Hvordan bruker du ditt liv?

«[Visdommen] er et livsens tre for dem som griper den.» — Ordspr. 3: 18.

1—3. a) Hvorfor bør vi verdsette det liv vi nå har? b) Har Gud direkte noe å gjøre med hvert enkelt barns fødsel? c) Hvorfor gir Jehova liv til andre?

SETTER du pris på at du lever? Har du noen gang tenkt over hvor dyrebart livet er? Når liv blir overført fra foreldre til barn, blir samtidig en rekke forskjellige særtrekk og egenskaper overført gjennom genene, og kombinasjonsmulighetene må angis med et astronomisk tall. Du er blitt til som følge av en lang rekke begivenheter som har berørt dine forfedre. Det er virkelig noe å være takknemlig for. Hvis for eksempel dine foreldre eller dine besteforeldre hadde giftet seg med noen andre, ville du aldri ha blitt født. Eller hvis din mor hadde unnfanget på et annet tidspunkt, ville det ha vært et annet barn og ikke du som ble født.

² Jehova er livets Kilde og livets Giver. (Sl. 36: 10) Han ga Adam og Eva, som ble skapt direkte, evnen til å overføre liv til sine barn. I Johannes 1: 13 viser apostelen at menneskene blir født «av kjøds vilje», sine foreldres vilje. De personligheter som blir frambrakt, er følgelig ikke et resultat av forutbestemmelse fra Guds side, og han har heller ikke direkte noe med unnfangelser og fødsler å gjøre. Tid og omstendigheter bestemmer hvilke kombinasjoner av faktorer som skal finnes i kjønnscellen. Vi bør derfor sette stor pris på at vi er til, at vi er blant dem som har fått liv.

³ Jehova verdsetter livet høyt. Han er den lykkelige Gud, og han vil at andre skal være lykkelige. (1 Tim. 1: 11, NW) Han har behag i å se at andre gleder seg over livet. Han gir liv til andre for at det skal tjene en bestemt hensikt. Hvor viktig er det ikke i hans øyne at vi lever på rette måte! Mennesker som ikke kaster bort livet sitt på meningsløse gjøremål, men lever på den måten Gud har skapt dem til å leve, vil bli belønnet av ham med evig liv.

Hva livet er avhengig av

4—6. a) Hva foruten materiell føde trenger mennesket for å leve? b) Hvorfor trenger mennesket åndelig kraft fra Gud?

⁴ Kroppen trenger stadig luft, foruten mat og drikke. Men det er noe som er av langt større betydning for at livet skal kunne fortsette. Hva er det? Av alle Guds skapninger på jorden var det bare mennesket som ble skapt i Guds bilde og etter Guds lignelse. (1 Mos. 1: 26, 27) I motsetning til de «ufornuftige dyr» ble mennesket utstyrt med evnen til å legge kjærlighet, rettferdighet, visdom og andre av Guds egenskaper for dagen. (2 Pet. 2: 12) Det hadde anlegg for åndelighet. Det kunne tenke over hvorfor det var blitt skapt; det kunne lære om sitt forhold til Gud. Og etter hvert som mennesket gikk framover i kunnskap om Gud, ville de gode egenskaper Gud hadde gitt det, bli dypere rotfestet i det.

⁵ Menneskets evne til å ta til seg kunnskap om Gud og gjøre framskritt i mental og åndelig henseende var dessuten ubegrenset. Gud ville i all evighet fortsette å la det få del i de åndelige goder fra hans uuttømmelige forrådshus. Mennesket ville derfor fortsette å få mer og mer av Guds åndelighet og visdom. — Rom. 11: 33—36.

⁶ Mennesket ble skapt slik at det var avhengig av stadig å få åndelig kraft fra Jehova for å kunne fortsette å leve. Det trengte å stå i et åndelig forhold til Gud. Selv et fullkomment menneske som hadde alle de nødvendige materielle ting, ville dø uten åndelig føde. Hvis mennesket tok til seg åndelig føde, ville Gud tilveiebringe de materielle ting, slik han gjorde i tilfellet med Adam og Eva. — 1 Mos. 1: 29; 2: 9; Matt. 6: 33.

 7. Hvilken urett handlemåte fulgte Adam, og fikk dette Gud til å gå bort fra sin hensikt med menneskeheten?

⁷ De som har lest Bibelen, vet at Adam ikke fortsatte å holde seg nær til Gud i lydighet og følge en vis handlemåte og øke sin åndelighet. Han avskar i stedet sin forbindelse med Gud og førte synd og død over menneskeslekten. (Rom. 5: 12) Gud gikk imidlertid ikke bort fra det som var hans hensikt med menneskeheten. Han vil gi lydige mennesker det han har hatt til hensikt å gi dem. Det var derfor han lot Bibelen bli nedskrevet, og det var derfor han sendte sin Sønn som et offer til gagn for dem som ønsker å tjene Ham. — Rom. 5: 8.

Ordspråkene inneholder prinsipper for livsførsel

8—10. Hvorfor hadde han som skrev størsteparten av Ordspråksboken i Bibelen, god anledning tll å vite mye om livet, og hvor omfattende var hans kunnskap?

⁸ Ordspråksboken i Bibelen gir oss de grunnleggende prinsipper for livsførsel. Kong Salomo i Israel, som skrev det meste av det som står i Ordspråkene, forsto virkelig livet og de mange sider ved det fullt ut. Han hadde tid og anledning til å gjøre sine iakttagelser, og han brukte mye av sin tid til meditering og gransking. Vi må heller ikke overse det faktum at Gud, som ved sin visdom har skapt alle ting, ga Salomo visdom til å forstå disse tingene. — Ordspr. 3: 19, 20; 1 Kong. 3: 11—14.

⁹ Salomos rike omfattet bare et lite område i Midt-Østen, men hans visdom var anerkjent av mennesker av mange folkeslag. Som det sies om ham:

«Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og all egypternes visdom. . . . Han laget tre tusen ordspråk, og hans sanger var et tusen og fem. Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene. Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.» — 1 Kong. 4: 30—34.

¹⁰ Salomo nevnte ikke bare planter og dyr, som Gud hadde skapt; han forsto også hvordan de vokste, hvilke vaner de hadde, og hvilken plass de hadde i Guds skaperverk. Ordspråksboken og Predikerens bok viser også at han forsto mennesket og dets lyster og veier. Salomo forsto den vise og den uvise handlemåte et menneske kunne følge, og hvilke konsekvenser begge muligheter ville få.

11. Hvorfor kan vi tillitsfullt anvende Salomos ord i vårt liv?

¹¹ Det var videre Guds hensikt at Salomo skulle tale og skrive til gagn for oss, og ved sin ånd styrte han Salomos ord, med det resultat at de inneholder mye mer enn et menneskes visdom. De er med rette nedskrevet som inspirerte ord i Bibelen, Guds sannhetsord.

12. Hva krever Gud av mennesket for at det skal kunne oppnå evig liv?

¹² Hva krever Jehova Gud at mennesket skal gjøre for å komme i et godt forhold til ham og ha håp om evig liv? Salomo sier: «Å gjøre rett og skjel er mer verdt for [Jehova] enn offer.» (Ordspr. 21: 3) Gud har ikke bedt mennesket om å gjøre det umulige. Gjennom sin profet Mika stadfester Jehova Salomos ord, idet han sier: «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» Hvordan kan du oppfylle dette kravet? — Mika 6: 8.

13, 14. Hvilken slutning trakk Salomo med hensyn til livet, og hvorfor?

¹³ Du har kanskje iakttatt verden og det liv som det store flertall lever. Du ser skuffelse, urettferdighet og tomhet. For mange hardt arbeidende mennesker er livet ikke annet enn en «tredemølle», og ingen vet hva som blir det neste som skjer. Selv ikke de rike og mektige på jorden kan gjøre noe for å avverge alderdom og død. Kong Salomo så dette, og han sa:

«Da ble jeg lei av livet; for ondt var i mine øyne alt som skjer under solen; for alt sammen er tomhet og jag etter vind. Og jeg ble lei av alt mitt strev, som jeg hadde møyet meg med under solen, fordi jeg skulle etterlate det til den som kommer etter meg. Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved min møye og min visdom under solen; også det er tomhet.» — Pred. 2: 17—19.

¹⁴ Salomo var ikke lei av selve livet, men av livet slik det blir levd i den nåværende tingenes ordning. Jesus Kristus, som var større enn Salomo, viste at denne tingenes ordning er underlagt Satan Djevelens kontroll. Etter at Jesus hadde fulgt en trofast handlemåte, idet han hadde «overvunnet verden» ved å være trofast mot Gud, sa han: «Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» Igjen sa han at denne verdens hersker ikke hadde noe tak på ham. Denne tingenes ordning og dens hersker kommer snart til å bli tilintetgjort. — Joh. 16: 33; 12: 31; 14: 30, NW; 2 Kor. 4: 4; Åpb. 11: 18; 12: 9.

15, 16. Hva er det første en må gjøre for å komme inn på den vei som fører til livet?

¹⁵ Hvordan må vi så leve, for ikke å komme under det herredømme som blir utøvd av «denne verdens fyrste», men behage Gud og få håp om å leve på jorden under en rettferdig, ny ordning når denne verdens usynlige fyrste er fjernet fra den stilling hvorfra han nå hersker over denne tingenes ordning?

¹⁶ La oss igjen vende oss til Salomos vise ord for å finne svaret. Salomo sier: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til kunnskap.» (Ordspr. 1: 7) Å frykte Jehova vil si å sette ham på førsteplassen i sitt liv, å lære hans veier og prinsipper å kjenne og å adlyde ham framfor alle andre. En som ønsker å gjøre det, er i den stilling at han er klar over sitt åndelige behov, behovet for åndelig føde fra Gud for å kunne leve. (Matt. 5: 3, NW) Salomo sier så om det å søke Jehovas visdom: «Dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» — Ordspr. 2: 3—5.

Studium av Bibelen vil forandre ditt liv

17. Hvilke alvorlige spørsmål må en stille seg selv hvis en ønsker å oppnå liv?

¹⁷ Dette er enkelt og greit. Det betyr at du må studere Bibelen for å vinne livet. Det er sant at alle har det travelt. Men legg merke til at vi må se på visdommen som en skatt og ønske å finne den, akkurat som en skattegraver er villig til å ofre tid og krefter på å grave etter skatten. Spør deg selv: «Hvordan bruker jeg mitt liv? Bruker jeg all den tid jeg har til rådighet, på ting som ikke dekker mitt behov for å komme i et åndelig forhold til Gud?» Hvis det er tilfelle, og hvis du ikke kan avse tid til å studere Bibelen, sier du i virkeligheten at du ikke ønsker å leve. Ingen kan planlegge tiden din for deg; på en eller annen måte må du ta deg tid til å gjøre det. Deretter kan andre hjelpe deg. — Ef. 5: 15, 16.

18. Hvorfor er det ikke vanskelig å skaffe seg kunnskap fra Bibelen?

¹⁸ Etter hvert som du begynner å få denne visdom fra Bibelen, vil du synes at Bibelen er svært enkel og direkte. «For den forstandige er kunnskap lett å vinne,» sier ordspråket. (14: 6) Det er sant. Når du har studert en stund, begynner du å knytte nye opplysninger sammen med det du allerede vet. Bibelens sannhet er så logisk, så harmonisk, at det er lett å finne de forskjellige «brikkene» som passer sammen, og en begynner å få forståelse av hele Jehovas hensikt. «Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei,» sier Salomo. — Ordspr. 2: 9.

19. Hvordan vil denne kunnskap hjelpe deg etter hvert som du begynner å forstå Bibelen?

¹⁹ Etter hvert som du fortsetter å studere, blir det lettere for deg å sette av tid til det som er godt og gagnlig. Din nyfunne visdom vil også lede deg bort fra det som er unyttig. Du har sluttet å føre et dårlig språk og fortelle uanstendige vitser. Du unngår til og med «små» ting som er uærlige. Mye av det du før ønsket deg, betrakter du nå som noe som ikke er av virkelig, varig verdi. Salomo ga uttrykk for denne sannhet da han sa: For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale, fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier.» — Ordspr. 2: 10—13.

20. Hva trenger du foruten bibelkunnskap når du studerer?

²⁰ Når du legger av disse dårlige vanene, begynner du å søke omgang med mennesker som snakker om oppbyggende ting. Du begynner å sette stor pris på den slags omgang. Det er kanskje noen som studerer Bibelen sammen med deg. De og andre som har den samme tro, vil være til stor hjelp og beskyttelse for deg, for som det sies: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» Det hebraiske ordet som her er oversatt med ’dåre’, sikter ikke bare til en som mangler kunnskap, men til en som er ugudelig, som er uimottagelig for sannheten, og som ikke ønsker å følge Guds Ords moralnormer. — Ordspr. 13: 20; se også Ordspråkene 10: 23; 13: 19; 14: 8.

21. Hvordan bør du se på det at du blir irettesatt av dine kristne omgangsfeller?

²¹ Fra tid til annen vil kanskje dine nye, kristne omgangsfeller på en vennlig måte gjøre deg oppmerksom på noe som vil hjelpe deg til å bringe ditt liv mer i harmoni med Guds syn på tingene. Det kan være en vane du har som er utbredt i verden. De viser deg kanskje noen skriftsteder som har tilknytning til dette. I stedet for å bli såret eller fornærmet må du huske at du i likhet med alle andre kristne har kommet fra en verden som ikke kjenner Gud, en verden som har for vane å gjøre ting som mishager Gud. Du holder på med å ’fornye ditt sinn’. (Rom. 12: 2) Du holder på med å lære Guds lov, og om den sier vismannen: «For budet er en lykte og læren [loven, NW] et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» — Ordspr. 6: 23.

Jehova hjelper de lydige

22. Hvordan understreker Ordspråkene betydningen av tukt?

²² Gud vil at vi skal være lydige mot ham, som barn som adlyder en god far. Akkurat som en hebraisk far i gammel tid sa til sin sønn, sier Gud til oss: «Min sønn! Forakt ikke [Jehovas] tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg! For den [Jehova] elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.» (Ordspr. 3: 11, 12) Ettersom du bestreber deg på å være et lydig barn, er du takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på det du måtte rette på, for at noen var interessert nok i deg til å korrigere deg. Det er mye bedre at vi blir korrigert på et tidlig tidspunkt når vi har begynt å følge en gal handlemåte, enn at vi får fortsette uten at noen prøver å stanse oss, for vismannen sier under inspirasjon: «Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer. Han må dø, fordi han ikke lot seg tukte [fordi det ikke er noen tukt, NW], og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.» — Ordspr. 5: 22, 23.

23. Hvorfor er det viktig å be for å kunne møte livets problemer?

²³ Alle møter problemer når de begynner å følge en kristen handlemåte, kanskje i sin egen familie eller i forholdet til sine arbeidskamerater eller venner. Men du kan finne trøst i dette vise rådet: «Legg dine gjerninger på [Jehova], så skal dine råd ha framgang.» (Ordspr. 16: 3) Du kan legge dine problemer fram for Jehova i bønn i forvissning om at han vil svare deg. «De oppriktiges bønn er ham til velbehag», og «de rettferdiges bønn hører han». (Ordspr. 15: 8, 29) Jehova vil styrke deg og ’gi deg framgang’ når du legger planer for å tjene ham på en antagelig måte. — Pred. 4: 9—12.

24. Hvilken plikt blir framholdt i Ordspråkene 24: 27?

²⁴ I den tiden som har gått, har du kanskje lagt størst vekt på å dekke din families materielle behov. Men nå er du klar over at familien også har et åndelig behov. Bibelen hjelper oss til å få et likevektig syn, for den sier: «Forbered ditt arbeid utendørs og gjør det ferdig på marken. Etterpå må du også bygge opp din husstand.» (Ordspr. 24: 27, NW) Akkurat som en hebraisk bonde måtte ta seg av arbeidet på marken og plante og høste, må du skaffe din familie de nødvendige materielle ting ved å utføre verdslig arbeid. Men ditt ansvar stopper ikke med det. Det er like viktig at du bygger opp din husstand i åndelig henseende. Du vil finne at du har mye større glede av det enn av ditt verdslige arbeid, og du har også mye mer igjen for det, for du vet at derved frelser du ikke bare deg selv, men også dem som står deg aller nærmest. — Se også 1 Timoteus 4: 15, 16.

25. Hva oppnår den som ’ærer Jehova med gaver av sitt gods’?

²⁵ Du blir også klar over betydningen av ordspråket: «Ær [Jehova] med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!» Akkurat som israelittene frambar det beste for Jehova, gjør de kristne det samme i alle livets gjøremål. «Så,» sier visdommen fra Gud, «skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.» (Ordspr. 3: 9, 10) Dette sikter ikke i første rekke til materiell rikdom, selv om Gud forsikrer sitt folk om at de vil få de nødvendige ting til livets opphold. Det sikter først og fremst til åndelig rikdom og til den glede og sikkerhet som den slags rikdom gir. «Når du legger deg, skal du ikke frykte, og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige! For [Jehova] skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.» — Ordspr. 3: 24—26.

26. Hva lærer du om bruken av tungen når du tar til deg visdom fra Gud?

²⁶ Når du følger denne handlemåte, framelsker du Guds ånds frukter i ditt liv. (Gal. 5: 22) Du lærer å like å snakke om gode ting, om Guds hensikter. Du får et ønske om å hjelpe andre, og du snakker om disse tingene til andre, som ikke har kjennskap til Guds fine foranstaltninger. Som ordspråket sier: «De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.» (Ordspr. 15: 2) Du lærer å holde deg unna vanskeligheter ved å passe dine egne saker, fordi du vet at «den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine lepper vidt opp, ham blir det til ulykke», og at «den rettferdige hater løgnaktige ord». Du blir klar over at «den langmodige har stor forstand». — Ordspr. 13: 3, 5; 14: 29; 16: 32.

Lykkens vei

27. Hvordan blir ens innstilling og ens syn på tingene forandret når en får visdom fra Gud, og hvilke goder fører det til?

²⁷ Når du følger denne nye levemåte, begynner du å få et lyst og optimistisk syn på tingene. «Lykkelig er den som stoler på Jehova,» sa Salomo. (Ordspr. 16: 20, NW) Du gleder deg, ikke på en kunstig, overfladisk måte, slik verden gjør, men dypt i ditt hjerte, fordi du er opplyst av sannheten. «Øynenes lys gleder hjertet.» (Ordspr. 15: 30) Dine bekjente legger merke til at du har fått et annet uttrykk i ansiktet. Du får til og med bedre helse. Ja, legene erkjenner sannheten i ordtakene: «Et saktmodig hjerte er legemets liv,» og «et glad hjerte gir god legedom». (Ordspr. 14: 30; 17: 22) Verden i sin alminnelighet er bedrøvet, men selv når vi har det vanskelig, får ikke vi verdens følelse av at alt er håpløst. (Se 1 Tessalonikerne 4: 13.) I sin tjeneste for Gud har Jehovas vitner funnet at det er sant at «et glad hjerte er [har, NW] et stadig gjestebud». (Ordspr. 15: 15) Og tre ganger årlig, på Jehovas vitners stevner, har alle en spesielt hyggelig tid, et «gjestebud», idet de tar til seg kunnskap fra Bibelen, gleder seg over hyggelig samvær og får reise til et annet sted.

28. Forklar Ordspråkene 19: 17: «Den som forbarmer seg over den fattige, låner til [Jehova], og [Jehova] skal gjengjelde ham hans velgjerning.»

²⁸ Du får mange omgangsfeller i den kristne menighet som er dine åndelige brødre og søstre. Som apostelen Paulus sa, er det ’ikke mange vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange høybårne’ blant dem. (1 Kor. 1: 26—29) Men enten de er rike eller fattige, er de ’ydmyke av hjertet’, slik Jesus var. Du vil også finne mennesker i verden som er nedtrykt på grunn av de tiltagende vanskelighetene på jorden. De er også ydmyke og ringe mennesker. Når du gjør godt mot disse, ser Jehova din godhet. Vismannen sier: «Den som forbarmer seg over den fattige, låner til [Jehova], og [Jehova] skal gjengjelde ham hans velgjerning.» (Ordspr. 19: 17) Den fattige og ydmyke er kanskje ikke i stand til å gjøre gjengjeld på noen måte, men Jehova ser det slik at det gode som blir gjort, forplikter Ham til å gjøre gjengjeld, og det gjør han i rik monn.

29. Hvilke spørsmål bør en tenke over i forbindelse med hvordan en bruker sitt liv?

²⁹ Hvordan bruker du så ditt liv? Eller hva ønsker du å oppnå i livet? Setter du pris på at du har et mål av liv nå? Er du villig til å gjøre deg rimelige anstrengelser for å sette deg inn i Guds foranstaltninger og de krav Gud stiller til dem som vil oppnå evig liv? Hvis du er det, er du da villig til å fortsette å følge en rett handlemåte og holde din åndelighet ved like ved å studere Bibelen og komme regelmessig sammen med dem som tjener Gud, ved å forkynne det gode budskap om Guds rike? Er du villig til å innvie ditt liv til Jehova Gud og leve fullstendig hengitt til ham? Hvis du svarer ja, vil Jehova Gud og hans Sønn og alle de som tjener Gud, elske deg, og de vil hjelpe deg til å komme inn på den vei som fører til evig liv, og fortsette å gå på den.

[Bilde på side 8]

Salomos ordspråk inneholder de grunnleggende prinsipper for livsførsel; Salomo talte med gudgitt visdom om dyr og planter og om en vis og en uforstandig handlemåte blant menneskene

[Bilder på side 10]

Personlig studium av Guds Ord er viktig for voksne . . .

. . . og for barn