Lydighetens ønskverdige vei
«Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 29, 30.
1. Hvordan kan et menneske være lik havsbølgene i sin holdning til lydighet?
HAR du noen gang betraktet mektige bølger som slår ubønnhørlig mot stranden? Viser de sanden eller klippene noen barmhjertighet? Nei, bølgene tærer bort sanden. Som en kjempemessig hånd «gnir» de på klippene til de blir glatte og runde. De fjerner harde steiner og jevner ut revner og huler. Havet er ikke desto mindre lydig mot mange av Guds lover. En av dem blir omtalt i Job 38: 8—11, hvor Gud sier: «Hvem lukket for havet med dører, da det brøt fram og gikk ut av mors liv, da jeg gjorde skyer til dets kledebon og skodde til dets svøp og merket av en grense for det og satte bom og dører og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge seg?» Men når vi er lydige eller krever lydighet av andre, skal vi da være som havet — kalde, harde, krevende, ubarmhjertige og uten stans bryte våre omgivelser ned til vi får det slik vi vil?
2. Fortell hva som vil være et likevektig syn på det å gi råd når noen har gjort en feil.
2 Fra tid til annen hører vi umodne mennesker trekke den slutning at hvis noen påpeker en feil, er vedkommende dømmesyk og en som alltid skal komme med klager. De henviser da gjerne til israelittenes klaging. Men det er tider da det er riktig å si ifra og gjøre kjent feil som blir gjort, selv av brødrene. I Ordspråkene 21: 13 står det: «Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik [klagende skrik, NW], han skal selv rope, men ikke få svar.» Vi er ikke alle i besittelse av den samme visdom eller den samme evne til å gjøre noe urett kjent på det rette tidspunkt og ikke pådra oss vrede fra den som har gjort noe urett. I stedet for å opptre på en slik måte som Natan opptrådte på overfor David, er vi kanskje uhøflige, dogmatiske og nærmest taktløse. Ikke desto mindre kan det ha blitt gjort en feil, liten eller stor, som i det minste berører ett menneske. (2 Sam. 12: 1—14) Ektemenn, fedre og tilsynsmenn behøver ikke å gå til verks på en hard måte, enten det dreier seg om en ubetydelig feil eller et stort problem. Hvis de er som de nedbrytende bølgene, vil de med tiden ha en nedbrytende virkning på den mest hengivne tjener for Gud og gjøre ham til en mismodig person som bare lar tiden gå uten å bry seg om hva som vil skje, og som sier: «Det nytter ikke hva jeg gjør.» Han holder det kanskje gående med Salme 34: 16 i tankene: « [Jehovas] øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.» (Se også versene 17—21.)
3. Hvilken innvirkning har en persons bakgrunn på hans holdning til lydighet?
3 Det er mange ting som innvirker på den holdning Jehovas forskjellige innvigde tjenere har til lydighet. Én er kanskje blitt oppdratt i et hjem hvor det var lovløse tilstander, og hvor det var stadige friksjoner. (Matt. 24: 12, NW) En annen kommer kanskje fra en familie hvor farens ord var lov, og hvor faren var omtrent like tilnærmelig som det kalde, dype, mektige havet. Andre har kanskje vokst opp i et hjem hvor hvert eneste skritt de tok, ble avbrutt av: «Ikke gjør det!» og: «La det være!» — en endeløs rekke forbud uten noen rimelig begrunnelse for hvorfor de burde respekteres. Noen har imidlertid vært så heldige å vokse opp i et hjem hvor foreldre og barn var interessert i hverandre, og hvor det var lett å drøfte problemer med faren, fordi en visste at en alltid ville få kjærlig hjelp.
4, 5. a) Hvilken vanlig innstilling kan ha en dårlig virkning på barn og deres forhold til foreldrene? b)Hvordan kan en slik innstilling unngås?
4 Nå i vår generasjon er det mange foreldre som behandler sine barn som om de skulle være fullkomne. De er ikke klar over at alle barn har en tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt. Ordene i Salme 51: 7 gjelder alle som er blitt født på jorden fram til nå: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» Dette gjør at de unge ofte kommer i en vanskelig stilling. Det er særlig tilfelle når foreldrene stiller store forventninger til dem og høylytt skryter av hva de utretter.
5 Men kan barna leve opp til foreldrenes forventninger dag etter dag uten at foreldrene forstår dem, hjelper dem og erkjenner at deres kjød er skrøpelig? Manglende forståelse kan bli til en mur mellom foreldre og barn. Det kan hindre sønner og døtre i fritt å snakke om sine problemer og gi dem en følelse av at de har kommet sørgelig til kort. De går kanskje derfor og bærer på problemene inne i seg og får lyst til å gi opp. Hvor oppmuntrende og beroligende er det ikke å kunne snakke ut om tingene! Bare noen få minutters samtale kan gi en et helt annet syn på tingene og for eksempel hjelpe en til å forstå nødvendigheten av å vise lydighet. En slik form for oppmuntring er like nødvendig nå som det var i det første århundre, for at en skal kunne holde fast ved troen. Det fortelles at Paulus og Barnabas den gang «styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen». — Ap. gj. 14: 22.
6. Hva kan gjøre det vanskeligere å være lydig?
6 Samvær med mennesker som ikke er hengitt til tjenesten for Jehova, vil gjøre det vanskeligere å vise lydighet. Mennesker som ikke utøver sann tilbedelse, har vanligvis en tendens til å ville leve et liv uten restriksjoner og stille seg avvisende til tanken om å vise lydighet mot noen form for lover eller prinsipper fra Gud. (1 Pet. 4: 3, 4) For å kunne bevare en sterk tro må en studere Guds Ord, og det tar naturligvis tid. Kan vi fortsette å ta tid fra vårt studieprogram til å være sammen med mennesker som ikke adlyder Jehova, uten å få problemer? Paulus sa rett ut: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Hvis vi på den annen side iherdig går inn for å bevare troen og har framelsket et sterkt ønske om å tjene Jehova, et ønske som kommer til uttrykk i at vi på en likevektig måte viser vår himmelske Far hengivenhet, kan vi arbeide side om side med menneskene i denne gamle ordning. Vi kan forkynne for dem når vi er opptatt i tjenesten, og vi kan hjelpe våre vantro slektninger med å lære sannheten å kjenne. Og under all denne form for omgang kan vi unngå å bli ledet bort fra lydighetens ønskverdige vei.
7. a) Hva oppfordrer Bibelen de kristne til å unngå? b) Hva var grunnen til at Israelittene kom opp i vanskeligheter?
7 Legg merke til hvordan Bibelen framholder et likevektig synspunkt: «I [er ikke] av verden.» (Joh. 15: 19) «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden!» (1 Joh. 2: 15—17) «I [renner ikke] med dem.» (1 Pet. 4: 4, 5) «Ha derfor ikke noe med dem å gjøre!» «Ha intet å gjøre med [dem]!» (Ef. 5: 7—11) Men om israelittene leser vi: «De blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger, og de tjente deres avguder, og disse ble dem til en snare.» (Sl. 106: 35, 36) Legg merke til hvordan israelittenes handlemåte trinn for trinn førte dem bort fra Gud og resulterte i at de ble ulydige mot ham. «Men da Israels barn nå bodde midt iblant kana’anittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, tok de deres døtre til hustruer og ga sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder.» (Dom. 3: 5, 6, 8) Vi behøver ikke å pleie omgang med menneskene i denne ordning eller elske dem eller tjene dem eller tjene deres guder for å kunne forkynne det gode budskap om Riket for dem.
8. Hva kan det føre til at vi venter for mye av oss selv eller andre?
8 Hvis andre stiller for store krav til oss, kan det ta fra oss gleden ved det å være lydig. Som eksempler på dette kan vi nevne foreldre som venter at deres barns prestasjoner skal være over gjennomsnittet, barn som venter at foreldrene skal gjøre alt mulig for dem, ektemenn som glemmer at deres hustru ikke kan gjøre de samme tingene som en mann, hustruer som ikke innser at menn ikke så lett husker de små, edlere ting ved livet, og tilsynsmenn som er altfor krevende fordi de ønsker at organisasjonen skal være effektiv og fremadskridende. Det er mange som setter seg for store mål, slik at de blir skuffet og ikke oppnår den lykke som kommer fra det å oppnå tilfredshet i tjenesten.
9. Forklar hvordan Jesus la for dagen de egenskaper som blir omtalt i Matteus 11: 28—30, overfor apostelen Tomas.
9 La oss se litt på det som står i Johannes, kapittel 20. Apostelen Tomas hadde forsømt et meget viktig møte, og derfor godtok han ikke med en gang disiplenes uttalelse: «Vi har sett Herren.» (Joh. 20: 25) På et møte med Jesus en uke senere fikk han imidlertid se og høre bevisene og anerkjente at det var Jesus. Han sa: «Min Herre!» Var Jesus streng mot ham? Ga han ham en irettesettelse fordi han ikke hadde vært sammen med de andre disiplene gangen før? Sa han at han ikke ville forklare saken en gang til? Kom han med innvendinger mot Tomas’ ønske om å få se naglegapet og stikke fingeren i det før han trodde? Spurte han Tomas om hvor han hadde vært uken før? Ga han ham en leksjon i verdien av rett omgang eller betydningen av å komme på møtene sammen med de andre disiplene? Nei, han var villig til å bygge opp hans tro og hjelpe ham. Det var han som hadde sagt: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 28—30) Det hadde ganske sikkert en oppbyggende virkning på Tomas, og etterpå fortsatte han sin trofaste tjeneste. — Ap. gj. 1: 13.
Underdanige hustruer
10. Hva bør ektemenn huske med hensyn til deres hustruer?
10 Det er lett å være underdanig når ektemannen setter et bestemt, men kjærlig eksempel. Det finnes ikke noen fullkommen hustru på jorden. Kvinnene har mange feil. De er også annerledes enn mennene. Det tar dem lengre tid å tilpasse seg mange ting, og de har vanskeligere for å finne seg til rette under forskjellige omstendigheter. De har lettere for å bli sentimentale og la seg lede av sine følelser. Familiebåndene spiller en stor rolle for dem. Det samme er tilfelle med religion. Empati er en fremtredende egenskap hos dem. Denne som oftest sarte og vevre skapningen påtar seg et arbeid som for menn kan synes kjedelig og trivielt, og utfører det i måned etter måned uten å klage. Menn klager over ensformighet før kvinner gjør det. En kunne nevne mange andre særtrekk ved kvinnene, men disse er nok til å vise at de er annerledes enn mennene.
11. Hvordan kan en mann hjelpe sin hustru til å fullføre sin rolle i ekteskapet?
11 Det ville være meget vanskelig å regne ut hva en kristen hustru er verd. Det er ingen ende på alle de ting hun gjør for å dekke familiens behov, og hun gir seg i kast med store problemer med et mot som savner sidestykke. Hvilken velsignelse er det ikke å kunne hjelpe en slik partner til å oppnå modenhet og forstå hvor mye større verdi en saktmodig og stille ånd har enn slike ytre ting som hårfletning og påhengte gullsmykker! (1 Pet. 3: 3, 4) Hvor vis er ikke en kristen ektemann som hjelper sin hustru til å framelske de egenskaper som blir omtalt i Ordspråkene, kapittel 31! Du har sikkert lagt merke til at den hustruen som blir omtalt i dette kapitlet, er meget nær knyttet til hjemmet. Hustruer er vanligvis hjemmemennesker. Hjemmet er deres område. Det kan være begrenset hva en kristen ektemann har av tid og penger, men han kan gjøre det hyggelig for sin hustru å underordne seg hvis han sørger for at hjemmet er slik at hun finner glede i å være der, og at det har det utstyr hun trenger for å ivareta sin store oppgave i forbindelse med å holde en travel, aktiv familie med mat, klær og et hjem. Ordspråkene viser at en hustru kan gjøre mange ting. Hvis hun får anledning til det, kan hun gjøre nakne vegger i et enkelt hjem levende og få dem til å utstråle varme. Det er visse ting kvinnene på grunn av sin natur ønsker å ha, og ektemennene bør sørge for at de har anledning til å glede seg over dem. Det at de etterkommer deres ønske om å få ta hånd om en eller annen form for virksomhet i hjemmet eller sammen med familien, er ikke noe brudd på Bibelens prinsipper om underdanighet.
12, 13. a) Hvorfor er livet i hjemmet så viktig? b) Hvordan kan mannen bidra til å skape et godt forhold i hjemmet?
12 Hvis det hele tiden hersker full forståelse mellom ektemann og hustru, vil det føre til tilfredshet og ro i sinnet og gjøre det til en glede for begge parter å være lydige mot Guds Ord. Hjemmet spiller en viktig rolle i en manns liv. Han trenger det hver dag. Det er hans operasjonsbase. Det er møtestedet, det viktigste møtestedet, for familien. Det gir ly og beskyttelse. Det er hans egen lille verden. Det er der han bor. Og Jehova har gitt mannen en medhjelp på dette viktige stedet, hustruen. «Hun holder øye med hvorledes det går til i hennes hus.» (Ordspr. 31: 27) Og selv om mannen ikke betaler henne eller sier takk for alt det hun gjør, vil hun kanskje kunne se fram til den store lønn som Rut kunne se fram til. Til Rut ble det sagt: « [Jehova] gjengjelde deg hva du har gjort! Gid du må få full lønn av [Jehova]!» — Rut 2: 12.
13 Det er ikke alle ektemenn som tar med seg gaver hjem eller husker bryllupsdagen, men de kan alle gi uttrykk for sin verdsettelse på en eller annen måte og gi den nødvendige oppmuntring til sin hardt arbeidende hustru. En underdanig hustru bør finne glede i sitt arbeid. En av grunnene til det er at hun gir så mye. Hver dag, hele tiden, gir hun. Apostlenes gjerninger 20: 35 (NW) sier: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» Hvis ektemannen sørger for at familien er sterk i åndelig henseende, vil alle dens medlemmer ha en annen grunn til glede, for, som det sies i Esaias 65: 14: «Mine tjenere skal juble av hjertens lyst.» Ifølge Ordspråkene vil hele familien verdsette en lykkelig hustru: «Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig; hennes mann står opp og roser henne: Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.» (Ordspr. 31: 28, 29) Det er lett å se at det beste er å følge Bibelens råd om underdanighet. Hvor stor lykke vil ikke en slik handlemåte gi når mannen gjør det lett for hustruen ved alltid å vise kjærlighet! «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer.» — Ef. 5: 28.
Kjærlige ektemenn
14, 15. a) Er det at menn er annerledes enn kvinner, en hindring for familiens lykke? b) Hvordan kan andre familiemedlemmer, særlig hustruen, bidra til at mannen får lyst til å være lydig mot Gud?
14 «Dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud.» (2 Joh. 6) Ektemenn som er hengitt til Jehova Gud, ønsker å vandre i lydighet mot Jehovas Ord. Hustruene kan bidra meget til å skape den lykke som alltid bør herske i en kristen ektemanns liv. Alle ektemenn er ufullkomne. Det finnes ikke noen feilfri ektemann. (Rom. 3: 12) Mennene har mange feil. Stort sett vier de imidlertid, i motsetning til kvinnene, de viktigste ting størst oppmerksomhet. De har forholdsvis lett for å tilpasse seg. De lar seg ikke så lett lede av sine følelser. Noen ganger kan de derfor til og med virke likegyldige. Mens moren blir bekymret når sønnen klatrer opp i et tre, og gjerne vil få ham ned med en gang for at han ikke skal falle og slå seg, ser faren det slik at sønnen før eller senere kommer til å klatre opp i treet, og at han kanskje vil falle og slå seg, men at han også vil lære noe av det. Menn beregner situasjonen før de viser empati. Som oftest overlater de til hustruen å holde kontakten med slektningene.
15 Det er mange andre trekk ved en mann som en kan se hver eneste dag, men disse få er tilstrekkelig til å vise at han på mange måter er annerledes enn sin hustru. Mennene blir lønnet for sitt verdslige arbeid, men det ville være vanskelig å fastsette deres verdi som familieoverhode, som den som påtar seg det ansvar å treffe den endelige avgjørelse og bære den tyngste byrden av vanskeligheter, å finne en løsning på problemer og vanskeligheter som familien møter, og å lede familien på en måte som bringer lykke til hvert enkelt familiemedlem. De andre medlemmene av familien kan imidlertid bidra mye til å gjøre familiens overhode lykkelig når han viser lydighet mot Jehova. Hvor hyggelig er det ikke for familiens forsørger å komme hjem hver dag til et hjem som gjenspeiler mildhet, ro og kjærlighet, til en hustru som overser hans mange feil og ikke holder regnskap med dem, en hustru som ikke hele tiden minner ham om at han ikke har forbedret seg, men fortsetter å gjøre de samme tingene om og om igjen! Det bringer en mann stor glede når hans hustru tar hånd om sine plikter i hjemmet, når hun holder hjemmet rent og pent, når hun lager i stand gode og næringsrike måltider, og når hun gjør forskjellige ting med hendene sine, slik Bibelen sier: «Hun holder øye med hvorledes det går til i hennes hus.» (Ordspr. 31: 27) En ’hustru kan gjøre små ting som betyr så mye, for eksempel en slik liten ting som å sy i en knapp i en skjorte.
16, 17. a) På hvilke andre måter kan en hustru vise omtanke for sin mann? b) Bør en noen gang unnlate å vise kjærlighet eller ta til seg mindre åndelig føde?
16 En hustru kan virke oppbyggende på sin mann ved å ha en positiv innstilling. Se de gode tingene i hans idéer først. Legg ikke på ham unødige økonomiske byrder, slik at han må arbeide overtid med arbeid som han kanskje ikke engang liker. Hvis hustruen er tilfreds med mindre kostbare ting, skyr misunnelse og setter pris på å ha en tilfreds mann, vil hun ikke ha noe ønske om å skyve ham framover for at han skal gjøre suksess. Det sies at det er «plass på toppen», men vil en bli lykkelig der? En mann, også en kristen mann, arbeider i et konkurransepreget miljø. Han er omgitt av andre menn som streber etter stillinger som vil øke deres prestisje, gi høyere lønn og bety mindre arbeid. De fleste slike steder må en være på vakt hele tiden for å beskytte sin tro.
17 Det kan være svært trettende å måtte være på vakt hele dagen. En kjærlig hustru kan gjøre mye for å øke gleden i hjemmet ved å skape en atmosfære som gjør det mulig for mannen å slappe av når han kommer hjem fra arbeidet. Bibelen oppfordrer oss til å vise kjærlighet, uansett hvor mange problemer vi står overfor, og uansett hvor stor fienden synes å være: «Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke! La alt hos eder skje i kjærlighet!» (1 Kor. 16: 13, 14) I forbindelse med virksomheten i menigheten vil brødrene bevare lykken hvis de alltid handler i kjærlighet. Når det skal holdes et stevne, er tiden ofte knapp, og enkelte kan på grunn av umodenhet være tilbøyelige til å sløyfe visse ting, men dette er ikke en tid da en kan unnlate å vise kjærlighet. Hvis vi blir så opptatt med det ene etter det andre at vi til slutt har liten tid igjen til å bevare troen, er det på høy tid at vi gransker vårt liv. Lydighet mot Guds Ord kommer først, og en må fortsette å ta til seg føde fra dette Ord for å kunne finne lykke i å være lydig mot det. Vi kan ikke slutte å ta til oss føde for en tid ved å unnskylde oss med at vi har noe viktig fore, og at vi senere skal fortsette å studere. Jesus sa ettertrykkelig: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» — Matt. 4: 4.
Lydige barn
18. Hvorfor er det så gledelig at barn er forskjellige?
18 Det er mange gleder og velsignelser forbundet med å oppdra barn. Lydighet er av stor betydning i denne forbindelse. Helt fra det første åndedrag har barna behov for kjærlig veiledning. Barn er annerledes enn voksne. De er avhengige av foreldrene i mange ting. De lar seg lett forme. De er mer naturlige enn de voksne. De er nysgjerrige og vil gjerne vite hva som foregår, og hva det er som får tingene til å virke som de gjør. Hele verden ligger foran dem som noe de må utforske, og de viser som regel stor interesse for sine nærmeste omgivelser. Barn liker å være sammen med andre og har lett for å flokke seg sammen. Med mindre de blir påvirket av de voksne, bryr de seg lite om at andre tilhører en annen rase eller har en annen sosial stilling eller bakgrunn enn de selv. Barn av samme familie har forskjellig temperament, og en finner sjelden to som er svært like. Det er grunnen til at foreldre behandler sine barn forskjellig og gir dem tukt på forskjellige måter. Barn vil helst at foreldrene skal være kjærlige og bestemte. De setter pris på et enkelt, ukomplisert liv. De er snare til å spørre: Hvorfor? De reagerer raskt på ærlighet og redelighet. De setter stor pris på å bli vist kjærlighet. Det kunne nevnes mange andre trekk ved barna som gjør dem annerledes enn de voksne.
19, 20. a) Illustrer den måten mange mennesker oppdrar sine barn på. b) Hvordan viser kjensgjerningene at det er behov for opplæring av barna?
19 Det lar seg vanskelig gjøre å finne et emne som det hersker flere motstridende meninger om enn barneoppdragelse. Noen mener at foreldrene bare bør komme med antydninger, mens andre holder på at de skal gi strenge, bestemte regler. Alle har sin mening. Det velkjente kretsløpet kan beskrives slik: For mange år siden vokste det opp en gutt på en gård hvor alle måtte arbeide hardt fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, som oftest sju dager i uken. Det var ikke tid til å leke eller utforske forskjellige ting i naturen. Dag etter dag var det arbeid og ansvar, arbeid og ansvar. Skolearbeidet måtte ofte vike til fordel for nødvendig arbeid på gården. Gutten bestemte seg for at når han en gang ble voksen og fikk barn, skulle hans barn få anledning til å nyte livet uten hardt arbeid og tyngende plikter. Tiden gikk, og han giftet seg og fikk barn. Som far arbeidet han hardt og lenge for å spare barna. De gikk på skolen, kom hjem hver dag til ferdig mat og hadde så fri til å skynde seg med leksene og deretter se på fjernsyn, slå ball eller delta i andre leker. De hadde ikke noe arbeid, ingen plikter. Så ble de rastløse og kjedet seg. Ubeskjeftigede hender og en ubeskjeftiget hjerne brakte dem opp i vanskeligheter. Barnas sanser var ikke så våkne, fordi det ble lagt for stor vekt på lek. En gutt i denne familien fattet også en beslutning: Hvis han noen gang skulle få barn, skulle de arbeide og læres opp til å gjøre forskjellige ting og påta seg ansvar. Slik har det gått mange ganger. Barn blir ofte oppdratt på grunnlag av foreldrenes bitre erfaringer.
20 En annen ting, som begynte i det små, men som er blitt mer og mer utbredt, er at foreldrene overlater oppdragelsen og opplæringen av barna til andre. Noen ganger blir formingen av disse vordende voksnes sinn og personlighet fullstendig overlatt til lærere, skoler, barnevakter, feriekolonier, slektninger eller forskjellige organisasjoner. Ettersom barna er borte fra foreldrenes innflytelse hele dagen når de går på offentlige skoler, har noen prøvd å bøte på dette ved å ha privatlærere. Enkelte religiøse organisasjoner prøver å hindre barna i å ha omgang med barn av en annen tro ved å drive sine egne skoler. Men disse tingene har ikke brakt lykke til foreldrene. Nei, familiekretsen er blitt rammet av mange problemer og tragedier.
21. a) Har alle Guds sønner valgt å følge en rett vei? b) Redegjør for Jehovas trofaste Sønns arbeid og holdning.
21 Alle barn velger ikke den samme kurs. Ikke alle ønsker å gjøre det som er godt. I Jehovas himmelske familie er det spesielt to personer som Bibelen gjør oss oppmerksom på, og den ene av dem valgte å gjøre det som er ondt. Han valgte å gjøre seg selv til Satan Djevelen. (Job 1: 6; 2 Kor. 11: 3, 14; Joh. 8: 44; 1 Joh. 3: 8; Åpb. 12: 9) Den andre, Jesus, har imidlertid hele tiden vært en trofast og kjærlig sønn, og hans handlemåte har ført til store velsignelser for menneskeheten. Forholdet mellom ham og hans himmelske Far blir beskrevet i følgende skriftsteder: Kolossenserne 1: 15: «Han er et bilde av Gud den usynlige, den førstefødte framfor enhver skapning.» Filippenserne 2: 5—8 (NW) sier: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var til i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel.» I Johannes 5: 19 sies det: «Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså.» I Efeserne 1: 7 heter det: «I hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» I Johannes 3: 16 står det: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» I 1 Johannes 4: 9, 10 leser vi: «Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» Åpenbaringen 7: 9, 10, 14—17 lyder: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer; solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» Begge disse Guds sønner hadde mulighet til å tjene Jehova Gud trofast og bringe ære til Ham, deres far, og hans hus i all evighet. Legg merke til hva opplæring og lydighet førte til i Jesu tilfelle. Han ble brukt av Jehova under skapelsen, slik det framgår av Kolossenserne 1: 16, 17 og Johannes 1: 1—3, 10 (LB): «For i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.» «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var av guddomsart. Det var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved det, og uten det er ikke en eneste ting blitt til av det som er. . Han var i verden, og verden var blitt til ved ham; men verden kjente ham ikke.» Han holdt fast ved sannheten og forkynte den, selv om det ikke var populært. (Matt. 23: 13, 16, 23; 15: 1—9) Selv om han kunne utføre mirakler og også gjorde det, lot han ikke det stige seg til hodet. (Luk. 5: 17—25; Joh. 5: 19; Matt. 11: 28, 29; 21: 5) Han gikk ut til menneskene og snakket med dem. (Matt. 19: 14; 9: 35—38) Dette var til stort gagn for de menneskene som levde da, og det er også til velsignelse for oss.
22. a) Hvordan kan vi følge hans eksempel i vår familie? b) Hvilke spørsmål vil fedre ha gagn av å tenke over?
22 Her har vi et enestående eksempel på hvordan en kjærlig far og en lydig sønn kan være til velsignelse for andre. Dette eksemplet kan oppmuntre fedre i vår tid og hjelpe dem til å innse hvilke goder som ligger foran dem som oppdrar sine barn på den eneste forstandige måten, dem som lar familiens virksomhet være basert på Jehovas Ord. Ordspråkene 1: 33 sier: «Den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.» Hvor mye er det verd å satse for å få barna til å slå inn på en rett vei? Hvor mye tid er dere foreldre villige til å investere? Hvor mye tid kan dere avse til å gi barna opplæring og tukt? Kan dere innprente et gagnlig mål i dem? Har dere funnet ut hvordan dere kan gjøre det til en glede for barna å vandre på lydighetens ønskverdige vei? Ønsker deres barn å tjene Jehova i all framtid?
Den verdi oppdragelsen av barna representerer
23—25. a) Hva kan foreldre gjøre får at deres barn ikke skal føre skam over dem? b) Hva ble gjort med gjenstridige barn i det gamle Israel, men hvordan kunne en slik framgangsmåte unngås? c) Hva minner Matteus 11: 29, 30 oss om?
23 De anstrengelser foreldre gjør seg for å lære opp sine barn og skaffe dem den nødvendige materielle og åndelige føde, kan sammenlignes med det å sette penger i banken. Det er en investering som vil gi utbytte allerede på et tidlig tidspunkt. Men det å undervise barn er ikke noe en kan gjøre på en like mekanisk måte som det å sette penger i banken. Hvert eneste barn er annerledes enn andre og reagerer forskjellig på forskjellige former for tukt. Det var en tid da en både i hjemmene og på skolen mente at foreldrene hadde vært for strenge. Det ble derfor lempet på restriksjonene. De unge fikk større frihet og flere anledninger til å klare seg på egen hånd. De skulle utvikle seg, som pedagogene sa. Er det nødvendig å nevne eller dokumentere resultatet av dette? Det er tydelig at det som står i Ordspråkene 29: 15, er sant: «Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.» Det var sikkert forferdelig vanskelig for foreldre i det gamle Israel å ta sitt ulydige barn med seg til byens eldste for at det skulle steines til døde, slik det ble foreskrevet i 5 Mosebok 21: 18—21, hvor vi leser:
24 «Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem, da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port. Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker. Og alle mennene i hans by skal steine ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.»
25 Ja, det ville være vanskelig for foreldre å følge denne framgangsmåten. Det ville imidlertid ikke bli nødvendig hvis de ga sine barn kjærlig tukt. Det er vanskelig å forestille seg en mor som truet barnet sitt og sa: ’Hvis du ikke lystrer, overgir vi deg til byens eldste.’ Vi kan lett forstå hva vismannen hadde i tankene da han i Ordspråkene 19: 18 (MMM) ga råd til foreldre med hensyn til hvordan de kunne unngå å måtte ta et slikt drastisk skritt. Det samme rådet gjelder oss når vi oppdrar våre barn: «Tukt din sønn mens der enda er håp!» Jesus la den største visdom for dagen i sin omgang med andre, og hans eksempel bør absolutt følges i familiekretsen også. Han sa om sin måte å være på: «Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 29, 30) Jesus ønsket at hele menneskeheten skulle være ham lydig, og hvis hans måte å være på kan få tusener av mennesker til å adlyde ham, burde også barna i en familie kunne føres nærmere en kjærlig far.
26, 27. a) Hvor mye er blitt satset på å føre dere unge fram til det dere er nå? b) Hva bør unge mennesker vise overfor sine foreldre?
26 De av dere unge som er i den alder da dere har begynt å resonnere, men som fremdeles er avhengige av deres fars ledelse, bør nå undersøke alle kjensgjerninger og veie for og imot. Hvor verdifulle er dere? Kanskje deres foreldre prøver å avgjøre det. De har ikke holdt regnskap med alle de timene eller alle de materielle ting som har gått med til å få dere dit dere er i dag. Det har vært en enorm investering. Når dere nå tenker over tingene, vil dere da si at dere lar deres foreldre og andre medlemmer av familien få noe igjen for alt dette? En god investering gir alltid utbytte. Er dere en god investering?
27 I en over 100 år gammel bibel ble det funnet et lite avisutklipp. Det var ikke angitt noe navn på forfatteren eller kilden. Det var bare noen få linjer som i årenes løp hadde fått større aktualitet: «Når en gutt er ti år gammel, synes han at hans far vet en god del. Når han er blitt 15, vet han like mye som faren. Når han er blitt 20, vet han dobbelt så mye. Når han er blitt 30, er han villig til å lytte til sin fars råd. Når han er blitt 40, begynner han å tro at hans far likevel har greie på noe. Når han er blitt 50, begynner han å be sin far om råd. Og når han er blitt 60 — og faren er død — synes han at hans far var den klokeste mann som noen gang har levd.» Så mange år tok det før han virkelig verdsatte ham som hadde så mye å gjøre med at han kom til verden og levde opp. Deres foreldre kunne ha ignorert dere da dere ble født, og overlatt dere til noen andre for at de skulle gi dere mat og hus og opplæring. Enkelte barn vokser opp på institusjoner, men selv på de beste institusjoner mangler en fars og mors kjærlighet.
28. Hvordan kan unge mennesker øke sin verdsettelse av den veiledning og omsorg de får fra sine foreldre?
28 Dere unge er kanskje av og til misfornøyd med livet hjemme og ser mange feil ved den måten tingene blir gjort på. Har dere noen bedre idéer? Er det slik at dere bare tenker og ikke gjør noe for å forbedre forholdene? Det er stor sjanse for at de samme feil og mangler ville gjøre seg gjeldende i hjemmet hvis dere hadde ledelsen, ettersom dere er et produkt av deres far og mor. Dere mener kanskje at dagens avanserte undervisningsmetoder gjør at dere er dyktigere, men vent litt! Denne verdens vise menn kan ikke løse de problemer de står overfor. Høyere utdannelse og kompliserte datamaskiner har ikke klart å lede menneskeslekten til fred og tilfredshet. Hvis dere noen gang er i tvil om hvor mye deres foreldre er verd, så spør en venn om hvor mye han ville ta for å påta seg det ansvar å gi mat, klær, hus, stell, undervisning, tukt, underholdning og all mulig hjelp til et lite barn fra det blir født, og til det når voksen alder. Alt dette ville bli forferdelig dyrt, og husk at da har vi ikke regnet med den egenskapen som en ikke kan få kjøpt for penger — kjærlighet.
29. Hvilken holdning oppfordrer Ordspråkene 23: 22 alle sønner og døtre til å innta?
29 Dere unge kan lett forstå hvorfor Ordspråkene 23: 22 sier: «Hør på din far; som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!»
30. Hvorfor bør en ikke betrakte livet som en lek?
30 Enkelte sier at livet er en lek, og at de må få alt til å virke morsomt for at livet ikke skal bli ensformig. Men livet er alvorlig. I beste fall har vi bare noen få år å glede oss over. En moden mann sa en gang: «Alle de ting som er av alvorlig interesse, fortsett å tenke på disse tingene.» (Fil. 4: 8, NW) «Likeså skal kvinnene være verdige.» (1 Tim. 3: 11) «Gamle menn skal være . . . verdige, sindige.» (Tit. 2: 2) Det er derfor ikke så merkelig at Jehova venter at modne fedre skal opplære sine barn «med fullt alvor». (1 Tim. 3: 4, NW) Livet er ikke bare en lek. Dere unge har mange utmerkede evner og anlegg som er skjult i deres sinn og kropp, og det er ikke forstandig å la være å utvikle dem og på den måten gå glipp av mange glederike år. Tukt, opplæring, arbeid og kjærlighet får disse evner og anlegg til å komme til sin rett, noe som vil være til gagn og glede for dere.
31, 32. Hvorfor bør de unge være interessert i å tilegne seg forskjellige ferdigheter?
31 Hvilken glede gir ikke det å kunne utrette noe! Etter å ha fått veiledning og hjelp vil dere kanskje kunne lage et møbel til glede for hele familien. Som et resultat av den opplæring deres mor gir dere, vil dere kanskje kunne sy gardiner til hjemmet. Dere kan lære å lage mat, gjøre økonomiske innkjøp, male, spille et instrument, reparere maskiner, bygge, stelle i hagen, sy klær og gjøre mange andre ting, som dere ikke bare vil ha glede av å være opptatt med, men som også vil være til gagn for hele familien. På denne måten kan dere sørge for at deres foreldre får litt igjen for alt det de har gjort for dere.
32 Dere forstår sikkert hvor stor glede dette vil gi deres foreldre. Tre søstre på åtte, ni og ti år laget et helt måltid til familien og en stor gruppe gjester helt alene. Hvor stor glede hadde de ikke av det! Foreldrene syntes at de var svært flinke. En gutt i tenårene malte familiens hus, og arbeidet var virkelig kvalitetsmessig utført, langt over gjennomsnittet. To gutter dyrket så mye grønnsaker i hagen at det var nok til familien hele sommeren. De fulgte nøye med fra de så de første spirene, og til de kunne spise produktene. Dere kan gjøre arbeid som andre ikke klarer, hvis dere satser på kvalitet, hvis dere ønsker å gjøre det riktig og å gjøre godt arbeid. Slikt arbeid vil skille seg tydelig ut fra det arbeid som folk vanligvis gjør bare for å bli ferdig, og det vil være som en anbefaling for deg, din familie og dine interesser. Husk at det prinsippet som kommer til uttrykk i Ordspråkene 13: 20, gjelder alle sider av vårt liv: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.»
Hvordan blir lydighet sett på?
33. Hvordan bør de se på tukt?
33 Det er også en annen ting vi bør tenke på. Hvordan ser du på lydighet? Blir du sint når du blir tuktet av dine foreldre? «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» (Heb. 12: 11) Det må være noen som tar ledelsen, gir veiledning og setter et eksempel. Hvis du var blitt overlatt til deg selv, ville du fremdeles ha sugd melk fra en flaske. Synes du det er galt når dine foreldre tukter din bror eller søster på en annen måte enn deg? Du er sikkert den første til å hevde at du ikke er lik dem, og det har du rett i at du ikke er. Hvorfor vil du da komme med innvendinger mot at dere blir behandlet forskjellig? Deres foreldre prøver å behandle hver og en av dere etter de evner dere har. Her kan du gjøre lydighet til en ønskverdig vei å følge og derved gjøre det hyggelig for de andre medlemmene av din familie.
34. Hvordan kan de vise initiativ og pålitelighet?
34 Tenk for eksempel på de oppdragene du får i og omkring hjemmet. Hvis du er villig og gjør tingene uten å måtte bli bedt om det hver gang, vil det bli mye hyggeligere. Hvis du ivaretar dine oppgaver og stadig prøver å gjøre det bedre, vil du utvikle den egenskap som vi kaller initiativ. Dag etter dag gjør du disse tingene helt til alle i familien legger merke til at du er pålitelig. Det tyder på at du er i ferd med å bli voksen. Hvis du ødelegger noe eller gjør noe galt, så innse det selv og vær den første til å gå rett til dine foreldre og si hva du har gjort. Da legger du ærlighet for dagen og viser at du er til å stole på. Det finnes mange andre egenskaper som du kan framelske på et tidlig tidspunkt. Noen av dem er omtalt i Bibelen i Galaterne, kapittel 5, versene 22 og 23, hvor vi leser: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]; mot slike er loven ikke.»
35. På hvilken måte kan de unges medfødte nysgjerrighet være til gagn for dem?
35 Når en er villig til å ta imot råd om forbedringer, blir livet mye lettere også. Hvorfor skal dine foreldre alltid være nødt til å tukte deg og nevne de samme tingene om og om igjen og noen ganger til og med gi deg streng straff? Hvorfor ikke bruke tankene selv og prøve å forbedre deg uten at slike drastiske metoder blir benyttet? Unge mennesker er alltid svært interessert i det som skjer omkring dem. Hvorfor ikke spørre deg selv: ’Hva vil skje her i familien hvis jeg ikke gjør dette som far og mor stadig sier at jeg må gjøre? Hvilken innvirkning har det jeg gjør, på andre?’ La oss illustrere dette. På ethvert felt finnes det to klasser mennesker — deltagere og iakttagere. Deltagerne får større glede og mer kunnskap og blir mer aktivisert enn iakttagerne. Er du en iakttager eller en deltager hjemme? Det er lett å finne mennesker som går gjennom livet som iakttagere, og noen ganger kan en lure på om de virkelig gleder seg over livet. Når vi leser Bibelen, ser vi at den knytter livet sammen med virksomhet. I Apostlenes gjerninger 17: 24, 25, 28 sies det: «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, . . . gir alle liv og ånde og alle ting. For i ham er det vi lever og rører oss og er til.»
36, 37. Hvordan har menneskene studert skaperverket og lært av det?
36 Mange unge synes at ordet «studium» bringer tankene hen på hardt arbeid. Studium er hardt arbeid. Men en har mye igjen for å studere. Det gir en kunnskap og lykke og gjør en i stand til å utrette noe. Studium har med forskning å gjøre. Når du foretar undersøkelser, beviser du forskjellige ting, og det gir deg tilfredshet. Ordspråkene 18: 15 sier i denne forbindelse: «Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.»
37 Det er sant at menneskene har gjort store framskritt på det mekaniske og det vitenskapelige kunnskapsområde, og at slike oppfinnelser som telefonen, fjernsynet, radioen, datamaskinen og teleskopet hjelper oss til å tilegne oss opplysninger. Men menneskene studerer fremdeles Guds skaperverk og de ting det består av. Før de moderne oppfinnelsers tid hadde mennesker studert disse tingene og lært mye av dem. Du kan også lære og få dyp verdsettelse av de ting som Gud har skapt, ved virkelig å undersøke dem og ikke bare betrakte dem. Velg deg ut et dyr, et insekt, en fugl eller en fisk og undersøk denne skapningens arbeidsmåte, kjennetegn, liv og forhold til andre. Du vil bli forbauset over det du finner ut. Folk i alminnelighet betrakter den visdom som kommer til uttrykk i naturen, men gjør seg sjelden den umak å undersøke tingene nærmere. Paulus sier i Romerne 1: 20: «For hans [Guds] usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» Du vil ikke mangle ting å undersøke i lang tid framover, for Predikeren 3: 11 sier: «Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.»
38. Hvilket gagn har en av å studere Guds Ord?
38 Du vil oppdage at det samme er tilfelle når du studerer Bibelen. De fleste mennesker er bare velvillige iakttagere og anerkjenner den som en god bok, en bestseller, et godt stykke litteratur og den bok som forteller om Gud. «Deltagerne» fordyper seg i den og finner at den er full av visdom, slik Ordspråkene 2: 4—6 sier: «Dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud. For [Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.» Dere unge, som er fylt av vitebegjærlighet og ønsker å forstå tingene, synes dere ikke dette er en utfordring? Hvis dere synes at livet er kjedelig, er det deres egen skyld, for dere er omgitt av uendelig mange muligheter for variasjon hver eneste dag.
39. Hvilken atmosfære bør det være i et hjem, slik det blir illustrert ved havets virksomhet?
39 Alle bør derfor ønske å gå på lydighetens vei. Den bør alltid være nøye forbundet med lykke. Dere som er foreldre, vær vise og følg det eksempel som ble satt av Jesus Kristus, som sa: «Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 29, 30) Nøl ikke med å gi tukt. Gi tukt i kjærlighet. Vår moderne verden er full av mekaniske vidundere som vi ikke makter å betale hvis vi ikke holder oss travelt opptatt med å arbeide. Hvorfor fylle et hjem med moderne maskiner når det gjør foreldrene så trette og utkjørt at de ikke orker å vise kjærlighet? Når du ser brenningene slå mot klippene, når du ser bølgene bygge seg opp for hurtig å rulle inn mot stranden, trekke seg tilbake og så rulle innover på nytt, får du følelsen av at havet har det så travelt at du ikke kan bli nær knyttet til det. Men et annet sted er det samme havet atskillig roligere. Bølgene skvulper forsiktig mot stranden. Du får lyst til å være ved havet. Den ro som preger det, vil virke på deg og gjøre deg rolig og tilfreds. Slik vil det også være i ditt hjem hvis det rår en kjærlig atmosfære der og lydighet blir betraktet som den ønskverdige vei.
[Bilde på side 563]
Da Tomas hadde forsømt et møte, tok ikke Jesus fra ham gleden ved det å være lydig ved å gi ham en kraftig irettesettelse. Han hjalp Tomas til å oppnå den nødvendige tro