eller på restauranten. Det var alminnelig, selv om noen kristne, som Paulus sa, hadde en svak samvittighet og fremdeles trodde det hadde en hellig betydning.

Det samme var tilfelle med det brødet som var blitt tatt ut av det hellige og erstattet med nytt. Det var, som David sa, i en forstand alminnelig, og slik gikk det an å benytte det. Vanligvis skulle det riktignok bare bli brukt av prestene, men under spesielle omstendigheter kunne det øyensynlig bli brukt i forbindelse med en barmhjertighetsgjerning, slik det forholdt seg i tilfellet med David. Det er nemlig dette Jesus antydet ved sin fortolkning av Davids oppførsel, slik den blir drøftet i Matteus 12: 1—4. Dessuten ble ikke Jehova bestjålet ved denne handling. Hvis Akimelek hadde gått inn i det hellige og tatt det ferske brødet som skulle stå der i en hel uke, og gitt David og hans menn det å spise, da ville det ha vært en synd mot foranstaltningen med brødet, men nå har det blitt tatt ut som et ledd i tingenes vanlige forløp, og det ble ikke stjålet noe fra Jehova.

• Hva mener Salomo når han sier at han har funnet en sann mann blant tusen, men aldri en sann kvinne? — J. K., New Hampshire.

Predikeren 7: 27—29 sier: «Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen. Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: Én mann har jeg funnet blant tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blant dem alle. Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.» Moffatt gjengir vers 28 slik: «Dette er hva jeg har funnet, sier Taleren: én sann mann i et tusen, men aldri en sann kvinne!»

Dette kan neppe bety at menn er bedre enn kvinner. Det kan ikke bokstavelig bety at det ikke finnes noen sanne kvinner, for Bibelen omtaler trofaste kvinner, og det er i dag flere kvinner enn menn som er Jehovas vitner. Det er mulig at Salomo hadde sine egne erfaringer i tankene da han sa dette, for han hadde i alt tusen hustruer og medhustruer. Kanskje var ikke en eneste én av dem hengitt til Jehova Gud, men han kjente utvilsomt flere menn som var trofaste mot Gud. Det kan derfor tenkes at han hadde sine egne, ulykkelige familieforhold i tankene da han skrev som han gjorde.

Det er imidlertid også en annen mulighet, som virker mer sannsynlig. Ett tusen er et multiplum av ti, som representerer jordisk fullstendighet. De tusen kan derfor bety alle de kvinner som noen gang har levd på jorden. Ikke én av dem var eller er en fullkommen kvinne. Eva fortsatte ikke å være fullkommen. I virkeligheten besto hun ikke engang den prøven som ville ha bevist at hun var fullkommen i sin ustraffelighet overfor Gud. Jomfruen Maria, Jesu mor, var ikke fullkommen. Når det gjelder mennene, ville også de tusen representere jordisk fullkommenhet og omfatte alle de menn som noen gang har levd på jorden. Forholdet er et annet når det gjelder menn enn når det gjelder kvinner. Mens det aldri har eksistert en fullkommen kvinne som alltid har hatt en upåklagelig lydighet mot Jehova, har det nemlig eksistert en slik mann — Kristus Jesus. Han er den ene sanne, fullkomne mann, og den eneste som noen gang har levd på jorden. Det er derfor meget trolig at denne store sannhet skjuler seg i Salomos ord i Predikeren 7: 27—29. Den avslutningen han kommer med i vers 29 er en konklusjon som er trukket på bredt grunnlag og omfatter hele menneskeslekten, menn og kvinner like fullt. Den støtter derfor heller den siste muligheten vi har drøftet enn den første, som gikk ut på at Salomos ord kunne gjelde hans egne, personlige erfaringer.

Opplysninger

Fangene befris

Det er alltid stor glede når fanger blir løslatt, ikke minst blant fangene selv. Friheten er dyrebar og gjør livet verdt å leve. I dag opplever vi en befrielse av fanger som i betydning og omfang ikke kan sidestilles med de befrielser, amnestier og løslatelser som fra tid til annen proklameres av denne verdens regjeringer. En virkelig befrielse kan bare skje ved at menneskene lærer sannheten om Jehova Gud og hans rike å kjenne. Guds Ords sannheter frigjør menneskesinnet for overtro og frykt og fra trelldom under onde og urettferdige systemer, og ikke bare det, men vil også føre lydige mennesker fram til evig liv i en ny og bedre verden. Jehova Gud selv er nemlig den store befrier, og gjennom hans innsatte Konge Jesus Kristus og hans organisasjon utropes frihet for alle som ønsker å bli fri fra trelldom under synd, ufullkommenhet, sykdom og død. I tusenvis vender fangene tilbake under stor glede og jubel, alt mens de hjelper stadig flere til å komme seg fri ved å forkynne Bibelens frigjørende sannheter for dem. Et av de våpen som blir brukt i denne frigjøringskampen, er boken «Gud er sanndru» som i september måned vil bli tilbudt menneskene sammen med en brosjyre mot et bidrag på kr. 3,00.

Kom sammen med Jehovas vitner

til et av følgende fire stevner hvor blant annet hovedpunktene fra deres internasjonale kongress i New York vil bli gjengitt:

Kirkenes, 28., 29. og 30. august i lokalet «Malmklang». — Ragnvald Larsen, Bjørnevatn.

Svolvær, 4., 5. og 6. september i «Festiviteten». — Oskar Risan, Kabelvåg.

Skien, 11., 12. og 13. september i «Stevnehallen». — Bernt Brandt, Øvregt. 133, Skien.

Bergen, 18., 19. og 20. september i «Turnhallen». — Ørnulf Pedersen, poste restante, Bergen.

Du kan skrive til de oppgitte adresser for å bestille losji.

«VAKTTÅRNET»S STUDIER

Uken fra 13/9: Den uforlignelige Gud.

Uken fra 20/9: Jehova — Ektemann, Far og Lærer.