Hva er din største interesse?

Er den verd den plass du gir den? Hvilken interesse burde ha førsteplassen i ditt liv?

DA JUDAS Iskariot traff en avtale med det jødiske folks yppersteprester om å forråde Jesus Kristus til dem for 30 sølvpenger, viste han ved sin handlemåte at penger var hans største interesse. Å få tak i penger betydde mer for ham enn å være lojal overfor Kristus og å få Guds godkjennelse, men pengene kunne ikke bringe ham lykke og tilfredshet. De få usle sølvmyntene som klirret i hans hender, var lite å få igjen for alt det han hadde mistet ved å forråde sin Herre. Senere angret han det han hadde gjort, kastet sølvpengene inn i templet og gikk og hengte seg. Altfor sent oppdaget han at det var verdiløst å gjøre penger til sin viktigste interesse i livet.

Hvilken innstilling har du til penger? Jager du begjærlig etter penger, som om det å få tak i mange penger skulle være det viktigste her i livet? Er penger det du stadig snakker om når du er sammen med dine venner? Er det å bli rik noe du drømmer om og til stadighet streber etter? Er du lik hustruen til sjefen for et framgangsrikt firma som sa at i hennes vennekrets tilba en penger? Hun sa om sin mann og sine venninners menn: «De er på jakt etter penger og prestisje. Og vi hustruer tilber pengene. Jeg tror ikke at våre menns framgang eller sosial prestisje betyr så mye for oss som penger.»

Apostelen Paulus advarte om den fare som ligger i å legge for stor vekt på penger. Han sa: «Men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» (1 Tim. 6: 9, 10) Det var det som hendte med Judas, og det er en advarsel til oss om at vi ikke må gjøre penger til den største interessen i vårt liv.

Penger kan ikke gi liv. De fortjener ikke å bli tilbedt. De materielle ting en kan få kjøpt for dem, forringes etter hvert som en bruker dem, og til og med den glede de til å begynne med kan gi, blir etter hvert mindre. Det er ikke noe annet enn et sørgelig selvbedrag å bruke et helt liv i en vill jakt etter rikdommer som ikke kan gi fred i sinnet, og som ikke kan være til varig gagn. Det er som å prøve å holde fast på vinden.

Mange interesser

Folk har i alminnelighet mange interesser, og penger er nødvendigvis en av dem, men denne interessen bør ikke få lov å fortrenge de ting som har større betydning. En ektemanns interesse for hustru og barn fortjener for eksempel en mer fremtredende plass enn hans interesse for penger. Penger kan ikke gi ham den varme hengivenhet og lykke som de kan, men til tross for det blir mange menn så opptatt av å tjene, penger at de forsømmer sin familie. Hvis for eksempel en forretningsmann er så oppslukt av sitt arbeid at han tilbringer svært lite av sin tid sammen med sin hustru, fører det til at han forsømmer å vise henne hensyn, ømhet og hengivenhet. Han gjør sitt arbeid i forretningslivet til sin viktigste interesse, og før eller senere vil det ødelegge hans ekteskap. En mann må ikke være så opptatt med å tjene penger at hensynet til hustru og barn kommer i annen rekke.

Det samme kan sies om hobbyer. En mann kan lett bli så oppslukt av en hobby at han gir den en plass blant sine mange andre interesser som er altfor fremtredende i forhold til dens virkelige verdi. Det fører til at hobbyen er i hans tanker når han burde være opptatt med å tenke på viktigere ting, og til at den legger beslag på den tid han i stedet burde ha brukt sammen med sin familie. Hobbyen skulle ha vært hans minste interesse, men er i stedet blitt hans største interesse, og det viser at han bare tenker på seg selv og på sin egen fornøyelse. Det er helt imot den veiledning Bibelen gir ektemenn om «å elske sine hustruer som sine egne legemer». (Ef. 5: 28) Det samme gjelder selvfølgelig også kvinner og deres interesser.

Forskjellige kvinnelige interesser har selvfølgelig sin berettigede plass i en kvinnes liv, men det ville vitne om dårlig dømmekraft hvis en hustru lot sin interesse for nye klær, bridgepartier, selskapelighet eller fornøyelser få overskygge hennes interesse for hjemmet. Det ville være å gi slike interesser en altfor fremtredende plass. Det at barn blir forbrytere skyldes svært ofte at mødrene har latt mindre viktige interesser gå foran hensynet til familien. Overinspektøren ved kriminalpolitiet i Auckland i New Zealand, J. W. Hill, sa om dette: «I dag fører enten omstendighetene eller begjær etter penger til at mange mødre søker arbeid utenfor hjemmet, og mange tenker bare på sine egne selviske fornøyelser. I mellomtiden kan barna fritt løpe rundt som de selv vil, uten passende tilsyn. Er det da noe rart at kriminaliteten tar overhånd?»

De forskjellige interesser som en mann og en kvinne kan ha, kan vanligvis dyrkes uten å få skadelige følger hvis de bare blir holdt på den rette plass. Deres verdi må ses i forhold til hva livet selv er verdt.

Hvis for eksempel fornøyelser får sin rette plass, kan de sette farge på livet, men den glede de bringer, kan ikke bli større ved at en bruker mer tid til dem. Akkurat som det er skadelig å ta for mye mat til seg er det også skadelig å overdrive hva fornøyelser angår. Du kan ikke få større utbytte av fornøyelser ved å gjøre dem til din største interesse. Det er mer sannsynlig at det vil føre til at du får mindre glede av dem, ettersom din mottagelighet for dem på den måten blir sløvet. Fornøyelser kan sammenlignes med krydder. I små mengder setter de spiss på maten, men blir det for mye av dem, kan det føre til at en får avsmak for dem. Det finnes mer verdifulle ting enn fornøyelser å leve for. For at ditt liv skal få mening, må du ha noe av virkelig verdi som ditt mål.

Den aller viktigste interessen

Selv om familien bør være noe som er av helt spesiell interesse for oss, ville det imidlertid ikke være riktig å gjøre den til vår aller største interesse. Jesus Kristus viste det da han sa: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» (Matt. 10: 37) Jesus mente ikke at vi ikke skulle ha hengivenhet for dem som hører til vår familie, for det å elske dem og ha omsorg for dem er et krav som stilles til de kristne. Apostelen Paulus viste dette tydelig da han sa: «Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 1 Tim. 5: 8.

Livet er viktigere enn noe annet du eier. Uten det ville du ikke kunne være til noen hjelp for din familie, du ville være ute av stand til å gjøre noe produktivt, og du ville ikke kunne glede deg ved de ting som interesserer deg. «For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» (Pred. 9: 5) Ettersom evig liv kommer gjennom Kristus på grunn av hans gjenløsningsoffer, må kjærligheten til ham nødvendigvis overgå kjærligheten til familien. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) På grunn av dette løftet om evig liv burde virkelig Jesus Kristus og hans himmelske Far være din største interesse.

Det Jehova har til hensikt å gjøre for de mennesker som utøver tro på ham og hans Sønn, angår deres evige velferd. Ja, det betyr liv for dem. De har mulighet for å få leve under et rike hvor Kristus regjerer med rett og rettferdighet over menneskeheten. Det var derfor Jesus lærte sine etterfølgere å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Da ’skal de rettferdige arve landet [jorden, NW] og bo der evinnelig’. (SI. 37: 29) Utsikten til å få oppleve oppfyllelsen av Jehovas hensikter får de mange personlige interesser du kan ha, til å bli av liten betydning. Ikke engang din familie kommer foran Gud. Det er snarere slik at du ved å sette Gud først både ærer ham og bringer velsignelser til deg selv og din familie. Interessen for Jehova Gud og Kristus og for Guds hensikter burde innta førsteplassen i ditt liv.

Apostlene var fullstendig klar over at det må være slik, og ordnet sine interesser deretter. De lot Guds hensikter og tilbedelsen av ham komme i første rekke. Ved å gjøre det fulgte de Jesu vise råd om å ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’. (Matt. 6: 33) De visste at en slik handlemåte ville føre til at de ville få Guds godkjennelse, og til at de ville få motta det evige livs gave.

Det at de satte Jehova og hans Sønn på førsteplassen i sitt liv og lot Guds hensikter være deres største interesse, betydde imidlertid ikke at de sluttet å ha andre interesser. Fisking var for eksempel en av Peters og Andreas’ største interesser før de ble apostler, for det var deres levevei. Selv om Bibelen sier at de forlot sine garn da de begynte å følge Jesus Kristus, bør vi ikke trekke den slutning at de helt og holdent holdt opp med å fiske. (Matt. 4: 20) I det 21. kapittel av Johannes’ evangelium blir det for eksempel nevnt at Peter og noen andre apostler var ute og fisket på Tiberias-sjøen, og dette var lenge etter at de hadde begynt å følge Jesus. Deres interesse i forbindelse med tjenesten for Gud førte således ikke til at de oppga sine andre interesser, men de lot dem komme i annen rekke. Det er en handlemåte de kristne i vår tid også bør følge.

Vi må vokte oss for å gjøre som Judas og la penger få bli den største interessen i vårt liv. Vi kan la penger og våre andre interesser få en plass i vårt liv som står i forhold til deres betydning, men vi må la tilbedelsen av Gud og tjenesten for ham få førsteplassen. La oss følge apostlenes eksempel ved å ’framstille vårt legeme som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med vår forstand.’ — Rom. 12: 1, NW.