Viser du verdsettelse?

«Kjøp visdom, kjøp forstand . . . verdsett den høyt, og den skal opphøye deg.» — Ordspr. 4: 5, 8, vers 8 fra NW.

1, 2. a) Nevn noe av det vi bør verdsette. b) Hva betyr ordet «verdsette», og hvordan kan en vise verdsettelse?

DET er mye vi virkelig bør verdsette. Vi bør verdsette vår far og vår mor. De har satt oss til verden og brukt mye tid til å oppdra oss. Vi bør verdsette den omsorg de har vist oss. Hvis vi har sanne venner, har vi god grunn til også å verdsette dem. Og hvordan er det med det vi lærer, det arbeid vi utfører, og de gaver vi mottar — verdsetter vi alt dette? Når noen tar imot en gave, hender det ofte at vedkommende sier: «Takk, jeg setter stor pris på den.» Men en kan spørre: Gjør han egentlig det? Verdsetter han den virkelig? Ønsker han i virkeligheten at han hadde fått noe annet, eller at han ikke hadde fått noe i det hele tatt? Hva vil han gjøre med gaven? Hva betyr egentlig ordet «verdsettelse»?

² Ordet «verdsette» betyr «å sette pris på, å skatte, å påskjønne». Hvem setter du personlig pris på? Hvilke ting skatter du høyt? Hvordan viser du det? Hvis du virkelig viser verdsettelse, vil det komme til uttrykk i det du sier og gjør.

Forholdet i familiekretsen

 3. Hvordan kan et barn vise at det ikke verdsetter sine foreldre, selv om det vanligvis er sterkt knyttet til dem?

³ Et lite barn forstår ikke å vise verdsettelse. Det føler seg imidlertid instinktivt sterkt knyttet til sin far og sin mor. Når det er fare på ferde, vet barnet hvem det skal søke beskyttelse hos. Et barn løper kanskje omkring i hagen og har sin mor i nærheten. Plutselig kommer en fremmed inn i hagen, og barnet blir redd. Det løper bort til moren, griper tak i henne, gjemmer hodet i skjørtet hennes og føler at det er beskyttet. Hvis moren tidligere har behandlet barnet på en kjærlig måte, føler det seg trygg hos henne. Barnet tror i virkeligheten at dette er alt som skal til for å beskytte det mot en hvilken som helst fare. Men barnet tenker instinktivt på seg selv. At det ikke virkelig verdsetter moren og hennes veiledning, framgår tydelig av den måten det reagerer på når det blir irettesatt fordi det har gjort noe galt. — Ordspr. 12: 1.

 4. a) Hva kan med tiden få en til å verdsette sine foreldre? b) Hvordan kan en vise en slik verdsettelse?

⁴ Når et menneske blir voksent, ser det imidlertid helt annerledes på tingene enn det gjorde som barn. Apostelen Paulus sa: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1 Kor. 13: 11) For å kunne vise verdsettelse må en ha kunnskap, og denne kunnskapen må nå hjertet. Etter hvert som en person når voksen alder, tilegner han seg kunnskap, og det han selv opplever, kan føre til at denne kunnskapen berører hans hjerte. Nå har han kommet så langt at han kan verdsette eller sette pris på det hans far og mor gjorde for ham da han var liten. Han har kanskje nå selv fått barn og står overfor de problemer som følger med det å tukte dem. Nå er det han som mister mye av nattesøvnen fordi han må se etter dem når de er syke, og som må arbeide mange timer om dagen, slik at de kan få mat og klær og et sted å bo. Nå erfarer han selv hvilken tålmodighet og kjærlig omsorg det krever å «fostre [barn] opp i Herrens tukt og formaning». (Ef. 6: 4) Disse opplevelsene får kanskje ham og hans hustru til å tenke tilbake på den tiden da de selv var barn, og for første gang i sitt liv verdsetter de kanskje fullt ut det deres foreldre gjorde for dem. Nå er de i stand til virkelig å sette pris på det deres egne foreldre gjorde. Når en har fått en slik verdsettelse, vil det være bra å gi uttrykk for den, og dette kan gjøres om og om igjen på mange forskjellige måter. — 1 Tim. 5: 4.

 5. Hva sier Bibelen om den innstilling barn bør ha til sine foreldre?

⁵ Selv om en kan vente at det først er når en person er blitt voksen, at han fullt ut forstår å verdsette det hans foreldre har gjort for ham, sier Bibelen til barn: «Hedre din far og din mor, således som [Jehova] din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det må gå deg vel.» (5 Mos. 5: 16) Hvis du hedrer din far og din mor, vil du ha stor aktelse for dem og verdsette dem.

 6. a) Hva er det en sjokkerende mangel på i mange hjem? b) Hva kan være årsaken til dette men hva kan en gjøre for å unngå en slik situasjon?

⁶ I mange hjem er det dessverre slik at barn viser en sjokkerende og vedvarende mangel på verdsettelse av sine foreldre. (2 Tim. 3: 1, 2; 5 Mos. 27: 16) Grunnen til problemet kan være at foreldrene ikke selv verdsetter sine barn. De ønsket kanskje ikke å få barn og betrakter dem derfor ikke slik som det Salme 127: 3 omtaler dem som: «Se, barn er [Jehovas] gave, livsfrukt er en lønn.» Hvis foreldrene ikke har et slikt sunt syn på sine barn, tilbringer de kanskje ikke tid sammen med dem. De har kanskje ikke det nødvendige fellesskap med dem og besvarer ikke alle deres spørsmål. I andre tilfelle er det barna som på grunn av dårlig omgang har unnlatt å reagere positivt på sine foreldres kjærlige omsorg. Men hvis både foreldre og barn oppriktig bestreber seg på å anvende Guds Ords sunne veiledning, vil det bidra til å hindre at det oppstår en slik ubehagelig atmosfære i hjemmet. En bør imidlertid være klar over at bare det å si at en verdsetter noe, ikke i seg selv er noe bevis for at en gjør det. Viser en hver dag ved sin innstilling og sine handlinger at en gjør det?

 7. a) Hva viser en fars villighet eller mangel på villighet til å tukte sine barn med hensyn til hans innstilling til barna? b) Hvordan bør en slik tukt bli gitt?

⁷ Når en skal besvare dette spørsmålet, bør en tenke over hvilken innstilling familiens medlemmer har til det å gi og ta imot tukt. En far som elsker sine barn, vil sørge for at de får den nødvendige tukt. (Ordspr. 13: 24) Ordspråkene, kapittel 4, vers 1, oppfordrer oss til å verdsette tukt: «Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!» Tilrettevisning eller tukt er ikke alltid ensbetydende med straff i form av refselse eller med opplæring ved hjelp av noe som gjør vondt. Et annet ord for tukt er disiplin, og ifølge en ordbok er den første betydningen av dette ordet «den behandling som det passer å gi en disippel eller lærling, undervisning, utvikling av evner gjennom veiledning, opplæring, oppdragelse, enten i fysisk, mental eller moralsk henseende». Når vi derfor leser om en far som tukter sine barn, bør vi ikke se for oss en mann som bare slynger ut ordrer til dem, og som anvender korporlig straff når de ikke gjør det de får beskjed om. Det vi snakker om her, er en far som virkelig har omsorg for sine barn, som tilbringer tid sammen med dem og er sterkt interessert i deres utvikling, både i fysisk, mental og moralsk henseende. Han ønsker å hjelpe sine barn til å lære den sanne Gud og hans veier å kjenne, slik han selv har gjort. Han ønsker at de skal ha tillit til Guds omsorg og tro på oppfyllelsen av alt det Gud har lovt. (1 Mos. 18: 19; 5 Mos. 11: 18, 19) En slik far vil tålmodig hjelpe sine barn til å framelske de guddommelige egenskapene kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Gal. 5: 22, 23, NW) Selv om det fra tid til annen kan være nødvendig å anvende straff, bør vi når Bibelen sier: «Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap», først og fremst tenke på en far som tålmodig gir sine barn åndelig og moralsk veiledning.

 8. Hvordan bør barn reagere på sine foreldres tukt, og hvorfor?

⁸ Sønner og døtre som hedrer eller ærer sine foreldre, og som på den måten ærer Gud, vil ikke opprørsk avvise en slik tukt. De vil lytte når Bibelen sier til dem: «Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.» (Ordspr. 15: 5) De vil tenke alvorlig over det som står i Ordspråkene 4: 13: «Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.» Hvordan reagerer du på en slik tilrettevisning?

 9. Hvordan kan en ’skaffe seg visdom’, og hvordan kan et barn vise at det verdsetter en slik visdom?

⁹ De inspirerte ordspråkene sier også: «Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord! Forlat den ikke, så skal den vokte deg; elsk den, så skal den være ditt vern. Visdom er hovedtingen. Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand. Verdsett den høyt, og den skal opphøye deg. Den skal herliggjøre deg fordi du tar imot den.» (Ordspr. 4: 5—8, versene 7 og 8 fra NW) Når et barn lytter til sin fars veiledning og tar imot hans tukt, skaffer det seg visdom. Barnet lærer hvordan det kan anvende de ting faren har lært det, i sitt eget liv. Det lar ikke bare opplæringen «gå inn av det ene øre og ut av det andre». Når unge mennesker virkelig får tak i poenget i denne bibelske formaningen og forstår at «visdom er hovedtingen», vil de være villige til å lytte til sine foreldre og ivrige etter å høste gagn av deres erfaringer. De vil ’verdsette høyt’ den visdom de kan gi dem, og dette vil særlig være tilfelle når denne visdommen er i harmoni med Guds eget Ord, Bibelen.

10. Hvilken innvirkning vil guddommelig visdom ha på forholdet mellom ektefeller?

¹⁰ Når foreldrene lar seg lede av guddommelig visdom, vil de ikke bare oppnå gode resultater i oppdragelsen av sine barn, men forholdet mellom dem som mann og hustru vil også bli styrket. Hustruen vil ikke oppleve den skuffelse det er å gjøre noe for en mann som ikke setter pris på det hun gjør, og mannen kan stole på at hans hustru lojalt vil støtte ham. Bibelen, som inneholder guddommelig visdom, hjelper dem til å lære å verdsette hverandre. Den sier: «Den som har funnet en [en god, NW] hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av [Jehova].» (Ordspr. 18: 22) Den sier også: «Hustruen [bør] ha dyp respekt for sin mann.» — Ef. 5: 33, NW.

11. Hva vil det være forstandig av en hustru å gjøre i stedet for å forlange at hennes mann skal verdsette henne?

¹¹ Selv om mann og hustru er forpliktet til å verdsette hverandre, vil den verdsettelse de viser, bety mye mer når de ikke bare lar den komme til uttrykk fordi det forlanges av dem, men fordi de appellerer til hverandres hjerte. Hvordan kan dette gjøres? Det er naturlig for en kvinne å ønske å ha et tiltalende ytre, men det er andre ting som er langt viktigere. Ordspråkene 31: 30 sier: «Ynde sviker [kan være falsk, NW], og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter [Jehova], hun skal prises.» Menn som kanskje ikke er troende, blir ofte vunnet når de ser sin kristne hustrus «ferd forbundet med dyp respekt». (1 Pet. 3: 1, 2, NW) Den kvinne som viser seg å være «en god hustru», flittig i sitt arbeid, vinner sin manns bifall. Husk at å «verdsette» betyr å «sette pris på, å skatte». «Langt mer enn perler er hun verd,» sier ordspråket. «Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.» (Ordspr. 31: 10—12) En kan derfor vente at en mann som har en «god hustru», vil ’rose henne’ som det sies i Ordspråkene 31: 28.

12. Hva kan få hustru og barn til å verdsette familiens overhode?

¹² En kristen ektemann vil på sin side vinne sin hustrus kjærlighet når han legger gode egenskaper for dagen. Hvis han er hard og lite hensynsfull overfor de andre familiemedlemmene, vil de kanskje respektere hans stilling, men finne det vanskelig å verdsette ham eller sette pris på ham som menneske. Hvis han på den annen side ivaretar sin stilling som familiens overhode på en måte som viser at han er ansvarlig overfor ham som er hans hode, Jesus Kristus, og etterligner ham, er det bare naturlig for familiemedlemmene å vise verdsettelse. (1 Kor. 11: 3; Matt. 11: 28—30) Det er ikke nok at han bruker mye tid på mennesker utenfor hjemmet; hans egen familie har også krav på hans oppmerksomhet. En mann som bruker en del tid hver dag til å snakke med familien, vil bli langt høyere verdsatt enn en mann som bare går på arbeid for å skaffe penger til familiens underhold, og så forskanser seg bak avisen eller retter sin oppmerksomhet mot fjernsynsapparatet når han kommer hjem. Og selv om hans hustru kanskje vil beundre ham for at han hjelper andre mennesker i nabolaget, er det hans villighet til regelmessig å bruke tid til å studere Bibelen sammen med henne som vil styrke hennes kjærlighet til ham.

Den verdsettelse som Jehova viser

13. a) Hvem ser at vi gjør det gode, selv om familiens medlemmer kanskje ikke gjør det? b) Hva stolte David på?

¹³ Det hender undertiden at andre ikke reagerer positivt når vi gjør oss oppriktige anstrengelser for å gi uttrykk for vennlighet. Vi bør imidlertid være klar over at det er en som ser og verdsetter det vi gjør, og det er Jehova. David, Isais sønn, var klar over dette. Kong Saul i Israel gjorde livet surt for David enda han var hans svigerfar. Han forsøkte å ødelegge Davids hjem og giftet til slutt bort Davids hustru Mikael til en annen mann og forsøkte gjentatte ganger å slå David i hjel. Hvor mange har opplevd slike vanskeligheter? Likevel behandlet David flere ganger kongen med kjærlig godhet. Og selv om David ikke ventet at kongen skulle verdsette dette, sa han: «[Jehova] vil gjengjelde meg min rettferdighet og troskap.» (1 Sam. 26: 23) Ja, Jehova vil sørge for at hans tjeneres godhet blir belønnet. — Ordspr. 25: 21, 22.

14. Hvordan har Jehova vist at han elsker menneskene?

¹⁴ Jehova er sterkt interessert i menneskene, og han viser dette ved å sørge for at de har rikelig av alt det de trenger. Selv når det gjaldt mennesker som ikke tilba den sanne Gud, kunne apostlene Paulus og Barnabas med rette si: «Han . . . lot seg [ikke] uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt, ga eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.» (Ap. gj. 14: 17) Og kong Salomo skrev under inspirasjon: «Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med. Alt har han gjort skjønt i sin tid; . . . Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede seg og å gjøre seg til gode i livet; men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.» (Pred. 3: 10—13) Det er tydelig at Gud elsker menneskene, og at han ønsker at de skal glede seg på jorden, at de skal verdsette hverandre og elske og verdsette ham som Skaperen.

15. Hvem andre enn menneskene er gjenstand for Guds kjærlige omsorg?

¹⁵ Men Guds kjærlige omsorg er ikke begrenset til menneskene. Da Jesus Kristus fortalte sine apostler om Guds kjærlighet til dem, sa han: «Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke én av dem faller til jorden uten at eders Fader vil [vet det, NW]. Men endog hårene på eders hoder er telt alle sammen. Frykt derfor ikke! I er mer enn mange spurver.» (Matt. 10: 29, 30) Tenk på det! Gud er til og med interessert i fugler som mennesker mener ikke er mer verd enn en øre! Og hvorfor ikke? Også de er Guds verk. Jehova skapte dem og bevarte dem gjennom vannflommen på Noahs tid.

16. Hvordan har Gud vist menneskene spesiell kjærlighet?

¹⁶ Gud har imidlertid en spesiell kjærlighet til menneskene. Det var ikke da han skapte dyrene, men da han gjorde forberedelser til å skape menneskene, at han sa til sin Sønn: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde.» (1 Mos. 1: 26) Selv om våre første foreldre syndet, kjølnet ikke Guds kjærlighet til den menneskelige familie. I sin kjærlighet traff han foranstaltninger for at alle som i tro ville vise at de verdsatte sin Skaper, skulle få evig liv. Jesus sa: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16.

17. Hvorfor er utsikten til å oppnå evig liv i tjenesten for Jehova noe storslått?

¹⁷ Hvor strålende er ikke utsikten til å kunne oppnå evig liv i tjenesten for Jehova! Han er ingen utakknemlig Herre. Selv nå, mens vi utfører en ufullkommen tjeneste for ham, forsikrer han oss om dette. Til oppmuntring for oss tilskyndte han apostelen Paulus til å skrive til trofaste kristne: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige.» (Heb. 6: 10) Fordi Abraham gjentatte ganger hadde vist oppriktig tro på Jehova, sa han til ham: «Din lønn skal være meget stor.» (1 Mos. 15: 1) Og salmisten skrev angående Jehovas lover: «Den som holder dem, har stor lønn.» (Sl. 19: 12) Ja, Jehova viser sin verdsettelse og belønner dem som gjør hans vilje, enten det de gjør er lite eller mye. Hvilken innvirkning har kunnskapen om at Gud viser en slik verdsettelse, på oss? Viser vi til gjengjeld også verdsettelse?

De som verdsetter et godt forhold til Gud

18. Hva kan sies om oss alle hva vårt forhold til Jehova angår?

¹⁸ Det å stå i et godkjent forhold til Jehova er ikke noe vi kan ta som en selvfølge. Det er ikke noe vi er født inn i. Det forholder seg på samme måte med oss som med kong David, som skrev: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sl. 51: 7) Ingen av oss er unntagelser fra regelen. Bibelen sier som sant er: «Alle har syndet og fattes Guds ære.» (Rom. 3: 23; se også 1 Johannes 1: 8, 10.) Men Jehova har tilveiebrakt det som er nødvendig for at vi skal kunne oppnå hans godkjennelse.

19, 20. Hva er den eneste måten vi kan komme i et godt forhold til Jehova på, og hvorfor er det et stort privilegium å få tjene ham?

¹⁹ Når vi tenker over hvor ubetydelige menneskene er sammenlignet med Gud, burde denne foranstaltningen appellere til vårt hjerte. Alle som har reist med fly, vet at selv i noen få hundre meters høyde forsvinner menneskene bokstavelig talt ut av syne og hus og biler ser ut som leketøy. Hvor små og ubetydelige må ikke menneskene ta seg ut for Jehova når han ser ned på jorden fra et sted som ligger enda lenger borte! (Es. 40: 15) Salmisten kunne med rette si: «Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» — Sl. 8: 4, 5.

²⁰ Likevel er det oss dødelige mennesker den Høyeste, Skaperen, universets Overherre, gir anledning til å komme i et godt forhold til ham. For å gjøre dette mulig sendte han sin enbårne Sønn til jorden for at han skulle ofre sitt liv som et sonoffer. Denne Sønnen, Jesus Kristus, sier selv: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Han sa også til sine apostler: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 3: 16; 14: 6) Etter sin død og oppstandelse sa Jesus til sine disipler: «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Fordi de verdsatte det store privilegium det er å få tjene på denne måten, gjorde de som han hadde sagt.

21. Hvordan har mange mennesker over hele jorden i det forløpne år vist at de verdsetter høyt et godt forhold til Gud?

²¹ Som følge av dette er folk overalt på jorden blitt gjort kjent med Jehova, den eneste sanne Gud, og hans Sønn, Jesus Kristus. I det forløpne år er mennesker i 207 land blitt hjulpet på denne måten av Jehovas kristne vitner. Noen la seg det de hørte, på hjerte. De innså nødvendigheten av å angre sin tidligere handlemåte, å vende om og begynne å gjøre Guds vilje. De verdsatte den enestående foranstaltning Gud har truffet for å gjenløse menneskene fra synd og død, og fornektet med glede seg selv og ble døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova for å gjøre hans vilje. (Matt. 16: 24; 28: 19, 20) Det var ikke bare noen få som tok dette viktige skritt. I løpet av bare ett år var det i 181 land 297 872 som ble døpt av Jehovas vitner. Alle disse er mennesker som har studert Bibelen’ som vet hva den lærer, og som ikke unnlater å gi sin tro offentlig til kjenne. (Rom. 10: 9, 10) De gjorde seg iherdige anstrengelser for å bli kvalifisert til å bli døpt fordi de verdsetter et godt forhold til Gud. Har du også en slik verdsettelse? De som har det, kan vente å få del i store velsignelser, både nå og i framtiden.

[Bilde på side 153]

Foreldre som virkelig elsker sine barn, vil sørge for at de får den nødvendige tukt — ikke bare straff, men personlig veiledning som bidrar til å fremme deres utvikling i åndelig og moralsk henseende