Enslige foreldre i dagens samfunn
«Den som da virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og lever i bønn og påkallelse natt og dag.» — 1. Tim. 5: 5.
1—3. a) Hva skrev en enke? b) Er det blitt flere enslige foreldre i den senere tid? Nevn noen av de problemer disse står overfor.
«JEG er en 28 år gammel enke med to barn. Jeg er svært nedtrykt, for jeg vil ikke at barna skal vokse opp uten en far. Jeg føler at det ikke er noen som bryr seg om meg. Barna ser meg ofte gråte, og det virker på dem. Jeg er klar over at jeg ikke kan fortsette på denne måten, men hva skal jeg gjøre?» Dette brevet forteller hvordan situasjonen er for mange enslige foreldre.
2 Over hele verden blir det stadig flere familier hvor faren eller moren er borte. I løpet av ti år er tallet blitt nesten fordoblet i De forente stater og mer enn fordoblet i Canada. Slike familier utgjør omkring en tiendedel av alle familier i Australia og Storbritannia. Det er blitt anslått at to av fem amerikanske barn kommer til å tilbringe en del av livet i en familie hvor den ene av foreldrene er borte. Her i landet er det 100 000 barn som har alene-foreldre.
3 Denne utviklingen har mange årsaker. Kriger og bilulykker har berøvet mange hjem faren eller moren. Etter hvert som familielivet bryter sammen, er det blitt mer og mer vanlig at den ene av ektefellene rett og slett forlater hjemmet, og mange blir separert og skilt. Mange ugifte mødre foretrekker å beholde barnet sitt framfor å ta abort eller adoptere det bort. Enslige foreldre har mange problemer. Det kan være ensomhet, oppdragelsen av barna, arbeidet utenfor hjemmet, det seksuelle behov og spørsmålet om hvordan de skal få endene til å møtes.
KRISTENDOMMEN EN HJELP
4. Hvilke forhold i det første århundre førte til at mange blev alene om å ta seg av barna?
4 I det første århundre, i kristendommens barndom, var det også utallige enker og farløse barn på grunn av kriger, sykdom og moralsk forfall. Mange forlot familien, og skilsmisser var utbredt. Små barn ble som oftest overlatt til moren, som så måtte oppdra dem alene. Romerriket var et hjerteløst samfunn som foraktet de svake. Enker ble derfor dårlig behandlet. Noen begynte til og med som prostituerte for å kunne forsørge seg og barna sine.
5. På hvilke to måter var kristendommen til hjelp?
5 Kristendommen medførte en stor forandring. Den lærte sine tilhengere å vise medfølelse med dem som var mindre heldig stilt. Men det gikk enda lenger. Den gav enslige foreldre moralsk styrke til å ta avstand fra datidens laster. I stedet for å frembringe skamløse kvinner frembrakte kristendommen kvinner som la selvkontroll for dagen og var rene og dydige og elsket sin familie. Selv ikke-kristne la merke til forskjellen. En av dem sa: «For noen kvinner de kristne har!»
6. Hvilke kristne prinsipper kan hjelpe enslige foreldre, og alle kristne for den saks skyld, til å møte vår tids press?
6 Hvilke kristne prinsipper var det som hjalp dem? Da apostelen Paulus kom med råd i forbindelse med enker, sa han at en eksemplarisk enke «har satt sitt håp til Gud og lever i bønn og påkallelse natt og dag». Han sa at en enke over 60 år kunne skrives på listen over dem som trengte hjelp, hvis hun blant annet hadde «lagt vinn på å gjøre godt». (1. Tim. 5: 5, 9, 10) Her er det minst tre prinsipper som kommer fram: 1) Stol på Gud nå og se fram til det evige liv, som han har lovt, 2) bevar et nært, personlig forhold til Gud og 3) vær opptatt med gagnlig arbeid. Vi skal nå se på hvordan det å anvende disse tre prinsippene vil hjelpe ikke bare enslige foreldre, men alle kristne til å møte vår tids press.
ENSOMHET
7. a) Hvorfor er ensomhet et spesielt stort problem for noen enslige foreldre? b) Hvordan kan det prinsippet som kommer fram i 1. Timoteus 5: 10, være til hjelp?
7 En enslig mor sukket: «Når jeg kommer hjem og ser disse fire veggene, og særlig etter at barna har lagt seg, kommer ensomheten over meg.» Ja, ensomhet er ofte det største problemet for enslige foreldre. Selv om det naturligvis er en hjelp at de blir nærere knyttet til barna, er det mange som lengter etter selskap med voksne. Noe som har vist seg å hjelpe, er å «gjøre godt». Kristne enker i det første århundre ’viste gjestfrihet og vasket de kristnes føtter og hjalp dem som var i nød’. (1. Tim. 5: 10) En 68 år gammel kristen enke i vår tid hadde merket seg dette og begynte å besøke andre enker og noen rekreasjonshjem når hun følte seg ensom. Hun sa: «Jeg har kommet til at når jeg går på disse besøkene, holder huset i orden og styrker min åndelighet, får jeg ikke tid til å føle meg ensom.»
8. a) Hvorfor kan forkynnelsen av Riket hjelpe oss til å bekjempe ensomhet og nedtrykthet? b) Hjelper det virkelig?
8 Å forkynne om Riket er i sannhet «å gjøre godt». Det var Jesus som befalte sine etterfølgere å forkynne, og det er noe som kan hjelpe en til å overvinne ensomhet og nedtrykthet. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) En ensom og nedtrykt enslig mor som hadde trukket seg tilbake fra denne virksomheten, ble oppmuntret av sine venner til å begynne å forkynne fra hus til hus igjen. Hun gjorde det. Ved den første døren ble hun bedt inn av en svært vanfør, men ualminnelig blid dame. Hvordan kunne hun være så lykkelig? «Det kommer av at jeg har livet, vennen min. Jeg lever,» var svaret. Dette ble et vendepunkt for vitnet, som tenkte: «Jeg har god helse, menighetens kjærlighet, to kjekke barn og framfor alt Jehova. Hvorfor skulle jeg være ulykkelig?» Når vi hjelper andre i åndelig henseende, kan det forhindre at vi blir selvopptatt og synes synd på oss selv. Når vi underviser andre, holder vi vårt håp levende; vi ’setter vårt håp til Gud’. — 1. Tim. 5: 5.
9. Vil hardt arbeid alltid gjøre slutt på ensomhet? Hva vil også hjelpe?
9 Men som en enkemann så realistisk uttrykte det: «Ensomheten forsvinner ikke med hardt arbeid. Ofte må en lære seg å leve med den. Det er noe en rett og slett må utholde med hjelp og styrke fra Jehova.» En får en slik styrke ved å ’leve i bønn og påkallelse natt og dag’. (1. Tim. 5: 5) Det er virkelig noe som gir trøst å tale med Jehova i bønn om hva vi har gjort i løpet av dagen, og vite at Jehova alltid er der og hører på oss, og at han bryr seg om alle detaljer. Det hjelper å utøse vårt hjerte for ham «natt og dag» — særlig om natten, som mange forteller er den tid da ensomheten er størst.
DET SEKSUELLE BEHOV
10. a) Når kan det seksuelle behov bli et alvorlig problem? b) Hvordan kan noen ’gå inn for sanselig tilfredsstillelse’, og hva kan det føre til?
10 Mange enslige foreldre savner kameratskapet og det seksuelle samliv. Det er absolutt ikke noe galt i det. Ønsket om å gifte seg igjen er helt naturlig. Problemet oppstår når noen bestemmer seg for å tilfredsstille sine «kjønnslige drifter» for enhver pris. Dette skjedde på apostelen Paulus’ tid. Paulus skrev om noen yngre enker at «deres kjønnslige drifter har kommet mellom dem og Kristus». (1. Tim. 5: 11, 12, NW) Dette var alvorlig, for de sa i virkeligheten: ’Mitt seksuelle behov er simpelthen for stort. Jeg må gjøre noe for å tilfredsstille det.’ Det seksuelle begjær ble etter hvert det viktigste i livet, til og med viktigere enn åndelige ting. Dette begjæret kunne til slutt bli så sterkt at de ’gikk inn for sanselig tilfredsstillelse’, og en kvinne som gjorde det, var ’død selv om hun levde’. (1. Tim. 5: 6, NW) Hennes interesse for åndelige spørsmål ville dø. Det samme kan skje med en hvilken som helst kristen (både mann og kvinne) i vår tid. En kan begå ’åndelig selvmord’ ved å ignorere Bibelens moralnormer, fordi en blir så oppslukt av å tilfredsstille sine «kjønnslige drifter».
11. Hvordan kan en ’la sine lidenskaper dø’?
11 Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen: ’La da det jordiske i dere dø: lidenskaper.’ (Kol. 3: 5) Men hvordan kan en gjøre det? Ved å vokte sitt sinn og hjerte. Hvis du er på diett og prøver å spise mindre, vil du da lese blad som inneholder bilder av lekre retter, eller se på fjernsynsprogrammer om matlaging? Vil du omgås folk som stadig snakker om mat? Neppe! Det samme gjelder de seksuelle lidenskaper. En enke sa ærlig: «Vi lever i en verden som aldri holder opp med å snakke om sex. Jeg er derfor nokså nøye med mitt valg av underholdning og med hvem jeg omgås. En som har sukkersyke, vil naturligvis ikke stå med nesen flatklemt mot vinduet til en sjokoladebutikk.»
12, 13. a) Hva er nødvendig for å komme i et nært, personlig forhold til Jehova? b) Hvorfor er «påkallelse» så viktig, og hvordan kan en handle i samsvar med det en ber om?
12 Men for å kunne overvinne slike lyster dag etter dag må en utvikle et nært, personlig forhold til Gud. Foruten personlig studium og meditasjon krever dette at en ’lever i påkallelse’. (1. Tim. 5: 5) Paulus nevner ikke bare bønner i sin alminnelighet, men også «påkallelse». Det er inderlige bønner til Gud om noe en har sterkt behov for. En bønnfaller, ja, tigger om hjelp, kanskje med «høye rop og tårer». — Hebr. 5: 7.
13 Er dine bønner om hjelp til å vise selvkontroll og være sterk så inderlige som det? Er du vedholdende i dine bønner? Ber du når slike lyster blir svært sterke? Nevner du problemet spesielt, slik at du kanskje åpenbarer ting for vår Far som du aldri ville betro et annet menneske? Og handler du i samsvar med dine bønner? En kristen kvinne sa: «En kan ikke be om Jehovas hjelp til å overvinne seksuelle lyster og så tenke på sex hele tiden. Det er sant at de seksuelle lyster kan være svært sterke visse tider i måneden. Aktiviser sinnet ditt ved å gjøre noe annet. Gå og besøk noen. Gå en tur eller gjør noe som får tankene inn i et annet spor. Vær så opptatt som du kan, i denne perioden av måneden.» En annen, som også innså verdien av å være travelt opptatt med å «gjøre godt», var inne på det samme: «Puss vinduene. Skur gulvet. Grav i jorden. Jeg har gjort det. Det virker!» Når du ser at Jehova hjelper deg med dette problemet — ikke ved å utrette et mirakel, men i hvert fall ved å gi deg styrke til å takle det hver dag — vil du bli nærere knyttet til ham.
14. a) Hva kan skje hvis en ikke står i et nært forhold til Jehova? b) Hva kan enslige foreldre gjøre mens de venter på å få en kristen ektefelle?
14 Uten dette dyrebare ’fortrolige samfunn med Jehova’ kunne en forsøke å bli gift for enhver pris og kanskje til og med ha stevnemøter med verdslige. (Sal. 25: 14) En som gjorde det, innrømmer: «Det som egentlig var problemet, var at jeg ikke stod i et nært forhold til Jehova. Det hørtes så bra ut da jeg hadde mulighet til å bli gift. Jeg glemte de moralnormene jeg hadde lært. Så en dag gikk det opp for meg at mannen bare var interessert i seg selv og ikke i ekteskap. Og jeg måtte leve med en dårlig samvittighet.» Det er ingen tvil om at det kan være vanskelig å leve alene, men som en skilt kristen kvinne sa: «Det er én ting som er mye verre enn å være alene. Det er å være gift med feil mann!» Det er alltid en mulighet for at en skal kunne finne en ektefelle som er en innviet kristen, en som er «i Herren». (1. Kor. 7: 39) Noen har ventet på å få en slik ektefelle i mange år. Men de er ikke blitt bitre og har ikke mistet motet på grunn av situasjonen i mellomtiden. De har vært forstandige og har brukt tiden til å framelske egenskaper som vil gjøre dem til en bedre ektefelle. Som en enslig mor sa: «Jeg spør meg selv: ’Er jeg en åndeligsinnet kvinne, en som noen ville velge?’ Hvis jeg føler meg miserabel når jeg er alene, ville jeg sannsynligvis også bli en miserabel ektefelle.»
FORSØRGERBYRDE OG BARNEOPPDRAGELSE
15. a) Hva har enkelte enslige foreldre gjort for å klare seg økonomisk? b) Har du noen andre forslag?
15 Mange enslige mødre og fedre har klart å etterligne den dyktige kvinnen som er beskrevet i Ordspråkene 31, men det er virkelig en krevende oppgave. Denne kvinnen, som riktignok var gift, førte tilsyn med det som foregikk i hjemmet. Hun sparte penger ved å gjøre forstandige innkjøp og ved å lage ting selv. Hun sløste ikke med maten, for hun laget en ’bestemt porsjon’. (Versene 13—15, 19, vers 15 fra NW) Hun begynte tidlig og arbeidet lenge. (Versene 15, 18) Hun laget ting som hun solgte. (Vers 24) Hun var flink med hendene sine. (Versene 17, 19) Noen enslige foreldre i vår tid har lært seg å gjøre forskjellige ting selv ved å lese hobbybøker og rådføre seg med andre. (Mange har til og med fått gratis opplæring når de har forklart sin situasjon.) Andre igjen har snakket med noen av sine kristne brødre og søstre med fagkunnskaper, som så har hjulpet dem når de har hatt anledning til det. Alt dette hjelper dem til å holde utgiftene nede på et minimum.
16. Hvorfor er det av største betydning å stole på Gud? Nevn et eksempel som viser det.
16 Men selv om det er mye en enke kan gjøre, må hun etter hvert som tiden blir vanskeligere, stole på Gud og sette sin lit til at han vil hjelpe henne med å dekke de daglige behov. En enslig mor som bodde i byen Sarepta på profeten Elias tid, var et godt eksempel på en som satte «sitt håp til Gud». På Jehovas befaling bad Elia henne om å gi ham den siste maten hun hadde, og lovte at Gud ville sørge for henne. Hva ville du ha gjort? Hun hadde nok til et siste måltid. Det ene måltidet var det hun kunne regne med. Men på grunn av sin tro oppgav hun det visse for det uvisse. Guds ord gjennom profeten gikk i oppfyllelse. Hun og sønnen hennes manglet aldri mat. Enslige foreldre i vår tid og også alle andre kristne må likeledes sette sin lit til Gud ved å søke hans rike først og følge hans rettferdige normer. Da vil de få erfare at han sørger for dem. — 1. Kong. 17: 8—16; Luk. 4: 25, 26; Matt. 6: 31—33.
17. Hva må enslige foreldre aldri glemme hvis de skal kunne gi barna en god oppdragelse, og hvorfor?
17 For å kunne lykkes i den vanskelige oppgave å skulle være «både mor og far» for barna og gi dem en god oppdragelse må moren eller faren aldri glemme det som bør være av størst betydning i hjemmet. Legg merke til hva Bibelen sier:
«Å eie lite og frykte [Jehova] er bedre enn å ha stor rikdom og uro. En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» (Ordsp. 15: 16, 17)
Et måltids sanne verdi ligger ikke i det som står på bordet, men i det som bor i hjertet til dem som spiser sammen. Det er kjærlighet og en sunn frykt for Gud som virkelig teller.
18. a) Hva har noen enslige foreldre gjort for å skaffe nok penger og likevel få tid til å ta seg av barna? b) Hva annet mener du kan gjøres?
18 For å få tid til å hjelpe barna til å få gudsfrykt og samtidig skaffe nok penger til livets opphold har enkelte enslige foreldre solgt varer som de selv har laget, eller utført andre former for hjemmearbeid, ofte med barnas hjelp.a Andre har benyttet seg av hjelp som det offentlige gir, og som de har både juridisk og moralsk krav på å motta. Mange har senket sin levestandard og skaffet seg deltidsarbeid. En kristen kvinne med fire barn gjorde det. Hun sa: «Jeg ville være sammen med barna så mye som mulig. Det var ille nok at de hadde mistet faren, om de ikke skulle bli berøvet moren også.» Nå er det naturligvis ikke alle som klarer å finne passende deltidsarbeid eller hjemmearbeid. Men når slike foreldre viser barna fortrolighet og forklarer dem hvorfor de må ha et arbeid, og så tilbringer så mye tid som mulig sammen med dem, kan de bevare en god og kjærlig atmosfære i hjemmet.
19. a) Hva innebærer det for foreldrene å ’elske sine barn’? b) Hvorfor er det ikke alltid lett for enslige foreldre?
19 Det er av største betydning at de ’elsker barna’, noe som innbefatter at de gir dem den nødvendige tukt. (Tit. 2: 4; Ordsp. 13: 24) Det forhindrer at barna, som allerede har mistet den ene av foreldrene, føler seg usikre. Enkelte kvinner er tilbøyelige til å være sentimentale og må kanskje virkelig anstrenge seg for å gi tukt. Men husk at tukt, som kan innbefatte straff, viser barna at du er så glad i dem at du ikke vil at de skal komme i vanskeligheter.
20. a) Hva har noen gjort for å bevare et nært forhold til barna? b) Hvilken tosidig velsignelse vil foreldrene få når de bevarer et nært forhold til barna og oppdrar dem på rette måte?
20 Enslige foreldre som har bevart et nært forhold til sine barn, kommer med disse forslagene:
«Sett av en spesiell tid til å være sammen med barna og la ikke noe gripe forstyrrende inn. Husarbeidet kommer alltid til å være der; det gjør ikke barna. Konsentrer deg om å bygge opp barna i åndelig henseende.» «Når jeg tuktet dem, måtte jeg samtidig være forståelsesfull og huske på hvilket sjokk de fikk da de mistet moren. Jeg snakker med dem ved alle anledninger, uansett når på dagen eller natten det er. Vi har ’kosestunder’ når vi lager middag sammen. Det er da de virkelig betror seg til meg.»
En slik kjærlighet gir resultater. Barna ser og føler at de blir elsket. Selv om det er en svært krevende oppgave å oppdra barn alene, vil den som gjør det, oppnå stor tilfredshet når barna vokser opp og blir ansvarsbevisste lovprisere av Jehova. Et slikt arbeid er dessuten en moralsk beskyttelse for moren eller faren. — 1. Tim. 2: 15, EN.
DEN VIRKELIGE LØSNINGEN — DEN NYE ORDNING
21. a) Er det lett for enslige foreldre å løse sine problemer? b) Hva vil trofasthet føre til?
21 «Jeg deltar i forkynnelsesarbeidet nesten hver dag. Jeg studerer og ber daglig,» sa en enke, som innrømmet: «Likevel gråter jeg meg i søvn nesten hver kveld.» Ja, enslige foreldres problemer er vanskelige å løse. Ofte er det en daglig kamp. Men husk at hver dag en kristen holder ut, er enda et slag i ansiktet på Satan, som hevdet at menneskene ville slutte å tjene Gud når forholdene ble vanskelige. (Job 1: 9—11; Ordsp. 27: 11) Vi må innse at det ikke er noen som lever et helt problemfritt liv nå. «Deres brødre rundt om i verden» lider også. (1. Pet. 5: 9) En annen har kanskje andre problemer enn du, men de kan være like store som dine. Uansett hvilke problemer du har, må du huske at det kunne ha vært verre. Prøv å tenke så mye som mulig på det som er positivt.
22. a) Hva bør vi holde blikket festet på, og hvorfor? b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
22 Framfor alt må vi ha blikket festet på vårt levende håp om en kommende ordning, som vil dekke alle våre behov til fullkommenhet. Som apostelen Paulus sier: «Vi har ikke det synlige [de trengsler som kan gjøre oss rådville og nedtrykt] for øye, men det usynlige [håpet om evig liv]. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» Ja, presset fra denne ordning vil med tiden ta slutt. Den nye ordnings velsignelser, som nå er så nær, vil aldri ta slutt. Husk alltid på det, så vil du ’ikke miste motet’. (2. Kor. 4: 8, 9, 16—18) Men hva kan andre gjøre for å hjelpe enslige foreldre? Det skal vi drøfte i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a En rekke forslag blir gitt i Awake! for 22. august 1975, sidene 9—11, og i Våkn opp! for 8. februar 1976, sidene 9—12.
[Ramme på side 20]
HVA SOM VIL HJELPE
◻ Stol på Gud nå og se fram til det evige liv, som han har lovt
◻ Bevar et nært, personlig forhold til Gud
◻ Vær opptatt med gagnlig arbeid
[Bilde på side 17]
Enslige foreldre kan lære opp barna til å hjelpe til i huset
[Bilde på side 18]
’Sett av en spesiell tid til å være sammen med barna. . . . Snakk med dem ved alle anledninger.’