i seg selv’. Men vi kan lære mer av Daniel. Han fikk en høy stilling i den babylonske regjeringen. Under disse omstendighetene må han ha vært nødt til å si nei mange ganger, for han var omgitt av hedenske mennesker, og umoral, løgn, bestikkelse, politiske intriger og annet forderv gjorde seg uten tvil sterkt gjeldende ved hoffet. Daniel var under sterkt press mange ganger. Men selv om han befant seg midt i den tids «verden», var han «ikke av verden». (Johannes 17: 16) Daniel var en trofast, «velsaltet» tjener for Jehova. Ja, Daniels fiender, som kanskje var irritert fordi hans ulastelighet og ærlighet satte dem i et dårlig lys, forsøkte til og med å drepe ham. De måtte allikevel innrømme at «han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham». (Daniel 6: 5, 6) For et fint eksempel!
17. Hvilke vanskelige prøver står kristne ungdommer overfor i dag?
17 Kristne ungdommer i dag blir i likhet med Daniel og vennene hans stilt overfor vanskelige prøver. Særlig på skolen må de kjempe mot narkotika, tobakk, alkohol, et skittent språk, umoral, fusking, opprørsånd, falsk tilbedelse, nasjonalisme, dårlig omgang, slik falsk lære som utviklingslæren, og annen sterk påvirkning. En kristen ungdom må være «velsaltet» for å kunne bevare sin renhet og ulastelighet midt oppe i alle disse fristelsene.
18. a) Hvilke spørsmål gjør kristne foreldre vel i å tenke over? b) Hva blir anbefalt for foreldre som synes det er vanskelig å hjelpe barna sine?
18 Dere kristne foreldre bør derfor tenke nøye over hvilken tilstand familien deres er i. Gjør alle i familien åndelige fremskritt? Har dere hindret barna i å bli besmittet av verdslig forderv? Vet dere hva de gjør, og hva de egentlig synes og mener om den sanne tilbedelse? Avskyr de det urene i denne verden, eller står de i fare for å gi etter for det? (Amos 5: 14, 15) Hvis dere foreldre ikke står barna deres nær nok til å kunne hjelpe dem, eller hvis dere synes dette er vanskelig, hvorfor ikke da legge det fram for Jehova i inderlig bønn? Han kan hjelpe dere til å trenge igjennom denne barrieren. — 1. Johannes 5: 14.
19. Hva er noe av det som kristne foreldre må si nei til?
19 Hva slags eksempel foregår dere med som kristne foreldre? Sier dere med fasthet nei til den skadelige vanen å spise og drikke for mye og til de mange formene for umoral og urenhet som praktiseres rundt dere? Sier dere nei til bestikkelser, til smånasking og til verdslige menneskers uanstendige vitser og språk? Er dere kjent som uklanderlige, ærlige og rettskafne mennesker på arbeidsplassen og i nabolaget? Vi må si nei i rett tid for å kunne være «jordens salt».
Utholdenhet og lojalitet
20. Hvordan ble salt brukt i forbindelse med tilbedelsen av Jehova i det gamle Israel?
20 Det var uten tvil fordi salt representerer ubedervethet, at israelittene brukte det i tilbedelsen av Jehova. For eksempel måtte alt som ble ofret på alteret, saltes. I loven som ble gitt gjennom Moses, stod det: «Du må aldri la det mangle salt i ditt grødeoffer, for salt hører med til pakten med din Gud. Derfor skal du bære fram salt til alle ofrene dine.» Og en pakt som var «vigslet med salt», ble betraktet som bindende. — 3. Mosebok 2: 13; 4. Mosebok 18: 19; 2. Krønikebok 13: 4, 5.
21. Hva kreves av Jehovas tjenere i dag ettersom de er «jordens salt»?
21 Jehovas tjenere er i dag «jordens salt» i egenskap av vitner for ham. Det forutsetter at de er ufordervelige, trofaste og lojale. De må flittig framelske Guds hellige ånds frukter — kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Galaterne 5: 22, 23) Åndens frukter er kilden til åndelige, saltlignende egenskaper. Men det at noen har tjent Jehova i mange år, er ikke i seg selv noen garanti for at de aldri kommer til å falle fra. (1. Korinter 10: 12) Jesus advarte oss om dette.
22. Hva betyr den siste delen av Matteus 5: 13?
22 Husk at Jesus like etter å ha sagt: «Dere er jordens salt» la til: «Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matteus 5: 13) Noe av det saltet som ble brukt da Jesus var på jorden, var blandet med andre bestanddeler. Hvis det rene saltet så ble skylt bort med regnet eller på annen måte, måtte en bare kaste ut det som var igjen. Det ble kanskje strødd på stier og tråkket ned av dem som gikk der. Hvis ikke saltet ble bevart i den rette tilstand, kunne det lett bli ubrukelig.
23. Hvordan bør vi som Jehovas vitner betrakte Jesu ord: «Dere er jordens salt»?
23 La oss da som lojale tjenere for Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, være forsiktige så vi aldri ’mister vår kraft’ eller våre rene, saltlignende egenskaper. La oss i stedet gjøre alt det vi kan for å framelske Guds ånds frukter. Måtte vi alltid tale vennlig, ivrig forkynne budskapet om Riket og derved være med på å bevare andres liv. Måtte vi aldri bli bedratt av denne fordervede verden, men alltid ha i tankene den dype mening og det store privilegium som er forbundet med Jesu ord: «Dere er jordens salt!»
Prøv hukommelsen
◻ Hvordan kan vi ’la våre ord ha salt og kraft’?
◻ Hvorfor er det viktig for de kristne å ’ha salt i seg selv’?
◻ På hvilken måte er Jesu etterfølgere «jordens salt»?
◻ Hva er noe av det som «velsaltede» kristne unngår?
◻ Hvilken holdning bør Jehovas tjenere innta i dag i betraktning av Matteus 5: 13?
[Bilde på side 25]
Daniel lærte å si nei i ung alder