på det tidspunkt da de tror at de er blitt så gode som mulig og har innlagt seg de største fortjenester. Hvis livet i denne gamle verden ikke innebar annet enn slike ulykker som Salomo beskrev, da hadde han grunn til å hate et slikt verdslig, materialistisk liv. Da ville det ikke tjene noen hensikt å leve. Da ville en ikke tjene noen evige verdier med sitt liv. Ens tilværelse her på jorden, som ville være fylt av en rekke mindre ulykker av et eller annet slag, ville ende med den største ulykke, den at en måtte dø akkurat som alle andre og akkurat som dyrene. Da ville graven bli det felles sted hvor ens legeme havnet. Og hva har graven, den felles grav eller Sheol, å by de døde? Hør:

25. Hvordan beskriver Salomo forskjellen mellom de levende og de døde, og hva har Sheol i beredskap for de døde?

²⁵ «En levende hund er bedre enn en død løve; for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet [til ubestemt tid, NW] ingen del mer i alt det som hender under solen. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [Sheol, NW], dit du går.» — Pred. 9: 4—6, 10.

De forsamledes verdifulle gjerninger

1. Hvorfor behøver ikke nødvendigvis våre gjerninger å få en ulykkelig utgang, og hvilken ordning er truffet for at vårt liv kan bli til evig nytte?

MEN må nødvendigvis våre gjerninger i den nåværende onde verden med synd og død få de ulykksalige følger som allerede er beskrevet, slik at vi med rette burde føle avsky ved anledningen til å få leve? må vi nødvendigvis leve vårt liv i tomhet og jag etter noe som er like uhåndgripelig som vind? Nei, ikke hvis vi slutter å tjene denne verden og går over til å arbeide for Guds nye verden. Å arbeide for hans nye verden vil si å tjene Jehova Gud, og arbeid som blir utført for ham, er aldri nytteløst. Det er verdifullt uansett hvor meget forfølgelse og motstand vi kommer ut for fordi vi er opptatt med slikt gudfryktig arbeid. Vi kan ikke oppnå noe uten ved Guds hjelp. Menneskene er ufullkomne, det er ikke til å komme utenom at de er syndige, de er dessuten under fordømmelse av en himmelsk domstol, og de er derfor døende. De kan prøve hva som helst og arbeide så hardt de bare vil — hvis de ikke har Gud med seg, vil disse forholdene alltid stanse dem og alltid fordømme dem til ulykke. De utgjør en hindring som menneskene ikke kan forsere ved egen hjelp. Men Jehova Gud har truffet en ordning som gjør at vårt liv kan få innhold og mening og tjene et edelt formål og bli til evig nytte. Denne ordningen har tilknytning til Jesu Kristi rike, hans Forsamlers rike.

2. Hvilket arbeid er en Guds gave, og hva var Guds hensikt med menneskenes arbeid?

² La oss huske at arbeid er en Guds gave, det vil si, arbeid i hans tjeneste. Gud satte det rettskafne menneske i Edens hage forat det skulle arbeide. Det var ikke Guds hensikt at menneskenes arbeid skulle være spilt møye og at det skulle avbrytes på en ulykksalig måte ved at døden skulle ramme dem etterat de først var blitt drevet bort fra sitt rette arbeidssted. (1 Mos. 2: 7, 8, 15) Det var Guds hensikt at menneskene skulle være lykkelige i sin gjerning og at de skulle få se og glede seg over resultatene av sitt arbeid og også la sine barn få nyte godt av det.

3. Hva er Guds tilbedere forpliktet til å gjøre, og hvilken stor fordel kan vi oppnå med hensyn til den Guds gave som består i arbeid?

³ Hvis de fullkomne og rettskafne mennesker hadde fortsatt å arbeide i lydighet med