De unge spør . . .

Bør jeg flytte hjemmefra?

«Mamma og pappa!

Ja, nå drar jeg for godt. Som jeg har sagt før, gjør jeg ikke dette for å gjøre dere vondt eller for å hevne meg på noen som helst måte. Jeg blir aldri lykkelig med alle de restriksjoner dere legger på meg. Jeg blir kanskje heller ikke lykkelig nå, men jeg vil gjerne selv finne ut av det.»

SLIK begynte avskjedsbrevet fra en 17 år gammel pike til foreldrene. I likhet med mange andre ungdommer hadde hun behov for å løsrive seg og bli uavhengig. Atten år gamle Martin innrømmer: «Nesten alle på min alder leker med tanken på å flytte hjemmefra.» Men det er mange som ikke bare nøyer seg med å leke med tanken. I Forbundsrepublikken Tyskland bor for eksempel nå hver tredje pike og hver fjerde gutt mellom 15 og 24 år borte fra hjemmet.

Gud forutså at ønsket om å gifte seg ville få en person til å «forlate sin far og sin mor». (1. Mosebok 2: 23, 24) Men det finnes andre vektige grunner til å dra hjemmefra, for eksempel ønsket om å utvide sin tjeneste for Gud. (Markus 10: 29, 30) Årsaken til at noen ungdommer bryter opp fra hjemmet, er imidlertid et ønske om flere materielle eiendeler. Andre flytter rett og slett fordi det byr seg en anledning. Horst, en ungdom fra Tyskland, minnes dette: «Jeg var kun 17 år. En dag mens jeg hjalp en venn med å pusse opp hybelen hans, fant vi ut at det var en hybel med tekjøkken ledig ved siden av. Det falt meg plutselig inn at dette gav meg en sjanse til også å flytte hjemmefra.»

Men hvorfor er det så mange ungdommer som slår til med en gang de får mulighet for å flytte fra hjemmet?

«Du vil være mer uavhengig»

Mange ungdommer synes at forholdene hjemme er uutholdelige. En ung mann sier: «Det er ganske enkelt det at du vil være mer uavhengig. Det er ikke lenger tilfredsstillende å bo hjemme hos foreldrene. Du kommer alltid opp i diskusjoner, og de forstår deg ikke. Du føler deg dessuten så bundet når du alltid må stå til regnskap for dine minste bevegelser.»

Apostelen Paulus sa: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1. Korinter 13: 11) Ettersom du ikke lenger er «et barn», kan det tenkes at du tar det ille opp hvis du blir behandlet som et barn. Læreboken Adolescence sier: «Ungdommer har en sterk selvstendighetsfølelse. De vil være sin egen herre, gi uttrykk for egne meninger og leve sitt eget liv, i stedet for å være som marionetter, helt avhengig av foreldrene, som styrer dem, og de innfall de måtte få.»

Men selv om du mener at du er voksen, kan det hende at foreldrene dine ser annerledes på det. De ser kanskje fortsatt noe av «det barnslige» hos deg. Og selv om du gjerne vil ha lov til å gjøre noe bestemt, skjønner kanskje foreldrene dine at det er nødvendig å si nei.

Og er ikke foreldrene dine, når det kommer til stykket, best i stand til å avgjøre hvor mye frihet du har godt av? «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» sier Bibelen. (Ordspråkene 1: 8) Det er sant nok at foreldre av og til kan overbeskytte barna eller være for strenge mot dem. Men som én sa om sin datter: «Jeg er så redd for at det skal skje henne noe. Hun tror at hun ikke får lov til å gå ut fordi jeg ikke stoler på henne, men det er ikke det som er grunnen. Jeg vil ikke at det skal skje henne noe vondt.»

Er det løsningen å flytte?

Hva om foreldrene dine er litt strenge? I stedet for å pakke kofferten bør du tenke på at du tross alt trenger foreldrene dine. Ja, du vil høste gagn av deres innsikt og visdom i mange år framover. (Ordspråkene 23: 22) Det er særlig tilfellet hvis du har gudfryktige foreldre. Hvorfor da bryte med dem nå bare fordi du har hatt noen få sammenstøt med dem? Ville det ikke være bedre å forsøke å få et mer modent forhold til dem enn å flytte hjemmefra i full fart?a

Tenk over hva en ung tysk mann som heter Karsten, sier angående dette. Foreldrene hans oppfordret ham på det sterkeste til å bli boende hjemme helt til han hadde en rimelig grunn til å flytte. Han ble hjemme inntil han en tid senere ble innbudt til å tjene som heltidstjener ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Vest-Tyskland. Han gir nå andre unge dette rådet: «Flytt ikke hjemmefra bare fordi du ikke kommer ut av det med foreldrene dine. Hvis du ikke kan komme ut av det med dem, hvordan vil du da noen gang klare å komme ut av det med andre? Problemet ditt blir ikke løst ved at du flytter. Det vil tvert imot bare bekrefte at du er for umoden til å stå på egne ben, og det vil føre til at forholdet mellom deg og foreldrene dine blir enda kjøligere.»

Det finnes også andre grunner til at det kan være dumt å flytte hjemmefra. Ungdommer finner ofte ut av at det ikke er så lett å klare seg selv som de hadde forestilt seg. Det er ofte vanskelig å få jobb. Husleiene er skyhøye. Og hva blir ungdommer med en anstrengt økonomi til slutt nødt til å gjøre? Forfatterne av boken Pulling Up Roots sier: «De flytter hjem igjen og regner med at foreldrene påtar seg forsørgerbyrden på nytt.» Flere og flere ungdommer blir nødt til å ty til denne ofte ydmykende utvei. Bør du så i betraktning av verdens vaklende økonomi være for snar til å gi avkall på den trygghet det å bo hjemme gir?

En mer alvorlig fare

I Lukas 15: 11—32 forteller Jesus om en ung mann som ønsket å være uavhengig. Fordi han ikke ville vente, krevde han å få sin del av arven og drog ut på egen hånd. Men friheten var ikke slik som han hadde forestilt seg. Han «drog til et land langt borte», og der «sløste han bort alle pengene i et vilt liv». Nå da han ikke lenger var under foreldrenes gode innflytelse, bukket han under for det press han ble utsatt for, og gjorde seg skyldig i seksuell umoral sammen med prostituerte! Det var så vanskelig å få arbeid at han til og med tok seg en jobb som jødene foraktet — han begynte å gjete svin.

Den fortapte eller «bortkomne» sønnen jamret seg over sin skjebne og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.» Den «bortkomne» sønnen svelget sin stolthet og drog hjem igjen.

Selv om denne lignelsen ble fortalt for å understreke Guds barmhjertighet, inneholder den også en lærepenge: Å dra hjemmefra med et urett motiv kan skade deg moralsk og åndelig sett! Det er dessverre slik at noen kristne ungdommer som har slått inn på en uavhengig kurs, har lidd åndelig skibbrudd. Fordi de ikke har kunnet klare seg økonomisk, har noen for å dele på utgiftene slått seg sammen med andre ungdommer, som har hatt en livsførsel som ikke er i samsvar med Bibelens prinsipper. Men Bibelen sier advarende: «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» (1. Korinter 15: 33) Andre har benyttet sin nyfunne frihet til å drive med gale ting. Horst (som er omtalt tidligere) var vitne til dette.

Han kjente en jevnaldrende som også hadde flyttet hjemmefra. Horst sier: «Selv om han ikke var gift, flyttet han sammen med venninnen sin. De holdt selskaper hvor alkoholen fløt rikelig, og det endte ofte med at han drakk seg full. Hvis han var blitt boende hjemme, ville ikke foreldrene hans ha tillatt noe av dette.» Horst sier så: «Det er sant at du får mer frihet så snart du flytter hjemmefra. Men for å være helt ærlig: Blir den ikke som regel brukt som en anledning til å gjøre det som er galt?»

Så hvis du lengter etter større frihet, bør du spørre deg selv: Hvorfor vil jeg ha større frihet? Er det for at jeg skal få større muligheter til å utvikle evnen til å ta initiativet, eller for at jeg skal kunne bruke tiden på verdifulle gjøremål? Eller er det for at jeg skal kunne skaffe meg flere materielle eiendeler, eller for at jeg skal kunne drive med ’forbudte’ ting? Husk på det Bibelen sier i Jeremia 17: 9: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?» Så gå i deg selv og gransk dine motiver før du tar et så alvorlig skritt som det å flytte hjemmefra.

Før eller senere vil trolig et eller annet, for eksempel det at du skal gifte deg, få deg til å fly ut av «redet». Men hvorfor ha det så travelt med å dra før den tid? Snakk med foreldrene dine om det. De er sikkert glad for å ha deg boende, særlig hvis du virkelig gjør en innsats for å fremme familiens ve og vel. Med foreldrenes hjelp kan du utvikle deg, lære mange ting og gå framover mot modenhet hjemme hos dem.

[Fotnote]

[Bilde på side 14]

Med foreldrenes hjelp kan du fortsette å gå framover mot modenhet hjemme