Hva oppnår de som jager etter rikdom og berømmelse?
HAN var en sanger som enda ikke hadde fylt 25 år. På to år var han blitt mangemillionær. Men førte rikdom og berømmelse til sann lykke og tilfredshet for ham?
Denne populære entertaineren innrømmet: ’Jeg lurer på om alt dette er verdt det — jeg mener — berømmelsen og pengene. Jeg kan ikke engang gå på restaurant og spise uten å bli forfulgt av fotografer, reportere og autografjegere. Jeg må innta måltidene på hotellrommet mitt. Jeg kan ikke ta en spasertur, for jeg kunne bli kidnappet. Jeg kan ikke gå på kino eller være med på et ballspill. Det er et ensomt liv når du er på turné. Alt du kan gjøre, er å sitte på rommet ditt og se på TV. Jeg åpner aldri gaver — unntatt fra mine venner. En vet aldri hva de kan inneholde. Kanskje er det noe eksplosivt som en eller annen sprø person har sendt.’
Selv om denne unge mannen hadde oppnådd popularitet og rikdom, hadde han mistet mye. Han kunne ikke lenger glede seg over svært vanlige ting som han en gang hadde tatt som en selvfølge. Hans endrede situasjon gjorde ham til en fange.
Andre som lever under tilsvarende forhold, har erfart en lignende desillusjonering. De kjempet for å nå et bestemt mål, for bare å finne at det ikke svarte til deres tidligere forventninger. De som er rike og berømte, har kanskje mange beundrere, men de har få, om i det hele tatt noen, sanne venner. Det skjer gang på gang at når popularitet og rikdom forsvinner, vender beundrerne seg til noen andre. Denne harde kjensgjerning erkjennes i et ordspråk fra fortiden: «Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.» — Ordspr. 19: 4.
Det er tydelig at det å jage etter rikdom og berømmelse ikke er tilfredsstillende. Dette er også tilfelle når det gjelder andre materielle mål. Hva bør derfor et menneske gjøre til det viktigste i livet?
En mann som er alment anerkjent som tidenes største lærer, kom med dette rådet: «Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!» — Matt. 6: 19, 20.
Hvis vi derfor ønsker å oppnå vedvarende glede og tilfredshet, bør vi unngå å la vårt liv dreie seg om materielle mål, som ikke har noen varig verdi og ofte fører til skuffelse. Vi bør heller være opptatt av å ha et godt forhold til vår Skaper. Når han ser våre gode gjerninger, vil det være som om vi har en sikker skatt oppbevart i himlene. Den skatten vil føre til at vi blir rikt belønnet av Gud. I stedet for å være misunnelige på dem som har oppnådd rikdom og berømmelse, vil vi være tilfreds med å ha noe av langt større verdi — et godkjent forhold til den Høyeste.