Følgene av en illojal handlemåte

Vi vet selv fra vår egen tid at enkle handlinger kan få alvorlige konsekvenser. Hvis et menneske viser skjødesløshet i forbindelse med en forholdsvis liten sikkerhetsfaktor under oppføringen av en bygning, kan det resultere i en katastrofe som kan koste mange mennesker livet. Hvis noen gjør seg skyldig i noe lignende i forbindelse med en demning, kan det resultere i brudd på demningen og en flom som forårsaker store skader og ødeleggelser. En politisk leder kan begå en enkelt uærlig handling som kan resultere i at en hel regjering begår en rekke urette handlinger, noe som igjen kan gå ut over tusener, ja, millioner av uskyldige mennesker.

Resultatet av vår forfaders illojalitet mot Gud var at hele den menneskelige familie ble kastet ut i synd og ufullkommenhet Den uunngåelige regel som blir framsatt i Guds Ord, er at «Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han òg høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden». (Gal. 6: 7, 8) Menneskenes forfader, Adam, satte kjødelige ønsker foran åndelige interesser. I dag har en bølge av materialisme så å si druknet menneskenes interesse for åndelige spørsmål og deres ønske om å søke Guds veiledning. Adam høstet ufullkommenhet og forderv og kunne ikke hindre at dette gikk i arv til hans etterkommere. Guds inspirerte Ord sier i Romerne 5: 12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.»

En mann som i dag lever et umoralsk liv og pådrar seg en kjønnssykdom eller som får ødelagt sine kromosomer som følge av narkotikamisbruk, vil få defekte barn. Det at han ikke bryr seg om de lidelser dette vil medføre for hans avkom, er ikke noe en med rette kan anklage Gud for. Det at ikke Adam brydde seg om hvilke følger hans handlemåte ville få, er heller ikke noe en kan anklage Gud for. En av bibelskribentene viser oss hvem som har skylden: «Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.» — Pred. 7: 29.

Men selv om Gud ikke er ansvarlig for begynnelsen til menneskenes lidelser, kan en spørre hvorfor han ikke har brakt dem til opphør på et tidligere tidspunkt. Den grunn han har hatt til å vente helt til vår tid, viser ikke at han er likegyldig, men vitner i stedet om at han virkelig bryr seg om menneskene og tenker på det som vil være til evig gagn for dem. Hva er denne grunnen?

En lang tid, men ikke lengre enn nødvendig

DET har nå gått nesten 6000 år siden menneskene begynte å gjøre seg uavhengige av Gud. Det er vanskelig å forestille seg alle de lidelser som millioner av mennesker har vært utsatt for i løpet av disse tusener av år som følge av kriger,