Hva betyr ordspråket?
Fire ting å grunne på
Blant «Agurs, Jakes sønns ord og utsagn» finner vi følgende ordspråk: «Det er tre ting som er meg for underlige, og fire som jeg ikke skjønner: ørnens vei på himmelen, ormens vei over steinen, skipets vei på havet og en manns vei til en jomfru.» (Ordspr. 30: 18, 19) Hvilket punkt er det alle disse fire situasjonene har til felles?
Ørnen, en stor og tung fugl, kan med letthet heve seg og sveve gjennom luften, men den etterlater seg ikke noe synlig spor som eventuelle forfølgere kan følge, eller som sier at en ørn har flydd forbi. Når en orm beveger seg i sanden eller i gresset, etterlater den seg et spor. Men når den legger veien over bare steiner, blir det ikke noe spor etter den. Et skip på havet tar seg fram dit det skal, men kjølvannet blir snart borte, og da kan ingen vite at et skip har passert.
Alt dette blir sammenlignet med «en manns vei til en jomfru». Ordspråket sikter tydeligvis til seksuell omgang, særlig seksuell omgang som blir holdt skjult. Tilskyndt av sine naturlige drifter inngår mannen og jomfruen en ulovlig forbindelse og benytter seg så av uærlige og besnærende argumenter for å rettferdiggjøre sin handlemåte. Når de først har kommet til et bestemt punkt, går de videre og ignorerer enhver tanke på følgene. Etterpå finnes det ikke noe synlig bevis for deres handling. Et senere svangerskap eller en legeundersøkelse vil naturligvis fastslå at piken ikke lenger er jomfru. Men når en ser bort fra det, kan handlingen holdes skjult for mennesker. Bare den allmektige Gud ser og vet hva som foregår, og det er han som dømmer. Han kan sørge for at det som har skjedd, kommer for dagen, hvis de berørte parter er medlemmer av den kristne menighet.
Ting som aldri blir mette
Ordspråkene 27: 20 inneholder en advarsel: «Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øyne blir heller ikke mette.»
Ordspråkene 30: 15, 16 utdyper den samme tanken: «Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok! Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!
Skribenten hadde nettopp, i Ordspråkene 30: 14, omtalt dem «som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall». Slike personer er som blodigler, som vokser etter hvert som de fyller seg selv med blod. Slike personer vil alltid ha flere penger og større makt. Graven er likeledes alltid åpen for flere av dødens offer. Det ufruktbare morsliv roper på en måte etter barn. Rakel sa til Jakob: «La meg få barn! Ellers dør jeg.» (1 Mos. 30: 1) Når jorden er tørr, drikker den opp det regnet som faller på den, og snart kan en ikke se at det har falt noe regn. Når ilden har oppslukt det som ble kastet i den, slår flammene opp i luften og søker nye brennbare materialer å fortære. Så lenge ilden blir holdt ved like, fortsetter den å brenne.
Det ser ut til at alt dette skal illustrere hvor umettelige griske mennesker er. De er aldri tilfreds og slår seg aldri til ro, men blir drevet framover av sine selviske ønsker og fortærer alt og alle som står i veien for dem.