Når ikke alt går som det skal

DU ER sikkert enig i at det i tidens løp ofte har gått galt for menneskene. Noen av de ulykker som har inntruffet, har folk selv vært skyld i, men det har ofte hendt at årsaken har vært uheldige omstendigheter som ulykkens offer ikke har hatt noen innflytelse på.

Bibelen kommer ofte inn på dette. Den sier for eksempel: «Jeg så igjen på all den urett som blir gjort under solen. Jeg så de undertryktes tårer, og ingen trøstet dem. De som undertrykte dem, hadde makten i sin hånd, og det var ingen som trøstet.» — Fork. 4: 1.

Hvorfor er det slik? Under Guds inspirasjon skrev en bibelskribent som var kjent for sin visdom, om hva som var en av de vesentligste årsakene til at ting og forhold på jorden ofte utvikler seg i gal retning. Han sa: «Det er det vonde med alt som skjer under solen, at alle får samme lagnad. Så lenge menneskene lever, er deres hjerte fullt av ondskap og uforstand. Og siden må de gå til de døde.» — Fork. 9: 3.

Den «lagnad» eller skjebne det tales om her, er døden, som er en følge av nedarvet synd. (Rom. 5: 12, 18; jevnfør Salme 51: 7.) Ettersom alle menneskers hjerte er «fullt av ondskap» og i tillegg til dette også av «uforstand» fordi synden og døden hersker i alle mennesker, gir de fleste etter for urette ønsker og tilbøyeligheter i stedet for å vise selvkontroll og motstå dem. (Rom. 7: 14—25) De vanskeligheter dette fører med seg, berører ikke bare dem som egentlig er ansvarlige, men også utallige andre, deriblant mennesker som bestreber seg på å leve et gudfryktig liv.

En annen grunn til at ikke alt går som det skal, er at «tid og uforutsett hendelse møter» alle. (Fork. 9: 11, NW) Dette kan skje i form av en alvorlig sykdom, politiske omveltninger, økonomisk tap, naturkatastrofer eller andre ting som kan endre et menneskes forhold fullstendig.

I betraktning av at det er så mye på jorden som ikke går som det skal, er det naturlig at du spør hva du kan gjøre for å sikre at din tilværelse kan være lykkelig og ha en mening. La oss se nærmere på dette spørsmålet, spesielt i lys av Forkynnerens bok i Bibelen.

TÅLMODIGHET OG YDMYKHET

Det er viktig at vi har den rette sinnsinnstilling hvis vi skal kunne greie oss når noe går galt. Den vise bibelskribenten sa: «Enden på noe er bedre enn begynnelsen. Tålmod er bedre enn hovmod. Vær ikke for snar til å bli sint [fornærmet, NW], for sinne bor i dårenes bryst.» — Fork. 7: 8, 9.

De som har lett for å bli fornærmet, og som bærer nag, avslører at de er hovmodige. Mennesker som er svært opptatt av det som ikke går så bra i deres tilværelse, går glipp av den glede de kunne ha av det som går godt, og derfor betrakter Gud dem som dårer. Den som er ydmyk, er derimot tålmodig. Han behersker seg og unngår å bli fornærmet, kynisk og bitter. Han vil ikke la ugunstige omstendigheter ta knekken på ham. Mennesker som viser en slik form for selvkontroll, oppdager ofte at «enden på noe» overraskende snur tingene til det bedre.

NOE EN BØR UNNGÅ

Hvis en skal kunne holde motet oppe til tross for problemer og motgang, må en følge den bibelske veiledning om hva en ikke skal gjøre. La oss ta for oss to eksempler som viser hvor viktig dette er.

Noen mennesker bruker mye tid på å finne fram til en regel eller formel for hvorfor alt går som det gjør i denne verden. Noen former for spådomskunst (for eksempel astrologi) er blitt svært populære fordi de går ut på å vise at begivenheter på jorden inntreffer i samsvar med et forutbestemt mønster som mennesker kan få innblikk i.

Bibelen viser imidlertid at alle slike bestrebelser bare er spill av tid. Vi leser: «Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne og se på strevet og slitet som menneskene har på jorden; for verken dag eller natt får de blund på øynene. Da så jeg at menneskene ikke kan fatte hele Guds verk, alt det som skjer under solen. Hvor mye de enn strever og gransker, finner de ikke ut av det. Selv om den vise sier han vet det, fatter han det ikke.» — Fork. 8: 16, 17.

Bibelskribenten henviser til ting som skjer på jorden, som «Guds verk», men ikke i den forstand at det er Gud som får dem til å skje. De skjer snarere i kraft av at Gud tillater dem, og av årsaker som mennesker ikke kan forutse eller ha noen innflytelse på. Bibelen viser tydelig at alle bestrebelser for å ’finne ut’ eller forutsi et generelt mønster for menneskenes handlemåte eller de begivenheter de vil bli utsatt for, er dømt til å mislykkes.

En annen vis rettesnor finner vi i Forkynneren 1: 15, som sier: «Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.» På grunn av nedarvet synd er hele menneskeheten blitt «kroket» og, som apostelen Paulus sier, «lagt under nytteløsheten». (Rom. 8: 20, NW) Ingen menneskelige bestrebelser, uansett hvor oppriktige de måtte være, kan derfor utrydde inngrodd hat og forene menneskene som brødre. Det krokete og nytteløse som formørker forholdene på jorden, eksisterer med Guds tillatelse og vil først bli fjernet når han griper inn. — Se Daniel 2: 44; Åpenbaringen 11: 18; 21: 1—5.

VÆR GLAD OG GAVMILD

Hvis du lever under forhold som du finner ubehagelige, vil følgende vise iakttagelse virke spesielt velgjørende på deg.

«Hør nå hva jeg har funnet: Det beste et menneske kan gjøre, er å spise og drikke og ha det godt midt i alt strev og slit under solen den korte tiden Gud lar det leve. Det er den lodd som mennesket har fått. Når Gud lar en mann få rikdom og gods og gir ham lov til å nyte det, så han kan ta sin del og glede seg midt i sitt strev, da er dette en gave fra Gud. Da tenker ikke mannen mye på sitt liv, for Gud gir ham glede i hjertet.» — Fork. 5: 17—19.

Uansett hvor mange problemer du har, er det alltid noe i livet som går godt. La ikke motgang undergrave din glede over de goder du har. Den som nyter hverdagens gleder, for eksempel det å spise og drikke, og som er i stand til å se lyst på tingene, vil oppdage at de ubehagelige omstendigheter ved hans tilværelse, hvor mange de enn måtte være, sjelden dukker opp i tankene. — Jevnfør Forkynneren 2: 24—26; 3: 12, 13, 22; 8: 15; 9: 7—10; 11: 8.

Et annet bibelsk prinsipp som kan gjøre en glad, særlig når ikke alt går som det skal, finner vi i Forkynneren 11: 1, 2, hvor vi leser: «Kast ditt brød på vannet, lenge etter kan du finne det igjen. Del det du har, med sju eller åtte; for du vet ikke hvilke ulykker som kan hende på jorden.»

Disse ordene er en tilskyndelse til å vise gavmildhet. Vær ikke bare gavmild mot noen få, utvalgte venner, men «del det du har, med sju eller åtte». Vær gavmild mot mange forskjellige mennesker, særlig mot dem som ikke har så mye, eller som trenger noe. (Jevnfør Lukas 14: 12—14.) Hvis du da skulle bli rammet av en ’ulykke’ av en eller annen art, vil det gå som Jesus sa: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.» — Luk. 6: 38.

Er du ikke enig i at disse bibelske prinsippene høres fornuftige ut? Hvorfor ikke straks ta deg tid til å sette deg godt inn i dem. Lev i samsvar med dem. De vil gjøre livet ditt glederikt, selv når ikke alt går som det skal.