Hva mente vismannen?

Visdom blir ikke alltid verdsatt

I denne verden går det ikke alltid slik som en skulle vente. Som kong Salomo uttrykte det: ’De vise kan være uten brød, og de kloke uten yndest.’ (Pred. 9: 11) En vesentlig grunn til dette er at folk ofte dømmer etter det ytre i stedet for etter hvordan det virkelig forholder seg.

Den vise kong Salomo illustrerte dette på en treffende måte. Vi leser: «Også i dette så jeg visdom under solen, og stor syntes den meg: Det var en liten by [et ubetydelig sted] med få folk i [det var følgelig få til å forsvare den]; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygde store voller mot den; men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu.» (Pred. 9: 13—15) Hvis det ikke hadde vært for denne fattige, vise mannen, ville byen ha falt i hendene på den ’store kongen’. Den fattige mannens visdom var kongens beleiringstaktikk og stridsmenn overlegen. Men folket, som burde ha følt at det sto i gjeld til den trengende mannen, glemte ham helt da faren var over.

Salomo trakk følgende slutning av dette: «Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom er foraktet, og folk hører ikke på det han sier.» (Pred. 9: 16) Ja, når en mann ikke har en opphøyd eller fremtredende stilling, blir hans ord ofte ignorert. De blir tillagt liten vekt og betydning. Noen ganger, kanskje som en siste utvei, hører folk på de vise ord som en fattig kommer med, men så snart krisen er over, får han ingen ære. — Se 1 Korintierne 1: 26, 27; 2: 8—11.

Visdom er ikke desto mindre av stor verdi, og det er ikke alltid visdommen blir ringeaktet fordi den kommer fra en beskjeden kilde. Salomo sa videre: «De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blant dårene. Visdom er bedre enn krigsvåpen, men en synder kan ødelegge meget godt.» — Pred. 9: 17, 18.

Som vismannen her gjorde oppmerksom på, er det mye bedre og fornuftigere å høre på de rolige, verdige uttalelsene som en vis mann kommer med, selv om han er ringe, enn på ropene fra en hersker som blir støttet av undersåtter som ved sine handlinger viser at de er dårer. Som det blir vist i tilfellet med den fattige, vise mannen, kan visdom være til langt større nytte enn krigsvåpen. Men bare én synder eller dåre kan forårsake store vanskeligheter. Ved sin urette tankegang, som han kanskje høylytt gir uttrykk for, eller ved sine onde handlinger kan han forpurre de beste planer, ødelegge en hel gruppes gode ry og sette midler og ressurser over styr. (Jevnfør 3 Johannes 9—11.) Ja, visdom er å foretrekke, selv om mange ikke setter pris på dem som er i besittelse av visdom.