Tanken bak ordspråket
ORDSPRÅKENE er en gullgruve av praktiske råd. Det ser ut til at den gir råd i forbindelse med alle sider av menneskenes forhold til hverandre. Den gir råd om hvordan vi skal behandle venner, oppdra barn, unngå å falle i de snarer som ligger skjult på både de unges og de gamles vei, og unngå den fare det er å bli for selvsikker. Hvis vi skal kunne høste gagn av denne gullgruven av sannhet, må vi grave etter den visdom den inneholder. «Dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.» (Ordspr. 2: 4, 5) Det å undersøke hva som er tanken bak det inspirerte ordspråk, er en meget utbytterik måte å grave etter den guddommelige visdoms skatt på.
«Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.»
Det er et barns foreldre som bør være de første som forteller det om Gud, og den kjærlighet de viser barnet, bør kunne hjelpe det til å forstå den kjærlighet Gud, dets himmelske Far, legger for dagen. Det er det dette ordspråket lærer oss. Til å begynne med kan det være hardt og vanskelig å ta imot undervisning og forstandig tilrettevisning. Det kan føles som lenker av jern som legger bånd på den medfødte fordervelse og tilbøyelighet til å være opprørsk, men i sin tid blir slik undervisning og tilrettevisning som gullkjeder som man bærer som smykker, og de virker ikke som noen byrde i det hele tatt.
«Til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det.»
Tanken bak dette ordspråket er at til forskjell for fuglene som ikke lar seg fange i et garn som er utspent for deres øyne, går de ugudelige blindt sin ødeleggelse i møte. I dette kapitlet blir det vist at de ugudelige legger opp råd om å fange de uskyldige i sine snarer. Hvis de uskyldige kjente deres planer, ville de unngå å falle i deres snare, for «til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det». Det kloke råd som blir gitt, er at man må gi akt på Jehovas rettledning, slik at man kan legge merke til de ugudeliges planer og derved unngå å falle i deres snarer, i likhet med fuglene som ser garnet som er utspent for deres øyne.
«Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.»
Det ser ut til at den hurtigste måten å tjene penger på i gammel tid var å kjøpe opp korn mens prisene var lave og vente til det var blitt stor matmangel, og så selge det til de høye priser man kunne få når det var hungersnød. Det var en slags form for svartebørs. Selv om vedkommende gjorde noe godt ved at han gikk fram på denne måten, ettersom han begrenset forbruket og opprettholdt et lager av korn, foraktet folket ham på grunn av hans selviskhet, men velsignet den som ikke benyttet seg av en krisetid til å skaffe seg stort utbytte. Et slikt uselvisk menneske vil bli belønnet av Gud.
«De fattiges nyland gir meget føde; men mang en rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.»
Tanken bak dette ordspråket er at ved arbeid og Guds velsignelse kan lite bli til meget, og at ved ugudelighet og skjødesløshet kan mye bli til lite.
«Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det opp.»
Ordet «tanke» blir undertiden brukt i betydningen «hensikt». En manns innerste tanker, hans egentlige hensikt, ligger ofte dypt i hans hjerte, i likhet med vann i en brønn. Det er vanskelig å få tak i hans tanker. Det kreves tålmodighet og dyktighet for å kunne dra dem opp. Da dette ordspråket ble skrevet, var det ikke lett å få tak i vann. Vannet lå dypt i brønnene. Dette betydde arbeid. Rebekka måtte virkelig arbeide hardt for å dra opp vann til Abrahams tjeners kameler. (1 Mos. 24: 19, 20) Man må også anstrenge seg for å få tak i tankene som ligger dypt i en manns hjerte. For å kunne få tak i hva hans hensikt er, må man fire ned sin krukke og dra den opp. En forstandig mann som vil vite hvilke tanker et annet menneske har i sitt hjerte, må gjøre noe for å finne det ut. Han må stille spørsmål og prøve seg fram på forskjellige måter, og hans utholdenhet vil til slutt føre til at han blir klar over den andres hensikt. Da vil den forstandige mannen vite hvorvidt dette mennesket er fiendtligsinnet, eller om det er et godt menneske å være sammen med. Guds hensikter ligger heller ikke helt opp i dagen. Mange mennesker leser Bibelen, men de får ikke forståelse av hva Guds vilje er. Hvorfor får de ikke det? De firer ikke ned sin krukke, det vil si, de gjør seg ikke de nødvendige anstrengelser for å kunne få forståelse av Guds Ord. Ved å gå på Guds folks møter, viser man at man er villig til å fire ned sin krukke og dra opp de forfriskende sannhetene i Guds Ord.
«Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.»
Eggen på et redskap som er blitt brukt til mye hardt arbeid, må slipes mot et annet hardt redskap for at den kan bli skarp igjen. På samme måte trenger en mann til sine tider å skjerpe sine åndsevner. Kontakt med ubehagelige mennesker og ting og skuffelser har en tendens til å ta på kreftene våre og gjøre oss nedtrykte. Når vi er i en slik tilstand, kan det at en som forstår oss, viser oss sympati og sier noen oppmuntrende ord, virke svært oppløftende. Når slik oppmuntring er basert på en nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, har den stor kraft og kan gi oss nytt mot til å ta fatt på vårt arbeid igjen.
«De ugudelige flyr uten at noen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.»
Et menneske som flykter uten at det er noen som forfølger ham, løper på en måte bort fra seg selv, bort fra sin egen samvittighet. Hans anstrengelser er derfor fruktesløse. Den rettferdige har virkelig mot, ettersom han vet at han er uskyldig og har Jehova Guds godkjennelse.