Hva slags framtid kan du gi ditt barn?

FORELDRE ønsker at det skal gå deres barn godt i livet. De ønsker dem en virkelig god framtid. En ser ofte at foreldre arbeider hardt for at deres barn skal få det godt i livet. Men trass i de anstrengelser foreldrene gjør seg, viser de unge ofte en respektløs oppførsel. I hjemmet sier de ofte sine foreldre imot, på skolen kommer de opp i vanskeligheter, og det tar ikke lang tid før de kommer i konflikt med politiet. De lever for fornøyelse. De er til stadighet oppsatt på å oppleve noe spennende. Et skremmende stort antall ungdommer søker spenning ved å gjøre visse erfaringer på det seksuelle område og bruke marihuana, LSD og enda sterkere rusgifter.

I juni 1967 ble mange foreldre i De forente stater rystet da en kommisjon som presidenten hadde gitt i oppdrag å undersøke kriminaliteten, offentliggjorde en rapport som viste at om lag 40 prosent av alle gutter som bor i De forente stater, vil bli arrestert for andre forseelser enn overtredelser av trafikkreglene en eller annen gang i løpet av sitt liv. «Når det gjelder de gutter som bor i byene,» het det i kommisjonens rapport, «er tallet 60 prosent.» Antallet av de barn som blir lovovertredere, er foruroligende høyt.Bare i De forente stater har over to og en halv million ungdommer i alderen 10 til 17 år vært i konflikt med politiet!

De fleste lovovertredelser blir riktignok begått av gutter, men det er også mange piker som frigjør seg fra de moralske bånd. Dette framgår spesielt tydelig av deres løsaktige oppførsel. I De forente stater blir det hvert år født om lag 100 000 illegitime barn av piker som er i tenårene. Og noen autoriteter mener at minst to av fem tenåringsbruder eller kanskje én av to er gravide når de gifter seg! Hvor mange unge mennesker har ikke på denne måten fått ødelagt sin framtid!

Foreldrene blir ikke desto mindre i mange tilfelle overrasket når de får vite at deres barn har begått kriminelle eller umoralske handlinger. En fremtredende jurist i New York har kommet med denne uttalelsen: «Hvor mange foreldre har ikke kommet til meg etter at jeg har idømt deres barn fengselsstraff, og spurt: ’Dommer, hva er det jeg har gjort som har vært galt? Jeg har ofret så mye for ham, jeg har gjort det jeg kunne for at han skulle få det godt, jeg har latt ham gå på skole . . .ʼ»

Hva er det som er galt?

Spørsmålet er vanligvis ikke hva slike foreldre har gjort for sine barn, men snarere hva de har unnlatt å gjøre. Dr. Benjamin B. Wolman, som er professor i psykologi ved Long Island universitet, omtalte for ikke lenge siden den forsømmelighet som mange foreldre i vår tid har gjort seg skyldig i. Han sa: «Jeg er lei av rike mennesker som gir sine barn biler, men ingen moralske verdier, og som kommer til meg og sier at de ikke forstår hva som er i veien med deres barn. Feilen er at foreldrene fører et tomt, innholdsløst liv og ikke gir sine barn noe de kan holde seg til. . . . Det ser ut til å være alminnelig at foreldre svikter sin oppgave.» — New York Times for 19. oktober 1967.

For at barna skal oppnå en lykkelig framtid, må en hjelpe dem til å forstå hva som er rette verdier, sørge for at de får en rett overbevisning og gi dem noe verdifullt som de kan arbeide og leve for. Det er dessverre mange foreldre i vår tid som har den feilaktige oppfatning at hvis de bare gir sine barn kostbare materielle eiendeler, vil barna kunne oppnå en lykkelig framtid. Det er sant at foreldrene er forpliktet til å dekke barnas materielle behov, at den allmektige Gud har pålagt dem dette ansvar, men dette er bare en del av det ansvar de har. — 1 Tim. 5: 8.

Rett opplæring nødvendig

Enten foreldrene er klar over det eller ikke, er det like viktig for et barns framtid at det får god opplæring, som at det får dekket sitt ’behov for materiell føde og andre materielle ting. Grunnen til det er at en slik opplæring vil hjelpe barnet til å få en sterk overbevisning og forstå hvilke ting som er av virkelig verdi, noe som vil hjelpe det til å følge en rett handlemåte etter hvert som det blir eldre. Et bibelsk ordspråk gir derfor foreldrene følgende forstandige råd: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» — Ordspr. 22: 6.

Men hvilken opplæring bør du gi ditt barn? Hvilke råd vil hjelpe det til å oppnå en lykkelig framtid? Er det nok at du lærer ditt barn å verdsette god litteratur og vakre ting? Er det nok at du lærer det å ha gode manérer og tillegge seg gode vaner, for eksempel å være velstelt, ordentlig og punktlig? Det er selvfølgelig viktig at du gjør dette, men det er ikke nok.

Vi har i den senere tid sett mange eksempler på det. Mange foreldre som har lært sine barn disse ting, er blitt rystet over å få vite at barna har brukt narkotika eller har begått andre kriminelle handlinger. I andre tilfelle er foreldrene blitt forferdet over å oppdage at deres datter er blitt gravid som en følge av at hun har hatt ulovlige kjønnslige forbindelser. Det er tydelig at det har manglet noe vesentlig ved den undervisning disse foreldrene har gitt sine barn.

Årsaken til vanskelighetene er at de ikke har gitt sine barn noe virkelig å holde seg til i livet. De har ikke gitt dem den rette moralske veiledning. De har heller ikke framelsket kjærlighet til Gud og kjærlighet til sannheten og til rettferdigheten hos dem. Hvis du ønsker at ditt barn skal oppnå en lykkelig framtid, bør du ikke unnlate å undervise det i disse viktige ting.

Legg merke til hvordan Guds Ord, Bibelen, understreker betydningen av å gi barna moralsk veiledning og gjøre dem kjent med de åndelige verdier. Det sies der: «Du skal elske [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» — 5 Mos. 6: 5—7.

Hva er «disse ord» som Guds folk ble oppfordret til å lære sine barn? «Disse ord» var for det første at de skulle elske sin Skaper, Jehova. Disse ordene innbefattet imidlertid også de bud som nettopp var blitt gjentatt av profeten Moses, nemlig at en ikke skal avlegge falskt vitnesbyrd, at en ikke skal stjele, at en ikke skal slå i hjel eller myrde, at en ikke skal drive hor, og så videre. (5 Mos. 5: 6—21) Foreldrene skulle lære sine barn at dette var Guds lover, og at deres liv og lykke avhang av at de var lydige mot dem.

Kristne foreldre i vår tid må gi sine barn den samme opplæring for at barna skal oppnå en lykkelig framtid. (Matt. 22: 37; 1 Kor. 6: 9, 10; Åpb. 21: 8) Foreldrene må framelske kjærlighet til sannheten og til rettferdigheten hos barnet. De må gjøre det kjent med de åndelige verdier og hjelpe det til å få en sterk tro på sin store Skaper. Og legg merke til hvor regelmessig denne veiledningen bør gis — ’når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp’. Du bør med andre ord til enhver tid ha i tankene at du skal hjelpe ditt barn til å framelske gudlignende egenskaper.

Nødvendig med kjærlig tukt

For at du med hell skal kunne trygge ditt barns framtid, må det opplæringsprogram du benytter, også innbefatte tukt som blir gitt i kjærlighet. Det å lære et barn opp til å følge en rett handlemåte innbefatter noe mer enn bare å fortelle det hva som er den rette handlemåte. Det må bli formet slik at det til enhver tid har et ønske om å gjøre det som er rett. Det betyr ikke bare at foreldrene må drøfte de samme tingene med barnet om og om igjen, men også at de må irettesette og til og med straffe det når det har vært ulydig.

Barn har ikke en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er rett. Det forholder seg i stedet slik som det bibelske ordspråket sier: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» (Ordspr. 22: 15) Det er fullstendig galt å tro at barn bør få lov til å gjøre som de selv har lyst til, at de ikke bør være underlagt noen restriksjoner. Foreldre som virkelig er interessert i sitt barns framtid, vil derfor handle i samsvar med det inspirerte rådet i Ordspråkene 29: 15: «Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.»

Foreldre som tukter sitt barn, viser at de virkelig elsker det og ønsker at det skal oppnå en lykkelig framtid. Dette blir tydelig vist i Guds Ord: «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Ordspr. 13: 24) Foreldre som elsker sitt barn, ønsker at det skal gjøre det som er rett. De gjør derfor det de mener er nødvendig for å lede det på den rette vei. En rett form for tukt er alltid nyttig. Bibelen uttrykker det slik: «[Den gir] dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» — Heb. 12: 11.

Stikk i strid med det som er den vanlige oppfatning, setter barn pris på at deres foreldre gir dem veiledning og pålegger dem rimelige restriksjoner. Noen barn klager kanskje fra tid til annen over dette, men de vil elske og respektere foreldre som viser at de virkelig er interessert i deres velferd. De ønsker innerst inne å ha regler som de kan følge. Da vet de hva de har lov til, og hva de ikke har lov til, noe som vil være til hjelp for dem når de skal treffe avgjørelser. En tenåring som av sine foreldre var blitt pålagt visse restriksjoner, sa: «Det har befridd meg for en tung byrde.»

Det høres kanskje underlig ut, men de unge i vår tid ønsker i mange tilfelle å ha strengere regler å holde seg til. En gruppe elever ved en høyere skole i New Jersey i De forente stater gjorde for eksempel innsigelser mot en regel som deres foreldre hadde fastsatt, og som lød: «Selskaper bør begynne og slutte i rimelig tid.» Alle elevene var enige om at denne regelen var for svevende. En av dem sa: «Våre foreldre bør gi oss nøyaktig beskjed om når vi skal være hjemme.»

Foreldre som lar sine barn få frie tøyler og tror at de derved er snille mot dem og vil vinne deres vennskap, tar sørgelig feil. Deres barn vil sannsynligvis i stedet vende seg mot dem i raseri eller hat, slik en ung pike gjorde da hun til slutt tilsto at hun var gravid: «Hvorfor hindret dere meg ikke? Dere visste hva som hendte. Dere tillot at jeg overnattet hos Tommy, enda hans far og mor ikke var hjemme. Dere brydde dere ikke om hva jeg gjorde.» Hvis du er interessert i ditt barns framtid, vil du tukte det i kjærlighet.

Beskytt det mot ting som virker moralsk nedbrytende

Noe som er av stor betydning, er at du beskytter ditt barn mot alle de ting som virker moralsk nedbrytende. Hvis du ønsker å trygge dets framtid, bør du ikke tillate at det fyller sitt sinn med sex, vold og umoral, ting som blir forherliget i vår tids litteratur og i radio- og fjernsynprogrammer. Du bør treffe visse forholdsregler, på samme måte som du treffer visse forholdsregler for å verne om ditt barns fysiske helse. — Ef. 5: 3—5.

Hvis du for eksempel lot smuss samle seg på tallerkener og spisebestikk, ville bakteriene formere seg, og hvis ditt barn fikk lov til å bruke disse tingene når det skulle spise, ville det lett bli sykt. Du passer derfor omhyggelig på å vaske tallerkener og spisebestikk etter bruk, ikke sant? Uren åndelig føde kan ha en like skadelig virkning. Den kan ha en fordervende innvirkning på et barns sinn og få det til å føle en forbrytersk og umoralsk handlemåte, noe som kan ødelegge dets framtid. Det finnes ikke desto mindre i vår tid foreldre som tillater at deres barn ser eller hører moralsk fordervede ting. En politisjef i Texas uttalte: «Vi sørger omhyggelig for at spisebestikk og glass blir sterilisert, men vi lar deres sinn nære seg på søppel.»

Selv om andre foreldre lar sine barn få innta en slik fordervet føde, behøver ikke du å la ditt barn gjøre det. (Fil. 4: 8) Du bør dessuten beskytte ditt barn mot dårlig omgang, slik at det ikke er sammen med verdslige barn. (1 Kor. 15: 33) En effektiv måte å gjøre det på er alltid å være kamerat med ditt barn og være sammen med det både i arbeid og lek.

Regelmessig bibelstudium

Mange kristne familier har satt av en bestemt tid hver uke til å studere Bibelen. Faren leder med rette studiet, og derved ivaretar han den forpliktelse Bibelen pålegger ham om å «fostre [sine barn] opp i Herrens tukt og formaning». (Ef. 6: 4) Familiemedlemmene drøfter ikke bare de bibelske prinsipper for moralsk oppførsel, men også det Bibelen lærer om Jehova Gud og hans vidunderlige hensikter, som går ut på at lydige mennesker skal bli velsignet. Dette styrker de unges tro og framelsker hos dem et ønske om å tjene og adlyde Gud.

Barna vil forstå at vi lever ved verdens ende eller i avslutningen på denne tingenes ordning, og at det moralske forfall og det at Guds rettferdige normer blir forkastet, tydelig viser dette. (2 Tim. 3: 1—5: Matt. 24: 3—21) De vil også forstå at det er Guds hensikt å la rettferdselskende mennesker få komme inn i hans vidunderlige nye tingenes ordning, hvor alle vil oppnå fullkommen helse og evig liv. Hvilken herlig framtid er ikke det å leve for! — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 3, 4.

For at du skal kunne undervise dine barn på en effektiv måte i disse ting, må du naturligvis selv være godt kjent i Guds Ord og ha en sterk tro på Jehova Gud og hans løfter. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å bygge opp en slik sterk tro ved hjelp av kunnskap fra Bibelen. De er villige til å lede et gratis bibelstudium med deg i ditt hjem, hvis du ønsker det. Et slikt studium vil hjelpe deg til å påta deg den forpliktelse som Bibelen pålegger deg, og som består i å ’fostre dine barn opp i Herrens tukt og formaning’. Bare på denne måten kan du sikre ditt barn en lykkelig framtid. — Ef. 6: 4.