Et rikere liv i alderdommen

ALLE vil gjerne kunne glede seg over livet. Det gjelder også dem som har kommet et stykke opp i årene. Selv om det kanskje på grunn av deres fysiske tilstand er begrenset hva de kan foreta seg, ønsker de uten tvil å få mest mulig ut av livet.

De som har forberedt seg godt med tanke på pensjonsalderen, sier at selv om det er ting ved det arbeidet de hadde, som de nå savner, setter de pris på å kunne leve mindre hektisk. De kan dyrke interesser som de utviklet i yngre år, men som de da ikke hadde tid til å beskjeftige seg med.

Mange setter pris på at de har fått bedre tid til å glede seg over skaperverkets vidundere. De finner glede i å reise, arbeide i hagen eller ganske enkelt iaktta trær, busker, blomster og dyr. De synes at en spasertur, enten alene eller sammen med andre, kan gi både fysisk og psykisk stimulans.

Mange eldre er glad for at de har fått bedre tid til å lese. Og hvis ikke synet er så godt lenger, kan de høre på grammofonplater, lydbåndopptak og radioprogrammer eller få noen andre til å lese for seg. Og de setter pris på hyggelige samtaler med mennesker i alle aldersgrupper.

Litteraturhistorikeren Malcolm Cowley sa følgende om hva som gav ham stor glede etter at han hadde passert de 80:

«Det finnes også andre gleder, deriblant noen som yngre mennesker vanskelig kan forstå. Én av dem går ganske enkelt ut på å sitte stille og rolig, omtrent som en slange som kveiler seg sammen på en solvarm stein, med en herlig, makelig følelse som en sjelden kunne glede seg over før om årene.

I slike stunder er et gammelt menneske fullstendig avslappet.»

Å holde seg aktiv

Men det er sant at det også er nødvendig med aktivitet. Det er alminnelig enighet om at det er viktig både for den fysiske og den mentale helse å holde seg fysisk og mentalt aktiv. En hvis helse tillater en viss aktivitet, men som bare sitter i ro hele tiden, vil med tiden bli nokså nedtrykt. Dette kan også gå ut over den fysiske helse.

Dr. Robert Butler, som er direktør for det amerikanske Institute on Aging, sa i denne forbindelse:

«En hvilken som helst form for nyttig aktivitet som virkelig gir en følelsen av å utrette noe eller av å gjøre noe verdifullt, kan gjøre pensjonsalderen mer meningsfylt.

Forestill deg at du bokstavelig talt stengte butikken og ikke foretok deg noe som helst som gav ditt liv mening eller innhold. Det kunne ha en svært uheldig virkning.»

En kvinne i midten av 70-årene bemerket at hun ikke kunne fatte at folk på hennes alder med noenlunde god helse og økonomi skulle ha problemer med å leve et interessant liv. Hun selv var opptatt med en rekke forskjellige aktiviteter. Hun sa om dem som ikke synes de har noen gleder i livet: «Kanskje de rett og slett ikke har stor nok variasjon av aktiviteter å delta i, . . . men jeg har det alle tiders.» Hun var klar over at hun ville bli nødt til å kutte ut noe etter hvert som hun ble eldre og ikke kunne bevege seg like lett som før, men hun ville ikke gjøre det før det var nødvendig.

Behov for samvær med andre

Mange eldre har kanskje nye hobbyer og nye aktiviteter å glede seg over. De setter kanskje også pris på at de har mer tid for seg selv. Men det betyr ikke at de ikke har behov for samvær med andre. Den tiden de tilbringer alene, bør stå i et rimelig forhold til den tiden de er sammen med andre.

Vi er skapt med et behov for å være sammen med andre. En kan ikke være virkelig lykkelig hvis en er fullstendig isolert, uansett hvor mye penger en har. Hvis en isolerer seg på grunn av høy alder når en i virkeligheten er i stand til å søke kontakt med andre, kan en komme til å skade både sitt sinn og sin åndelige tilstand og til og med framskynde døden. Et ordtak i Bibelen sier: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» (Ordsp. 18: 1, NW) Som et eksempel på dette kan vi nevne den avdøde mangemillionæren Howard Hughes.

En gammel mann gav andre eldre dette rådet: «Det er ingen grunn til at du skal føle deg ensom. Bare kom deg ut.» Han mente at en selv bør ta initiativet og ta kontakt med andre. Dr. Constance Freiss i New York kom med et lignende råd: «Kontakt. Kontakt med mennesker. Det er det aller viktigste for eldre som bor alene. Jeg sier til mine pasienter at de skal gå ut hver dag og snakke med noen — selv om det bare er med damen ved kassaapparatet i supermarkedet.»

Dr. Butler anbefalte likeledes virksomhet som bringer en i kontakt med andre. Han sa om de eldre:

«De kan oppmuntres til å engasjere seg i virksomhet som gjør at de hjelper andre. De kan oppfordres til å melde seg inn i sosiale organisasjoner, å holde seg fysisk aktive og å skaffe seg nye venner og pleie vennskapet med de vennene de har.

Folk trenger å være i god fysisk form og føle seg opplagt, noe som betyr at de må holde sitt sinn aktivt; de trenger også i samfunnsmessig henseende å føle seg vel til pass — å opprettholde forbindelsen med andre.»

Bevar et godt forhold til andre

For å oppnå et godt forhold til andre og bevare det er det viktig å ha et sunt og positivt syn på dem. Et godt forhold mellom to personer blir skadelidende hvis den ene er vanskelig å komme overens med. Enkelte eldre er for eksempel ikke villige til å høre på hva andre mener, men vil bare gi uttrykk for sine egne synspunkter.

Dette betyr ikke at du alltid må være enig med andre, uansett hva de sier. Men det finnes mange spørsmål som ikke «gjelder livet»; det kan være rom for forskjellige meninger. Vær ikke urimelig sta når saken egentlig er nokså uvesentlig.

Når andre legger merke til at en person har et mildt sinn og er villig til å lytte, vil de være mer tilbøyelige til å ha lyst til å snakke med vedkommende. Som en eldre mann sa: «Jeg kom til at jeg hadde mye større glede av å være sammen med yngre når jeg ikke oppførte meg som om jeg hadde rede på alt, og ikke ble forarget hver gang de hadde en annen oppfatning enn jeg. Jeg passet i stedet på å spørre dem om hva de mente, og roste dem når de gav uttrykk for interessante og verdifulle synspunkter. Jeg oppdaget da at de ofte viste større interesse for meg også og gang på gang spurte om min mening, og at de var interessert i å høre om de erfaringer jeg hadde gjort.»

Enkelte eldre bør også prøve å bekjempe tendensen til å klage når de er sammen med andre. Alderdommens problemer gir deg sikkert grunn til å klage, men husk at en klagingens ånd kan drive andre bort. Bibelen sier på den annen side at «vennlige ord er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen». (Ordsp. 16: 24) «Det et menneske sår, skal det også høste.» (Gal. 6: 7, 8) Det gjelder virkelig forholdene oss mennesker imellom også, ikke sant? Hvis vi opptrer uvennlig overfor andre og alltid beklager oss og er i dårlig humør, vil folk sannsynligvis unngå oss.

Nakne kjensgjerninger

Det er en god ting å prøve å gjøre livet mer verdifullt og interessant. Det er noe alle burde gjøre. Og vi kan hjelpe hverandre til å gjøre det. Men det er én kjensgjerning vi må se i øynene: Uansett hvor rikt eller produktivt vårt liv i alderdommen er, vil vi før eller senere dø. Under de nåværende forhold er alle underlagt døden. Det er derfor Bibelen sier at «døden rammet alle mennesker». — Rom. 5: 12.

Menneskeheten har faktisk en dødsdom hengende over seg. Den dagen vi blir født, blir vi «dømt» til alderdom og død. Det er sørgelig å tenke på at livet er så kort og problemfylt, mens det kan være uendelig gledebringende når en har god helse, føler seg trygg og lever i hyggelige omgivelser. — Job 14: 1.

Det vi virkelig trenger, er noe som kan utrette det sjøfareren Ponce de León hadde i tankene da han søkte etter «ungdomskilden». Vi trenger noe som kan forene ungdommens kraft og styrke med alderdommens visdom.

En annen ubestridelig kjensgjerning er følgende: Selv om det ovennevnte ønsket ble oppfylt, ville vi likevel ikke være virkelig lykkelige hvis vi var omgitt av fattigdom, inflasjon, kriminalitet, naboer som ikke var til å komme overens med, fryktelige kriger og alle de andre usikkerhetsmomenter som denne ordning er preget av. Det vi virkelig trenger, er ungdommens kraft og styrke og alderdommens visdom — i en verden hvor det hersker fullstendig fred og sikkerhet, og hvor det bare bor fredelige og vennlige mennesker.

Ikke bare en drøm

Er et slikt håp bare en drøm? Nei, det er det ikke! Dette håpet vil faktisk snart bli virkeliggjort! Men hvordan kan det gå til, når alle ting tyder på at forholdene bare blir verre og verre og ikke bedre?

Nettopp det at forholdene stadig blir verre i vår tid, er et tydelig tegn på at vi lever i den tid som er forutsagt i Bibelens profetier, like før enden på denne utilfredsstillende ordning. De ulykkelige forhold som vår generasjon har vært hjemsøkt av siden den første verdenskrig, er et tydelig vitnesbyrd om at denne problemfylte tingenes ordning har kommet inn i sine «siste dager». — 2. Tim. 3: 1—5; Matt. 24: 3—12.

Hva kommer så? «Dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt,» sier Bibelens profetier. Etter at alt det onde er blitt renset bort fra jorden, vil Gud innføre en ny ordning, «hvor rettferdighet bor». (2. Pet. 3: 7, 13) I denne nye ordning, som Gud oppretter, skal ’døden ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte’. — Åp. 21: 4.

Vi kan derfor nå følge Jesu oppfordring: «Rett dere opp og løft hodet, for . . . deres forløsning [er] nær.» (Luk. 21: 28) Når denne rettferdige, nye ordning begynner, vil ikke alderdommens ubehagelige virkninger lenger gjøre seg gjeldende. De gamle vil få ungdommens kraft og styrke tilbake. De døde vil få en oppstandelse og få mulighet til å leve evig i Guds nye tingenes ordning. (Apg. 24: 15) Det er derfor gamle mennesker i vår tid ikke behøver å fortvile. De kan ha et storslagent håp om å bli befridd for alderdommens plager og døden.

Kristne vitner for Jehova som har kommet høyt opp i årene, holder seg derfor aktive. De søker kontakt med andre ved å oppsøke folk i deres hjem, snakke med dem om deres syn på livet og fortelle dem om hva Bibelen har å si om den nærmeste framtid. På den måten lever de virkelig et rikt liv i sin alderdom.