«Barmhjertighet triumferer overfor dommen» — hvordan?

AT BARMHJERTIGHETEN kan triumfere overfor dommen, bør i høy grad interessere oss alle. Hvorfor? Fordi apostelen Paulus i sine inspirerte skrifter understreker at «hver av oss [skal] gjøre Gud regnskap for seg selv». — Jak. 2: 13, LB; Rom. 14: 12.

Vår interesse for dette øker når vi tenker på at den tid da Gud skal dømme alle mennesker, nå nærmer seg med raske skritt. Profetiene viser at det hemmelighetsfulle «Babylon, den store», det verdensrike som består av falsk religion, og alle de politiske nasjoner, om kort tid vil bli rammet av Guds dom. Alle mennesker på jorden står nå overfor en tid med «stor trengsel», og hvorvidt de skal overleve den, avhenger av at de har Guds godkjennelse, av at han avsier en gunstig dom over dem. (Matt. 24: 21, 22; 25: 31—34, 41; Åpb. 17: 1—5; 19: 11—15) Etter denne trengselstiden følger Guds Sønns tusenårige styre over jorden, og på denne «dommens dag» vil de som har overlevd trengselen, og de som er blitt oppreist fra de døde, bli dømt etter sine gjerninger. — Matt. 11: 21—24; 12: 41, 42; Ap. gj. 10: 42; Åpb. 20: 12, 13.

Men også i vår tid kan ’barmhjertigheten triumfere overfor dommen’, for Gud avsier ikke bare dommer i de framtidige domsperioder. Gjennom Kristus Jesus, som er hodet for den kristne menighet på jorden, handler Jehova Gud daglig med sine tjenere. I varierende omfang og på forskjellige måter viser han dem sin gunst eller sitt mishag, både kollektivt og som enkeltpersoner, akkurat som han gjorde med det kjødelige Israels menighet i gammel tid.

Jehova kan for eksempel handle som dommer ved å gi en av sine tjenere en mer ansvarsfull stilling blant sitt folk, mens han fornedrer en annen. (Se til sammenligning Salme 75: 7, 8.) Hvis det oppstår en uoverensstemmelse blant dem som hevder at de tjener ham, og en person kanskje urettferdig blir anklaget eller motarbeidet, kan Gud på lignende måte gjøre kjent sitt syn på saken og vise hvem han begunstiger i dette tilfelle. (Sl. 35: 1, 23, 24) Bibelen viser dessuten at det i den kristne menighet er eldste som tjener som dommere, idet de representerer Kristus Jesus, deres hode, og hans Far, Jehova Gud. Deres dom må være ledet av og basert på Guds skrevne Ord. Gud kan bruke slike menn til å dømme eller tukte. — 1 Kor. 5: 3—5, 12, 13; 6: 2—5.

Unngå en ubarmhjertig dom

Hvordan kommer det til å gå med oss når vi skal gjøre regnskap for oss selv overfor Gud og hans utnevnte dommer, Kristus Jesus, enten det er på et kritisk tidspunkt nå i tiden eller på dommens dag, som nå er nær? Det er naturligvis mange faktorer som spiller inn, men vi kan ha stor nytte av å betrakte den siden av saken som Jakob, Jesu disippel og halvbror, understreker idet han sier: «For dommen blir ubarmhjertig mot dem som ikke har øvet barmhjertighet. Men barmhjertigheten triumferer overfor dommen.» (Jak. 2: 13, LB) Hvordan kan vi vise at vi ’øver barmhjertighet’, slik at vi kan unngå en ubarmhjertig dom?

La oss først se på den sammenheng som Jakobs inspirerte ord står i. Han hadde tidligere påpekt hvor galt det er å vise partiskhet i menigheten og å foretrekke de rike framfor de fattige. (Jak. 2: 1—9) Han understreket også hvor viktig det er å hjelpe og dra omsorg for dem blant disiplene som er i nød. (Jak. 1: 27; 2: 14—17) Deretter nevnte han den «tungere dom» som de som er lærere i menigheten, er utsatt for, idet han sterkt understreket nødvendigheten av å bruke tungen på rette måte — til å velsigne og gjøre godt med, ikke til å forbanne og gjøre skade med. — Jak. 3: 1—18.

Hvor befinner vi oss i dette bildet? Viser vi de rike større oppmerksomhet enn de fattige, enten det nå er i menigheten eller i vår tjeneste utenfor menigheten? Hvis vi har en ansvarsfull stilling blant Guds folk, bruker vi da den til å vise noen spesiell gunst og gi dem spesielle privilegier og fordeler? Eller behandler vi alle upartisk, idet vi er mer interessert i gode åndelige egenskaper enn i materielle eiendeler og forretningstalent? Husker vi at selv om noen kanskje kan gi større pengebidrag enn andre, er det fortsatt ’den fattige enkens skjerv’ som er mest prisverdig, fordi den ikke blir gitt av overflod, men av fattigdom? — Luk. 21: 1—4.

Men hva har dette med barmhjertighet å gjøre? Hvordan berører partiskhet barmhjertighet?

Jakob skrev: «Hvis dere oppfyller den kongelige lov efter skriftordet: ’Du skal elske din neste som deg selv’, da gjør dere vel! Men hvis dere er partiske overfor personer, da gjør dere synd, og loven stempler dere som overtredere.» (Jak. 2: 8, 9, LB) Partiskhet motarbeider og kveler barmhjertigheten. Den kan lett få en til å bli ufølsom overfor andres behov eller som Ordspråkene 21: 13 sier, få en til å lukke sitt øre «for den fattiges skrik».

Det er sant at en kan ta spesielt hensyn til noen og i visse tilfelle til og med bør gjøre det. Men det bør være den enkeltes gode åndelige egenskaper som får en til å ta dette spesielle hensynet. I 1 Timoteus 5: 17 sies det for eksempel: «De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære.» Apostelen Paulus skrev om Epafroditus, som «kom døden nær, da han våget sitt liv» for å hjelpe Paulus, og sa: «Hold slike i ære.» (Fil. 2: 25, 29, 30) Dette er ikke partiskhet. Det er å vise en passende og velfortjent anerkjennelse av trofast tjeneste.

Jakob viser at barmhjertighet spiller en viktig rolle i den sanne tilbedelse. Han sier at «en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden». (Jak. 1: 27) Når en som dyrker Gud på den måten, ser noen brødre lide alvorlig nød, vil han ikke nøye seg med å gi uttrykk for at han håper eller tror at det sikkert vil ordne seg for dem. Han vil bli tilskyndt til å handle, til å gjøre hva han kan for å hjelpe dem. — Jak. 2: 14—17.

Apostelen Johannes framholder den samme tanken: «Den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham? Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!» Ja, samtidig med at vi offentlig forkynner Guds navn, vil vi ikke glemme å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud», for ’vår Far er barmhjertig’. — 1 Joh. 3: 17, 18; Heb. 13: 15, 16; Luk. 6: 36.

Sann tilbedelse krever dessuten at en temmer tungen og ikke bruker den til å gi uttrykk for stolthet eller sjalusi, skryt eller partiskhet, men i stedet bruker den på en ydmyk, fredsommelig og fornuftig måte. Hvis en bruker tungen på en slik vennlig og god måte, viser en at en har den visdom som er «full av barmhjertighet». (Jak. 3: 13—18) Dette er også viktig, for «hva hjertet flyter over av, det taler munnen». Det var derfor Jesus sa at «for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag». — Matt. 12: 34—36.

Hvis vi viser partiskhet i vår omgang med andre, hvis vi er ufølsomme og ikke interesserer oss for andres behov, hvis vi bruker en skarp tunge overfor andre og kritisk fordømmer dem — hva kan vi da vente når tiden er inne til at vi skal dømmes? Jakob sier at «dommen blir ubarmhjertig mot dem som ikke har øvet barmhjertighet». Ja, «den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar». (Ordspr. 21: 13) Gud gjør mot slike som de har gjort mot andre.

Hvordan barmhjertigheten triumferer under dommen

Jehova Gud er i sannhet «nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet». Men de som ønsker at han skal vise dem barmhjertighet under dommen, må selv være barmhjertige. Jesus understreket det samme som Jakob, da han sa: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» — Sl. 145: 8; Matt. 5: 7, NW.

Hvis en kristen som virkelig legger medfølelse for dagen, selv skulle komme i en vanskelig situasjon — kanskje fordi han har kommet til kort i en eller annen henseende, eller til og med på grunn av et øyeblikks feiltrinn — trenger han ikke å frykte for at han skal få en ubarmhjertig dom. Et slikt barmhjertig menneske kan ikke sammenlignes med en som fullstendig gir opp å følge en rett handlemåte og fortsetter å følge en ond kurs. Hverken Gud eller de som representerer ham, vil ’tilregne ham noen av de rettferdige gjerninger som han har gjort’. (Esek. 18: 24) Under dommen — enten det nå er før, under eller etter den ’store trengsel’ — vil en persons barmhjertige handlemåte komme ham til gode. «For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige.» — Heb. 6: 10.

Tilfellet med David viser dette. Hvis Jehova bare hadde betraktet David slik han var på det tidspunkt da han begikk sin urette handling overfor hetitten Uria og hans hustru, ville han ikke ha hatt noen som helst grunn til å vise David barmhjertighet. Men Jehova visste at denne handling på ingen måte var typisk for David, og at han i virkeligheten var en medfølende mann. Den oppriktige hengivenhet og den barmhjertige innstilling som David tidligere hadde lagt for dagen, bidro i høy grad til at Jehova nå viste ham barmhjertighet, selv om David på ingen måte unngikk å bli tuktet av Gud.

Da Job ble voldsomt anklaget av sine såkalte venner, spurte han: «Når han [Gud] krever meg til regnskap, hva kan jeg da svare ham?» (NW) Hva tenkte Job på?

Det han videre sier, viser at han visste at Jehova i høy grad ville være interessert i om han hadde vist sann medfølelse, hadde lagt kjærlig godhet for dagen og bevart sin ulastelighet. (Job 31: 13—22, 29—32; se også Salme 37: 21—26.) Legg også merke til at Paulus på grunn av den godhet som disippelen Onesiforus hadde vist ham, ba om at denne mannen og hans husstand måtte «finne miskunn hos Herren [Jehova, NW] på hin dag». — 2 Tim. 1: 16—18.

Det er derfor med rette at Gud viser barmhjertighet mot dem som har handlet barmhjertig. Når de blir ført fram for Gud for å bli dømt, gir deres barmhjertige handlemåte ham med rette anledning til å la dem få rikelig del i de foranstaltninger som nå er blitt tilgjengelige ved hans Sønns gjenløsningsoffer. På denne måten kan barmhjertigheten ’triumfere overfor’ truselen om en ugunstig dom, som ellers kunne ha vært rettet mot dem. (Jak. 2: 13, LB) Ettersom de har vist medfølelse i sin handlemåte overfor andre, er Jehova også medfølende overfor dem.

De som tjener som eldste i menighetene, vil bestrebe seg på trofast å gjenspeile Jehovas syn på tingene og hans handlemåte i all sin omgang med sine brødre og søstre. De vil tenke på at de selv «skal gjøre regnskap» overfor hjordens overhyrde. (Heb. 13: 17; 1 Pet. 5: 2—4) Når de tjener som dommere, vil de ikke unnlate å merke seg de mange barmhjertighetsgjerninger som er blitt gjort av den som i øyeblikket har snublet på den kristne vei, men som nå angrer og viser at han har et oppriktig ønske om å fortsette å følge en trofast handlemåte.

Ja, vi har alle virkelig grunn til å ønske at vårt «regnskap» skal framvise mange barmhjertighetsgjerninger, for «barmhjertigheten triumferer overfor dommen».

Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap; men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus! — Ef. 4: 31, 32.

[Bilder på side 224]

Vil Gud vise barmhjertighet mot dem som favoriserer de rike?

Er det barmhjertig å fare med ondsinnet sladder?

[Bilde på side 225]

Sann barmhjertighet krever handlinger, ikke bare ord, når det oppstår et behov hos ens medkristne

[Bilde på side 226]

De eldste handler barmhjertig mot dem som selv er barmhjertige