Hvordan en kan utholde urettferdighet og undertrykkelse

Hva kan en gjøre når en blir utsatt for urettferdighet? Salomos neste ord er til stor hjelp: «Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig. Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes [bli krenket, NW]; for vreden [krenkelsen, NW] bor i dårers barm.» — Pred. 7: 8, 9.

Det er forstandig å være tålmodig og stole på at den måten det hele til slutt ender på, vil være til beste for Guds tjenere. Ja, enden på en ting kan komme til å stå i skarp kontrast til den dystre begynnelsen. Dette var tilfelle med israelittene da de var i trelldom i Egypt. Da Moses først ba om at israelittene måtte få sin frihet, svarte Farao med å øke undertrykkelsen. (2 Mos. 5: 1—9) Men til slutt gjorde Jehova Gud seg et stort navn ved å sørge for at hans underkuede folk ble utfridd. — 2 Mos. 12: 31, 32.

Den som er tålmodig, er langt mindre tilbøyelig til å ta saken i sin egen hånd og derved føre vanskeligheter over seg selv eller andre. Men en som er overmodig eller hovmodig, finner det vanskelig å bevare selvkontrollen og er tilbøyelig til å handle ubesindig til skade for seg selv. En utålmodig mann har lett for å fare opp i vrede hvis hans forventninger ikke blir innfridd. Han er snar til å bli krenket eller å bli full av harme. Han nærer denne krenkelsen og harmen ved at han holder fast på den som i sin barm. Salomo kaller ham derfor med rette en «dåre», ettersom hans kurs bringer dårlige resultater i form av ubesindige ord eller handlinger.

Å ha et realistisk syn på fortiden er også en stor hjelp når en må tåle ubehagelige situasjoner nå i tiden. Salomo formante: «Si ikke: Hvorav kommer det at de framfarne dager var bedre enn de som nå er? For det er ikke av visdom du spør om det.» — Pred. 7: 10.

De som lengter etter de «gode gamle dager», glemmer det faktum at de også var fulle av problemer og vanskeligheter. Livet i denne ufullkomne ordning er aldri ideelt. Noe av det som var før i tiden, kan ha vært bedre, men mye av det var det ikke. Det kan være svært urealistisk å ha et nostalgisk syn på fortiden. Dessuten er det ingen som kan skru tiden tilbake. Det er derfor høyst uforstandig å tro om en hvilken som helst tid i denne verden at den var bedre på alle måter, og så bli utilfreds. En slik tenkemåte hjelper en ikke til å avfinne seg med en vanskelig situasjon som det ikke er mulig for mennesker å forandre.

Hvor sunn var døperen Johannes’ kost?

Døperen Johannes spiste «gresshopper og vill honning». (Matt. 3: 4) Ifølge en undersøkelse som er blitt foretatt i Jerusalem, inneholder ørkengresshopper 75 prosent protein. Når det gjelder honning som fødemiddel, sier The Encyclopedia Americana: «Honningen er svært næringsrik. Den har særlig høy forbrenningsverdi og gir kroppen energi, ettersom fire femtedeler av bestanddelene er karbohydrater.»