Bevar ditt hjerte med visdom
1. Hva er det viktig å bevare i vår tid, både i fysisk og åndelig forstand?
I VÅR moderne tid er hjertesykdommene årsak til de fleste dødsfall, trass i all den medisinske forskning og alle de framskritt som gjøres. Under de rette forhold kunne hjertet fortsette å slå for bestandig og pumpe den livsoppholdende blodstrøm ut i kroppen. Ikke bare i fysisk, men også i åndelig forstand er det av største betydning å bevare hjertet og holde det i god stand slik at det kan utføre sin funksjon.
2. a) På hvilken måte bevarte ikke Salomo sitt hjerte udelt for Jehova som Gud? b) Hva har vi fått befaling om å elske Gud av, og hva må vi derfor gjøre?
2 I Ordspråkene hadde Salomo meget å si om hjertet, både i åndelig og fysisk forstand. Han omtaler det faktisk nittifire ganger i 31 kapitler. Kong Salomo bevarte ikke sitt eget hjerte, åndelig talt. Han fulgte ikke sitt eget råd: «Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme. Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspr. 4: 20—23) Kong Salomo holdt ikke sin hengivenhet rettet mot Jehova som den eneste Gud som var verd å tilbe. Han tapte av syne den kjensgjerning at Skaperen er en Gud som fordrer udelt hengivenhet. Salomo bevarte altså ikke sitt hjerte udelt for Jehova som Gud, for hjertet er setet for hengivenheten. Det er derfor av stor betydning hvem vi lar være gjenstand for vår hengivenhet. Vi har fått befaling om å elske Jehova som Gud av hele vårt hjerte, for han er den eneste Gud som er til fra evighet til evighet, og han har ingen grunn til å tolerere noen rivalisering i forbindelse med en skapnings hengivenhet for ham. (2 Mos. 20: 4, 5, NW) Når det gjelder våre medmennesker, kan og må vi elske vår neste som oss selv, men vi må aldri gjøre en gud av vår neste eller av noen annen. Hvis vi gir vår kjærlighet til en rivaliserende gud eller guddom, vil det føre til at Jehova lar oss opphøre å leve som sjeler. Etter som han er livets kilde, er det derfor avgjørende for oss at vi bevarer vårt hjerte framfor alt annet som må bevares.
3. a) Hva betyr det å elske sin sjel? b) Hva betyr uttrykket «vinner seg hjerte», og hva bør vi derfor passe på å skjelne, slik at vi kan finne det som er godt?
3 Ordspråkene 19: 8 (NW) taler om ens liv som sjel når det der sies: «Den som vinner seg hjerte, elsker sin egen sjel. Den som bevarer forståelse, kommer til å finne det som er godt.» Det å elske sin egen sjel betyr å ønske å leve i lykke for bestandig. Det betyr at vi viser at vi elsker vårt liv nå og særlig livet i Guds nye verden. Men vi har jo allerede et hjerte som holder vår sjel i live nå. Hva betyr da uttrykket «vinner seg hjerte»? Ordet «hjerte» har her, som vist i en fotnote i New World-oversettelsen av den hellige skrift, betydningen «godt motiv», for hjertet er ikke bare setet for vår hengivenhet, men også for våre motiver. Hengivenheten driver en til handling. Etter som det er et ordspråk som sier at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte», kan vi forstå at menneskenes hjerte fra en tidlig alder av har tilbøyelighet til å gå på avveier og til å ha dårlige tilskyndelser i overensstemmelse med dets hengivenhet for urette ting. Derfor er det nødvendig å rette vår hengivenhet mot edle, opphøyde, gode og gudelige ting forat våre motiver kan være rene, gode og uselviske. Hvis vi gjør dette, elsker vi virkelig vår egen sjel, oss selv; for Gud, som forstår og dømmer hjertet, vil se at vårt hjerte er godt, kjærlig og ivrig etter å behage ham, og vil la oss få nyte godt av den foranstaltning han har truffet forat vi skal få evig liv. Derfor bør vi passe nøye på å skjelne hva vårt hjertes motiver er, og sørge for at de er rette og gode og antagelige for Gud. Da kan vi være sikre på å finne det som er godt fra hans hånd.
4. Hva mener læreren i Ordspråkene 23: 26 med å be sin sønn å gi ham sitt hjerte og la sine øyne ha lyst til lærerens veier?
4 I Ordspråkene 23: 26 sier vismannen følgende til den som han underviser: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» Er dette en oppfordring til den som leser Ordspråkene, om at han bør innvie seg fullstendig til Jehova Gud? Nei, dette er en oppfordring, en formaning, til den som undervises, om at han bør gi akt på sin lærer av hele sitt hjerte, at han av hele sitt hjerte bør lytte til og lære av det som hans lærer har å si ham. Han må rette sin hengivenhet mot den undervisning som hans lærer gir ham i sin faderlige omsorg. Både hans hjerte og hans øyne må være rettet mot hans lærer. Hans øyne må ha sin lyst i de veier hans lærer følger, slik at han ønsker å etterligne sin lærer og gå på hans veier. I tillegg til det må hans hjerte være fylt av kjærlighet til hans lærer, slik at han tar alt det han sier og tilrår, alvorlig, særlig det spørsmålet som læreren nå skal til å drøfte. Det fortjener den alvorligste overveielse, den mest udelte oppmerksomhet, den dypeste forståelse og verdsettelse. Og hva går dette spørsmålet ut på?
5. Hva er det i Ordspråkene 23: 27—35 som læreren vil at hans elev skal vise udelt oppmerksomhet?
5 Spørsmålet gjelder spising, drikking av alkoholholdige drikker og en ren moral. Derfor fortsetter læreren med å si følgende til sin elev som til en sønn: «For skjøken er en dyp grav, og den fremmede kvinne [som lever av prostitusjon] en trang brønn; ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blant menneskene. Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne? De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.» Hvem ønsker vel å ramle uventet ned i en dyp grav? Hvem ønsker vel å falle ned i en trang brønn som han ikke kan komme opp av? Gi derfor ikke etter for overtalelsene fra en umoralsk kvinne, en prostituert som er fremmed for Guds ’hellige folk’, og som vil frarøve deg din dyd, din jomfruelighet, ditt rene rulleblad, din gode samvittighet, din uskyldighet og din berettigelse til å ha fellesskap med Jehovas hellige menighet. Og hvem ønsker vel å bli en slave av flasken eller av et glass alkoholholdig drikk? Hvem ønsker vel å se uvirkelige ting og tale meningsløse ord? Hvem ønsker vel å rave hit og dit, lik en sjømann i toppen av en mast midt ute på det opprørte hav? Hvem ønsker vel å bli ufølsom for hvordan andre mishandler en, og trenge lang tid for å bli våken og komme til sans og samling, og så stadig forsøke å tilfredsstille en uimotståelig trang? Sitt derfor ikke lenge oppe ved sterke drikker slik at du tar til deg for meget og blir drikkfeldig. Vis selvkontroll. — Ordspr. 23: 27—35.
6. Hva betyr det at den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler hjerte, og hvilke følger får det for ham i menigheten?
6 Den som begår ekteskapsbrudd, har ikke et godt motiv hverken overfor Gud eller overfor den som den umoralske handling begås med: «Den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler hjerte; den som gjør det, bringer sin egen sjel til ødeleggelse. Hjemsøkelse og vanære skal han finne, og hans skam skal ikke bli utslettet.» (Ordspr. 6: 32, 33, NW) Foruten å føre vanære over seg selv fører han vanære over Guds menighet, og derfor må han fjernes, han må utstøtes. Selv om han blir gjenopptatt etter å ha angret og omvendt seg, henger hans dårlige rykte ved ham og stempler ham som et uverdig eksempel for Guds hjord. Enhver som føler lyst til å begå utukt eller ha omgang med en prostituert, har ikke noe godt motiv. Derfor nærmer han seg med vilje et umoralsk menneske, med én ting i tankene, og han er villig til å bli forført.
7. Hvilket eksempel på dette beskriver kong Salomo for oss slik som han så det fra sitt vindu?
7 Den årvåkne kong Salomo beskriver et tilfelle han så fra sitt vindu: «Jeg ble var blant de unge en uforstandig gutt [en ung mann som manglet hjerte, NW], som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk fram på veien til hennes hus, . . . Da kom en kvinne ham i møte i en skjøkes klær og med svikefullt hjerte.» (Ordspr. 7: 6—10) Den umoralske kvinne forstår at mannen som stiller seg i hennes vei og utsetter seg for hennes fristelse, ikke har gode motiver. «Og hun har satt seg ved inngangen til sitt hus, på en benk, [på] byens høyder, for å rope til dem som går forbi på veien, de som går rett fram på sine stier: ’Enhver som er uerfaren, han vende seg hit, og enhver som mangler hjerte.’» — Ordspr. 9: 14—16, NW.
8. a) Hva er så den riktige handlemåte å følge overfor vår virkelige lærer? b) Hvem foruten den umoralske kvinne roper til dem som mangler hjerte, og hvorfor bør vi nyte et festmåltid med denne?
8 Den vise handlemåte å følge er derfor å gi vårt hjerte til vår lærer som formaner oss i disse livsviktige spørsmålene. Vår største lærer er Jehova Gud, og vi bør av hele vårt hjerte gi akt på det som han sier, og la våre øyne være rettet mot ham med full oppmerksomhet. Det er ikke bare en umoralsk kvinne som roper til dem som mangler hjerte eller godt motiv, men den visdom som Jehova gir, roper også til slike mennesker, slik at de kan skaffe seg et godt motiv, en kraft som ansporer dem til det som er godt. Den sanne visdom fra Gud har tilberedt et festmåltid for dem som vil høre på den. Den sanne visdom «har sendt ut sine piker forat den kan rope ut fra toppen av byens høyder: ’Enhver som er uerfaren, han vende seg hit. Enhver som mangler hjerte — jeg ønsker å snakke med ham. Kom, spis av mitt brød og drikk av den vin som jeg har blandet. Forlat de uerfarne og fortsett å leve, og gå bent fram på forstandens vei.’» (Ordspr. 9: 1—6, NW) Et festmåltid med visdom fra Gud etterlater ingen skade, ingen vanære, ingen sorg, men det fører bare til at man forbedrer seg og tilegner seg rette motiver i hjertet. La oss i ydmykhet ta imot visdommens tilrettevisning og derved avvise døden og velge liv i ære og lykke. «Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand [vinner seg hjerte, NW]. [Jehovas] frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.» — Ordspr. 15: 32, 33.
Hvordan visdommen roper til oss i dag
9, 10. a) Hva kreves forat man skal kunne leve nå og i framtiden, og hva lar derfor Jehova rope ut? b) Hva er det denne roper ut ifølge Ordspråkene 1: 20—33?
9 Det kreves kunnskap og visdom og forstand for å kunne leve nå i vår tid og i framtiden. Ingen vet dette bedre enn Jehova Gud som forutså og forutsa vår moderne tid. Som aldri før lar han derfor sin visdom rope ut og advare: «Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høre på torgene; på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
10 «Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle fram for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord. Fordi jeg ropte, og I ikke ville høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen ga akt, fordi I forsmådde alle mine råd og ikke ville vite av min tilrettevisning, så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer fram som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg, men ikke finne meg. Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte [Jehova], fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem; men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.» — Ordspr. 1: 20—33.
11. Hva frykter menneskene i dag, men hva vet Guds visdom vil komme over dem?
11 I dag frykter menneskene en verdenskatastrofe, en som de selv kan komme til å forårsake ved å bruke alle moderne krigsmidler. Jesu profeti som forutsa de ting som beviser at vi er kommet inn i «endens tid» for denne verden, beskrev den redsel som fyller menneskene i dag: «Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike.» (Luk. 21: 25, 26) Guds visdom vet imidlertid at verdenskatastrofen ikke bare kommer ved menneskers og djevlers ødeleggende krefter, men ved den allmektige Guds rettferdige krig mot Satans verdensorganisasjon i himmelen og på jorden, og at den kommer til å bli langt verre enn de skrekkslagne menneskene kan forestille seg.
12. Hvor roper Guds visdom ut, og hvordan gjør den det?
12 Som et uttrykk for Guds langmodighet roper derfor hans visdom ut nå før det er for sent, og tar oppstilling der hvor den kan treffe mennesker, mange mennesker, for å gi den mest omfattende advarsel — på fortauer, på offentlige torg, ved travle gatehjørner og ved inngangene til alle sterkt trafikerte steder i byene. Hvordan gjør denne guddommelige egenskap, Guds visdom, dette? Den gjør det ved at den kommer til uttrykk i dem som har innvigd seg til den høyeste Gud, Jehova, og som har fått kunnskap om ham og hans hensikter, og som er blitt fylt med hans visdom og handler i overensstemmelse med rådene fra hans Ord og fra hans organiserte folk. De har etterlignet Jesus Kristus, som er Guds visdom personifisert, og de har gått ut og fortsetter å gå ut for å forkynne Guds skrevne budskap «offentlig og fra hus til hus». (Ap. gj. 20: 20, NW) De har ikke begrenset sin tilbedelse av Jehova Gud til bare det at de kommer sammen i sine Rikets saler. De har gått ut fra disse tjenestesentrene med et budskap på sine lepper og med det trykte budskap i sine hender. De har forsøkt å nå menneskene i deres hjem og på gatene og på slike steder hvor folk stimler sammen. Fryktløst har de hevet sine stemmer og rakt ut sine hender med Rikets litteratur, innbudt menneskene til det åndelige festmåltid og advart dem om at de må flykte til det eneste tilfluktssted for å unnfly den fremfarende stormvind, den universelle Harmageddon-krig.
13. Hvem har gitt akt på visdommens tiltagende rop, men hvilken handlemåte følger de fleste av jordens innbyggere?
13 Etter 1919, da Jehovas vitner kom seg på fote etter den første verdenskrigs desorganiserende virkning, har Guds visdom som uttrykker seg gjennom dem, latt seg høre gjennom flere og flere forkynnere av Guds rike og hans hevnens dag, i flere og flere land og med tiltagende intensitet og med stadig større kraft. Hundretusener har gitt akt, og visdommens ånd har strømmet ut til dem for å gjøre Guds Ord kjent for dem og for å opplive dem til å delta i den videre kunngjøring av hans Ord. Men flertallet av jordens innbyggere har fortsatt med å nekte å høre og ta imot visdommens hjelp. Tiltagende trengsel og nød er allerede kommet over dem. De kaller på visdom for å bøte på situasjonen som stadig forverrer seg, men Guds visdom nekter å inngå noe kompromiss med denne verdens visdom. De spotter advarselen om at Harmageddon er Guds krig, og således viser de ingen frykt for Jehova, som er begynnelsen til kunnskap og visdom. De er ukjent med alle de ødeleggelsesdommer som beskrives i den hellige skrift, lik ufornuftige dyr fortsetter de i sin dårskap på sin selvsikre vei, og de nekter å la sin verdslige visdom vike plassen for Guds visdom, og følger ikke hans råd. De kommer lenger og lenger bort fra Gud.
14. Hva kommer denne handlemåten til å føre til for dem, hva vil det være visdommens tur til å gjøre, og hvilke ordspråk vil bli oppfylt på dem?
14 Denne handlemåte kommer til å drepe dem plutselig, ja, den kommer til å ødelegge dem uten at de har noe håp om eller anledning til en oppstandelse fra de døde under Guds rike. Når Guds krig virkelig bryter ut mot dem plutselig som en tyv, og de ser sin ende komme dem i møte fra Guds rettferdige hånd, kommer de til å rope ut. Men da vil det være visdommens tur til å le av dem og spotte dem, og de vil være nødt til å innse at de når alt kommer til alt, ikke har vært så kloke, men at de har oppført seg som noen uforstandige dårer. På dem vil disse ordspråkene gå i oppfyllelse: «Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden. Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud oppfylle. Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mer; . . . De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo i landet.» (Ordspr. 10: 2, 24, 25, 30) «Hesten er noe som gjøres ferdig til stridens dag, men frelse hører Jehova til.» (Ordspr. 21: 31, NW) «Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.» (Ordspr. 11: 4) «De ugudeliges hus skal ødelegges, men de oppriktiges telt skal blomstre.» — Ordspr. 14: 11.
15. Overfor hvem har vi særlig siden 1925 innsett at vi har et stort ansvar, og hvordan har vi derfor vist at vi må adlyde Ordspråkene 24: 11, 12?
15 Særlig siden Jehovas vitner i 1925 fikk forståelse av at Harmageddon-slaget ikke er en periode med internasjonalt anarki på jorden, men Jehovas krig mot hele Satans organisasjon, både dens demoniske og menneskelige del, har vi innsett det store ansvar vi har overfor menneskeslekten, som står i fare for å bli ødelagt for bestandig i denne universelle krigen. Selv når vi er gjenstand for verdensomfattende hat og forfølgelse, må vi samvittighetsfullt kunngjøre Guds budskap og derved adlyde Ordspråkene 24: 11, 12 (NW): «Frels dem som føres av sted til døden, og dem som vakler til henrettelsen, hvis du vil bli spart. I tilfelle du sier: ’Se, vi kjente ikke denne,’ vil da ikke han som vurderer hjerter, skjønne det, og han som iakttar din sjel, vite det, og visselig gjengjelde det jordiske menneske etter hans virksomhet?» Vi forstår at vi er blitt gjort til Guds vektere, og derfor må vi rope ut fra vakttårnet eller forkynne fra hustakene, billedlig talt, for vi ønsker ikke at deres blod som blir ødelagt i Harmageddon, skal komme over oss fordi vi er unnlatende på grunn av frykt og likegyldige på grunn av selviskhet. (Esek. 33: 1—7; Matt. 10: 26, 27) Den salvede levning av Kristi etterfølgere, den «tro og kloke tjener»-klasse, tenker ikke lenger bare på sin egen frelse og på å bli tatt opp til himmelen. De har lagt merke til den ’store skare’ av den rette hyrdes «andre får» og har interessert seg for at de skulle bli bevart gjennom Harmageddon og inn i Guds nye verden.
16. Hva har de andre får som allerede er samlet inn, på sin side gjort, og hva er de således selv blitt?
16 Disse «andre får» som allerede er blitt samlet inn av den rette hyrde, har på sin side interessert seg for at enda flere andre får som fremdeles er tapt og på avveier, skal bli frelst, og de har sluttet seg til den salvede levning i arbeidet med å lete dem opp og samle dem inn. Også de er blitt vitner for Jehova og kjenner godt ordspråket (14: 25): «Et sanndru vitne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.» Derfor forkynner de Guds sannhet uansett hvor meget kristenhetens forførere protesterer og motarbeider dem.
17. Hva fører det til at vi dyrker akeren, menneskeheten, og hva nyter vi derfor alle i fellesskap?
17 Dette arbeidet med tanke på andres frelse fører til vår egen frelse. Når vi dyrker akeren, nemlig menneskeheten, får vi som lønn en tilfredsstillende høst av frelste mennesker: «Den som dyrker sin jord, vil selv bli mettet med brød, men den som jager etter verdiløse ting, mangler hjerte [godt motiv].» (Ordspr. 12: 11, NW, fotnote) «De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.» (Ordspr. 13: 23) «Ethvert møyefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.» (Ordspr. 14: 23) Det må være arbeid og ikke bare tomt snakk. (Ordspr. 3: 27, 28) Vi må gå ut til menneskene og innby dem til å komme til livets vann og tilby dem åndelig føde: «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket. Den som holder korn tilbake, han banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.» Vi må altså fortsette å la folk få det trykte budskap, og forat det kan trykkes mer litteratur som kan fordeles til andre igjen, tar vi imot bidrag for litteraturen. (Ordspr. 11: 25, 26) På denne måten tar vi alle til oss fra visdommens festbord forat vi skal kunne fortsette å leve. — Ordspr. 9: 1—6.
18. Hva kommer til å overleve Harmageddon-slaget, hva er det tilrådelig å skaffe seg nå, og hvorfor?
18 Den guddommelige visdom kommer til å overleve Harmageddon-slaget. De som nå får visdom før Harmageddon, og som lar seg lede av den med forstand, vil også få overleve og ha den forrett å bruke visdom i Jehovas nye verden. «For de oppriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det, men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.» (Ordspr. 2: 21, 22) Hvor tilrådelig er det ikke nå å skaffe seg visdom! «Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og vokter mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos [Jehova].» — Ordspr. 8: 34, 35.