Har deres barn tillit til dere?
«Barn, vær lydige mot deres foreldre . . . dere fedre, irriter ikke deres barn.» — Ef. 6: 1, 4. NW.
1. Hvilken forandring i et barns innstilling til sine foreldre inntreffer ofte når barnet blir større?
HVOR fint er det ikke å se et lite barn begeistret fortelle sine foreldre en liten opplevelse det nettopp har hatt! For barnet er det viktigste i øyeblikket å få fortalt foreldrene hva det har opplevd, for det føler at de må være de første som får høre det. Men noen få år senere er dette varme, fortrolige forhold ofte blitt ødelagt og erstattet med en iskald taushet og avvisende tilbakeholdenhet.
2. Er det alminnelig kjent hva som er årsaken til at foreldre mister sine barns tillit? Hva er derfor nødvendig?
2 Hva er det som er årsaken til denne forandringen? Foreldre og barn som befinner seg i denne ulykkelige situasjon, kan hver for seg framsette en mengde grunner, men få av dem vet hva den egentlige årsaken er, for ellers ville de ha vært i stand til å overvinne problemet. Vanligvis er de for nær knyttet til problemet og for følelsesmessig engasjert i det til å være klar over årsaken eller til selv å finne et botemiddel. De trenger hjelp fra annet hold. De trenger hjelp fra Guds Ord, Bibelen, for den viser ikke bare hva som er årsaken, men også hvordan den kan fjernes.
3. Når ble sæden til opprør mot foreldremyndigheten først sådd, og hvem var det som sådde den?
3 Når en skal finne ut hva som er årsaken, må en først og fremst være klar over at sæden til opprør mot foreldremyndigheten ble sådd for lang tid siden. Djevelen, den første opprører, som også blir kalt Satan, som betyr motstander, fikk Adam og Eva til å miste tilliten til sin Far, Jehova, ved at han dro Guds ord i tvil. (1 Mos. 3: 1—6; 2 Kor. 11: 3) Siden da har de fleste av Adams etterkommere, «ulydighetens sønner», hatt liten tro på og tillit til Jehova og hans Ord. (Ef. 2: 2, NW) Dette gjør seg særlig gjeldende i vår tid, og det er hovedsakelig de religiøse lederne som er skyld i det. De fleste prester i dag betrakter ikke Bibelen som Guds inspirerte Ord, men forkynner i stedet at Gud er død, og at mennesket er et resultat av en utvikling. — Matt. 15: 6, 9.
«Vanskelige tider»
4. Er forholdene i dag verre enn de var før i tiden?
4 Selv om opprørets og ulydighetens sæd ble sådd for lenge siden, er det først i vår tid en har opplevd en slik rekordhøst av opprørere. Denne lovløse generasjon har skapt en krise på jorden som det aldri har vært maken til. Det blir ikke bare utkjempet internasjonale kriger på grunn av grensestridigheter, men i mange land er det også slik at det blir kjempet innenfor landets grenser, og det er disse stridighetene som har den største innvirkning på ungdommen. Opptøyer i nabolaget gjør større inntrykk på barn enn det at landsbyer blir bombet i en krigssone på den andre siden av jordkloden.
5. Nevn noen av de ting i dag som gjør forholdene vanskelige.
5 Arbeidskonflikter inntrer stadig oftere og blir vanskeligere og vanskeligere å bilegge, og når de blir bilagt, er det ofte bare midlertidig. Arbeidstagere og arbeidsgivere har mistet tilliten til hverandre. I mellomtiden lider alle under det. Varer og arbeidsytelser blir stadig dårligere, leveomkostningene stiger, og skattebyrden øker. Alle ser ut til å være utilfreds.
6. Er forholdene bedre blant de statsansatte?
6 Det er ikke bare industriarbeidere som gjør opprør, men også mange statsansatte setter seg opp imot de bestående myndigheter. For noen få år siden var streiker blant ansatte i stat og kommune så å si ukjent. Men i dag streiker både politifolk, brannmenn, renovasjonsarbeidere, postfolk og andre, og de streiker ikke bare for å få høyere lønn, men også ofte i protest mot andre ting. Til og med lærere protesterer i større og større utstrekning mot skolestyrene.
7. Hvilke opprørske bevegelser er av enda alvorligere karakter?
7 Foruten uoverensstemmelser i forbindelse med økonomiske spørsmål er det i dag også krefter i gjære som er av mer alvorlig karakter, krefter som protesterer og gjør opprør mot den nåværende tingenes ordning, mot det såkalte «Establishment». Det finnes mange «anti»-bevegelser, bevegelser som er imot krig, imot fred, imot velstand og imot fattigdom. Det hender ofte at en rekke mennesker må sette livet til før slike mindre utbrudd av misnøye kan bli brakt under kontroll.
8. Hvordan er forholdene i verden blitt forutsagt i Bibelens profetier?
8 Forholdene i verden er nøyaktig slik som apostelen Paulus forutsa, ja, vi lever i sannhet i «vanskelige tider». Paulus beskriver denne tiden slik: «For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft.» Disse forholdene utgjør et avgjørende bevis for at vi lever i de «siste dager» av denne tingenes ordning. — 2 Tim. 3: 1—5.
9. Hvordan blir barna påvirket av forholdene i verden?
9 Det er derfor ikke overraskende at barn som lever i denne kritiske, håpløse tid, blir påvirket i ugunstig retning. Mange foreldre har mistet tilliten til de sosiale, politiske, industrielle og religiøse lederne. Hva kan en da vente av barna når de begynner å tenke selv? De mister ikke bare tilliten til det bestående samfunn, men også til sine foreldre og besteforeldre, som de gir skylden for forholdene i den nåværende, fordervede ordning.
Lytt når dine barn beklager seg
10. Hva beklager barn seg ofte over?
10 Mange barn beklager seg blant annet over at deres foreldre ikke forstår dem. I stedet for å hjelpe barna når de kommer til foreldrene med et problem, blir de ofte sinte. For å unngå gnisninger i familien mener barna derfor at det er bedre at de ikke snakker med sine uforstående foreldre om sine problemer.
11. a) Hva unnlater mange foreldre ofte å gjøre når de gir sine barn veiledning? b) Kan barn alltid stole på det foreldrene sier, og de løfter de gir?
11 Barn beklager seg også over at foreldrene ofte forteller dem hva de ikke må gjøre, men sjelden snakker om hva de skal gjøre, eller hvordan de skal gjøre det. Det blir med andre ord lagt større vekt på den negative veiledning enn på den positive. Det hender dessuten ofte at foreldrene ikke holder det de lover. De lover å oppfylle et spesielt ønske barna har, men unnlater så å oppfylle det under det dårlige påskudd at de har det for travelt eller er for trette. Hvordan kan et barn stole på slike foreldre når de lover det noe? Det forholder seg på samme måte når foreldrene truer med noe. Av og til iverksetter de sine trusler, men for det meste gjør de det ikke. Det hele blir derved et sjansespill, og barna lærer snart at de i de fleste tilfelle ikke kan stole på det foreldrene sier. Undertiden blir barna strengt irettesatt for et eller annet de har gjort, men når de ved en senere anledning gjør akkurat det samme, går foreldrene lett henover det som om det dreide seg om noe ubetydelig. En slik lunefull og ustadig opptreden fra foreldrenes side er i mange tilfelle nok til å ødelegge barnas tillit og kjærlighet til foreldrene.
12. Hva forsømmer foreldre ofte å gjøre?
12 Mange tenåringer beklager seg også over at deres foreldre forsømmer å gi dem veiledning angående livet og forplantningen, det vil si, angående ting som har å gjøre med rett kjønnslig omgang. Er det ikke mangel på ekte kjærlighet når foreldrene unnlater å lære sine barn om ekteskapets hellighet og ikke advarer dem mot følgene av en umoralsk livsførsel, en livsførsel som kan resultere i uønsket svangerskap utenfor ekteskap og smittsomme kjønnssykdommer, som kan føre til blindhet, sterilitet og sinnssykdom? Kan en si at en far og en mor elsker sin datter når de unnlater å fortelle henne at en lettferdig pike til slutt vil bli foraktet av sine såkalte «elskere»? Elsker foreldrene virkelig sine barn når de lar moralsk fordervede og degenererte elementer i samfunnet gi barna seksualundervisning?
13. Hvem er for en stor del skyld i at ungdommen blir moralsk fordervet gjennom pornografiske skrifter?
13 Unge mennesker har rett når de beklager seg over at det er voksne mennesker, som i mange tilfelle selv har barn, som framstiller og distribuerer pornografiske bøker og bilder og derved bidrar til at ungdommens moral blir ødelagt. Det ser ut til at noen foreldre bryr seg like lite om at deres barn leser smusslitteratur, som om hva slags kamerater de har.
14. Hva blir mange foreldre også sterkt kritisert for i dag, og er kritikken berettiget?
14 Barn kritiserer også ofte sterkt, men åpent og ærlig, det liv deres foreldre lever, og det eksempel de derved setter for de unge. Overalt finnes det foreldre som lyver og stjeler, som skryter av sine tvilsomme forretningsmetoder, som nasker forskjellige ting fra sin arbeidsgiver, som ikke yter en full dags arbeid, som overskrider fartsgrensen, og som snyter på skatten. Noen foreldre er alkoholikere, noen er narkotikamisbrukere, noen er ekteskapsbrytere eller gir seg av med perverse handlinger. Det er nokså vanlig at mann og hustru roper og skriker til hverandre og håner hverandre i barnas nærvær. Til tross for alt dette er det mange av disse foreldre som er knyttet til et eller annet religiøst samfunn. Hvor hyklersk er ikke dette! Og deres barn har gjennomskuet dem.
15, 16. a) Hva slags omgang søker opprørske ungdommer ofte, og hvorfor? b) Vil det at de unge søker en slik omgang, løse deres problemer?
15 Kan en vente at barn av slike mennesker skal ha tillit til sine foreldre? Neppe! Det er mer sannsynlig at de vil søke omgang med dem de liker å være sammen med. Og i samsvar med ordtaket om at «krake søker make», vil den omgang de søker, sannsynligvis bestå av ungdommer som har de samme problemer som de selv har. De vil ha tillit til hverandre og ofte fritt drøfte sine felles problemer. Hvorvidt de konklusjoner de kommer til, vil løse problemene, er mindre viktig. De har i det minste noen de kan snakke med, noen som vil høre på dem, noen som vil vise dem forståelse.
16 Litt etter litt frigjør disse ungdommene seg fra sine foreldre og deres oppsyn. Når de kommer i vanskeligheter, setter de sin lit til sine kamerater. Jo sikrere de føler seg i sin omgangskrets, jo større blir deres bitterhet overfor foreldrene. Det skal nå ikke mye til før de slutter seg til en «protest»-gruppe, for å vise sin forakt for det samfunn som de identifiserer sine foreldre med.
Hvordan en kan vinne sine barns tillit
17. Hva bør dere foreldre gjøre enten dere har deres barns tillit eller ikke?
17 Det er mye lettere å bevare sine barns tillit helt fra begynnelsen av enn det er å vinne den tilbake hvis en først har mistet den. Hvis ditt barn har tillit til deg, bør du ikke ta det som en selvfølge, men gjøre alt du kan for å bevare dette gode forhold, som er til gagn for begge parter. Men hvis du er en av de mange tusen fortvilte fedre og mødre som har mistet sine barns tillit, vil det være verdt all den tid og alle de anstrengelser det koster, å vinne den tilbake. Det følgende er noen få forslag som viser hvordan dette kan gjøres.
18. Hvorfor er det viktig at foreldre setter hele sin lit til Jehova?
18 Legg først et solid grunnlag. Dette grunnlaget er din egen tro og tillit til din himmelske Far, Jehova, og hans Ord, Bibelen. «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte,» sier ordspråket, «og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.» Tror du ikke at hvis du har en slik ubetinget tillit til Jehova, vil dine barn også ha tillit til deg? Vanligvis vil de det. — Ordspr. 3: 5, 6.
19. a) Hvorfor er det så viktig å elske Jehova? b) Har barn større tillit til foreldre som hater det onde?
19 Legg deretter på dette solide grunnlag av tillit den viktige hjørnestein som heter kjærlighet, kjærlighet til din Far, Jehova. Det å elske Jehova av alt sitt hjerte og av all sin sjel, hu og makt er «det største og første bud». (Matt. 22: 37, 38; Mark. 12: 30) Hvis du elsker Jehova, vil du elske det han elsker, og du vil hate det han hater. Jehova hater alle som gjør urett; han hater utuktige mennesker, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, homoseksuelle personer, tyver, grådige mennesker, drankere, baktalere, utpressere og løgnere. Slike mennesker, sier Gud, vil ikke få leve under hans rettferdige rikes styre, med mindre de forandrer sin handlemåte fullstendig. (1 Kor. 6: 9, 10; Gal. 5: 19—21; Ef. 5: 3—5; Åpb. 21: 8; 22: 15) Dere «som elsker [Jehova], hat det onde» ved å avholde dere fra å praktisere slike ting. (Sl. 97: 10; 1 Joh. 5: 3) Tror du ikke dine barn vil få tillit til deg når du gjør det? Naturligvis vil de det. — Kol. 3: 5—9.
20. Beskriv den «nye personlighet» som foreldre blir oppmuntret til å ikle seg.
20 Når en person avlegger slike dårlige ting, er det som om han tar av seg sin «gamle personlighet». Slike mennesker blir oppmuntret til i stedet å ikle seg en ’ny personlighet’, som består av medlidenhet, vennlighet, ydmykhet, mildhet, langmodighet og kjærlighet og av slike egenskaper som det å bære over med andre og tilgi dem som kan ha krenket en. (Kol. 3: 10—14; Ef. 4: 22—24, NW) Hva tror du nå? Tror du at dine barn vil ha tillit til deg hvis du legger en slik tiltalende personlighet for dagen, en personlighet som gjenspeiler ’Guds ånds frukter’? Ja, det vil de helt sikkert! — Gal. 5: 22, 23.
21. Hva må foreldre gjøre hvis de ønsker at deres barn skal ha tillit til dem?
21 Bibelen sier: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1 Joh. 1: 9) Dere foreldre kan bare vente at deres barn skal komme til dere med sine problemer og be om råd og spørre dere om hva de skal gjøre, når dere selv viser at dere har tillit til Jehova og i bønn til ham ber ham om å ’forlate dere deres skyld, som dere og har forlatt deres skyldnere’, og når dere ber ham om å vise dere hva som er den rette vei å gå i denne onde verden, idet dere sier: «Lær meg, [Jehova], din vei, og led meg på den jevne sti for mine fienders skyld!» — Matt. 6: 12; Sl. 27: 11.
22. Hvilket eksempel på det å vise barmhjertighet gjør foreldre vel i å etterligne?
22 Hvordan behandler dere deres barn når de virkelig viser dere tillit? Viser dere dem den samme barmhjertighet som dere venter at deres himmelske Far skal vise dere? Husk at «dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet». (Jak. 2: 13; Mark. 11: 25; Luk. 6: 36) Dere er glad for at deres himmelske Far er langmodig og tålmodig med dere, for at han «i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang», og at «han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes [bli ødelagt, NW]». (Rom. 9: 22; 2 Pet. 3: 9) Dere bør derfor også være langmodige og tålmodige med deres barn og høre på deres problemer. Som Ordspråkene sier: «Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.» — Ordspr. 21: 13.
23. Hvorfor bør dere aldri tenke at deres barns problemer er for små til at dere kan befatte dere med dem?
23 Et annet punkt: Tenk aldri at deres barns problemer er for små og ubetydelige til at dere kan befatte dere med dem, og unnskyld dere aldri med at dere har det for travelt til å kunne høre på dem. Tenk bare på hvor små og ubetydelige de problemer dere har, må være i den allmektige Guds øyne! Og hvem kan ha det mer travelt enn han har det? Dere er sikkert meget takknemlige for at hans ører er åpne dag og natt for deres rop, og at han aldri blir trett av å lytte til deres bønner og besvare dem, uansett hvor ubetydelige de måtte være. — Sl. 34: 16; Luk. 18: 7, 8.
Hvordan en kan bevare sine barns tillit
24. Hva bør foreldre huske når de snakker med sine barn?
24 Dere foreldre, hvis dere ønsker at deres barn skal ha tillit til dere, må dere sette hele deres lit til Jehova og anvende hans forstandige råd og veiledning i deres oppdragelse av barna. Snakk med dem i samsvar med det alderstrinn de står på. Når de har begynt på skolen, bør dere ikke behandle dem som småbarn, og når de har kommet i tenårene, bør dere snakke med dem som en snakker med tenåringer. (1 Kor. 13: 11) Når dere snakker med dem, bør dere også lære dem noe, særlig om Guds hensikter, som er framsatt i Bibelen. Lær dem å trekke slutninger, la dem stille spørsmål og gi uttrykk for sine egne oppfatninger. Hvis de tar feil, så gjør dem oppmerksom på det på en vennlig og kjærlig måte, og ikke på en nedsettende måte.
25. Hva bør foreldrene gi sine barn foruten opplæring og hva sier Hebreerne 12: 11 angående dette?
25 Hvis dere skal oppnå hensikten med deres opplæring, må den være ledsaget av tukt og tilrettevisning. Hvis dere begynner med dette mens barna ennå er ganske små, vil de ikke senere få de problemer som andre barn har. Som det står skrevet: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» — Ordspr. 22: 6; Heb. 12: 11.
26. Hvorfor bør foreldrene ikke nøle med å bruke ris hvis nødvendig når de tukter sine barn?
26 Nøl ikke med å bruke riset når dere tukter deres barn. «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» «Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.» — Ordspr. 22: 15; 23: 13, 14.
27. a) Hva bør en ta seg i vare for når en straffer et barn? b) Hvorfor er det viktig at de regler som blir fastsatt i hjemmet, er basert på Bibelen og dens prinsipper?
27 En slik straff bør imidlertid aldri gis i et anfall av vrede eller opphisselse. Det er heller ikke rett å straffe et barn for noe det har gjort, men som det aldri har fått vite var galt. Barnet må først få en grundig og tålmodig opplæring; det må bli opplært i ’Jehovas formaning’, slik at det ikke bare vet hva en venter av det, men også hvorfor. (Ef. 6: 4) Når dere setter opp regler og forskrifter, bør dere derfor forvisse dere om at de er i harmoni med Bibelens prinsipper, for da kan dere alltid si: «Slik sier Guds Ord.» Dette vil hjelpe et barn som frykter Gud og elsker hans lover, til å adlyde de lover og regler som gjelder i familien, og hvis det blir nødvendig å straffe barnet, vet det at det er fordi det med vitende og vilje har overtrådt et påbud som er basert på bibelske prinsipper.
28. Hvordan bør foreldre tukte sine barn, idet de etterligner Jehova?
28 Men selv da bør straffen bli tildelt i rettferdighet og på en barmhjertig måte. Faren bør etterligne den himmelske Far og vise forståelse og medfølelse foruten tålmodighet og selvkontroll. Å straffe et barn ved å latterliggjøre det i dets kameraters nærvær vil gjøre det motløst, ja, kanskje til og med fiendtlig innstilt. Bibelen gir derfor det råd: «I fedre! oppegg ikke eders barn, for at de ikke skal tape motet!» «Irriter ikke deres barn.» — Kol. 3: 21; Ef. 6: 4, NW.
29. Hvilke gode egenskaper bør foreldrene framelske?
29 I alt dette bør foreldrene aldri være vankelmodige eller inkonsekvente og si en ting en gang og noe annet en annen gang. «Eders ja være ja, og eders nei være nei.» (Jak. 5: 12; 4: 8) Ydmykhet er også en høyt verdsatt egenskap som behager Gud. Vær derfor ikke hovmodig, stolt eller overlegen. Jehova hater de hovmodige. Deres barn vil elske dere hvis dere er ydmyke, og hvis de elsker dere, vil de også ha tillit til dere. — Ordspr. 16: 5; 1 Pet. 5: 5, 6.
30. Bare under hvilke forutsetninger kan foreldre vinne og bevare sine barns tillit?
30 Det hele er ganske enkelt. Hvis barna skal få tillit til sine foreldre, må foreldrene vise at de tror på Jehova, at de er hengitt til ham og adlyder hans Ord. De må også i sitt daglige liv vise at de er barmhjertige, medfølende, vennlige og tålmodige, og at de har selvkontroll og dessuten står fast for sannheten og elsker rettferdighet. Bare på denne måten kan foreldre ha håp om å vinne og bevare sine barns tillit.
[Bilde på side 204]
Ved å lytte med forståelse til sine barn når de beklager seg og vil snakke om sine problemer, kan en far eller mor oppmuntre barna til å ha tillit til dem
[Bilde på side 204]
Hvis ditt barn har tillit til deg, bør du ikke ta det som en selvfølge, men gjøre alt du kan for å bevare det gode forhold