Bær din egen byrde av ansvar
DA TRE hebreere i det gamle Babylon fikk befaling om å falle ned og tilbe et bilde og fikk vite at de ville bli kastet i en brennende ildovn hvis de ikke gjorde det, måtte de treffe en avgjørelse. De hadde ikke tid til å spørre profeten Daniel om hva de skulle gjøre. De hadde selv det ansvar å avgjøre hvilken handlemåte de skulle følge. Med fare for sitt liv nektet Sadrak, Mesak og Abed-Nego å bryte Guds lov som forbød avgudsdyrkelse. Deres avgjørelse var riktig, og Jehova utfridde dem. (Daniel 3) Ville du ha vært i stand til å bære deres byrde av ansvar?
Ikke alle kristne er så modne at de på basis av bibelske prinsipper er i stand til å velge å gjøre det som er rett. Noen har ikke tilstrekkelig kunnskap, og andre unnlater å bruke sin tenkeevne. En person kan kanskje be andre om å treffe viktige avgjørelser for ham fordi han er for doven til å tenke selv eller ønsker å dele ansvaret med andre. Kanskje han i virkeligheten ønsker å følge en bestemt handlemåte og håper at en annen vil godkjenne den selv om hans egen samvittighet sier ham at den er urett. Uansett hva grunnen, kan være, vil det ikke gagne en å unnlate å bære sin egen byrde av ansvar.
Hvis en har for vane å la andre tenke for seg, vil for det første ikke ens egen skjelneevne bli oppøvd. Svar som en får bare ved å spørre andre, vil sannsynligvis ikke gjøre noe sterkt inntrykk på ens sinn, på langt nær så sterkt som når en selv undersøker saken. Det kan også være den mulighet at et svar som en venn har gitt på stående fot, til en viss grad kan være ukorrekt. Hvis en lever i et land hvor det er forbudt å utøve den sanne gudsdyrkelse, slik det for eksempel er bak jernteppet, kan det jo også oppstå situasjoner da en selv må avgjøre hva som er rett, og hva som er galt, for de en ikke har noen andre en kan rådføre seg med. For å kunne gjøre det må en ha nøyaktig kunnskap om bibelske prinsipper og være i stand til å anvende dem.
Her kan det være på sin plass å gjøre oppmerksom på forskjellen mellom et prinsipp og en lov. En lov må uten videre adlydes. Et prinsipp krever at en må tenke selv og la det komme til anvendelse eller gjelde for en selv. Dette minner oss om Paulus’ ord i Hebreerne 5: 14: «Fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» La oss derfor undersøke noen områder hvor det er nødvendig å anvende bibelske prinsipper på en rett måte, slik at vi kan bli mer modne og skikket til å bære vår egen byrde av ansvar.
Omgang med andre mennesker
Når en først kommer til kunnskap om sannheten, kan det føre til at en modig går inn for å følge de bibelske prinsipper, for eksempel de prinsipper som sier at en skal holde seg atskilt fra verden, og at en skal søke rett omgang. (Joh. 15: 19; Jak. 4: 4; 1 Joh. 2: 15; 1 Kor. 15: 33) En blir klar over hvor absolutt nødvendig det er ikke å ha noe fellesskap med ekteskapsbrytere, tyver og andre lovovertredere. Senere forstår en bedre hvor omfattende disse prinsippene er. En blir klar over at hele verden er under Satans innflytelse, ikke bare dens dårlige elementer. (1 Joh. 5: 19) En forstår at selv om de personer en omgås, ikke er umoralske, utgjør de i virkeligheten ingen god omgangskrets så lenge de ikke tilber Jehova. Ens utvidede forståelse av de bibelske prinsipper hjelper en også til å bli klar over at det kan være like skadelig å tilbringe et par timer sammen med en utuktig person som en ser spille i en film, eller en aften sammen med mordere som blir framvist på fjernsynskjermen, som det er å være sammen med slike mennesker på annen måte. Snart forstår en at det samme gjelder for bøker og blad. Det som er avgjørende, er ikke hva andre sier er galt, men å bli klar over hvordan Gud ser på tingene, og å vokse til modenhet og i full utstrekning anvende de bibelske prinsipper. Dette er det ansvar som påhviler hver enkelt av oss.
Vi kan naturligvis ikke fullstendig isolere oss fra verden. Vi har hver dag kontakt med vantro mennesker når vi er opptatt med slike nødvendige gjøremål som å forkynne, foreta innkjøp eller utføre et verdslig arbeid. En kristen hustru som har en vantro mann, kan dessuten bli nødt til å ha større kontakt med verdslige mennesker enn andre kristne kvinner. Alle modne kristne lever imidlertid for den nye verden, og de går ikke inn for å knytte noen bånd med denne verden. En moden kristen er for eksempel klar over forskjellen mellom det å gå på skole for å få en utdannelse og det å være med på sportsstevner, danseaftener og andre tilstelninger som skolen arrangerer, men som elevene ikke plikter å være med på. En kristen er klar over at han må ha et arbeid for å tjene til livets opphold, men det gjør det ikke nødvendig for ham å ta del i middagsselskaper og annen selskapelighet sammen med sin verdslige arbeidsgiver eller sine kolleger. Han er klar over at selv om slike verdslige mennesker ikke nødvendigvis har tapt all moralsk sans, utgjør de likevel ikke de rette omgangsfeller for en som tilber Jehova. Etter hvert som han blir klar over hvordan Gud ser på tingene, forstår han hvordan de bibelske prinsipper griper inn på mange områder som han til å begynne med ikke tenkte på. Etter hvert som han blir moden, ønsker han ikke å ha slike verdslige omgangsfeller selv om noen sier til ham at de ikke tror at det er galt. Som en moden kristen vet han hvordan han skal anvende de bibelske prinsipper, og at han må bære sin egen byrde av ansvar.
Verdslig arbeid
Denne modne anvendelsen av bibelske prinsipper berører også hans verdslige arbeid. Samtidig som han vet at Gud venter at han skal sørge for sin familie, er han klar over at han må følge de bibelske prinsipper når han utfører sitt arbeid. (1 Tim. 5: 8) Når han blir en kristen, blir han derfor snart klar over at han ikke kan lyve for noen eller bedra dem, selv om hans arbeidsgiver skulle kreve at han gjør det. (Åpb. 21: 8; Ef. 4: 28; 5 Mos. 25: 13—16) Han kan til og med finne at han utfører et verdslig arbeid som er i direkte strid med Guds Ord. For å kunne tjene Gud på en antagelig måte kan det derfor være at han må oppgi sitt yrke og gå over i et annet slags arbeid, selv om det kanskje ikke er så godt betalt som det han tidligere hadde.
Andre finner kanskje at selv om deres arbeid stort sett ikke er i strid med Bibelens prinsipper, blir det forlangt av dem at de skal gjøre visse ting som deres samvittighet sier dem det er galt å gjøre. De kan til å begynne med tenke som så at de ikke forsvarer disse tingene, og at de bare framstiller varer eller utfører tjenester som andre forlanger. Etter hvert som en kristen vokser til modenhet og i fullt mål anvender de bibelske prinsipper, kan han kanskje oppnå større lykke ved å gå over til en annen grein av sitt yrke eller forsøke å få arbeid et annet sted. (1 Tim. 1: 18, 19; 1 Pet. 3: 21) Hvem er det som skal avgjøre dette? Hverken Selskapet Vakttårnet eller hans kristne brødre kan avgjøre dette for ham. Det er hans byrde av ansvar, og ingen bør kritisere ham for den avgjørelsen han treffer.
Nødvendigheten av å underordne seg
Det er også noen spesielle forpliktelser som hviler på en families medlemmer. I mange deler av verden er menneskene tilbøyelige til å ville være uavhengige. Mange kvinner har et verdslig syn på hva som er kvinnens rettigheter, mange barn unnlater å vise sine foreldre respekt, og dominerende ektemenn er lite innstilt på å gjøre som Bibelen sier. Tingene forandrer seg når familiemedlemmene får kunnskap om Jehova Gud. Ektemannen blir klar over at han må underordne seg Kristus som sitt hode og utføre et forkynnelsesarbeid. (1 Kor. 11: 3) Til å begynne med merker han seg kanskje ikke de andre råd Bibelen gir angående hans stilling som hode, og han betrakter kanskje de ting som har med hjemmet å gjøre, som en privatsak. Han lytter kanskje når Jesus sier: ’Forkynn!’ men han lytter ikke når Bibelen sier: ’Elsk din hustru som deg selv.’ Han trenger å påta seg den plikt han har til å anvende de bibelske prinsipper i alle livets forhold. — Ef. 5: 28—30; Kol. 3: 12—14, 19; 1 Pet. 3: 7.
Noe lignende kan være tilfelle med hustruen. Når hun blir en kristen, forstår hun at hun må underordne seg under sin mann, og hun gjør det også i mange ting. (Ef. 5: 22—24) En dag hender det kanskje at hennes mann treffer en viktig avgjørelse uten først å spørre om hennes mening. Han opplyser simpelthen om at familien skal flytte. Dette blir en prøve for henne. Hun er ikke enig med ham; hennes slektninger bor i nærheten av deres nåværende hjem. Vil hun nå fortsatt følge det bibelske prinsipp om å underordne seg og derved bære sin egen byrde av ansvar, eller vil hun forsøke å overta mannens rolle ved å bære hans byrde? Hvis hun er umoden, vil hun kanskje lage en scene for å tvinge sin vilje igjennom, eller simpelthen nekte å gå med på sin manns avgjørelse. En som er moden, fraviker imidlertid ikke de bibelske prinsipper, selv om andre ikke gjør det som ser ut til å være rett.
Undertiden hender det at barn og ungdommer får kunnskap om Jehova før sine foreldre, som på sin side gjør kraftige innsigelser mot barnas nye religion. Foreldrene forlanger at barna skal slutte å forkynne fra hus til hus og overvære møter. Skal barna i slike tilfelle handle opprørsk? Nei, ikke hvis de følger det bibelske prinsipp som sier at en skal hedre sin far og sin mor. Dette betyr ikke at de vil slutte å tilbe Jehova, men de vil fortsette å være lydige mot sine foreldre og gjøre hva de kan for å fremme den sanne tilbedelse. Etter hvert som deres kjærlighet til Gud blir større, vil de bli klar over at det Jehova sier, er best. De vil tålmodig stole på ham inntil de blir så gamle at de ikke lenger er avhengige av sine foreldre, eller inntil deres foreldre får forståelse av hva som er Jehovas vilje. Ja, hvis de fortsetter å underordne seg under sine foreldre, vil de kanskje kunne oppnå et slikt godt resultat hurtigere enn om de tar saken i sin egen hånd. — Ef. 6: 1—3.
Misbruk av blod
En må også treffe avgjørelser i slike spørsmål som har med misbruk av blod å gjøre. Denne verdens mennesker misbruker i dag blodet på så mange måter at det ikke alltid er lett å avgjøre hvilke produkter det er som inneholder blod. En kristen mener kanskje at det ville være fint om Selskapet Vakttårnet kunne lage en liste over alle matvarer og legemidler som inneholder blod. Men Selskapet har av gode grunner ikke gjort det. Det er mange stoffer som finnes i blod, som også finnes i andre ting. Dette er hva en kan vente, ettersom menneskene og dyrene ikke er alene om å ha blitt frambrakt av jorden. Lecitin finnes for eksempel ikke bare i blod, men også i soyabønner, som er råstoffet for det meste av det lecitin som er å få. Hvis en person er i tvil om hvorvidt et produkt inneholder blod, står det til ham selv å foreta nærmere undersøkelser ved å henvende seg til produsenten. Han kan ikke vente at en bror i menigheten skal avgjøre saken for ham. Hverken broren eller Selskapet har framstilt produktet. Det kan være at stoffet stammer fra blod, men det behøver ikke å gjøre det. Han må bære sin egen byrde av ansvar.
Når det gjelder blodoverføringer, så vet han ut fra sitt studium av Bibelen og Selskapet Vakttårnets publikasjoner at det er en ubibelsk behandlingsmåte. (1 Mos. 9: 4; Ap. gj. 15: 28, 29) Det står nå til ham selv å avgjøre om han vil bære sin egen byrde av ansvar ved å gjøre det som Bibelen sier angående dette. En dag blir han kanskje innlagt på et sykehus for å gjennomgå en operasjon. Der gjør han legen kjent med sitt syn på blodoverføring. «Javel,» sier legen, «da vil vi bruke plasma.» Det kan være at en kristen ikke er særlig inne i medisinske saker. Skal han henvende seg til sin menighetstjener eller Selskapet? Det skulle ikke være nødvendig hvis han er forberedt på å bære sin egen byrde av ansvar. Han trenger bare å spørre legen: «Hva er plasmaet tatt fra?» «Hva er det stoffet De vil bruke, tatt fra?» Hvis svaret er: «Blod,» vet han hvilken handlemåte han skal følge, for det er ikke bare blod, men alt som skriver seg fra blod og blir brukt for å opprettholde livet og styrke en, som kommer inn under dette prinsippet.
Noen vil kanskje innvende at Bibelen forbyr det å «ete» blod, og at det ved en blodoverføring ikke blir ført blod inn i fordøyelsessystemet. Dette er nok så, men blod som blir tilført kroppen på en mer direkte måte, tjener i virkeligheten det samme formål som blod som blir tatt inn i magen, det vil si, det tjener til å styrke kroppen eller opprettholde livet. Dette er ikke det samme som en vaksine som blir gitt en frisk person for å forebygge en sykdom. Blod blir gitt en svak eller syk person for å bygge ham opp, akkurat som mat blir gitt for å ernære ham.
For å kunne bære den byrde som følger med det å vise respekt for blodets hellighet, er det viktig for en å tenke gjennom en sak fra alle sider før det oppstår en kritisk situasjon. Når en har vært utsatt for en ulykke og er svak på grunn av blodtapet, er det ikke den rette tid til å treffe avgjørelser som skulle ha vært truffet da en kunne tenke klart og hadde tid til å forvisse seg om hvilke bibelske prinsipper som ville bli berørt. En moden person gjør det til en regel å tenke over tingene mens han studerer, idet han tar i betraktning hvordan de foreliggende opplysninger berører hans eget liv, selv om han kanskje ikke i øyeblikket er stilt overfor den situasjon som det blir redegjort for. På den måten vet han hvilken handlemåte han skal følge hvis han kommer opp i en kritisk situasjon, og han har klart for seg hvilke bibelske prinsipper han må følge.
Søk Guds visdom
Det å være en kristen griper inn i alle livets forhold. Det er ikke bare et spørsmål om å ha tro og forkynne visse læresetninger og glede seg over å ha et håp. Til å begynne med kan en som lærer sannhetene i Guds Ord å kjenne, være særlig opptatt av lærespørsmål, for han ser at det som Bibelen sier, viser at de læresetninger som han er blitt undervist i fra barndommen av, er falske. Men etter hvert som han vokser i kunnskap og forståelse, blir han klar over at det Bibelen holder fram, er noe mer enn forskjellige læresetninger. Den holder fram en livsførsel. Nå begynner han å forstå hva Bibelen mener når den sier: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.» — Ordspr. 3: 5, 6.
Resultatet av dette blir at uansett hvilket problem han blir stilt overfor, forsøker han først å bringe på det rene hvilke bibelske prinsipper det kommer inn under, og så lar han sin handlemåte bli ledet av dem. Selv når det oppstår store følelsesmessige problemer, søker han ikke råd fra mennesker som kanskje har en god utdannelse hva verdslig psykologi angår, men som ikke har noen som tro på Jehova Gud. Han følger det råd som blir gitt i Jakob 5: 13 (LB): «Lider noen iblant dere ondt? Da må han be.» Ja, han vender seg til Gud og henvender seg regelmessig til ham i bønn og tar seg tid til å tenke over de skriftsteder i Guds Ord som vil hjelpe ham til å se problemet i det rette perspektiv. Hvis han finner det nødvendig, kan han også snakke med tilsynsmannen i sin menighet eller en annen moden kristen for å forvisse seg om at han har tatt i betraktning alle de skriftstedene som har tilknytning til den situasjonen han befinner seg i. Men ettersom han vet at han må bære sin egen byrde av ansvar, ber han ikke noen andre om å treffe avgjørelser for ham. Han går inn for å løse sitt problem og bestemmer seg for å følge den handlemåte som han som en inn vigd kristen bør følge. Med tro på at Jehova vil støtte ham, vandrer han så modig på den veien som vil hjelpe ham til å holde seg nær til Gud.
Skjelneevne, ikke fanatisme
Når vi skal følge bibelske prinsipper, må vi la oss lede av skjelneevne, ikke av fanatisme. I kapittel 2 i Ordspråkene lover Jehova å gi oss skjelneevne og visdom hvis vi graver etter den som etter skjulte skatter. Gud har gjennom sin «tro og kloke tjener»organisasjon skaffet til veie rikelig med åndelig føde, og vi bør regelmessig gjøre bruk av de publikasjoner som inneholder denne føden. (Matt. 24: 45—47) Det er å anbefale at enhver husstand har sitt eget bibliotek som inneholder forskjellige bibeloversettelser, årgangene av Vakttårnet og Våkn opp!, Selskapet Vakttårnets nyeste bøker og andre slike opplysningskilder som blir skaffet til veie for dem som regelmessig er opptatt i forkynnergjerningen. Det kan også være til hjelp å ha en god ordbok, en bibelordbok og kanskje også et bibelsk oppslagsverk. De som kan engelsk, bør også ha for hånden Watch Tower Publications Index og dens årlige tillegg. Dette er viktige hjelpemidler når en skal søke visdom og oppnå skjelneevne fra Guds Ord.
Når det oppstår et spørsmål eller et problem, bør du gjøre det til din vane å bære din egen byrde av ansvar. Slå opp i din Index eller i skriftsteds- og emneregistret bakerst i de andre av Selskapets publikasjoner på det emne eller skriftsted som saken gjelder. Hvis du ikke har den publikasjonen som gir svar på spørsmålet, så kan du kanskje finne den i menighetens bibliotek i Rikets sal eller i hjemmet hos en av dine venner.
Gjør dine undersøkelser og trekk en slutning etter beste evne. Barn og ungdommer bør drøfte med sine foreldre de slutninger de har kommet til. En hustru kan ved å spørre sin innvigde ektemann forvisse seg om at det hun har kommet fram til, er riktig. Enhver kan drøfte en viktig sak med tilsynsmannen i sin menighet. Tilsynsmannen vil ikke bare gi den nødvendige hjelp, men han vil også forvisse seg om at den som kommer til ham, selv har foretatt undersøkelser og tenkt igjennom saken. Undertiden kan det være nødvendig å skrive til Selskapet om en sak som er viktig for en i tjenesten. Alle blir imidlertid oppfordret til å lære seg å bli klar over hvilke bibelske prinsipper saken kommer inn under, akkurat som Selskapet vil vurdere en sak i lys av de bibelske prinsipper. — Sl. 119: 105.
Når du bærer din egen byrde av ansvar, vil du kunne glede deg over stadig å gjøre større bruk av din skjelneevne etter hvert som du vokser til modenhet og blir mer brukt av Jehova Gud og hans organisasjon. Når du kommer opp i en kritisk situasjon, vil du kunne avgjøre hva Gud vil at du skal gjøre, akkurat som Sadrak, Mesak og Abed-Nego gjorde da de ble stilt på prøve. I likhet med dem vil du oppnå Jehovas beskyttelse og gunst når du trofast bærer din egen byrde av ansvar. — Gal. 6: 5.