Er dine barn Kristi disipler?

«Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du . . . innprente dine barn.» — 5 Mos. 6: 6, 7.

1, 2. a) Hvilket syn har mange foreldre på det å oppdra barn? b) Hvilke grunner har foreldre for å være interessert i å gi sine barn en bedre opplæring?

HVORFOR skal en i det hele tatt tenke over det spørsmålet som blir reist i denne artikkelens tittel? Er det ikke nok å gi barna det myndighetenes lover forlanger — mat, klær, et sted å bo, skolegang — og så la barna treffe sine egne avgjørelser i religiøse eller etiske spørsmål når de blir gamle nok? Du ville ikke være alene om å tenke slik.

² Vi har imidlertid gode grunner for å stille dette spørsmålet. Føler du deg utrygg på grunn av de voldshandlinger som blir begått? Er du bedrøvet på grunn av den tiltagende uærlighet blant folk? Er du i det minste blitt noe foruroliget fordi narkotikamisbruk og umoral griper mer og mer om seg? Er du blitt berørt av de økte skattebyrdene, som skyldes disse faktorene? I betraktning av at de unge er innblandet i disse problemene, har du derfor god grunn til i det minste å tenke over om en bedre opplæring av barna ikke kunne ha hjulpet.

 3. Hva er det som viser at de fleste barn kan læres opp til å bli slik som foreldrene vil ha dem?

³ En ting er sikkert. Foreldre kan som oftest lære opp sine barn til å bli slik de vil ha dem. Undersøkelser vedrørende barnas utvikling har brakt på det rene at barnets personlighet i det store og hele er blitt dannet før barnet begynner på skolen, og at det ikke er lett å forandre dets karaktertrekk senere. Menneskets Skaper sier i sitt Ord, Bibelen: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) En glemmer som oftest ikke de grunnleggende prinsipper for oppførsel som en har lært som barn, selv om en midlertidig handler galt på grunn av ufullkommenhet. Denne tanke kommer fram i Jesu lignelse om den fortapte sønn, som ba sin troende far om å få arven sin, og som så «dro til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet». (Luk. 15: 13) Hva var det som fikk ham til å reise hjem igjen? En av grunnene var at han husket sin far. Han husket ikke bare de materielle goder hans far alltid hadde gitt ham, men også hans kjærlighet til åndelige ting. Han sa: «Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg.» (Luk. 15: 18) Ja, rett opplæring i barndommen er en faktor som i høy grad bidrar til å forme et barns liv.

 4. a) Hvorfor må opplæringen av barna planlegges? b) Hva bør målet være?

⁴ En slik opplæring må naturligvis planlegges for at den skal bli vellykket. Foreldrene må vite hva de vil, og hva som må til for at de skal nå det mål de har satt seg. De bør danne seg et klart bilde av det resultat de ønsker å oppnå, og drøfte det sammen. (Ordspr. 21: 5; 15: 22) Målet bør være å frambringe et voksent menneske som er i stand til å tenke selvstendig, et menneske som er hengitt til rettferdigheten, som kjenner Gud, som ønsker og er fast besluttet på å følge Jesu Kristi eksempel og tjene Gud, og som finner glede i å gjøre noe for andre. Men hvis opplæringen blir overlatt til tilfeldighetene, blir resultatet slik som det sies i Ordspråkene 29: 15: «En gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.» Dette kan unngås hvis begge foreldrene bruker sin myndighet og viser kjærlig omtanke for barnets evige ve og vel.

Tuktens ris

5, 6. a) Hva må foreldrene huske når det gjelder oppdragelsen av barna? b) Hvordan setter Jehova et eksempel for foreldrene med hensyn til det å tukte?

⁵ Den som har myndighet, må en eller annen gang stå til regnskap overfor den som har gitt ham denne myndighet. Foreldre har derfor et stort ansvar når det gjelder oppdragelsen av barna, for de må stå til regnskap overfor Gud for hvordan de ivaretar den oppgave de er blitt pålagt. Salme 127: 3 sier til foreldre: «Se, barn er [Jehovas] gave.» Apostelen Paulus gir denne formaning: «I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning’, (Ef. 6: 4) Å gjøre dette innbefatter å lære barna at Jesus i samsvar med Jehovas vilje ’etterlot oss et eksempel, for at vi skal følge etter i hans fotspor’. — 1 Pet. 2: 21.

⁶ I Israel var riset et strafferedskap. I 2 Samuel 7: 14 sa Jehova om kong Davids etterfølger: «Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager [manns slag, UGT].» Og apostelen Paulus skriver til medlemmene av det åndelige Israel i 1 Korintierne 4: 15—21: «I [har] dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet. . . . Hva vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?» I Ordspråkene leser vi: «La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.» (Ordspr. 23: 13, 14; 22: 15) Hvordan foreldrene bruker dette tuktens ris, er et alvorlig spørsmål. Foreldrene må stå til regnskap overfor Gud, som har gitt dem myndighet til å tukte, til å bruke «riset», på rette måte. Hvis foreldrene ikke gjør det, kan det føre til at barnet dør, slik det framgår av ordspråket, og til at foreldrene pådrar seg Guds mishag. Jehova har selv ved sitt eksempel vist hvordan en far skal utøve sin myndighet til å tukte, slik det framgår av Hebreerne 12: 7, 9, 10: «Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til opptuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mer være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve? For hine tuktet oss for noen få dager etter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.» Jehova tukter sitt folk, ikke fordi han er irritert, men «til vårt gagn», for at vi skal kunne oppnå hans godkjennelse og få leve. Han venter at kristne fedre skal tukte sine barn på samme måte, med det mål for øye at barna skal bli sanne disipler av hans Sønn.

Den farløse

7, 8. a) Fortell om Jehovas omsorg for den farløse. b) Hvorfor var en familie uten far uheldig stilt?

⁷ De påbud Jehova ga israelittene med hensyn til de farløse, understreker hvor mye godt en gudfryktig far kan utrette i familiekretsen. Legg merke til Jehovas kjærlige omtanke for de farløse: «Du skal ikke bøye retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant. Du skal komme i hu at du var trell i Egypt, og at [Jehova] din Gud fridde deg ut derfra; derfor byder jeg deg å gjøre således.» (5 Mos. 24: 17, 18) Det er tydelig at Gud forsto hvilket tomrom som hadde oppstått i en familie hvor faren var død.

⁸ At en familie ikke hadde far, var tragisk på mange måter. Det var faren som skaffet til veie de nødvendige materielle ting. Han kunne beskytte familien mot tyver, bedragere og undertrykkere. Han kunne gi sønnen veiledning og råd, vise ham kjærlighet og være kamerat for ham. Loven krevde derfor at enker og farløse skulle vises spesiell omtanke. — 2 Mos. 22: 22—24.

 9. a) Hvordan viste folkets holdning til ’de farløse’ hvordan deres åndelige tilstand var? b) Hva har ens syn på slike som har mistet sin forsørger, med kristendommen å gjøre?

⁹ Uttrykket «den farløse» ble også brukt da Gud beskrev graden av israelittenes trofasthet. Når folket ble åndelig utarmet og begynte å bøye retten, ville den farløse være en av de første som dette gikk ut over. Jehova fikk derfor profeten Jeremias til å skrive: «Dersom I bedrer eders veier og eders gjerninger, dersom I skifter rett mellom mann og mann, ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken og ikke utøser uskyldig blod på dette sted og ikke følger andre guder til ulykke for eder selv, da vil jeg la eder bo på dette sted, i det land jeg ga eders fedre, fra evighet og til evighet.» (Jer. 7: 5—7) Guds syn på dette har ikke forandret seg. En måte å identifisere de sanne kristne på i vår tid er å se hvordan de tar seg av dem som har mistet sin forsørger. I Jakob 1: 27 sies det: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.»

10. a) På hvilken måte kan et barn i vår tid ha en far og likevel på en måte være farløs? b) Hvilken andel har altså foreldrene i at barna blir Kristi disipler?

¹⁰ Kan en gutt i vår tid ha en far og likevel på en måte være farløs? Ja, det går dessverre an. Hvis en gutt må gå alene på kristne møter, trass i at faren kunne ha gått med ham, er gutten i hvert fall farløs ved den anledning. Hvis gutten for å få noe som helst hjelp i den kristne felttjeneste må vende seg til noen andre, er han farløs på det området i livet. Det samme er tilfelle i forbindelse med andre ting. Men hvor fint er det ikke når en kristen far påtar seg sitt ansvar, når han studerer Bibelen sammen med familien, sørger for atspredelse, lar barna komme til ham med sine problemer og lærer barna til å ta hånd om plikter i hjemmet, slik at de får et godt grunnlag for å påta seg ansvar senere i livet! Det er nødvendig med praktisk veiledning i alt som den kristne livsførsel omfatter. Barn blir ikke automatisk Kristi disipler, bare fordi deres foreldre hevder at de selv er det. Barna trenger personlig hjelp. En far som hjelper sine barn på alle stadier i livet, er i sannhet en velsignelse.

Den daglige rutine

11, 12. Hva sier 5 Mosebok 6: 6, 7 angående tilbedelsen og hvilken virkning kan det at dette rådet blir fulgt, ha på familiens medlemmer?

¹¹ De av kristenhetens tilhengere som fremdeles går i kirken, hører vanligvis på en kort preken om søndagen, og barna går kanskje på søndagsskolen. En mener at dette skal dekke familiens religiøse behov. Men er dette i samsvar med de retningslinjer Jehova ga for familier? I 5 Mosebok 6: 6, 7 leser vi: «Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Dette viser tydelig at tilbedelsen av Jehova skulle være en levemåte, og at familien skulle drøfte hans hensikter ved passende anledninger i løpet av dagen.

¹² Hvor godt er det ikke når det første en tenker på når en våkner om morgenen, er Jehova og hans Sønn! Finnes det noe bedre å snakke om ved dagens begynnelse enn Guds gjerninger? Tilbedelsen av Jehova kan ikke skilles fra de daglige gjøremål. Når foreldrene ved sin tale og oppførsel viser at de er overbevist om dette, vil barna stadig bedre forstå at Gud ser alt det de gjør, og at han er interessert i hvordan de gjør det. De vil forstå at det er viktig å etterligne Guds Sønn i alle ting. Gud og hans Sønn vil da være i barnas tanker til enhver tid, ikke bare til spesielle tider som er satt til side for tilbedelse. De vil bestrebe seg på å oppnå Jehovas velsignelse i alt de foretar seg, og søke den veiledning han gir gjennom Bibelen. Når et barn får en slik opplæring, er det høyst sannsynlig at det ’ikke vil vike av fra den rette vei, selv når det blir gammelt’. — Ordspr. 22: 6.

13. Hvorfor er det viktig at vi til enhver tid har Gud i tankene?

¹³ Men hvor mange er det ikke som utfører sine daglige gjøremål uten å tenke på Gud! Hvis en gjør det, kan en imidlertid med tiden bli lik dem som Jesus sa følgende om: «Liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» (Matt. 24: 37—39) Apostelen Paulus oppfordrer oss derfor til å ha Gud i tankene til enhver tid i løpet av dagen, uansett hva vi holder på med. Han sa: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!, (1 Kor. 10: 31) Han kom med den samme formaning til kolossenserne: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kol. 3: 23) Det er det en Kristi disippel gjør. Lærer du dine barn å gjøre det?

14. Nevn et eksempel på hvordan Gud kan bringes inn i samtalen når far og sønn arbeider sammen.

¹⁴ Du som er far, hender det at du av og til holder på med bilen sammen med din sønn? Hvilken forbindelse har et slikt trekk ved den daglige rutine med Bibelen? Bilen er blitt konstruert og produsert i samsvar med lover som Skaperen har fastsatt, og du må anerkjenne disse naturlovene for å få bilen til å gå som den skal. Fra tid til annen er det nødvendig å foreta justeringer, smøre den og skifte olje på grunn av Guds lover. Minner du din sønn om dette mens dere arbeider? Og en annen ting: Har myndighetene i det landet hvor dere bor, fastsatt visse lover som bileiere må overholde? Må dekkene, lyktene og bremsene oppfylle visse krav for at ulykker skal unngås og liv bli spart? Hvor viktig er det å oppfylle slike krav? I Romerne 13: 1 leser vi: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud.» Innprenter du dette i din sønn mens dere arbeider sammen?

15. Nevn et eksempel på hvordan Gud kan bringes inn i samtalen når mor og datter arbeider sammen.

¹⁵ Hender det at mor og datter syr en kjole sammen? Hvilken sammenheng er det mellom dette og Bibelen? Jo, denne: Hvordan skal kjolen være? Vil den være i harmoni med det som sies i 1 Timoteus 2: 9, 10: «[Jeg vil] at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære»? Hva slags pynt skal kjolen ha, og hva slags tilbehør skal din datter bruke til den? Resten av det samme skriftstedet sier at kvinner som ærer Gud, skal pryde seg, «ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon, men . . . med gode gjerninger». Hvis en ikke alltid kler seg i det dyreste tøy, vil en kunne lære å være økonomisk og «ha noe å gi til den som trenger». (Ef. 4: 28) Det er mange bibelske prinsipper din datter kan lære når dere samarbeider om de huslige sysler og sørger for at alt skjer «til Guds ære».

16. a) Hva slags språk bør både foreldre og barn bruke og hvorfor? b) Hva kan vi gjøre, selv om vi ikke kan lese Bibelen og bibelsk litteratur hele tiden?

¹⁶ Hva slags språk bruker du i din daglige omgang med dine barn? Jesu disipler vet at det er viktig å bruke tungen på rette måte. (Matt. 12: 36) Bibelen formaner: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på.» (Ef. 4: 29; Tit. 2: 6—8) Uansett hva en snakker om, bør de tanker som blir uttrykt, være i harmoni med de inspirerte retningslinjer som apostelen Paulus kom med da han sa: «Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» (Fil. 4: 8) Det er sant at vi ikke kan lese Bibelen eller bibelsk litteratur hele dagen. Men når vi bestreber oss på å etterligne Kristus, kan vi alltid tenke, tale og arbeide i harmoni med det Bibelen sier. Salme 119: 97 viser hvilken innstilling vi bør ha: «Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den.»

Sett av bestemte tider

17. Hvorfor er regelmessig familiestudium en viktig faktor når det gjelder barneoppdragelse?

¹⁷ For at foreldrene virkelig skal oppnå gode resultater med sin barneoppdragelse, er det nødvendig at de setter av bestemte tider til familiestudium, i tillegg til at de underviser og lærer opp barna i løpet av dagen. Det er like viktig at familien regelmessig studerer Bibelen, som at den spiser og drikker regelmessig. Vi omtaler Bibelens sannhet som åndelig føde, for vi vet hvilken styrke den gir oss, hvilken glede det gir å tilegne seg den, og hvilket konstant behov vi har for den. — Matt. 4: 4; 5: 3, NW.

18. Hvem avgjør hva familien skal studere, og hvorfor?

¹⁸ Det er familiens overhode som bør bestemme hvilket stoff familien skal studere. Akkurat som det er han som avgjør hva familien skal ha av materielle ting, er det også hans ansvar å avgjøre hva familien skal studere. Det er han som best vet hva familien trenger. Han kan også spørre de andre om hva de synes vil være gagnlig, og så ta dette i betraktning. Fra tid til annen vil hver familie ha et bestemt behov. Det kan være på sin plass å drøfte artikler om narkotikamisbruk, hvordan en skal oppføre seg når en er sammen med noen av det annet kjønn, ærlighet, valg av omgangsfeller, vennlighet og så videre, alt etter hvilke situasjoner som oppstår.

19. Hva vil familien i de fleste tilfelle studere?

¹⁹ Familien vil finne at den har stort utbytte av å følge den studieplan som er lagt opp for menigheten, og forberede seg til å delta i møtene. Hvorfor ikke konsentrere dere om det studiemateriale som alle de andre i menigheten tenker på og snakker om, hvis det ikke oppstår et spesielt behov i familien? Dette vil ha en forenende virkning, og tenk på hvilke fine bidrag til drøftelsene på møtet hver enkelt kan komme med når familien forbereder seg hjemme i samsvar med menighetens program! De som er så heldige å ha mer tid til å studere, kan naturligvis foreta ytterligere studium.

20. Hva kan være problemet hvis noen synes at det er kjedelig og uinteressant å forberede seg til møtene, og hva kan gjøres for å rette på dette?

²⁰ Noen barn synes kanskje ikke at det høres noe interessant ut å forberede seg til møtene. Det skyldes deres synspunkt. Deres mål er sannsynligvis bare å forberede en kommentar til de spørsmålene som skal stilles under studiet. Selv om det kan være et akseptabelt mål til å begynne med, bør det egentlige mål være at de skal få et godt innblikk i det bibelske emnet som blir behandlet, og så kunne hjelpe andre til å forstå det ved de kommentarer de kommer med. Når dette er målet, vil alle som elsker sannheten, finne glede i å studere. — Sl. 1: 1, 2.

21. Hva mer kan foreldrene gjøre for at familestudiet skal bli livlig og interessant?

²¹ Det er mange ting foreldrene kan gjøre for at familiestudiet skal bli livlig og interessant. Det vil være til stor hjelp at de sørger for at atmosfæren under studiet er vennlig og avslappet. Ingen lærer godt når de er anspente eller nervøse. Barnas sinn vil ikke være så mottagelig hvis foreldrene er strenge og krevende. De må naturligvis være så bestemte at studiet kan foregå på en rolig og ordnet måte, og gjenspeile situasjonens alvor, men familiemedlemmene kan likevel vise kjærlig omtanke for hverandre, noe som vil knytte dem nærere sammen.

22, 23. a) Hvorfor behøver foreldrene ikke å føle seg underlegne overfor sine barn bare fordi barna kanskje har bedre utdannelse enn dem? b) Hva bør barna hjelpes til å forstå?

²² Det er sant at mange foreldre ikke har den samme verdslige utdannelse som deres mindreårige barn nå får. Noen foreldre har kommet fra et annet land, og når barna går på skolen, lærer de å mestre det nye språket, men foreldrene gjør ikke det. I verdslige familier som er i en slik situasjon, føler barna seg ofte overlegne i forhold til foreldrene. Men hvordan kan dette problemet overvinnes i en kristen familie, hvor foreldrene prøver å påta seg sitt gudgitte ansvar overfor barna og «fostre dem opp i Herrens tukt og formaning»? — Ef. 6: 4.

²³ Foreldre trenger aldri å føle seg underlegne overfor sine barn, bare fordi noen av de ovennevnte situasjoner oppstår. Gud har gitt dem myndigheten i familien. De har dessuten en bakgrunn i livet og mange års erfaring som gjør dem bedre skikket til å forsørge familien materielt sett, til å ta hånd om de forskjellige anliggender i hjemmet, og til å lede familien i dens studium av Bibelen og i dens tilbedelse. I noen menigheter kan det også være brødre i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene som kan holde mer formfullendte elevtaler enn enkelte av de eldre brødrene, men dette gjør dem ikke kvalifisert til å være eldste. De eldste må oppfylle langt flere krav. Det samme er tilfelle med barn i forholdet til foreldrene innen familiekretsen. Uansett hvilken utdannelse og bakgrunn foreldrene har, bør de sette av en spesiell tid til familiestudium og så la hver enkelt komme med de bidrag han er i stand til å gi, til gagn for de andre. Hvis barna har bedre evner i visse retninger, kan de hjelpes til å forstå at det som teller hos Jehova, ikke er intelligens, men ydmykhet og hengivenhet. Jesus sa: «Den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg, skal opphøyes.» (Matt. 23: 12, UO) Jehovas ånd vil utfylle de eventuelle mangler foreldrene føler at de har. Følg fortrøstningsfullt den bibelske ordning for familiestudium, uansett hvilke evner de forskjellige familiemedlemmer kan ha.

24. Hvordan kan foreldrene vite om deres barn virkelig er Kristi disipler?

²⁴ Er dine barn Kristi disipler? Hvis de ikke bare har framstilt seg til den kristne dåp, men også har gjort det til en vane å basere sine avgjørelser på det Jesus sa og gjorde, hvis de ikke elsker verdens urettferdige veier, men har som mål å tjene Rikets interesser til enhver tid, hvis de villig respekterer din myndighet og setter pris på å snakke om Jehova og hans hensikter, hvis du blir varm om hjertet fordi du ser alt dette hos dem, vil du ikke behøve å være i tvil om svaret. Du vil vite at de i sannhet er Kristi disipler.

[Bilde på side 272]

Når mor og datter syr en kjole sammen, kan moren lære datteren bibelske prinsipper for hvordan kristne bør kle seg

[Bilde på side 273]

Det er like viktig at barna får regelmessig undervisning, som at de regelmessig får mat og drikke