Fortsett å unngå griskhetens snare
«Vær på vakt mot griskhet av alle slag, for selv om en mann har mer enn nok, gir ikke hans rikdom ham liv.» — LUKAS 12: 15, The New English Bible.
1. Hvorfor er Paulus’ advarsel mot griskhet på sin plass?
VI LEVER i en verden som dyrker materiell velstand. Kommersielle elementer appellerer stadig til folks griskhet for å berike seg selv. Suksess måles vanligvis ut fra hvor mye folk tjener. Bibelens mange advarsler mot griskhet og den beslektede lasten begjærlighet eller havesyke er derfor på sin plass. (Kolosserne 3: 5, EN; 1. Timoteus 6: 10) Ifølge Riksmålsordboken innebærer både griskhet og havesyke «begjærlighet (efter penger og gods)». Griskhet kan være like alvorlig som hor og avgudsdyrkelse, for Paulus advarte: «Dere [skal ikke] omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk [grisk, NW], dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med.» — 1. Korinter 5: 11; Efeserne 5: 3, 5, NW.
2. Hvilke advarsler har Jesus og Jehova gitt oss mot havesyke?
2 Jesus advarte sine etterfølgere: «Se til å ta dere i vare for all havesyke.» (Lukas 12: 15, NTM) Og Jehova selv fordømte denne lasten i et av De ti bud: «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.» — 2. Mosebok 20: 17; Romerne 13: 9.
Alle må være årvåkne
3. Hvordan ble Eva og senere israelittene offer for griskhet?
3 En kan ikke tillate seg å bli slapp når det gjelder å være på vakt mot griskhet og begjærlighet. Da Eva syndet i Edens hage, var det på grunn av griskhet: «Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på — et prektig tre, siden det kunne gi forstand.» (1. Mosebok 3: 6) Israelittene viste ved en anledning i ørkenen en avskyelig grådighet. Da Jehova skaffet til veie rikelig med vaktler fordi folket klaget over at de bare hadde manna å spise, oppførte de seg som fråtsere og ble hardt straffet. — 4. Mosebok 11: 4—6, 31—33.
4. Hvilke andre historiske eksempler viser hvor farlig griskhet er?
4 Senere, ved slaget om Jeriko, var det griskhet som fikk Akan til å stjele noe sølv og gull og en kostbar kappe fra byttet. (Josva 7: 20, 21) Griskhet fikk Gehasi, Elisjas tjenestegutt, til å forsøke å dra materielle fordeler av at Na’aman mirakuløst var blitt helbredet for sin spedalskhet. (2. Kongebok 5: 20—27) Kong Akab var en annen grisk mann. Han lot Jesabel, sin hedenske hustru, legge opp råd om å få drept Nabot, naboen hans, slik at Akab kunne få tak i Nabots vingård. (1. Kongebok 21: 1—19) Og til slutt har vi Judas Iskariot, som tilhørte den nærmeste kretsen rundt Jesus. Han misbrukte i sin griskhet den stillingen han hadde, og stjal fra felleskassen. Og det var også griskhet som fikk ham til å forråde Jesus for 30 sølvpenger. — Matteus 26: 14—16; Johannes 12: 6.
5. Hva lærer vi av opplevelsene til de forskjellige typer mennesker som ble fanget i griskhetens snare?
5 Alle disse griske personene ble straffet. Men la du merke til de forskjellige typer mennesker som ble fanget i griskhetens snare? Eva var en fullkommen kvinne som levde i paradiset. Akan og israelittene hadde selv vært vitne til Jehovas mirakler. Akab var konge og kanskje den rikeste mannen i landet. Gehasi og Judas var velsignet med åndelig oppbyggende omgang og store tjenesteprivilegier. Likevel ble de alle griske. Følgelig kan alle — hvor rike de enn er, hvor store tjenesteprivilegier de enn har, eller uansett hvilken bakgrunn de har — bli fanget i denne snaren. Det er ikke rart at Jesus advarte: «Ta dere i vare for all havesyke»! — Lukas 12: 15, NTM.
6. Hva må til for at vi skal kunne unngå griskhetens snare?
6 Men hvordan kan vi gjøre det? Bare ved å vise selvkontroll og ved stadig å ransake oss selv. Griskhet oppstår i hjertet. For å unngå griskhetens snare må vi hele tiden ransake vårt hjerte for å se om en eller annen form for griskhet er i ferd med å slå rot der. Bibelen hjelper oss til å gjøre det. Hvordan? Jo, for det første forteller den oss hva Jesus og hans disipler sa om griskhet. Når vi undersøker disse uttalelsene, oppstår det visse ransakende spørsmål som vi bør stille oss selv for å finne ut hvor vi står når det gjelder griskhet.
Vi må ransake våre motiver
7. Hvordan hjelper Jesu svar til en mann som var innblandet i en arvestrid, oss til å ransake oss selv?
7 Det som fikk Jesus til å komme med en advarsel mot griskhet, var en henstilling fra en av hans tilhørere: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!» Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» (Lukas 12: 13, 14) Så gikk han over til å advare mot griskhet. Jesus ønsket ikke å bli innblandet i en krangel om materielle ting, for han var kommet for å fullføre et viktig, åndelig oppdrag. (Johannes 18: 37) Men på bakgrunn av denne ordvekslingen oppstår det visse ransakende spørsmål som vi bør stille oss selv. Sett at vi ikke var i noen som helst slags nød, men mente at vi hadde krav på noen omstridte eiendeler eller verdier eller en omstridt arv. Hvor langt ville vi gå for å lykkes i vår sak? Hvor mye av vår tjeneste for Jehova eller av vårt forhold til våre brødre ville vi ofre for å få det vi mente tilkom oss? — Ordspråkene 20: 21; 1. Korinter 6: 7.
8. Hvordan kan vi unngå å være lik de skriftlærde som Jesus omtalte i Lukas 20: 46, 47?
8 Tenk over en annen av Jesu uttalelser. Han advarte sine etterfølgere: «Ta dere i vare for de skriftlærde! . . . De raner enkers hus.» (Lukas 20: 46, 47, NTM) For en grusom form for griskhet! De kristne er jo forpliktet til å ta seg av enker og kan selvfølgelig ikke plyndre dem. (Jakob 1: 27) Men sett at du kjente en enke som hadde fått utbetalt en anselig forsikringssum, og at du var i en nødssituasjon og trengte penger i en fart. Ville din første tanke da være å henvende deg til enken fordi du mente at hun ville være enklest å overtale, eller at hun burde hjelpe siden ’hun har massevis av penger’? Eller sett at du allerede hadde lånt penger og nå hadde problemer med å betale dem tilbake. Ville du da mene at du hadde rett til å vente med å betale enken pengene tilbake, siden hun sannsynligvis ’ikke vil lage noe bråk’, eller kanskje fordi du syntes at hun egentlig ikke trengte pengene? Vi må passe på så vi ikke lar vår holdning til rette prinsipper bli fordervet når vi står overfor økonomiske problemer.
9. Hvordan kan vi bli fanget i den snare som består i å ’beundre personligheter for vår egen fordels skyld’?
9 Judas beskrev også en måte vi kan bli fanget i griskhetens snare på. Han snakket om mennesker som hadde infiltrert den kristne menighet, og som fordervet den med sin griskhet og løsaktige oppførsel idet de ’viste seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus’. (Judas 4, NW) Noe annet de gjorde, var å ’beundre personligheter for sin egen fordels skyld’. (Judas 16, NW) Vi ønsker ikke å være slik. Men tenk over dette: Foretrekker vi å være sammen med velstående kristne og ikke å gi de fattigere i menigheten så mye oppmerksomhet? Kan det i så fall være at vi håper å høste fordeler på en eller annen måte? (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 33; 1. Tessaloniker 2: 5) Når vi viser gjestfrihet mot slike som har ansvar innen organisasjonen, gjør vi det da av kjærlighet eller fordi vi håper å få visse privilegier til gjengjeld? I så fall kan det være at vi også ’beundrer personligheter for vår egen fordels skyld’.
10. På hvilke måter er det mulig å benytte vår tilbedelse av Jehova til å oppnå økonomisk vinning? Hvem etterligner vi hvis vi gjør det?
10 Et uttrykk for griskhet som irriterte Jesus svært sterkt, var det han ble konfrontert med da han «på tempelplassen traff . . . på dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der». Brennende iver for Jehovas hus fikk ham til å drive dem ut av templet og utbryte: «Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (Johannes 2: 13—17) Har vi også en slik brennende iver? Da vil det være bra at vi spør oss selv: Drøfter jeg forretningssaker i Rikets sal? Framsetter jeg forslag om forretningsforetagender overfor mine medkristne fordi det at de er mine åndelige brødre, gjør det vanskeligere for dem å si nei? Bruker jeg alle de vennene jeg har i organisasjonen, til å få flere forretningsforbindelser? Vi bør absolutt ikke være griske og skaffe oss økonomisk vinning ved å utnytte vårt forhold til våre brødre.
11. Hvilke kristne prinsipper hjelper oss til å ha en rett holdning når vi gjør forretninger med hverandre?
11 Betyr det at kristne aldri kan gjøre forretninger med hverandre? Nei. Det er bare det at det er én tid og ett sted for forretninger og en annen tid og et annet sted for tilbedelse. (Forkynneren 3: 1) Men når kristne gjør forretninger med hverandre, må de ikke glemme Bibelens prinsipper. Når en kristen inngår en forretningsavtale, bør han ikke forsøke å finne smutthull i loven for å slippe unna sine moralske forpliktelser. (Matteus 5: 37) Han vil heller ikke bli umedgjørlig eller hevngjerrig hvis det går galt med en forretning og han taper penger. Apostelen Paulus skrev til korinterne: «Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide et tap?» (1. Korinter 6: 7) Ville du for menighetens skyld være villig til å lide et tap heller enn å gå til rettssak?
12. Hvilke bibelske prinsipper vil hjelpe dem som driver forretning, til å unngå griskhetens snare?
12 Alle kristne som driver forretning, er nødt til å være svært forsiktige. I dag brukes det mange hensynsløse forretningsmetoder, men den slags metoder kan en kristen ikke gjøre bruk av. Han må aldri glemme at han er en disippel av Kristus. Han ønsker ikke å ha ord på seg for å være en som er uærlig eller bruker listige knep. (Ordspråkene 20: 14; jevnfør Jesaja 33: 15.) Og han må aldri glemme at Jesus advarte mot å gjøre rikdom til en gud, og at Johannes advarte mot «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende fremvisning av ens midler». (1. Johannes 2: 16, NW; Matteus 6: 24) Kan du som en kristen forretningsmann eller forretningskvinne motstå fristelsen til å appellere til andres griskhet for å få solgt mer? Eller ville du spille på deres forfengelighet eller stolthet for å fremme din forretningsvirksomhet? Driver du din verdslige forretningsvirksomhet på en slik måte at du ikke skammer deg over å fortelle Jehova om det i dine bønner? — Matteus 6: 11; Filipperne 4: 6, 7.
13, 14. a) Hvilken likevekt må henholdsvis velstående kristne og dem som ikke er så velstående, bevare? b) Hvordan hjelper bønnen i Ordspråkene 30: 8 oss til å ha et fornuftig syn på rikdom?
13 Paulus skrev dessuten til Timoteus: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.» (1. Timoteus 6: 9) Det er ingen synd å være rik, selv om rikdom fører med seg visse problemer og fristelser. (Matteus 19: 24—26) Det som er farlig, er å ’ville bli rik’. En eldste sa for eksempel: «Problemet oppstår ofte når en mann ser på sin velstående kristne bror og sier: ’Hvorfor kan ikke jeg være som han?’»
14 Bibelen gir oss denne oppfordringen: «Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.» (Hebreerne 13: 5) Hvis du er velstående, betrakter du det da som en gave, som noe du kan bruke i tjenesten for Jehova? Jesus sa en gang til en rik ung mann at han måtte gi avkall på all sin rikdom hvis han ønsket å følge ham. Hvis Jesus hadde sagt det til deg, ville du da ha valgt å beholde din rikdom eller å følge ham? (Matteus 19: 20—23) Hvis du ikke er velstående, kan du da være tilfreds med det? Kan du unngå begjærlighetens snare? Er du villig til å stole på Jehovas løfte: «Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke»? — Se også Ordspråkene 30: 8.
Vær rik i Gud
15, 16. a) Hvilken illustrasjon brukte Jesus for å underbygge sin advarsel mot havesyke? b) Hva var det grunnleggende problemet til mannen i Jesu lignelse?
15 Da Jesus hadde formant sine tilhørere til å ’ta seg i vare for all havesyke’, fortsatte han med å fortelle om en bonde som hadde åkrer som bar usedvanlig godt. Mannen begynte å tenke med seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!» Men samme natt døde mannen. Alle rikdommene han hadde samlet seg, hjalp ham ikke det grann. Jesus konkluderte: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» — Lukas 12: 16—21.
16 Hadde mannen begått en åpenbar synd, slik som utpressing eller tyveri? Lignelsen sier ikke det. Men han hadde likevel et problem. Han stolte på at hans rikdom skulle gi ham en trygg framtid, og glemte noe som er viktigere, nemlig å være «rik i Gud». Det er nettopp fordi de sanne kristne gjør sitt forhold til Gud til det viktigste i livet, at de kan unngå griskhetens snare og dermed også unngå å være av verden. — Johannes 17: 16.
17. Hvordan betrakter en likevektig kristen spørsmålet om å tjene til livets opphold?
17 Jesus gav en gang dette rådet: «Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av.» (Matteus 6: 31, 32) Alle møter vi riktignok de samme problemene som «hedningene» møter. De fleste av oss må arbeide hardt for å skaffe oss det vi trenger av mat, drikke og klær. (2. Tessaloniker 3: 10—12) Men vi lar ikke slike bekymringer få overskygge det at vi må være ’rike i Gud’.
18. Hvordan vil tillit til Jehova gjøre det mulig for oss å unngå griskhetens snare?
18 Jehova er kilden til all rikdom. (Apostlenes gjerninger 14: 15, 17) Han har lovt å ta seg spesielt av sine tjenere. Jesus sa: «Den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matteus 6: 32, 33; Salme 37: 25) Tror du på dette løftet? Stoler du på at Jehova vil holde det? Vil du være tilfreds med det Jehova skaffer til veie? I så fall vil du klare å unngå griskhetens snare. (Kolosserne 3: 5, EN) Din tjeneste for Jehova og ditt forhold til ham vil da alltid komme på førsteplassen, og hele din livsførsel vil gjenspeile din tro på ham.
Husker du?
◻ Hva slags mennesker blir berørt av griskhet?
◻ Hvordan kan vi unngå å bli grepet av griskhet?
◻ Hvordan kan griskhet av og til komme til uttrykk?
◻ Hvilke spørsmål kan hjelpe oss til å finne ut hvorvidt vi unngår griskhetens snare?
◻ Hva er til stor beskyttelse mot griskhet?
[Uthevet tekst på side 19]
Når kristne gjør forretninger med hverandre, må de ikke glemme Bibelens prinsipper