Hold ekteskapet i akt og ære

«La ekteskapet være ærbart blant alle, og ektesengen ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» — Heb. 13: 4, NW.

 1. a) Hvordan bør man nærme seg ekteskapet og opprettholde det? b) Hva må ektepar gjøre for å oppnå Guds velsignelse og for at ekteskapet skal bli vellykket?

NÅR et ekteskap er inngått, bør det opprettholdes i akt og ære, som en ordning som er innstiftet av Gud selv. De innledende skritt til et ekteskap bør også foretas i ærbarhet. Ekteskapet er en alvorlig, ansvarsfull sak som har reist mange problemer utenfor Edens paradis, det stedet hvor det fikk sin begynnelse, og det burde ha en gagnlig virkning at man nærmer seg ekteskapet på en ærbar måte. Det burde hjelpe til å gjøre ekteskapet vellykket. I virkeligheten bør både mann og hustru gjennom ekteskapet streve etter å ære Gud, den kjærlige himmelske Far som sørget for denne foreningen som ville gitt fullstendig lykke om den hadde fortsatt i paradiset. Vi kan med rette vente at Gud vil velsigne forbindelsen mellom ektefeller som gir ham ære. Men hvis Guds lover og regler for et vellykket ekteskap blir ignorert og krenket, kan vi ikke vente at Gud vil komme med en velsignelse, men må tvert imot vente at han vil fullbyrde sin dom. Sorg og lidelser blir de sikre følger. Gud laget lover som regulerer alt annet i hans skaperverk; han laget også lover som skulle regulere den priviligerte ordning som ekteskapet er. Ektepar eller de som tenker på å gifte seg, ærer Ham når de tar hensyn til hans lover og regler som er nedtegnet i hans hellige bok Bibelen. Det er dette som fører til Guds velsignelse og til vellykte ekteskap.

 2. Giftet Jesus Kristus seg da han var på jorden? Hvordan stilte han seg til ekteskap blant Guds folk?

² Guds himmelske Sønn ble ikke mennesket Jesus Kristus for å gifte seg med en av de døtre som stammet fra synderen Adam. Det var ikke det som var Guds vilje med ham. Men Jesus æret likevel ekteskapet blant Guds folk. Da han tok imot innbydelsen og kom til bryllupet i Kana i Galilea, utførte han sitt første mirakel på jorden da han forvandlet vann til vin av beste slag, for å gi et bidrag til gleden og feststemningen. (Joh. 2: 1—11) Han viste stor respekt for denne ordning som Gud hadde innført for å gi menneskene lykke, og det var han som sa: «Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille.» (Matt. 19: 6) Han hevdet det ideelle menneskelige ekteskap og gjorde det til regelen for sine etterfølgere.

 3. Hvordan uttalte Paulus seg om ekteskapet, og hvordan beskrev han menighetens forberedelser til ekteskapet med Kristus?

³ Den kristne apostel Paulus hadde den samme høye aktelse for ekteskapet som sin Mester, Jesus Kristus, Guds Sønn. Paulus sa: «La ekteskapet være ærbart blant alle, og ektesengen ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» (Heb. 13: 4, NW) I billedspråk viste Paulus til de forberedelser den kristne menighet gjør til ekteskap med den herliggjorte himmelske Jesus Kristus, som skal være dens åndelige brudgom. Her er det Paulus skrev til medlemmene av denne kristne menighet: «Ektemenn, fortsett å elske deres hustruer, liksom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for at han kunne helliggjøre den, idet han renset den med vannbadet ved hjelp av ordet [Guds Ord], for at han kunne framstille menigheten for seg i dens glans, uten plett eller rynke eller noe slikt, nei, den skulle være hellig og uten lyte.» (Ef. 5: 25—27, NW) Så ærbart må man gå fram for å få del i dette største av alle ekteskap, ekteskapet mellom Jesus Kristus og hans trofaste menighet på 144 000 medlemmer.

 4. Hvordan viste Paulus at den kristne menighets ekteskap lå ham meget på hjerte?

⁴ Det lå apostelen Paulus meget på hjerte at det skulle gjøres de rette forberedelser og tas de rette innledende skritt til ekteskapet, og han skrev til menigheten: «Jeg er nidkjær for dere med guddommelig nidkjærhet, for jeg lovte dere personlig bort til ekteskap med en ektemann, så jeg kunne framstille dere som en ren jomfru for Kristus. Men jeg er redd for at liksom slangen forførte Eva med sin list, skal også deres sinn på en eller annen måte forderves og vendes bort fra den oppriktighet og renhet som tilkommer Kristus.» (2 Kor. 11: 2, 3, NW) Paulus kom også med en mer direkte henvisning til den enkeltes oppførsel når det gjelder dette, og skrev: «Dette er hva Gud vil, deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra utukt; at enhver av dere bør vite hvordan han skal komme i besittelse av sitt eget kar i helligelse og ære, ikke i begjærlig seksuell lyst som også de folkeslag har som ikke kjenner Gud.» — 1 Tess. 4: 3—5, NW.

 5. Hva er det normale resultat av gutters og pikers fysiske utvikling?

⁵ Det er normalt og vanlig overalt hvor det finnes mennesker, at menn gifter seg med kvinner, med tanke på å bli fruktbare og få barn i sitt bilde og sin likhet. (1 Mos. 5: 1—3) Når en gutt kommer i alderen fra 13 til 16 år og piker i alderen fra 11 til 14 år, blir forplantningsorganene utviklet. Gutten og piken kommer inn i det som kalles pubertetsalderen, og de kan spille sine respektive roller når det gjelder å sette barn til verden.

 6. Hva er den rette måten å betrakte kjønnsorganene på, og har noen rett til å berøve et barn anledningen til med tiden å inngå et rent ekteskap?

⁶ Guds hensikt var at hvert eneste menneske skulle utrustes med evnen til å frambringe barn i sin tid og derved kunne nyte det ekteskapelige liv og tjene dets hensikt inntil jorden var blitt oppfylt med rettferdige, gud-lignende voksne mennesker. (1 Mos. 1: 26—28) Gud skapte derfor mann og kvinne med kjønnsorganer for at et vidunderlig formål i harmoni med den guddommelige vilje skulle bli oppfylt. Kjønnsorganene skal derfor ikke behandles som leketøy, og de skal heller ikke misbrukes eller nyttes på en uriktig måte. Man bør ha den rette omsorg for kjønnsorganene både før og etter at ekteskapet er inngått, noe som vil bidra til et vellykket, lykkelig ekteskap. Når vi betrakter saken under en større synsvinkel, blir den sunne grunnvollen for et barns framtidige ekteskap i virkeligheten lagt alt før barnet blir født. Ja, i denne henseende hviler det et stort ansvar på foreldrene, som ikke bare bør tenke på sine barn, men også på sine barnebarn. Ingen, hverken foreldrene eller andre, burde ønske eller har rett til å berøve et barn dets anledning og naturlige rett til å inngå et rent, ærbart ekteskap.

 7. Hva vil vi ønske å gjøre hvis vi har respekt både for vår egen og for et annet menneskes rett til å inngå ekteskap?

⁷ Hvis vi har den rette respekt for vår egen rett og vårt eget privilegium når det gjelder å inngå ekteskap, vil vi ønske å gjøre oss klar til å inngå det på en ærbar måte. Vi vil også ha den rette respekt for et annet menneskes rett til å bli gift på en verdig, ærbar måte, enten det er en gutt eller en pike, en mann eller en kvinne. Det betyr at vi ikke vil ønske å besmitte eller forderve oss selv eller andre, slik at vi er i en uren tilstand når vi trer inn i den ærbare stand som ektestanden er.

God moral

 8. a) Hva bør derfor foreldre gjøre når barna stiller spørsmål, og hvilken bok er den beste hjelp til dette? b) Hvilket privilegium kan foreldrene nå hjelpe sine barn å forberede seg til?

⁸ Dette krever at vi utvikler en god moral. Foreldre eller foresatte bør gi barna den seksualundervisning de trenger. Dette kan foreldrene gjøre på en ren, respektabel og oppbyggende måte. «Rennesteinen» eller gatehjørnet er ikke stedet der gutter og piker bør få sin seksualundervisning, selv om enkelte leger kan mene det. Der vil de nok snarere lære hvordan kjønnet skal misbrukes, forderves, fornedres og dyrkes. I tusenvis av år har Skaperens egen bok, Bibelen, vært den beste bok på jorden når det gjelder å lære voksne og barn om seksuallivet, om hvordan vi er kommet fra Adam og Eva, om hvorfor det finnes både menn og kvinner, og om hvordan vi alle på en gudfryktig måte kan spille vår rolle for nå å opprettholde og utvide menneskeslekten. Foreldre og foresatte bør være forstandige og bruke Bibelen når de forklarer de edle kjensgjerninger om kjønnslivet for barn som vokser opp og ber om svar på sine spørsmål. Derved kan de motvirke den fornedrende innflytelsen fra gatehjørnet. På denne måten hjelper de barna på et tidlig stadium til å nærme seg ekteskapet på rette måte senere i livet. Nå når det profetiske Guds Ord gir oss håp om at vi kan få overleve den universelle Harmageddon-krigen, har sannelig foreldre et stort privilegium når de kan forberede barna sine til ekteskap som overlevende fra Harmageddon i Guds rettferdige verden, i det paradis som blir gjenopprettet på jorden!

 9. Hva må kristne som jager etter fred, alltid gi akt på, og hva anbefalte Paulus som vern for dem i en umoralsk verden?

⁹ Alle mennesker som nå jager etter fred fordi de elsker livet og gjerne vil se gode dager i all evighet under Guds rike, må stadig gi akt på sin moral. Ifølge meldinger som blir offentliggjort om forholdene i verden, har menneskeheten aldri levd i en mer fordervet verden, iallfall ikke siden den umoralske verden som eksisterte før vannflommen på Noahs tid. Utukt ekteskapsbrudd, homoseksualitet og kjønnslig omgang med dyr blir praktisert i en sjokkerende og stadig økende grad. For 1900 år siden kom apostelen Paulus inn på umoralen i den hedenske verden og anbefalte et vern for de kristne. Han skrev til sine medtroende i Korint i Hellas og sa: «Hva nå angår de ting dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å ha omgang med en kvinne; men, på grunn av all den utukt som er, bør hver mann ha sin egen hustru og hver hustru sin egen mann.» (1 Kor. 7: 1, 2, NW) Det middel Paulus foreskrev, var et ærbart ekteskap.

10. Hvilket spørsmål står man overfor både før og etter at ekteskapet er inngått, og hvilke oppfordringer til umoral er vanlige i dag?

¹⁰ I betraktning av «all den utukt som er» i dag, er det imidlertid ikke bare spørsmål om å unngå utukt før ekteskapet, men også om å avholde seg fra ekteskapsbrudd etter at ekteskapet er inngått. I dag finnes det utallige tiltrekkende kvinner som er villige til å selge kroppen sin eller tilby kroppen sin til salgs for at umoralske menn på ulovlig vis skal få tilfredsstilt sine kjønnslige lidenskaper. I dag finnes det også utallige gutter og menn som er villige til å selge kroppen sin og bli bløtaktige, «de som lar seg bruke til unaturlig utukt», for å tilfredsstille lystene til menn som foretrekker å ligge med menn på samme måte som en mann ligger med en kvinne, noe som er «en vederstyggelighet». (1 Kor. 6: 9, LB; Rom. 1: 27; 3 Mos. 18: 22) Guds Ord gir advarsel om de fryktelige følger som umoral fører med seg.

11. a) Viser man kjærlighet til sin neste ved umoralsk oppførsel? b) Hva kan det føre til hvis man gir etter for en umoralsk persons tilnærmelser?

¹¹ I forbindelse med dette forklarer apostelen Paulus for oss betydningen av kjærligheten, og sier: «Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene ’Du skal ikke bryte ekteskapet,’ . . . og hva for andre bud det er, samles til ett i dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» (Rom. 13: 8, 9, UO) En viser ikke kjærlighet til sin neste ved å begå utukt, ekteskapsbrudd eller sodomi. Da lar en bare brennende lidenskaper få fritt løp, noe som vil føre til fysiske, sosiale og åndelige skader. Samvittigheten blir også berørt. Guds Ord advarer med stor åpenhet Hans folk mot profesjonelle prostituerte eller mot enhver pike eller kvinne som vil spille skjøgens rolle for en stund og beregnende konsentrerer seg om det mannlige offeret. Hvis en gir etter for en umoralsk persons listige tilnærmelser, blir det begynnelsen til noe som kan ende med døden, ikke bare en åndelig død, men også fysisk død. Og her er grunnen til at Guds Ord har noe å si om denne saken:

12. Hva er ifølge Ordspråkene 2: 16—19 grunnen til at Guds Ord har noe å si om denne saken?

¹² «For å fri deg fra den ukjente kvinne, fra den fremmede kvinne [fremmed for Gud] som har gjort sine ord glatte, som forlater sin ungdoms fortrolige venn, og som har glemt sin Guds pakt [hvis hun er innvigd til Gud og er under den nye pakt som er inngått med Guds folk]. For ned til døden synker hennes hus, og ned til dem som er kraftløse i døden, går hennes veier. Ingen av dem som har omgang med henne, vil komme tilbake, og de vil heller ikke finne igjen til de levendes stier.» — Ordspr. 2: 16—19, NW.

13, 14. a) Hvorfor er ikke umoral veien til et virkelig liv og hvem må vi som medlemmer av en menighet passe oss for? b) Hvilken uerfaren yngling må vi ikke være lik?

¹³ Det er mulig at umoral er veien til det løsaktige menn og kvinner kaller «verdenserfaring», at det gir et menneske av denne verdens visdom, men det er ikke veien til ren visdom, livgivende visdom. Det er ikke veien til et virkelig liv. De som holder seg sammen med de umoralske, finner kanskje aldri igjen stien til dem som er på vei mot evig liv. Før eller senere havner de kanskje på det stedet som de nå ikke kan komme tilbake fra, Sheol, menneskehetens felles grav, eller enda verre, på stedet med evig utslettelse, Gehenna. Dette er ikke noe de verdens erfarne bør smile likegyldig og ubekymret av, ikke engang nå i penicillin-alderen. Det er noe alle bør tenke over, både de som vokser opp, og de voksne, både jomfruer og ugifte og de gifte, og de bør tenke over det i lys av den himmelske visdom som er så klart uttrykt og har vært skrevet ned så lenge. Pass deg for umoralske personer, både de som er utenfor Guds folks organisasjon, og de som kanskje prøver å holde seg i den, eller som kan snike seg inn i den og late som de hører hjemme der. Vær på vakt mot umoralske ønsker, så du ikke lar dem få innpass og degger for dem. Vær ikke lik den uerfarne ynglingen som manglet et godt hjerte, et moralsk hjerte, et godt, rent motiv, og som derfor lot det bli lett for en slave under umoralen å gjøre sine tilnærmelser:

¹⁴ Han «gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk fram på veien til hennes hus, i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke. Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte. . . . Snart er hun på gater, snart på torger, og ved hvert hjørne lurer hun. Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn . . . Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte lepper forførte hun ham. Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, inntil pilen kløver hans lever — liksom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv». — Ordspr. 7: 7—23.

15. Hva kan vi i samsvar med denne sammenligningen forestille oss at vi er når vi blir fristet av en umoralsk person, og hvor havner vi hvis vi gir etter for fristelsen?

¹⁵ Hvis du blir fristet av en umoralsk person, forestill deg da at du er en okse som kuet blir ført av sted etter en torn som er stukket gjennom nesen, eller etter en nesering, på vei til din egen nedslaktning. Er det et morsomt bilde? Ler du av deg selv? De ordene den umoralske oppmuntrer med, «Stjålet vann er søtt» (Ordspr. 9: 17), kan nok i noen minutter bli oppfylt i en kjønnslig tilfredsstillelse, men hvor er du så havnet? I en dødsfelle, som en fugl! En dødelig pil kløver din lever, med en sviende smerte. Så følger sorg, ja, dødbringende smerte, og dessuten en forpint samvittighet!

16. Hvordan viser det seg at Bibelen er medisinsk korrekt når den sier at en dødelig pil kløver leveren på de umoralske?

¹⁶ Den inspirerte Ordspråksboken er nøyaktig og korrekt når den sier at en dødelig pil kløver leveren på de umoralske. Leveren blir angrepet av organismer som fører med seg sykdommer. I sine laboratorier har legene funnet ut at den lille korketrekkerformede organismen som fører med seg den fryktelige kjønnssykdommen syfilis, ofte kan finnes i store mengder i levercellene, men den er også funnet i vevet i lungene, milten og hjertet. Når det gjelder den andre fryktelige sykdommen, gonoré, kan de bakteriene som forårsaker sykdommen, gonokokkene, bli tatt opp i blodet og ført omkring i kroppen slik at de ikke bare angriper kjønnsorganene, men nesten hvert eneste organ i menneskekroppen. De kommer inn i hinnen omkring leveren, som er den største kjertelen i menneskekroppen, og de trenger også inn i hjernen, ryggmargen, hjertet og andre organer. Bibelen er altså medisinsk korrekt.

17. Hvis man med overlegg leker med umoralen, hva flørter man da med og hva utsetter man seg da for?

¹⁷ Når en lidenskapelig person med overlegg leker med umoralen, da flørter han med døden. Når en person lar lidenskapene ta overhånd under upassende omstendigheter og gir etter for smigrende, opphissende, listige innbydelser og oppfordringer til umoral, da er han for øyeblikket ikke mye oppmerksom på den forferdelige fare han utsetter seg for. Han tumler inn på veien til sykdom, veien til mangel på fred og ro, veien til Sheol, menneskehetens felles grav. Det kan være han ikke bryr seg om det, eller kanskje han glemmer det eller ikke vet det, men faktum er iallfall at han utsetter seg for å få den motbydelige sykdommen som syfilis er. Og i dag blir syfilis sammen med alkoholismen og tuberkulosen regnet som de tre største lidelsene som plager menneskeheten.

18. Hvilke virkninger har syfilis i tredje stadium på menneskekroppen?

¹⁸ Syfilis i tredje stadium angriper hjernen, øynene, leveren og andre organer, og det får alvorlige følger for menneskekroppen. De hyppigste og alvorligste skadene på dette stadiet kommer i hjernen og ryggmargen. De skadene som fryktes mest, er de som rammer nervesentrene. De kan føre til ryggmargstæring (locomotor ataxia) og til paralysis generalis, til parese (delvis lammelse), eller til lammelse av den ene siden av kroppen på langs. Sykdommen kan også overføres til de barna en får etter at en er blitt smittet.

19. Hvorfor har ingen annen sykdom en slik drepende innvirkning på avkommet som syfilis?

¹⁹ Det er blitt sagt at «ingen sykdom har en så drepende innvirkning på avkommet som syfilis». Når både moren og faren er syfilittiske, er det nesten uunngåelig at barnet deres blir smittet. De første svangerskapene ender kanskje med abort, og det kan komme dødfødte barn eller barn som er i live etter fødselen, men som snart dør. Det kan også bli født syfilittiske barn med medfødte svakheter som gjør dem lite levedyktige, barn som er forkrøplet både fysisk og mentalt, ofte åndssvake eller rett og slett født som idioter, ja, barn som er misfostrer. For en måte å forberede barnet sitt til et ærbart ekteskap på!

20. Hvorfor kan en syfilittisk person bli en fare for andre, og hvorfor gjør denne sykdommen dem som lider av den, uskikket til ekteskap?

²⁰ Enhver som har syfilis, kan bli en fare for dem vedkommende har nær kontakt med, enten det nå er en hustru eller en ektemann eller barn. Man er redd for å ta i en avis eller et blad eller tørke seg på et håndkle som har vært brukt av en syfilittisk person, eller for å svømme i nærheten av vedkommende. I forbindelse med ekteskapet sier The Encyclopedia Americana: «Det er imidlertid særlig i forbindelse med ekteskapet at syfilisens herjinger som et samfunnsmessig onde er av den største interesse og betydning. . . . En mann som har syfilis, burde ikke gifte seg så lenge det er mulighet for at han kan smitte sin kone eller få syfilittiske barn. . . . Den syfilittiske mann kan bli utsatt for farer, følgene av sykdommen hans, som gjør ham uskikket til å ha den ansvarlige stilling som hode og forsørger for familien. At det kan være slike forhold som gjør den andre parten uskikket til ekteskap, må alltid tas i betraktning når man overveier spørsmålet om ekteskap.» — Bind 26, utgaven av 1929, side 180.

21. Hva viser en undersøkelse som ble offentliggjort i De forente stater i 1960, angående utbredelsen av veneriske sykdommer?

²¹ Dere som er foreldre, ja, dere barn også, her er noen opplysninger som dere bør bruke som et slags barometer for hvordan de veneriske sykdommer herjer over hele verden. En landsomfattende undersøkelse som er foretatt i De forente stater, og som ble offentliggjort i 1960, har vist at de veneriske sykdommene øker over hele landet. Tenåringer blir stadig oftere angrepet av disse såkalte «kjærlighetssykdommene». En pike som var 13—14 år gammel, regnet skamløst opp 80 mannlige personer som hun hadde hatt kjønnslig omgang med. Tallet på barn i alderen mellom 10 og 14 år som hadde hatt smittsomme veneriske sykdommer, steg i henhold til rapporten fra 2443 til 2793, altså med 14,3 prosent, i de to årene 1957 og 1958. Tallet for gruppen mellom 15 og 19 år steg med 11,4 prosent. En direktør i det amerikanske sosiale helsedirektoratet regner med at det var 60 000 nye tilfelle av syfilis og over en million nye tilfelle av gonoré, og i tillegg kommer et ukjent antall tilfelle som det ikke blir meldt fra om. — New York Times, 24. februar 1960.

22. Hva sa en føderal amerikansk ekspert i 1960 om økningen av smittsom syfilis?

²² Den 5. april 1960 sa en føderal amerikansk ekspert at antall tilfelle av smittsom syfilis i De forente stater hadde økt med 42 prosent i den siste halvparten av 1959 sammenlignet med samme tid i 1958. Økningen ble betegnet som «fryktelig foruroligende», særlig i enkelte storbyer. — New York Times, 6. april 1960.

23. Har bruken av penicillin i dag fått bukt med de veneriske sykdommene, og hvorfor bidrar ikke det at en av ektefellene får gonoré, til et fredelig, lykkelig ekteskap?

²³ Det er tåpelig når de som har umoralske tendenser, stoler på at penicillin skal få bukt med de veneriske sykdommene, og tror at de derfor kan ta sjanser. Trass i at vi i dag har penicillin, ser vi at de sykdommene som er oppkalt etter den hedenske gudinnen for sanselig kjærlighet, Venus, er på frammarsj. Man kan ikke trygt leke med disse sykdommene, men må verne seg mot dem av all kraft. Gonoré blir ikke lenger rent medisinsk regnet for å være den uskyldige, ubetydelige sykdommen man engang holdt den for å være. Legene betrakter nå gonoré som en av de verste lidelser samfunnet blir plaget av i vår tid. Og det er klart at det ikke bidrar til et fredelig, vellykket og lykkelig ekteskap om man får denne sykdommen gjennom umoral. Hvis en av foreldrene har gonoré, kan det føre til at barnet de får, blir født med delvis eller fullstendig blindhet. Når det gjelder nyfødte barn, regner man med at fra 10 til 20 prosent av all blindhet skyldes smitte av de mikroorganismene som kalles gonokokker.

24. Hvilke alvorlige følger kan gonoré få for kvinner, og hvilken høy pris må man betale for den umoralske handling som påfører en gonoré?

²⁴ Gonoré hos kvinner kan bli så alvorlig at den absolutt utelukker at de kan få barn. Gonoré er en av de vanligste årsaker til kvinnelig ufruktbarhet. Komplikasjoner kan også føre til at menn blir sterile. Man tror at gonoré hos den mannlige ektefellen er skyld i 45 prosent av de barnløse ekteskapene. Sytti prosent eller mer av tilfellene av sterilitet hos kvinner skyldes at ektemannen har overført gonoré til sin hustru. Rapporter forteller at hvert år er det tusenvis av unge, uskyldige hustruer som blir smittet på den måten, og i mange tilfelle bidrar ektemennene i uvitenhet til at deres ektefelle får ødelagt sin helse og sitt liv. Kvinner kan på denne måten bli delvis invalide, bli ute av stand til å gå, og få mange andre lidelser. Til slutt finner de kanskje ut at de må gå til en kirurg for å bli kvitt lidelsene, og de blir kastrert ved at deres gudgitte forplantningsorganer blir operert bort. Hvis sykdommen som førte til dette, skyldes umoralsk oppførsel hos den ene eller begge ektefellene, da er det sannelig en høy pris å betale for å ha brutt Guds lov, for bare en kortvarig nytelse.

«Bedre å gifte seg» — når og hvorfor da?

25. a) Når gjør man vel i å gi opp sin enslige stand? b) Hvorfor må både ugifte og gifte personer være på vakt i denne tiden?

²⁵ I denne verden der utukt og ekteskapsbrudd florerer som aldri før, er det ifølge apostelen Paulus’ råd ikke uforstandig å ha en ektefelle. Man kan derfor gifte seg for å unngå å synde. En som da gir opp sin enslige stand, gjør vel. Om de ugifte sier Paulus: «Men greier de ikke å leve avholdende, så la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å gå og brenne av begjær.» (1 Kor. 7: 2, 8, 9, 38, UO) Hvis man bestemmer seg for å ta skritt for å bli gift, bør man gjøre det i all ærbarhet, i respekt for Guds lover og for den himmelske visdom, så man nærmer seg sin framtidige ektefelle ren, uten å være skyldig i utukt. Hvis man er gift, må man holde ektesengen i ære og avholde seg fra ekteskapsbrudd. Den berømte tyske lege og forfatter Max S. Nordau sa: «Uansett hvor dypt vi kan være forelsket i et bestemt individ, opphører vi ikke å være mottagelige for innflytelsen fra hele kjønnet.» Når man iakttar enkelte eller mange ektepar, får man faktisk bekreftet denne legens uttalelse. Det er ikke tvil om at alle må være på vakt nå i tiden, enten de er gifte eller ikke. Til ektemannen eller til den ugifte mannen som akter å gifte seg, sier Ordspråksboken 5: 15—23:

26. Hva sier Ordspråkene 5: 15—23 til gifte menn og enslige menn som akter å gifte seg?

²⁶ «Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde [det vil si, fra din lovlige ektefelle som en kilde til seksuell lykke og nytelse]! Skulle vel dine kilder [til kjønnslig tilfredsstillelse] strømme ut på gaten [der skjøger ligger på lur], dine bekker [til seksuell forfriskning] på torgene [der prostituerte tilbyr seg mot betaling]? La dem være for deg alene [sammen med din ektefelle] og ikke for fremmede sammen med deg! Din kilde [til kjønnslig tilfredsstillelse] være velsignet [ikke forbannet av Gud], gled deg i din ungdoms hustru! Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm [ikke umoralske kvinners barm] kvege deg til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken! Hvorfor, min sønn, skulle du da være drukken av attrå etter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? For en manns veier ligger åpne for [Jehovas] øyne, og [Jehova] jevner alle hans stier. Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer. Han må dø, fordi han ikke lot seg tukte [eller hadde selvdisiplin], og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.»

27. a) Hva skulle ikke en kristen ønske å supplere sin hustru med, og hvorfor ikke? b) Hva kan en kristens hemmelige misgjerninger føre til, som vil avsløre ham?

²⁷ En gift kristen er forpliktet til å være fornøyd med sin ene hustru. Dersom en innvigd kristen ønsker å ha en kvinne, bør han gifte seg med henne i ærbarhet. En gift kristen skulle ikke ønske å supplere sin hustru med andre kvinner innenfor den kristne menighet eller utenfor den, slik at han har brønner, kilder eller bekker til kjønnslig nytelse ’ute på gaten [utenfor ens eget hjem]’ og ute «på torgene». En utro ektefelle vil kanskje prøve å gjøre dette i hemmelighet eller i det skjulte, men et slikt menneske bør huske at veiene til en innvigd kristen «ligger åpne for [Jehovas] øyne», og at Jehova «jevner alle hans stier». Det er intet som unngår Jehova når han dømmer. Han advarer oss om at en kristens hemmelige misgjerninger vil komme for dagen og vil avsløre ham som en ugudelig person. Han vil bli klar over det når han kanskje oppdager at han har fått en skammelig sykdom brent inn i kroppen, eller at forplantningsevnen er blitt borte, eller at hans kone er blitt steril eller får et dødfødt eller blindt eller vanskapt eller sykt barn.

28. Hva kan han på en smertelig måte komme til å erfare med hensyn til den kvinnen han har begått en umoralsk handling med?

²⁸ Når det gjelder den umoralske kvinnen som han ble ett kjød med, kan han på en smertelig måte komme til å få erfare at «til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd. Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket [Sheol, NW]. På livets sti vil hun ikke vandre; . . . du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning, så jeg ikke hørte på dem som lærte meg, og ikke bøyde mitt øre til dem som veiledet meg! Lett er jeg kommet opp i allslags ondt midt i menigheten og forsamlingen». — Ordspr. 5: 3—14, v. 14 etter NW.

29. a) Hva bringer den kristne som blir umoralsk, inn i sitt ekteskapelige liv foruten de fysiske lidelser han kan påføre seg selv og familien? b) Hvilken vei bringer han seg selv inn på, og hvilken fordømmelse utsetter han seg for?

²⁹ Foruten den sykdom og smerte som den kristne som blir umoralsk, kan føre over sitt eget kjød, over sin hustru, som er ett kjød med ham, og over sine framtidige barn, så bringer han også splid, mistro og ufred inn i sitt ekteskapelige liv. Og enda verre er det at han fører seg selv inn på veien til åndelig død. Han pådrar seg Guds mishag, for Gud har med sine øyne fulgt hans veier og stier. Når denne himmelske dommer med ufeilbarlig sikkerhet lar den ugudelige bli fanget i sine egne misgjerninger og bli holdt fast i sin egen synds snarer, da fører Jehova ham til doms for sin jordiske menighet, den kristne forsamling. Han blir utstøtt, fordi han har ført vanære over Gud og hans menighet. På en vanærende måte blir han kastet ut av menigheten og sendt dit hvor den døde verden er. Ordspråksboken 22: 14 (NW) sier advarende: «Fremmede kvinners munn er en dyp grav. Den som er fordømt av Jehova, vil falle i den.» Når vi vet hvem Jehova Gud fordømmer, ønsker vi da å bli fordømt av ham ved å falle i den dype umoralens grav som blir åpnet for oss av en glatt, veltalende munn hos et umoralsk menneske, kvinne eller mann? Har vi lyst til å bli fordømt og sendt ut av Jehovas rene, godkjente organisasjon?

30. a) Hva bør vi på grunn av vår innvielse til Gud huske når vi blir lokket til umoral uten at vi selv ønsker det? b) Hva sier Paulus angående dette til en kristen som er trolovet med Kristus?

³⁰ Vi kan også bli lokket inn på veien med moralsk urenhet uten at vi selv ønsker det. La oss da huske hvem vi er når vi har innvigd oss til Jehova Gud. Hvis du er en innvigd kristen, som Gud har kalt til å utgjøre en del av sin Sønn Jesu Kristi himmelske brud, og som derved er trolovet med Kristus, da sier Paulus til deg: «Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer vekk og gjøre dem til en skjøges lemmer? Måtte det aldri skje! Hva! Vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme [med henne]? For ’De to,’ sier han [i skapelsesberetningen i 1 Mosebok 2: 24], ’skal være ett kjød.’ Men den som holder seg til Herren, er én ånd. Fly fra utukt. Enhver annen synd som et menneske kan begå, er utenfor hans legeme, men den som praktiserer utukt, synder mot sitt eget legeme.» — 1 Kor. 6: 15—18, NW.

31. Hva vil Kristus ikke gå med på i forbindelse med medlemmer av sitt åndelige legeme, og hvilke dødbringende følger kan det få å synde mot sitt eget kjød i umoral?

³¹ Hvis altså et medlem av Kristi åndelige legeme begår umoral med en av det motsatte kjønn, mann eller kvinne, da prøver vedkommende å ta et lem fra Kristi legeme og gjøre det til ett kjød med den umoralske personen i utukt eller ekteskapsbrudd. Tror du Kristus Jesus vil gå med på å bli gjort til ett kjød med en skjøge eller en ekteskapsbryterske? Langt ifra! Det lar seg ikke gjøre å være ett kjød med en person som er moralsk uren, og samtidig være «én ånd» med Herren Jesus Kristus. Når man ved en seksuell handling gjør seg til ett kjød med en som er uren moralsk sett, da synder man mot sitt eget kjød. Den urene, ulovlige kjødelige forbindelsen kan føre til at man får en fryktelig sykdom, og til andre dødbringende følger for kjødet. Dette kan innbefatte at den kristne menighet leverer det umoralske medlem over til Satan «til kjødets ødeleggelse», for at ånden i den rene menigheten kan bli frelst på Herrens dag. Det var dette Paulus på sin tid gjorde med et medlem av menigheten i Korint som hadde gjort seg skyldig i blodskam. «Så få da den onde bort fra dere!» var apostelens myndige ordre. — 1 Kor. 5: 4, 13, UO.

32. Hva bør man tenke over før man gjør noe umoralsk, selv om man ikke er medlem av Kristi «legeme», men likevel innvigd til Gud, og hva vil den nye verdens samfunn bli nødt til å gjøre med en umoralsk person?

³² Selv om du ikke er medlem av det åndelige «Kristi legeme», men er innvigd til Gud i håp om å få leve i hans nye rettferdighetens verden, så tenk likevel over hva du er, før du foretar deg noe umoralsk. Tenk å gjøre ditt kjød, kjød som tilhører den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, til «ett kjød» med en umoralsk person! Vil den nye verdens samfunn gå med på at du gjør det til «ett kjød» eller til en del av et menneske som begår utukt eller ekteskapsbrudd? Absolutt ikke! Hvis du ikke har noen respekt for dette samfunnet og dets gode navn og rykte, da vil ikke Guds ånd la dette samfunnet ha noen respekt for deg i din umoral. Det kan ikke regne med deg som ett av sine medlemmer, for du fører vanære over det og over den Gud hvis navn det bærer. Derfor er du en snublestein for andre.

33. Hvem bør tenke alvorlig over dette, og hvorfor bør vi ikke forsøke å lære av bitter erfaring?

³³ Dette er noe misjonærpikene bør tenke alvorlig over i sine distrikter i utlandet, når innfødte gutter eller menn legger seg iherdig etter dem, later som de er interessert i det bibelske budskap misjonærpikene kommer med, og så prøver seg med upassende tilnærmelser, for å påvirke dem og myke dem opp. Det er noe å tenke på for innvigde kristne ungdommer, som er kommet i den alderen da de kan gifte seg, og som kanskje drømmer om et lykkelig og godt ekteskap under Guds velsignelse enten før eller etter Harmageddon-slaget. Det er noe alle innvigde medlemmer av den nye verdens samfunn bør tenke på i denne fordervede, umoralske verden som er så full av fristelser. Vi er forpliktet til å holde oss moralsk ulastelige overfor Gud i denne verden. Forsøk ikke å lære av bitter erfaring.

34. Hvilken bønn av salmisten føler vi oss derfor tilskyndet til å be?

³⁴ Når vi tenker over hvor alvorlig denne saken er, føler vi oss tilskyndet til å be den bønnen salmisten ba etter at han hadde gjort et alvorlig moralsk feilgrep: «Skap i meg et rent hjerte, o Gud, og plant inne i meg en ny ånd, en standhaftig ånd.» — Sl. 51: 12, NW.