Hva slags opplæring trenger barn å få?

«Lær den unge den vei han skal gå!» — Ordspr. 22: 6.

1, 2. a) Hva synes mange foreldre om det å oppdra barn? b) Hva skjer med mange unge i vår tid, trass i den formaning Bibelen gir?

DERE foreldre, synes dere at det er vanskelig å oppdra barn i vår tid? Er dere noen gang i villrede med hensyn til hvordan dere skal oppdra barna for å beskytte dem i denne farlige tiden? Mange foreldre er rådville. Bibelen sier: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) Ikke desto mindre er det millioner av gutter og piker i vår tid som slår inn på forbryterbanen.

² En undersøkelse som ble foretatt av det amerikanske senat i 1966, viste at av landets 29 millioner barn i aldersgruppen 10—17 var det to og en halv million eller om lag hvert 11. barn som hadde sitt navn i politiets bøker! Forholdene er blitt mye verre siden da. Los Angeles-avisen Herald-Examiner for 2. februar 1970 skrev: «Ungdomskriminaliteten i Sør-California tiltar med en slik hastighet at det snart kanskje vil være flere tenåringer enn voksne som blir arrestert — og de unge utgjør bare en brøkdel av den totale befolkning. Ungdomsfengslene er allerede overfylt, og det er ingen forandring i sikte.» Ifølge en rapport fra politisjefen i New Zealand ble tallet på forbrytelser begått av barn fordoblet fra 1966 til 1970!

 3. Hvilken tendens gjør seg gjeldende hva ungdomsforbrytelser angår?

³ Det er ikke bare det at ungdomsforbrytelsene øker så raskt i antall, men de blir også mer alvorlige av natur. Det er dessuten flere barn i yngre alder som begår forbrytelser. I et av de siste årene ble 526 barn i alderen fra ti år og derunder arrestert i Baltimore i Maryland. Av disse ble 169 arrestert for innbrudd og 22 for ran, og noen ble til og med arrestert for mord, biltyverier og narkotikamisbruk! I Perth i Australia er det tenåringer som står bak 80 prosent av biltyveriene. En politibetjent der sa: «Det er ikke lenger uvanlig å finne en 13-åring bak rattet i et kjøretøy som er stjålet.»

4, 5. a) Nevn noen av de tragiske følger vår tids umoral har fått. b) Hva viser disse forholdene med hensyn til den tiden vi lever i?

⁴ Kjønnslig umoral blant de unge florerer også. En 16 år gammel pike i New York fortalte: «Omkring halvparten av pikene i min klasse bruker pillen [for å unngå svangerskap], og den andre halvparten har tenkt å kjøpe den når de begynner på college.» (New York Times, 24. september 1971) Blant de tragiske følgene av en umoralsk livsførsel er en epidemi av kjønnssykdommer og et voldsomt antall barn født utenfor ekteskap. I California var det nesten ti ganger så mange tenåringer som fikk gonoré i 1970 som i 1960.a Det blir nå anslått at én av fem elever ved de høyere skoler i USA vil pådra seg en kjønnssykdom før avgangseksamen. På noen skoler regner en med at halvparten av elevene kommer til å pådra seg en kjønnssykdom. Ifølge de meldinger som foreligger, var det 43 100 tenåringspiker i California som ble gravide i 1970, og da har en ikke tatt med dem som giftet seg fordi de skulle ha barn. — San Francisco-avisen Examiner, 20. juni 1971.

⁵ Direktøren for en klinikk i Richmond i Virginia bemerket at det finner sted en «tragisk» økning i antall svangerskap blant tenåringer, og sa: «Tallet på svangerskap blant piker under 15 er urovekkende.» (Newport News-avisen Daily Press, 13. desember 1970) Philadelphia-avisen Evening Bulletin skrev: «Et betydelig antall ugifte mødre er skolepiker i 11- og 12-årsalderen.» Er det ikke tydelig at vi lever i de vanskelige «siste dager», som Bibelen har forutsagt? Denne tiden blir i høy grad kjennetegnet av lovløshet, blant annet av ’ulydighet mot foreldre’. — 2 Tim. 3: 1—5.

 6. a) Hva viser ungdomskriminaliteten angående den opplæring barna får? b) Hvorfor vet mange foreldre ikke riktig hvordan de skal oppdra sine barn?

⁶ Viser ikke det at så mange unge blir forbrytere, at det må være noe galt med den opplæring barna får? Det er tydelig at de ikke lærer ’den vei de skal gå’. (Ordspr. 22: 6) Hva slags opplæring trenger barn å få? Mange foreldre er ikke så sikre på at de vet det. «Ved sine ord og handlinger viser mange fedre og mødre at de nesten er lammet av usikkerhet,» sa et medlem av redaksjonen i New York Times. «Det ser ikke ut til at gamle normer for oppførsel gjelder lenger,» sa han. (New York-bladet Times Magazine, 16. januar 1972) De motstridende oppfatninger som verdslige eksperter på barneoppdragelse gir uttrykk for, er for en stor del ansvarlige for foreldrenes forvirring.

 7. a) Hva har verdslige pedagogers skrifter som oftest til felles? b) Hva er galt med den form for opplæring de fleste barn i var tid har fått, slik det blir vist i Jeremias 8: 9?

⁷ Hvis vi undersøker verdslige pedagogers skrifter, vil vi se at trass i at de har svært forskjellige oppfatninger, har de også noe til felles. Og det er at de i sin alminnelighet ignorerer Bibelen som et middel til å undervise med. Kan dette være problemet? Den senere tids utvikling ser ut til å tyde på det. For tenk på dette: Er det ikke i den senere tid, da «gamle normer for oppførsel» (de normer som i mange tilfelle er basert på Bibelen) er blitt skjøvet i bakgrunnen, at forbrytelsene blant de unge har økt voldsomt? Tyder ikke dette på at de unge trenger den opplæring og veiledning som er basert på Bibelens lære? — Jer. 8: 9.

Hvorfor en bør lære barn om Gud

 8. a) Hva er et karakteristisk trekk ved barn? b) Hvorfor er de svar foreldrene gir på barnas spørsmål, så viktig?

⁸ Det er naturlig at barn kommer til sine foreldre for å få veiledning. Barn har en mengde spørsmål. Det er typisk for dem å spørre: «Hvem har laget de pene blomstene?» «Hvordan har stjernene kommet opp på himmelen?» Eller de kan spørre: «Hvor kommer jeg fra? Hvem har laget meg?» En må ikke undervurdere betydningen av de svar barna får på disse spørsmålene. Det barna lærer, gjør et varig inntrykk på dem. Det former deres innstilling og deres synspunkter og innvirker således på deres framtidige livsmønster.

 9. a) Hva får barn i vår tid ofte lære med hensyn til hvordan de er blitt til? b) Hva er det som viser at de evolusjonistiske synspunkter som barna lærer, ikke kan være riktige?

⁹ Foreldrene kunne svare: «Det er ingen som har laget oss eller noen av disse andre tingene. Alt sammen er blitt til av seg selv; det hele skyldes en tilfeldig utvikling.» Dette er det evolusjonistiske syn, som barna får lære på skolen. Det sies ofte at dette syn er «vitenskapelig», og at de som tror at det finnes en Gud som har skapt alle ting, har et «uvitenskapelig» syn. Men er det tilfelle? Er vår tids populære, evolusjonistiske synspunkter i harmoni med kjensgjerningene? Tenk over følgende: Er det ikke et faktum at når barn får lære sannheten, blir resultatene gode? Men se på de millioner av forbryterske barn i vår tid som har vokst opp under et undervisningssystem som har fremmet evolusjonistiske ideer! — Sl. 14: 1.

10. a) Hvorfor blir et barn forvirret når det lærer at det ikke finnes noen Skaper? b) Hva trenger barn å lære om seg selv, gresset, månen, stjernene og så videre, og hvorfor?

¹⁰ Barn blir i virkeligheten forvirret når de lærer at det ikke finnes noen himmelsk Skaper. Barn kan for eksempel se at menn bygger hus og kvinner baker kaker. Det er noen som står bak husene og kakene. Barna vil da forståelig nok tenke: Er det ikke noen som står bak de vakre blomstene eller de funklende stjernene? Barn trenger å lære Bibelens fornuftige forklaring: «Hvert hus blir jo gjort av noen; men den som har gjort alt, er Gud.» (Heb. 3: 4) De trenger å få vite at Bibelen ikke lærer at det ikke er noen som har skapt oss, men at den sier: «Kjenn at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv.» (Sl. 100: 3) De bør få lære at Gud «lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste». (Sl. 104: 14) Barna bør også få høre hva Guds Ord sier om «månen og stjernene, som du [Gud] har gjort». (Sl. 8: 4) Disse bibelske sannhetene vil tilfredsstille et barns fornuft og hjelpe det til å få respekt for vår store Skaper. En slik form for undervisning er nødvendig når en skal ’lære den unge den vei han skal gå’. — Ordspr. 22: 6.

11. Hvilke anledninger har foreldre til å lære sine barn om Gud?

¹¹ Forstandige foreldre vil benytte de anledninger de har til å bygge opp kjærlighet og hengivenhet til Jehova Gud hos sine barn. Når for eksempel en far er ute sammen med sin sønn en stjerneklar kveld, kan han snakke med sønnen om hvor vis og mektig Jehova må være som har skapt alle disse vakre himmellegemene og anbrakt dem i sine baner. (Sl. 19: 2, 3) Andre ganger, kanskje når de beundrer vakre blomster eller en praktfull solnedgang eller snakker om hvor mange forskjellige planter og dyr det finnes, vil faren kunne lære sitt barn at disse vidunderlige og gode tingene er beviser for at vår himmelske Far har kjærlighet til menneskene. (Ap. gj. 14: 17; Matt. 5: 45) Men er ikke denne læren om Gud «uvitenskapelig»?

12. a) Hvorfor er det ikke uvitenskapelig å hevde at de vidunderlige ting vi ser omkring oss, er skapt av Gud? b) Hvordan vil det være til gagn for et barn å vite at det finnes en allmektig Skaper som har omsorg for det?

¹² Absolutt ikke! Det som en bibelskribent skrev under inspirasjon for lang tid siden, er like sant i dag som det var da, nemlig at Guds «usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning». (Rom. 1: 20) Faktum er at sann vitenskap i de senere år har kastet lys over en mengde ting som vitner om hvor mesterlig konstruert universet og alt levende er, noe som utgjør et bevis for at det virkelig finnes en mektig, intelligent Skaper. Hvor styrkende er det ikke for barn å vite at en slik stor Gud er til, og at han har omsorg for dem! (1 Pet. 5: 7) Dette vil hjelpe dem til ikke å bli altfor bekymret på grunn av den frykt, tvil og usikkerhet som preger verden i vår tid. Det vil beskytte dem mot mental eller følelsesmessig forvirring og gi dem en følelse av trygghet og sikkerhet. Da vil de ikke reagere ved å ty til vold og hat, men de vil behandle alle med gudlignende kjærlighet. — Sl. 23: 1—6; 55: 23; Es. 41: 10.

Hvorfor barn må undervises i Guds Ord

13. Hva er det som viser at det ikke er nok bare å si til et barn at det ikke skal gjøre gale ting?

¹³ Det er imidlertid ikke nok bare å lære barn at det finnes en Gud. Barn trenger også å få undervisning i Guds Ord og lære hva Gud krever av menneskene. Hvorfor det? Tenk over dette: Mange foreldre i vår tid forteller sine barn at det finnes en Gud. Og praktisk talt alle foreldre sier til sine barn at det er galt å lyve, å stjele og å gjøre lignende ting. Mange mødre sier også til sine døtre at det er galt å innlede et seksuelt forhold uten å være gift. Likevel er det millioner av barn som gjør slike ting, barn som til og med mens de holder på med det, er klar over at de har lært at dette er galt. Det er tydelig at det ikke er nok å si til et barn at noe er galt. Og hvorfor ikke?

14. Hva er grunnen til at barn i mange tilfelle ikke bryr seg om den veiledning voksne gir?

¹⁴ En viktig grunn er at barn fort lærer at de ikke kan stole på menneskers ord eller eksempel. De oppdager at de voksne ofte tar feil, og at deres normer for oppførsel forandrer seg. Barn legger også merke til at de voksne ofte sier en ting og gjør noe helt annet. Etter hvert som barn blir klar over at andre lyver, stjeler og driver utukt, trekker de forståelig nok den slutning at det er helt i orden å gjøre slike ting, bare en ikke blir tatt, eller så lenge en ikke tar skade av det. Mange av de unge i vår tid gjør således alt det de tror de kan slippe heldig fra.

15. a) Hvilken viktigere grunn trenger barna å ha for ikke å gjøre det som er galt? b) Hvorfor vil det at barnet vet at at dette er den allmektige Guds befalinger, avholde det fra å gjøre det som er galt?

¹⁵ Det er tydelig at et barn trenger en viktigere grunn til å adlyde enn bare den at foreldrene eller andre mennesker vil at det skal adlyde dem. Det trenger å bli undervist i Guds navn og lære at det i virkeligheten er Gud som sier at vi ikke skal lyve, stjele, drive utukt eller gjøre andre urette ting. (Ordspr. 6: 16—19; Mark. 10: 17—19; Heb. 13: 4) Disse befalingene i Guds Ord vil vise barnet hvor alvorlig det er å handle galt. Det vil da forstå at det ikke dreier seg om noe som et menneske sier, men at det er noe Skaperen selv sier, Han som har gitt oss livet, og som har makt til å frata forsettlige lovbrytere livet for bestandig. (Åpb. 21: 8) Barnet får også vite at, som Bibelen sier, «[Jehovas] øyne er allesteds, de ser både etter onde og etter gode». (Ordspr. 15: 3) Barnet vil derfor forstå at det ikke kan gjøre noe galt uten å bli sett av Gud. — Sl. 11: 4; Heb. 4: 13.

16. Hvorfor vil det at barn får undervisning i Guds Ord, mer enn noe annet avholde dem fra å handle galt?

¹⁶ Etter hvert som barnet blir undervist i Guds Ord, vil en enda viktigere faktor som i enda høyere grad vil avholde det fra å gjøre noe galt, komme inn i bildet. Ved studium av Bibelen vil Jehova Gud bli åpenbart for barnet, ikke bare som vår store Skaper, men også som en virkelig Person som har kjærlighet til menneskene. Det vil få vite at Gud viste sin kjærlighet ved å sende sin Sønn til jorden for å tilveiebringe et grunnlag for å utfri menneskene av synd og død og derved gjøre det mulig for dem å oppnå evig liv i et paradis under en ny tingenes ordning. (Joh. 3: 16; 2 Pet. 3: 13) Når barnet studerer Bibelen, vil det også få lære at Gud i sin nye ordning skal befri menneskene for sykdom og til og med døden og dessuten smerte, lidelser og tårer, som det er så mye av i dag. (Åpb. 21: 3, 4) I den nye ordning kommer alle til å være vennlige og fredelige. Ja, selv dyrene kommer til å være fredelige, og et lite barn skal kunne leke med dem uten at de vil gjøre det noe. (Es. 11: 6—9; Sl. 37: 9—11, 29) Etter hvert som et barn lærer om disse vidunderlige foranstaltninger fra Jehovas side, vil det utvikle en sterk kjærlighet til Gud. Som følge av dette vil det ikke ønske å gjøre noe som vil mishage dets himmelske Far. Barnets kjærlighet til Jehova og dets verdsettelse av det han har gjort, vil således være den faktor som mer enn noe annet vil avholde barnet fra å gjøre noe som Gud sier er galt.

17. a) Hvorfor kan en være forvisset om at barn senere i livet vil ha gagn av at de er blitt undervist i Guds Ord? b) Hvilket bibelsk eksempel viser at tidlig opplæring er gagnlig?

¹⁷ Men kan en virkelig være sikker på at barnet senere i livet vil ha gagn av at det tidlig ble undervist i Guds Ord? Ja, det kan en, for husk at det bibelske ordspråket sier at hvis den unge lærer «den vei han skal gå», da «viker han ikke fra den, selv når han blir gammel». (Ordspr. 22: 6) Tenk på noe som hendte den unge hebreeren Josef. Hans far, Jakob, hadde tydeligvis lært ham om Jehova og hans lover da han var ung. Senere i livet kom Josef til et annet land, Egypt, langt borte fra sin familie og sine venner. Mens Josef, som var «vakker å se til», arbeidet der for en rik mann som het Potifar, prøvde Potifars hustru å forlede Josef. Hun sa til ham: «Ligg hos meg!» Men Josef ville ikke. Han sa: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Selv da Potifars hustru grep fatt i Josef og prøvde å få ham til å gi etter, ville han ikke, men flyktet. Det var Josefs respekt for Gud og hans kjærlighet til ham, egenskaper som var blitt innprentet i ham som barn, som avholdt ham fra å gjøre noe galt. — 1 Mos. 39: 1—12.

18. a) Hvilket gagn vil barn ellers ha av å bli undervist i Guds Ord? b) Hvorfor har de unge så mange problemer i var tid?

¹⁸ Er du ikke enig i at barn i vår tid trenger denne form for veiledning fra Guds Ord? Det at barn blir innprentet Guds morallover, vil hjelpe dem til å leve et lykkelig og rettskaffent liv. I dag har folk imidlertid en tendens til å skyve Bibelens veiledning til side og si at den er altfor streng, og at den gir folk en følelse av å lide nederlag. Angående forbudet mot kjønnslig omgang mellom ugifte var det for eksempel en som nylig skrev i New York-bladet Times Magazine: «Det er virkelig nok områder i livet som kan gjøre en frustrert, så det skulle ikke være nødvendig å oppmuntre til frustrasjon med fullt forsett. . . . Alt vi trenger å gjøre for å gi våre barn rettledning . . . , er å vise dem at vi setter pris på oss selv og andre, og at det finnes mange forskjellige måter å realisere seg selv på.» Men det at Guds veiledning på denne måten er blitt forkastet, har ført til mange problemer, deriblant et skred av kjønnssykdommer og aborter og et stadig stigende antall barn født utenfor ekteskap, med all den smerte, hjertesorg og elendighet dette fører med seg. Hvor tydelig er det ikke at barn trenger den veiledning som blir gitt i Guds Ord! — Jer. 10: 23.

Nødvendig med tukt

19. a) Har barn en naturlig tilbøyelighet til å gjøre det som er rett? Begrunn svaret. b) Hva omfatter det å gi tukt?

¹⁹ Men for at et undervisningsprogram basert på Guds Ord skal være virkningsfullt, må det også omfatte kjærlig tukt. Grunnen til dette er at barn ikke har noen naturlig tilbøyelighet til å gjøre det som er riktig. Det er som det inspirerte ordspråket sier: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» (Ordspr. 22: 15) Ordet ’tukt’ sikter til en form for opplæring som former og irettesetter. Det innebærer således å gjenta veiledningen til stadighet, slik at barnet blir tilskyndt til å følge den. Men tukt innbefatter noe mer. Som de fleste foreldre kjenner til, er det ikke alltid nok bare å snakke til et barn når en skal irettesette det. (Ordspr. 29: 17, 19) Tukt kan derfor også omfatte refselse eller straff som blir gitt i den hensikt å irettesette barnet. Men bør denne form for tukt noen gang omfatte ris? Er det noe i det gamle ordtaket: «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn»?

20. Hvilket syn har mange verdslige autoriteter på det å benytte korporlig avstraffelse som en form for tukt?

²⁰ Verdslige autoriteter hva barneoppdragelse angår, sier i mange tilfelle: «Nei, barn må aldri få ris. Gjør ikke barnet frustrert ved å bruke slike voldsomme metoder for å forandre dets naturlige tilbøyeligheter.» I en lederartikkel i New York Times for 5. april 1972 het det: «’Den som sparer sitt ris, hater sin sønn’ er et uriktig ordtak som stadig blir møtt med godkjennende nikk fra selvbestaltede forsvarere av ’de gamle dyder’. Det er vanskelig å forstå hvordan overlagt, smertefull straff som blir gitt av en som er større og sterkere, kan inngi barnet annet enn den oppfatning at kraften seirer.» Men er et slikt syn riktig? Er det galt å benytte korporlig avstraffelse for å irettesette et barn som har fulgt en urett handlemåte?

21. a) Hva sier Guds Ord om det å benytte tuktens ris når en skal irettesette et barn? b) Hvordan vet vi at dette er den handlemåte Gud følger?

²¹ Gud er menneskets Skaper. Det finnes ikke noen høyere autoritet. Hans Ord uttrykker seg svært tydelig i denne saken. Det sier: «La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.» (Ordspr. 23: 13, 14) Barnets liv står på spill. Hvis barnet får lov til å fortsette å følge en urett handlemåte, vil det føre til ulykke for det og til slutt til at det mister Guds gunst og dør. Bibelen sier derfor: «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Ordspr. 13: 24) Det at foreldre gjør hva de kan for å irettesette sitt barn og til og med gir det ris, viser at de virkelig elsker barnet. Dette er den framgangsmåte Gud følger. «Den Herren elsker, den tukter han,» sier Bibelen, «og han hudstryker [pisker] hver sønn som han tar seg av.» — Heb. 12: 5, 6.

22. a) Hvilket motiv må foreldrene ha når de gir tukt slik det blir vist ved Guds eksempel? b) Hva er for en stor del grunnen til den voldsomme økningen i tallet på ungdomsforbrytelser?

²² Hvorfor behandler Gud sine barn på denne måten? Apostelen Paulus sa: «Han tukter til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» (Heb. 12: 7—11) Barn trenger en slik tukt. Den er til gagn for dem. Den inngår i det å lære barnet ’den vei det skal gå’. (Ordspr. 22: 6) Det at verden har forkastet denne form for opplæring og tukt, er for en stor del grunnen til at ungdomskriminaliteten har økt så kolossalt, noe som har ført skam over foreldrene og gitt dem store problemer. — Ordspr. 29: 15.

23. Hvordan reagerer barn når de får tukt, og når de ikke får det?

²³ Stikk i strid med det som er den alminnelige oppfatning, setter barn pris på at foreldrene viser ekte interesse for dem ved å gi dem fornuftige retningslinjer og pålegge dem visse restriksjoner. Noen barn beklager seg kanskje av og til over den tukt de får, men de lærer å elske og respektere foreldre som viser virkelig interesse for deres ve og vel. Hvis foreldrene på den annen side lar være å gi barna den tukt som de så sårt trenger, er det sannsynlig at barna vil komme til å bli ergerlige på foreldrene. Et populært amerikansk tidsskrift fortalte for ikke så lenge siden om en 15 år gammel pike som hadde kommet ut på skråplanet og ført skam over seg selv og sin familie. Hun angret etterpå og sa til sin far: «Far du skulle ha forlangt for mange år siden at jeg skulle oppføre meg skikkelig, og når jeg ikke gjorde det skulle du ha gitt meg juling i stedet for å snakke til meg. Når jeg ikke fikk gode karakterer, hvorfor tvang du meg da ikke til å anstrenge meg for å få det? Trodde du at jeg var så dum at jeg ikke kunne få bedre karakterer?» — McCall’s, juli 1969, side 114.

24. a) Hvordan kan foreldre vise at de virkelig elsker sine barn? b) Hva vil bli resultatet av at de viser barna en slik kjærlighet?

²⁴ Dere foreldre, vis at dere virkelig elsker deres barn, ved å gi dem den tukt som de har så stort behov for. Følg Guds Ords vise råd. Lær deres barn Guds Ords visdom. Lær dem å elske og respektere Skaperen, Jehova Gud. Når dere gjør det, kan dere være forvisset om at dere ’lærer deres barn den vei de skal gå, og at de ikke vil vike fra den’. (Ordspr. 22: 6) Dette vil til slutt føre til at de oppnår evig liv i Jehova Guds herlige, nye tingenes ordning. Hvor takknemlige vil ikke deres barn da være for at dere hjalp dem til å oppnå disse velsignelsene!

[Fotnote]

[Bilde på side 56]

Foreldre som betrakter Guds skaperverk sammen med sine barn, bør benytte anledningen til å bygge opp kjærlighet og hengivenhet til Jehova Gud hos barna