kan det være at fyrster eller fornemme menn ikke blir vist den ære de fortjener, men blir behandlet som slaver. Langt mindre kvalifiserte menn, som i virkeligheten bare er tjenere, kan komme til å ri på hester, som om de skulle være fornemme. En slik situasjon er vanskelig for undersåttene, som blir tvunget til å adlyde embetsmenn som i virkeligheten ikke er kvalifisert for sin oppgave. Salomos ord understreker tydelig hvor viktig det er å velge kvalifiserte menn til viktige oppgaver.

Ingen grunn til å misunne udugelige menn som får høye stillinger

Det er ikke alltid at inkompetanse og manglende kvalifikasjoner blir merket med en gang. Enkelte har evnen til å imponere andre med noe som tilsynelatende er god innsikt. De kan bli valgt til å ta hånd om ansvarsfulle oppgaver, mens menn som virkelig er vise, blir oversett. Når menn som ikke er kvalifisert til det, får betrodde stillinger, kan andre ha lett for å misunne dem. Men det er i virkeligheten ingen grunn til å gjøre det. De står i konstant fare for å miste det de har oppnådd. Ettersom de mangler den nødvendige visdom, kan de med tiden komme til å vise hvem de virkelig er, og oppleve et fryktelig fall, til skade og vanære for dem selv.

Salomo pekte også på andre ting som er forbundet med fare, tydeligvis for å illustrere at inkompetanse er farlig. Han skrev: «Den som graver en grøft, kan falle ned i den [fordi en åpen grøft alltid representerer en fare], den som river en mur, kan bli bitt av en slange [som holder til i muren]. Den som bryter stein, kan få en skade av det; den som hogger ved, kan komme i fare ved det.» (Pred. 10: 8, 9, vers 8 fra MMM) Både det å bryte stein og det å hogge ved kan være farlig for liv og lemmer og er følgelig arbeidsoppgaver som må utføres med tilbørlig forsiktighet.

En som er kompetent for en oppgave, er naturligvis i en langt bedre stilling enn en som kanskje har evnene, men som mangler den nødvendige visdom for å kunne bruke dem. Salomo illustrerer dette når han sier: «Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft.» Det ville være tåpelig å bruke en sløv øks til å hogge ved med. Det ville tære unødig på kreftene og likevel ikke sette en i stand til å gjøre en god jobb. Salomo fortsetter derfor: «Men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.» (Pred. 10: 10) Ja, det som teller, er at visdommen blir anvendt. En mann sitter kanskje inne med kunnskap. Men hvilken verdi vil kunnskapen ha hvis han ikke vet hvordan han skal bruke den? Salomo sier det på denne måten: «Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.» (Pred. 10: 11) Det hjelper ikke at en har evnen til å komme med en besvergelse som trollbinder en slange eller en orm, når en blir bitt før en har kunnet komme med besvergelsen, eller før den begynner å virke. En må derfor tale på en virkningsfull måte.

I stedet for å misunne inkompetente personer som oppnår stor myndighet, bør en forstå at deres stilling er usikker, og for sin egen del bestrebe seg på å gjøre forstandig bruk av sin kunnskap og sine evner. I det lange løp er en vis person, selv om hans gode dømmekraft i begynnelsen ikke blir anerkjent, i en mye bedre stilling enn en inkompetent person som er blitt opphøyd.

Tungetale — særegent for de kristne?

▪ Er tungetale utelukkende et «kristent» fenomen? Ikke ifølge en rapport som nylig ble avgitt på et symposium ved Göteborg universitet. Professor Maja-Lisa Swartz ved Helsinki universitet sier at undersøkelser som hun har gjort i Tanzania siden 1965, viser at «tungetale ikke er noe særegent for den kristne religion. Det forekommer i alle religioner og er ingen garanti for hva slags ånd det er taleren taler på vegne av». — Göteborgs-Posten.