Hvor du kan finne atmosfæren fra «de gode gamle dager»
DEN amerikanske basketballspilleren Julius Erving ble intervjuet etter at han hadde undertegnet en kontrakt på 3, 5 millioner dollar om å spille basketball. Da Erving ble spurt: «Er det noe du har lyst på som du ikke kan kjøpe for penger?», svarte han: «Det måtte være noe følelsesmessig eller åndelig, som ingen kan kjøpe, men ikke noe materielt.»
Denne basketballspilleren, som var millionær, berørte kanskje her noe som er en grunnleggende årsak til at så mange mennesker i dag snakker med lengsel om «de gode gamle dager». Mange steder på jorden opplever folk en materiell eller teknisk framgang som er uten sidestykke, men mange er likevel ikke tilfreds. Saken er den at en tilfredsstillelse av våre følelsesmessige og åndelige behov ikke nødvendigvis har sammenheng med de materielle eiendeler vi har. Vi kan heller ikke kjøpe følelsesmessig og åndelig tilfredshet. De anstrengelser mange gjør seg for å tjene flere penger i dag for derved å kunne skaffe seg de nyeste, tekniske ting, hindrer dem i virkeligheten ofte i å dekke sine grunnleggende åndelige og følelsesmessige behov.
Jesus gjorde oppmerksom på det faktum at menneskene ikke bare er materialister. Da han en gang var sulten og Djevelen oppfordret ham til å misbruke sine mirakuløse evner ved å forvandle stein til brød, svarte han: «Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 1—4) Jesus gjorde derved oppmerksom på det faktum at vi ikke bare er som dyr med fysiske behov, slik at jo mer vi har i materiell henseende, jo lykkeligere vil vi automatisk være. Menneskene har også åndelige og følelsesmessige behov. Og hvis disse ikke blir dekket, vil vi ikke være virkelig lykkelige eller finne virkelig glede i livet.
Noe som delvis illustrerer dette, er det som noen forskere ved Connecticut universitet fant ut. De studerte 75 menn som hadde gitt avkall på en overordnet stilling og tatt seg en mindre betalt, underordnet stilling, hvor de ikke var utsatt for så stort press. Hva ble resultatet? Selv om disse mennene ikke kunne anskaffe seg så mye i materiell henseende som tidligere, «hadde de oppnådd et lykkeligere liv og et bedre ekteskap». En undersøkelse av framgangsrike børsspekulanter viste at de ikke hadde like stort hell med seg overfor det motsatte kjønn som på børsen. Hvorfor ikke? Det ser ut til at det at de var så sterkt opptatt av å tjene penger, ’hindret dem i å bli nær knyttet til et annet menneske’.
Selv om mange i dag har flere penger og flere materielle ting enn tidligere, minnes de likevel med lengsel «de gode gamle dager». Det er nok så at mange tidligere måtte arbeide hardt for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold og ofte hadde en mye lengre arbeidsdag enn det som er vanlig i dag. Men det var vanligvis slik at de arbeidet for å skaffe seg det de virkelig trengte, og så nøt fruktene av sitt strev. I dag er det imidlertid mange som gjør seg store anstrengelser for å anskaffe seg enda mer avanserte tekniske produkter, men det er en kjensgjerning at det ikke gir dem virkelig tilfredshet å erverve seg disse tingene. Det råd vismannen ga, passer enda bedre i dag:
«For hva har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møyer seg med under solen? Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet. Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev?» — Pred. 2: 22—24.
Ja, det er en annen ånd som gjør seg gjeldende i dag. Fordi mange i vår tid oppnår stadig færre sanne goder «til gjengjeld for sitt strev», har de en tendens til å lengte etter «de gode gamle dager».
VENNER OG FAMILIE
Noe annet som tiltaler mange, er at folk før i tiden syntes å være vennligere. En lærte å kjenne andre mennesker som venner. Naboer var ikke bare folk som bodde i nærheten — de var også venner. Det ble lagt mindre vekt på materielle ting og mer vekt på det personlige forhold til andre.
Da millionæren og basketballspilleren Julius Erving ble spurt: «Er det noen ulemper ved å ha en masse penger?», svarte han:
«En befinner seg på mange måter i en utsatt stilling. Det er vanskelig å ha et oppriktig og åpent forhold til noen. En er nødt til å granske folk; en er nødt til å være mistenksom. Det store flertall vil bare være bekjente. En kan kalle dem ’venner’, men egentlig er de bare bekjente.»
Det Erving sa, bekrefter i virkeligheten det bibelske ordspråket: «Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn. . . . enhver er venn med den som er rundhåndet.» (Ordspr. 19: 4, 6) Slik var det vanligvis på kong Salomos tid, og slik er det også ofte i dag, da ’det du har’, eller ’det du kan få’, er svært viktig for mange. Mangelen på virkelige venner er imidlertid ikke bare de rikes problem. Det at det i dag blir lagt overdreven vekt på materielle ting på bekostning av forholdet mellom mennesker, bidrar til at folk fra alle samfunnslag mangler sanne venner. De er derfor tilbøyelige til å lengte etter «de gode gamle dager».
Noe som også hadde tilknytning til den «ånd» eller atmosfære som rådde før i tiden, er forholdene innen de enkelte familier. Før i tiden «isolerte» familiemedlemmene seg ikke til stadighet fra hverandre foran en fjernsynsskjerm eller et filmlerret. De hadde heller ikke de moderne transportmidler som setter moderne foreldre og barn i stand til å «fare av gårde» i hver sin retning. Familiemedlemmene gjorde flere ting sammen som en familie. De sto hverandre nærere. Det hendte ofte at hele familien var samlet for å lese Bibelen sammen og på den måten fikk dekket det åndelige behov som Skaperen har nedlagt i menneskene. Dette bidro også til at familiemedlemmene snakket mer med hverandre.
HVA EN KAN GJØRE
Men hvilken verdi har det å være klar over de gode tingene i «de gode gamle dager» eller den atmosfære som var mer vanlig den gang? Kan vi forandre det som er nå?
Vi kan naturligvis ikke fjerne alt som er et resultat av den tekniske utvikling. Ikke så å forstå at vi nødvendigvis ønsker å gjøre det heller, ved for eksempel å forsøke å leve som våre besteforeldre gjorde. I dag er i dag. Det er et faktum vi må se i øynene. Det har ingen hensikt å tenke altfor mye på det som har vært.
Det er på en måte dette som ligger i den inspirerte veiledningen: «Si ikke: Hvorav kommer det at de framfarne dager var bedre enn de som nå er? For det er ikke av visdom du spør om det.» (Pred. 7: 10) Det er ingen visdom i urealistisk å dvele ved fortiden som om allting den gang var bare bra, og som om det ikke er noe som er bra nå.
Vi kan legge oss dette på sinne i dag også. Det er sant at det fortsatt er mange som sulter, til tross for de tekniske framskritt menneskene har gjort. Andre lever av å begå forbrytelser, og det er ingen tvil om at hele det moralske klima er blitt stadig verre. Men det er ingen grunn til at en av den grunn skal få et overveiende negativt syn på livet.
Dette blir tydelig vist ved den positive og optimistiske ånd som blir lagt for dagen av Jehovas vitner, som ikke først og fremst er opptatt med å minnes «de gode gamle dager». Jehovas vitner har funnet at de ved å studere Bibelen kan dekke sitt åndelige og følelsesmessige behov nå på en måte som til og med overgår det mange eldre med glede minnes i forbindelse med «de gode gamle dager».
At det å studere Bibelen hjelper en til å dekke sitt åndelige og følelsesmessige behov, er i virkeligheten bare hva en kan vente, ikke sant? Det er Jehova Gud som har tilveiebrakt Bibelen. Han er ikke bare vår Skaper, den som best kjenner våre største, følelsesmessige behov og hvordan vi kan dekke disse, men han har også skapt oss slik at vi forstår vårt åndelige behov, vårt behov for å tilbe ham. Salmisten skrev som sant er:
«[Jehovas] lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; . . . [Jehovas] befalinger er rette, de gleder hjertet; [Jehovas] bud er rent, det opplyser øynene; [Jehovas] frykt er ren, den står fast evinnelig; [Jehovas] lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen. . . . den som holder dem, har stor lønn.» — Sl. 19: 8—12.
Når du studerer Guds Ord og anvender det du lærer, vil det gi deg både følelsesmessig og åndelig tilfredshet. Og når familiemedlemmene gjør dette sammen, slik Jehova anbefaler, blir de knyttet nærere til hverandre og til sin himmelske Far. De overser ikke de tekniske framskritt som er blitt gjort, og fordelene ved dem, men det gjør dem ikke til skuffede materialister, og det får dem heller ikke til nytteløst å drømme om det som har vært.
De oppnår også den velsignelse å bli en del av en gruppe mennesker som utvikler sant vennskap til hverandre. I Religious Movements in Contemporary America (1974) kommer Lee R. Cooper inn på noe han hadde lagt merke til blant fargede Jehovas vitner som bodde i en stor by. Han hadde merket seg at «i sitt eget menighetsliv har vitnene et ekte fellesskap som er preget av tillit, og som gir dem en følelse av å være godtatt». Og han sluttet med at «Jehovas vitner tilbyr [en person] en alternativ livsstrategi som gir tilhengerne en måte å finne sin identitet og selvrespekt på, et fellesskap hvor de føler seg godtatt, og et håp for framtiden». Dette håpet er basert på Guds løfte om å fjerne, ikke bare de uønskede virkningene av menneskenes teknologiske framskritt, men også virkningene av den menneskelige ufullkommenhet. Vår tid blir med rette omtalt i Bibelen som de «siste dager», da menneskene skulle være ’egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, ulydige mot foreldre, utakknemlige, ukjærlige, upålitelige, umåtelige, framfusende, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud’. (2 Tim. 3: 1—4) Men Gud forsikrer oss om at han snart vil forandre på tingene.
Dette vil han gjøre ved å fjerne det onde fra jorden og opprette en ny, rettferdig ordning. Åpenbaringen 21: 4 viser hvordan det snart vil bli: «Og [Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» En lignende profeti i Esaias 65: 17 sier: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» De forhold som Gud vil opprette, vil på alle måter bli så mye bedre enn det som tidligere har vært, at det ikke vil være noen grunn til å lengte etter «de gode gamle dager».
Hvis du har lyst til å vite mer om de gode dager som snart skal komme, vil Jehovas vitner med glede studere Bibelen sammen med deg, slik at du kan oppnå stor tilfredshet i livet allerede nå og dessuten få et sikkert «håp for framtiden».