Hvordan familier kan ha varig gagn av å leve i samsvar med Bibelen
1. Hva er det som viser at millioner av familier har alvorlige problemer?
MILLIONER av menn, kvinner og barn i vår tid har alvorlige problemer med å leve sammen som familiegrupper. I mange land øker antall separasjoner, skilsmisser og oppløste hjem med foruroligende hastighet. Mange ektefeller lever riktignok under samme tak, men det er bare så vidt de tåler hverandre. Mannen, hustruen og barna har ofte svært lite til felles, og hvert familiemedlem går sine egne veier. Er det ikke tydelig at folk overalt har stort behov for en pålitelig veileder?
2. Hva er et av de viktigste fordelene med Bibelen?
2 Et av hovedformålene med Bibelen er at den skal gi retningslinjer som vil være til varig gagn for alle som følger dem. I alle livets situasjoner vil en kunne følge Bibelens veiledning og oppnå gode resultater. «Den hele Skrift er . . . nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17.
3. Hvordan kan vi si at den veiledning Bibelen gir, er realistisk?
3 Den veiledning Bibelen gir, er svært realistisk. Bibelen gir oss ikke det inntrykk at de som prøver å følge dens formaninger, ikke vil få noen problemer. Nei, den innrømmer åpent at det vil oppstå problemer. Men Bibelen anbefaler ikke at vi bare skal la alt gå sin skjeve gang og ikke la noe gå inn på oss. Den viser hvilke positive skritt vi kan ta for å løse problemene og komme i et godt forhold til våre medmennesker, vår egen familie innbefattet.
Bibelens norm for ekteskapet
4. Hvem innstiftet ekteskapet, og hva var hans hensikt med det?
4 I Bibelens første bok får vi vite at det var Jehova Gud som innstiftet ekteskapet. (1 Mos. 2: 22—24) Jehova er en kjærlig Gud, og det var hans hensikt at ekteskapet skulle være til glede for både mannen og hustruen og dessuten utgjøre en stabil ordning med tanke på barna. Ekteskapet skulle være en varig ordning. Det framgår av det Jesus Kristus sa til noen fariseere som stilte ham spørsmål angående skilsmisse: «Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille.» (Matt. 19: 4—6) Mange ville ha blitt spart for de følelsesmessige problemer som skilsmisser og oppløste hjem fører til, hvis de hadde respektert den opprinnelige norm.
5. Hva var grunnen til at den lov Gud ga israelittene, tolererte polygami og også skilsmisse av andre grunner enn utroskap?
5 Det forhold at Jehova Gud tolererte polygami og også skilsmisse av andre grunner enn utroskap blant israelittene, betydde ikke at han hadde gått bort fra sin opprinnelige norm for ekteskapet. På den tiden da loven ble gitt gjennom Moses, var polygami og skilsmisse blitt vanlig. Jehova Gud visste hvilke tilbøyeligheter israelittene hadde, og han kom derfor i sin visdom med befalinger som på best mulig måte ville forhindre misbruk under de daværende forhold. Jesus Kristus gjorde oppmerksom på dette da han sa: «For eders harde hjertes skyld ga Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.» — Matt. 19: 8.
6. Hvordan reagerte Jesu disipler på at den opprinnelige norm for ekteskapet ble gjenopprettet, og hvorfor?
6 Jesu Kristi ord antydet imidlertid at Guds opprinnelige norm for ekteskapet skulle gjelde for hans kristne etterfølgere. Hvordan reagerte disiplene? Forsto de fullt ut at dette var den beste ordningen? Det de sa, tyder på at de ikke hadde et fullstendig likevektig syn på saken. De sa: «Står saken så mellom mann og hustru, da er det ikke godt å gifte seg.» (Matt. 19: 10) Disiplene var klar over hvilke problemer som kunne oppstå i et ekteskap på grunn av menneskelig ufullkommenhet. De mente derfor at det måtte være bedre å leve ugift enn å risikere å bli forent i ekteskap for resten av sitt liv med en som det ville være svært vanskelig å komme overens med. Men selv da Jesus Kristus anbefalte den enslige stand, fordømte han ikke ekteskapet. — Matt. 19: 11, 12.
7. Hvorfor er ekteskapet noe vi må ta svært alvorlig?
7 Det var naturligvis ikke galt av Jesu disipler å ta den opprinnelige norm for ekteskapet alvorlig. Ekteskap blant ufullkomne mennesker har visse negative sider som en ikke kan se bort fra. Bibelen sier rett ut til dem som bestemmer seg for å gifte seg, at de vil få «trengsel for sitt kjød». (1 Kor. 7: 28) Ekteskapet medfører alvorlige plikter og bekymringer. (1 Kor. 7: 32—35) Ulykker og sykdom kan for eksempel legge kolossale byrder på en familie.
8. Hva bør de som vil gifte seg, tenke alvorlig over, og hva kan de derved unngå?
8 De som lar seg lede av Bibelen, vil derfor innse at ekteskapet er noe som en mann eller en kvinne bør være forberedt på både i mental og i følelsesmessig henseende. De som tenker på å gifte seg, bør tenke alvorlig over om de vil kunne bli gode ektemenn og fedre eller gode hustruer og mødre. De bør på forhånd merke seg de største svakhetene hos den de ønsker å gifte seg med, og tenke alvorlig over om de vil klare å takle disse på en kjærlig og forståelsesfull måte gjennom hele livet. De bør spørre seg selv om de er villige til å bringe personlige offer og gjøre alt som står i deres makt, for å gjøre sin framtidige ektefelle lykkelig. Mange menn og kvinner kunne ha spart seg selv og sin ektefelle for stor sorg og smerte hvis de hadde tatt Bibelens ord om hva gifte mennesker kan vente seg, alvorlig. I stedet for å inngå et forhastet ekteskap burde de ha ventet til de var i stand til å påta seg de ekteskapelige forpliktelser og hadde den nødvendige dømmekraft til å velge en ektefelle for livet. En slik handlemåte ville ha vært til varig gagn for dem.
9. Hva sier Bibelen om de muligheter ufullkomne mennesker har for å oppnå et lykkelig ekteskap?
9 Når Bibelen holder fram disse negative sidene ved ekteskapet, betyr ikke det at ufullkomne mennesker ikke kan oppnå et lykkelig ekteskap. Bibelen viser tvert imot at en god hustru er en virkelig skatt og en stor velsignelse for sin mann. Vi leser: «Den som har funnet en hustru [en god hustru, NW], har funnet lykke og fått en nådegave av [Jehova].» (Ordspr. 18: 22) «En god hustru — hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd.» (Ordspr. 31: 10) Bibelen sier også til ektemannen: «Gled deg i din ungdoms hustru!» (Ordspr. 5: 18) Trass i ufullkommenheter kan gifte mennesker, spesielt når de bestreber seg på å anvende Bibelens prinsipper, oppnå stor tilfredshet og glede i sitt forhold til hverandre.
Mannens rolle
10. Hva innebærer det at en ektemann skal etterligne Jesus Kristus som hode?
10 Bibelen oppfordrer ektemennene til å etterligne Jesu Kristi fullkomne eksempel når de utøver sin myndighet som hustruens overhode. Mannens stilling som hustruens overhode gir ham ingen rett til å være dominerende overfor sin hustru og se ned på henne. Det gjør ham i stedet forpliktet til å være selvoppofrende i sin kjærlighet og sette hustruens ve og vel og hennes interesser foran sine personlige ønsker. «I menn!» skrev apostelen Paulus under inspirasjon, «elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» (Ef. 5: 25) Kristus Jesus opptrer ikke på en grusom eller tyrannisk måte som hode for menigheten. Hans selvoppofrende kjærlighet og hans tillit til menighetens medlemmer «tvinger» dem i virkeligheten til å legge en lignende kjærlighet for dagen og gjøre sitt ytterste for å behage ham. — 2 Kor. 5: 14, 15; jevnfør 1 Johannes 5: 2, 3.
11. Hvordan kan en ektemann vise at han elsker sin hustru som sitt eget legeme?
11 Apostelen Paulus illustrerte også hvordan mannens kjærlighet til hustruen bør være: «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, liksom Kristus gjør med menigheten.» (Ef. 5: 28, 29) Ektemenn snakker som oftest ikke nedsettende om det de selv gjør, og prøver ikke å gi andre inntrykk av at de selv ikke duger til noe. De utsetter ikke kroppen sin for hard behandling og ignorerer ikke sitt behov for hvile og atspredelse. De ønsker ikke å ha ord på seg for å være «døgenikter», men vil gjerne at andre skal se opp til dem. For å følge Bibelens veiledning må de vise sin hustru den samme aktelse og omtanke som de selv ønsker å bli vist.
12. Hva må en ektemann gjøre for å ’vise sin hustru ære som det svakere kar’?
12 For at en mann skal kunne elske sin hustru som seg selv, må han kjenne henne godt. Det er akkurat det Bibelen sier til ektemenn: «Lev med forstand [i samsvar med kunnskap, NW] sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære.» (1 Pet. 3: 7) Når mannen kjenner sin hustrus følelser og hennes begrensninger — i fysisk og følelsesmessig henseende og på andre måter — kan han vise henne omtanke og behandle henne som et kostelig kar. For at en hustru skal føle at hun har en ærefull stilling i hjemmet, må mannen være villig til å drøfte familieanliggender med henne på en rolig og fornuftig måte og høre på hennes tanker og ideer. Hustruen bør kunne føle seg fri til å si sin mening og være forvisset om at det hun sier når de drøfter alvorlige spørsmål, ikke vil bli tatt lett, men vil bli tilbørlig vurdert. En ektemann må dessuten kunne merke seg mer enn bare det som blir sagt. Hustruens toneleie, ansiktsuttrykk eller manglende begeistring kan gjenspeile hennes innerste følelser. En mann som virkelig kjenner sin hustru, vil ikke ignorere slike ting og gjennomføre noe som kan skape unødig irritasjon.
13. Når bør en mann stå fast på sitt, trass i at hustruen kommer med følelsesmessige utbrudd, og hvordan vil dette være gagnlig?
13 Som familiens overhode vil mannen naturligvis ikke la hustruen få sin vilje når han vet at det vil skade familiens interesser. Han er klar over at han ifølge Bibelen er forpliktet til å holde fast ved det som er rett, trass i at hustruen kanskje kommer med følelsesmessige utbrudd for å få sin vilje. Hvis han ga etter for hennes ønsker til tross for at han visste at det var ufornuftig, ville han vanære Gud, som har betrodd ham stillingen som familiens overhode. (1 Kor. 11: 3) Og hvis dette senere skapte vanskeligheter for familien, kunne det gjøre ham bitter på hustruen. Hvis han derimot holder fast ved det han mener er rett, vil det være til familiens beste. Når hans hustru senere innser at han traff en forstandig avgjørelse, vil hun være glad for at han ikke ga etter for henne. Dette vil øke hennes respekt for ham og gjøre henne mindre tilbøyelig til å bruke sin kvinnelige innflytelse for å overtale ham til å gjøre tingene på hennes måte.
Hustruens rolle
14. Hva sier Bibelen om hustruens rolle?
14 Om hustruens rolle sier Bibelen: «I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt [dyp respekt, NW]. Deres pryd skal . . . være . . . hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd.» — 1 Pet. 3: 1—4.
15. Hvordan kan en hustru vise at hun underordner seg under sin mann, og hvilke fordeler kan hun derved oppnå?
15 En hustru som prøver å følge denne bibelske veiledningen, vil rådføre seg med sin mann i viktige spørsmål — for eksempel når det gjelder innkjøp av større ting og hvorvidt hun skal ta seg arbeid utenfor hjemmet — før hun foretar seg noe. Hun vil prøve å sette seg inn i hans syn på tingene og ta hånd om familiens anliggender på en måte som hun vet han vil være enig i. Hun vil oppnå mye ved å gjøre dette. Mannen vil ikke føle at det er nødvendig å komme med en rekke regler for å forhindre at hun gjør noe uforstandig. Hun vil ha hans tillit og kunne bruke sine evner og anlegg fullt ut til gagn for familien. — Ordspr. 31: 11—31.
16. Hvilke gode resultater kan en hustru oppnå ved å følge Bibelens veiledning, trass i at mannen ringeakter den?
16 Det er ikke alltid lett for en hustru å underordne seg, spesielt ikke hvis mannen er hensynsløs og urimelig og til og med unndrar seg sitt ansvar. En ting er imidlertid helt sikkert — situasjonen blir ikke noe bedre hvis hustruen prøver å overta stillingen som hode og stadig maser på mannen eller kritiserer ham og venter at han skal gjøre mye mer enn han er i stand til. (Ordspr. 21: 9, 19; 27: 15, 16) I stedet for å «eksplodere» når det er noe mannen ikke har gjort, er det mye bedre at hustruen prøver å oppmuntre ham og bevarer roen og fatningen. Hennes «saktmodige og stille ånd» kan være akkurat det som må til for å få ham til å tenke alvorlig over hva han gjør, og begynne å foreta visse forandringer i sitt liv. Selv om mannen gjør svært små framskritt, har hustruen alltid noe å vinne på å anvende Bibelens veiledning. Hun unngår det følelsesmessige press og den bitterhet og de ubehageligheter som krangling og kjekling med mannen ville føre til. — Ordspr. 14: 29, 30; 1 Pet. 3: 10, 11.
17. Hvorfor er det forstandig av en hustru ikke å lage et stort nummer av de feil mannen gjør?
17 En hustru oppnår likeledes svært lite hvis hun hver gang mannen treffer en gal avgjørelse, lager et stort nummer av det. Vi mennesker har en tendens til å ville forsvare oss, selv når vi tar feil. Hvis hustruen lager et stort nummer av at mannen har vist dårlig dømmekraft, oppnår hun kanskje en reaksjon som er den stikk motsatte av det hun hadde ønsket. Han blir kanskje enda mer bestemt på å ignorere det hun sier, for å bevise at han ikke trenger hennes råd. Hvis hun på den annen side viser at hun er klar over at vi ufullkomne mennesker ikke alltid kan unngå å vurdere tingene feil, vil det være mye større sannsynlighet for at han neste gang vil tenke på det hun sa. (Jak. 3: 2) Da vil han ikke bli så såret i sin stolthet.
Opplæringen av barna
18. Hvilken innvirkning har det på barna at foreldrene anvender eller ignorerer Bibelens veiledning?
18 I hvilken utstrekning foreldrene følger eller ignorerer Bibelens veiledning til ektemenn og hustruer, har stor innvirkning på barna. Hvis en hustru undergraver sin manns gudgitte myndighet, kan det føre til at barna med tiden viser liten respekt for foreldrene. De spiller kanskje den ene av foreldrene ut mot den andre i et forsøk på å få sin vilje igjennom. Men når hustruen ved det hun sier og gjør, lærer barna å respektere de bestemmelser faren treffer, vil de forstå hvilke fordeler det er ved å vende seg til faren for å få råd og veiledning. (Ordspr. 12: 4) Når han innrømmer sine feil og er villig til å ta hensyn til forslag fra de andre i familien og deres følelser, kan det bidra mye til at det blir en kjærlig atmosfære i hjemmet. Når det er tydelig at han verdsetter hustruens dømmekraft, vil barna også lære å respektere og adlyde moren. (Ordspr. 6: 20—23; 31: 28, 29) Ja, det varme, kjærlige og respektfulle forhold mellom mann og hustru som Bibelen oppmuntrer til, knytter familien sammen og gjør det lettere for barna å følge foreldrenes veiledning.
19. Hvorfor er det ikke noen lett oppgave å oppdra barn?
19 Det er absolutt ikke noen lett oppgave å oppdra barn. På et svært tidlig tidspunkt i livet kan barn være egenrådige, opprørske og selviske. Foreldrene må merke seg disse urette tilbøyelighetene og så ta de nødvendige skritt for å tukte og irettesette barna. Dette krever tålmodighet. (Ordspr. 22: 15; 29: 15) De må også kunne se hvordan ting som i seg selv ikke virker urette, kan føre til problemer. Ofte er det spørsmål om å kunne se når en bestemt handlemåte ikke lenger er gagnlig.
20. Hvorfor er det farlig å isolere seg?
20 Det er for eksempel forskjell mellom det å ha lyst til å være litt for seg selv av og til og det å isolere seg. Alle trenger å være litt alene for å kunne meditere, tenke konstruktivt og legge planer. Men det er farlig å isolere seg, for en som gjør det, får ikke nyte godt av andres tanker, erfaringer og dømmekraft og får derfor ikke den rette likevekt. En som isolerer seg, kan bli selvopptatt og blind for andres behov og følelser. Ettersom han bare ser seg selv, synes han kanskje synd på seg selv, eller han kan bli påståelig, hjerteløs og uhøflig. Et bibelsk ordspråk sier: «Den egensindige [en som isolerer seg, NW] følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.» — Ordspr. 18: 1.
21. Hva kan foreldrene gjøre for å hjelpe sine barn til ikke å isolere seg?
21 Barn som har en tendens til å isolere seg, må hjelpes til å forstå at de andre i familien setter pris på dem, og at foreldrene gjerne vil høre om hva de tenker, føler og opplever. Foreldrene må ved sitt eksempel vise at en oppnår sann lykke ved å gi av seg selv til gagn for andre. (Ap. gj. 20: 35) Foreldrene kan vise at det forholder seg slik, ved at de ikke bare gir uttrykk for sin omtanke for og medfølelse med dem som er i vanskeligheter, men også gjør sitt ytterste for å hjelpe dem. Det kan dreie seg om noe så enkelt som å handle eller gjøre rent for eldre, uføre eller handikappede. Helt fra barna er ganske små, kan de lære å hjelpe andre på denne måten. Dette kan bidra mye til at de lærer å vise omsorg for andre.
22. Hvordan kan barn komme til å isolere seg fra de voksne, og hvilken virkning kan det ha?
22 Foreldrene må også passe på at barna ikke isolerer seg med sin egen form for underholdning, sine egne venner og sine egne tanker. Medlemmene av en familie må gjøre ting sammen for at det skal være et godt forhold mellom dem. Foreldrene må passe på at det ikke bare ser ut som om de gjør ting sammen som en familie. Når det kommer gjester, eller når familien er på besøk hos noen, pleier barna kanskje å trekke seg tilbake fra de voksnes selskap og holde seg for seg selv under hele besøket. De får kanskje til og med beskjed om å gjøre det. Hvis barna på denne måten bare er sammen med dem som tilhører deres egen aldersgruppe, hvordan kan de da lære å verdsette den visdom som alder og erfaring gir? (Ordspr. 1: 20, 21; 8: 1—11) Hvordan kan de da lære å føre en meningsfylt samtale med voksne og forstå eldre menneskers forhåpninger, bekymringer, følelser og behov? (3 Mos. 19: 32) Vil ikke deres synspunkter bli nokså snevre? Er det ikke sannsynlig at de bare vil betrakte tingene fra uerfarne ungdommers synspunkt? Og vil ikke også foreldrenes synspunkter bli snevre, ettersom de ikke får kjennskap til hvordan deres barn tenker? Vil det ikke oppstå en generasjonskløft i hjemmet?
23. Hva kan være grunnen til at foreldre ikke finner ut hva deres barn virkelig tenker og føler?
23 Også på andre måter kan det skje at foreldrene ikke blir klar over hva deres barn virkelig føler og tenker, og derved mister kontakten med dem. Hvordan? Hvis foreldrene er helt oppslukt av å nå personlige mål, tar de seg kanskje ikke tid til å høre på barna og merke seg hvordan de reagerer. (Se Ordspråkene 27: 23.) De spør kanskje barna om hvordan det går på skolen, om hvordan de ser på tobakk og narkotika, om hva de mener er rett oppførsel overfor det annet kjønn og så videre. Selv om foreldrene har en følelse av at de ikke får vite den hele og fulle sannhet, slår de seg kanskje til ro med de korte svarene barna kommer med. Fordi foreldrene gjentatte ganger ignorerer de følelser som gjenspeiler seg i barnas tonefall og ansiktsuttrykk og i den grad av begeistring eller umiddelbarhet som de legger for dagen, vil de kanskje etter hvert ikke engang legge merke til synspunkter og handlinger som tyder på at barna i virkeligheten ikke mener det de sier. Foreldrene tror kanskje at det går bra med deres barn, ettersom de blir godt forsørget i materiell henseende. Men i virkeligheten kan det være at barna er misfornøyd og tror at foreldrene ikke interesserer seg noe særlig for deres ve og vel. En slik forsømmelse fra foreldrenes side fører til at kommunikasjonen i familien bryter sammen.
24. Hvilken formaning gir Efeserne 6: 4 fedre, og hva kan skje hvis denne formaningen ikke blir fulgt?
24 Foruten at foreldrene bør vite hva deres barn tenker og mener, må de vite hvordan de skal tukte dem. Bibelen sier til fedrene: «Egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» (Ef. 6: 4) Hvordan kan en far ved den tukt han gir barna, ’egge dem til vrede’? Det kan være at han stiller urimelige krav, er unødig streng eller er inkonsekvent. Straffen blir kanskje gitt i et vredesutbrudd. Ettersom vrede avler vrede, blir barna kanskje også sinte og begynner å bære nag til faren. De bøyer seg kanskje for ham bare fordi han er sterkere enn dem. Når det skjer, vil ikke tukten motivere dem til å gjøre det som er rett. Den kan i stedet få fram det verste i dem — uvilje, bitterhet og opprørskhet.
25. Hva bør en far gjøre for at hans tukt skal være til gagn for barna?
25 En far som prøver å få sine barn til å forstå at han er glad i dem, og lærer dem at det er gagnlig og riktig å leve i samsvar med Bibelen, vil oppnå helt andre resultater. Det er sant at barna kanskje ikke i begynnelsen innser at farens tukt er berettiget. Men når de tenker nærmere over det, forstår de kanskje at den er et uttrykk for at faren virkelig er glad i dem og bryr seg om dem. — Heb. 12: 5—11.
26. Hvorfor er det veldig viktig at faren tilbringer en rimelig mengde tid sammen med sine barn?
26 Farens bibelske forpliktelser overfor sine barn innebærer mye mer enn å gi tukt. Han er også forpliktet til å tilbringe en rimelig mengde tid sammen med dem, slik at hans eksempel og undervisning kan motvirke den dårlige innflytelse de blir utsatt for på skolen og andre steder. En far som tar sin oppgave alvorlig, vil ikke synes at han har gjort sin plikt hvis han leder et ukentlig bibelstudium med familien. Han forstår at den ansvarsfulle oppgave å oppdra barna i «Herrens tukt og formaning» er noe han må ta hånd om hver dag, så sant det er mulig. — 5 Mos. 6: 6, 7.
27. Hva innbefatter det å gi barna daglig veiledning?
27 Det at faren skal veilede barna hver dag, betyr ikke at han hele tiden skal gå omkring og sitere skriftsteder for dem. Men han må vite hva Bibelen sier, og overbringe ånden i dens budskap til barna. Hans egen holdning og hans ord og gjerninger bør være i harmoni med Bibelen. Når barna trenger veiledning, må han kunne hjelpe dem til å se tingene fra Bibelens synspunkt. På denne måten vil barna alltid ha Guds Ord i tankene. Hustruen kan være til stor hjelp for mannen hva det å gi slik viktig opplæring angår. — Ordspr. 1: 8; 6: 20; 31: 26.
28. Hva må en kristen hustru gjøre hvis hennes mann ikke følger Guds Ords veiledning?
28 Men sett at en ektemann ikke tar Guds Ord alvorlig. Sett at det bare er hustruen som verdsetter Bibelens veiledning. I et slikt tilfelle er det hustruens ansvar å oppdra barna i «Herrens tukt og formaning». (Se Ordspråkene 31: 1.) Dette er ikke en ideell situasjon, men den er ikke håpløs. Mange kvinner har oppnådd gode resultater i sine bestrebelser for å hjelpe sine barn til å bli trofaste tjenere for Jehova Gud.
29. Hvordan illustrerer tilfellet med Timoteus dette?
29 Ta for eksempel tilfellet med Timoteus, som levde i det første århundre etter Kristus. Som følge av de anstrengelser hans mor, Eunike, og sannsynligvis også hans bestemor, Lois, gjorde seg, fikk han dyp verdsettelse av skriftene. Hans mor begynte å undervise ham ut fra skriftene på et svært tidlig tidspunkt, trass i at det kanskje var vanskelig for henne, ettersom hun hadde en vantro mann. Det var derfor apostelen Paulus kunne si til Timoteus: «Fra den spede barndom av har [du] kjent de hellige skrifter.» (2 Tim. 3: 15, NW) Ja, uansett hvor langt tilbake Timoteus prøvde å huske, kunne han ikke huske at han noen gang ikke hadde kjent de hellige skrifter. Den utmerkede opplæringen han hadde fått, bidro mye til å gjøre ham til et godt eksempel allerede som ung mann. Alle som kjente ham, hadde bare rosende ord å si om ham. (Ap. gj. 16: 1, 2) Apostelen Paulus sa om Timoteus til menigheten i Filippi: «Jeg har ingen likesinnet, som oppriktig kan ha omsorg for eder; . . . hans prøvde troskap kjenner I, at liksom en sønn tjener sin far, således har han tjent med meg for evangeliet.» — Fil. 2: 20—22.
30. Hvordan bør foreldrene se på opplæringen av barna, selv om de nylig er blitt klar over Bibelens verdi?
30 Det er ingen tvil om at det krever mye tid og store anstrengelser å lære opp barna på den måten Bibelen anbefaler. Men er ikke det tiden og anstrengelsene vel verdt? Er det ikke en stor glede for foreldrene når deres barn gjør ære på dem? Selv om noen foreldre kanskje har kommet til kort i den tiden som har gått, fordi de ikke har kjent Bibelens veiledning, kan de kanskje fremdeles bøte på den skade som oppstår når barn ikke får riktig veiledning og tukt. Selv større barn kan komme til å verdsette Bibelens prinsipper i sitt hjerte når de forstår at foreldrene virkelig har deres ve og vel i tankene.
31. Hva må en som ønsker å leve etter Bibelen, gjøre, og hvilke goder oppnår han når han gjør det?
31 Vi har absolutt varig gagn av å leve i samsvar med Bibelen. For å kunne gjøre det må vi virkelig vite hva Bibelen sier, og bestrebe oss på å la oss lede av ånden i dens lære i alt det vi gjør. Dette er noe som ikke kan læres på et øyeblikk. Det krever at vi stadig studerer Guds Ord og har et brennende ønske om å følge Bibelens vise råd. Dette vil i sin tid føre til sann lykke, trygghet, tilfredshet og fred. Som Ordspråkene uttrykker det: «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» — Ordspr. 3: 13—18.