Kommer du overens med andre?

ER DET noen mennesker du synes det er vanskelig å komme overens med? Hva kan du gjøre ved det? Synes du for eksempel at en rekke mennesker irriterer deg? Hvis du har slike eller lignende vanskeligheter, bør du spørre deg selv: ’Hvor ligger feilen? Hos de andre eller hos meg selv?’ Hvis du synes at det er noe i veien med alle andre, er det sannsynligvis forskjellige ting du selv trenger å rette på.

Når en ønsker å komme bedre overens med andre, bør en prøve å overse deres feil og svakheter og huske at alle er ufullkomne. Hvorfor gjøre vesen av noe som er av liten betydning? Guds inspirerte Ord gir oss dette rådet: «Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn.» — Ordspr. 17: 9.

Ved å overse feil og være overbærende med andre trass i deres feil kan en derfor bevare vennskapet med dem. Det er lettere å gjøre dette når en tenker over at de andre er ufullkomne og kommer til å gjøre feil. Vent derfor ikke for mye av andre og ta hensyn til at de ikke vil klare å nå målet for fullkommenhet. Ved ikke å forlange fullt mål av det vi har krav på, tar vi hensyn til andres svakheter. Det at vi på denne måten viser vennlighet, hjelper oss til å komme overens med andre.

En som er forstandig, er klar over at han ikke kan oppføre seg på samme måte overfor alle mennesker. Folk er forskjellige. De har ikke alle den samme personlighet, men har forskjellige vaner og forskjellige karaktertrekk. Noe som vi synes er bra, kan andre synes er upassende. Det er ofte svært små ting som gjør at to mennesker ikke kommer overens. For å unngå konflikter bør en derfor være villig til å gjøre innrømmelser. Vær elastisk.

Ta for eksempel den kristne apostelen Paulus. Han forkynte på en taktfull måte. Han forsøkte å forstå hvordan de han talte til, tenkte, og han appellerte til deres fornuft. (1 Kor. 9: 20—22) Da han talte til menneskene i Aten, omtalte han deres religiøse alter og innskriften «For en ukjent Gud», og han siterte også deres diktere for å få fram hva han mente. (Ap. gj. 17: 22—28) Apostelen Paulus viste god tilpasning når det gjaldt deres synspunkter. Kan ikke vi anvende det samme prinsippet når vi har med andre mennesker å gjøre? Ville det ikke være forstandig av oss å vise god tilpasning for å komme bedre overens med andre? Det er ikke så å forstå at vi vil gå på akkord med rettferdige prinsipper, men vi kan prøve å forstå de andres synspunkter.

Noen mennesker er av en slik natur at de er så interessert i andre at de ønsker å vite mye om dem og om hva de har gjort. Dette kan føre til uoverensstemmelser. Det kan gjøre det vanskelig for dem å komme overens med andre, for noen vil synes at visse ting er en privatsak. Hvor mye bedre er det ikke å være vennlig, men likevel ikke altfor familiær når en ønsker å bevare et godt forhold til andre mennesker! Dine venner kan synes at de har gode grunner til å holde forskjellige ting skjult for deg. Før du stiller spørsmål, bør du derfor tenke over om de bare vil skape uoverensstemmelser.

En annen persons vaner eller måte å oppføre seg på kan være en kilde til irritasjon og gjøre det vanskelig for deg å komme overens med ham. Det kan være at han ikke er flink til å holde orden. Hvis det er hans svakhet, vil du ikke kunne bevare et fredelig forhold til ham ved stadig å påpeke denne svakheten. Det betyr selvfølgelig ikke at du skal tillegge deg hans dårlige vaner. Men før du kritiserer ham, bør du telle 10 av dine egne feil. Når du har gjort det, vil du være i en slik sinnstilstand at du bedre kan komme med taktfulle forslag, hvis det i det hele tatt vil være på sin plass å komme med noen.

Det viser seg ofte at to mennesker med en sterk personlighet ikke kommer så godt overens. Hver av dem vil insistere på at hans syn på tingene er det riktige. Når slike mennesker har mye med hverandre å gjøre, er det ikke uvanlig at de vil komme til å ergre hverandre. Men hvis de skulle begynne å trette, bør de huske på at ingen kan legge skylden på den andre, for det må minst to mennesker til for å trette.

Bibelen gjør oss oppmerksom på dette, og den gir følgende inspirerte råd i Ordspråkene 17: 14: «Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!» En liten lekkasje i en demning kan til slutt føre til en fryktelig flom. Hvis en gir et aldri så lite avløp for vrede og ergrelse, kan det resultere i en flom av ord og handlinger som kan gjøre stor skade. Det er best å skifte samtaleemne før diskusjonen kommer så langt, eller en kan også gå fra den andre før tretten «blir for voldsom», og derved unngå et skadelig sammenstøt.

Ettersom det er så mange forskjellige mennesker på jorden, er det selvfølgelig ikke så lett å komme overens med alle. Men de kristne er forpliktet til å forsøke, for de har fått denne befalingen: «Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!» (Rom. 12: 18) For å kunne gjøre dette må de kristne «ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet». (Ef. 4: 24, NW) Den «nye personlighet» består av slike egenskaper som langmodighet, selvkontroll og mildhet, som til og med gjør en i stand til å komme overens med mennesker som det er vanskelig å komme overens med.

En som har ikledd seg den «nye personlighet», forsøker dessuten å tåle andre i samsvar med Bibelens befaling om å «[tåle] hverandre i kjærlighet». (Ef. 4: 2) Han følger likevel ikke mengden i verden når den forteller slibrige vitser og legger en urett oppførsel for dagen, og han skriker ikke opp på grunn av ergrelse og vrede. Den «nye personlighet» setter ham i stand til å komme overens med andre og hjelper ham til å gjøre det som er rett.

En kan derfor si at ens evne til å komme overens med andre avhenger av ens kristne modenhet. En som er moden, vet at det må minst to mennesker til for å trette. Han venter dessuten ikke altfor meget av andre, og han er villig til å overse andres umodne oppførsel. Han er fullstendig klar over at hans evne til å komme overens med andre gjenspeiler hans kristne modenhet.