taler nedsettende om ham, men det kommer av at de ønsker å rettferdiggjøre sin egen urette handlemåte ved å prøve å trekke ham ned på deres eget lave nivå. Men ofte er det slik at selv de som håner og spotter, innerst inne beundrer en ung mann eller kvinne som holder fast ved det han eller hun mener er rett og sant. De ønsker kanskje at de selv hadde en slik styrke.

Nei, vi behøver ikke å la oss forme av denne verden, men vi kan i stedet ’overvinne verden’ og oppnå Guds godkjennelse og den evige lykke som hans godkjennelse kan gi oss.

En død som er en vinning

KAN det være en vinning å dø? Den som mister livet, mister jo alt han har. Noen mennesker har imidlertid følt at deres død var en vinning når de døde for en god sak. Ikke slik å forstå at de har ment å vinne noe selv, men ved å dø for saken har de håpet å kunne være til hjelp for andre.

Men er det mulig å dø en død som er en vinning for den som dør, og samtidig til gagn for andre? Vi tenker ikke på en død hvorved et menneske bare skaper seg selv et navn, men en død hvorfra det kan bli oppreist til liv og på den måten få se hva det oppnådde ved sin død. Hvordan er i så fall dette mulig?

Han som nedskrev Predikerens bok, sa: «Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.» (Pred. 7: 1) Dette er imidlertid ikke tilfelle hvis en bare har skaffet seg et godt navn blant mennesker. Apostelen Paulus skrev: «Om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» — 1 Kor. 13: 3.

Den død som er en vinning, må derfor være en død som finner sted i tjeneste for Gud, noe som gir den døde et godt navn hos ham. Bibelen viser i virkeligheten at det er visse mennesker Gud har utvalgt, som må dø, men som derved oppnår den absolutt høyeste belønning. Hvem er det?

Kristus et eksempel

For å få svar på dette skal vi først se på det eksempel Jesus Kristus satte. Hans død var til uvurderlig gagn for menneskeheten og førte samtidig til at han selv fikk den største belønning. Ved den ble det ikke bare tilveiebrakt et gjenløsningsoffer med tanke på menneskenes frelse; den førte også til at han ble oppreist fra døden og fikk udødelighet, og til at han fikk en høyere stilling og mye større makt enn han hadde hatt tidligere. Han fikk makt over hele Guds skapning. — Ef. 1: 20—22; Fil. 2: 9—11.

Den mektigste av Guds sønner måtte altså dø for å oppnå dette. For at han skulle kunne tilveiebringe en løsepenge for menneskeheten, overførte Gud hans liv fra himmelen til jomfru Marias morsliv. Han ble et menneske og ble kjent som Jesus Messias eller Jesus Kristus. (Luk. 1: 34, 35; Gal. 4: 4) For at han skulle kunne vende tilbake til himmelen, måtte hans natur bli forandret, og det var derfor nødvendig at han døde. Jesus sammenlignet sin offerdød med det at et hvetekorn faller i jorden og dør for at det skal kunne spire og bære frukt. — Joh. 12: 24.

Da Jesus ble døpt med hellig ånd ved Jordan-elven, begynte han på den løpebane som endte med hans offerdød. Han sammenlignet denne løpebanen med en «kalk» (et beger) eller et mål av en drikk som hans Far hadde gitt ham å drikke. Han