ham da han var et guavatre?» Bakgrunnen for dette er at en prest en gang bad en rik mann om å få noe ved som han kunne lage en billedstøtte av Kristus av. Presten fikk et stykke guavatre, og billedstøtten ble laget. Men senere, under messen, la presten merke til at den rike mannen smilte til billedstøtten. Da messen var over, gikk presten bort til ham og irettesatte ham og sa at dette ikke var den rette måten å tilbe på. Han fikk da til svar: «Hvordan kan jeg tilbe ham som Kristus, når jeg kjente ham da han var et guavatre?»

Vær på vakt mot å misbruke Guds gave

Vitser om sex er svært utbredt mange steder i verden. Guds Ord, Bibelen, fordømmer imidlertid «grove vittigheter». (Ef. 5: 4) De som ønsker å følge Bibelens høye normer, vil derfor ta avstand fra slike vitser. De er en form for mentalt søppel som ikke hører hjemme i et kristent samfunn.

Vitser og vittige historier som er rene og sømmelige, kan skape mye hygge når de blir fortalt på det rette tidspunkt og på det rette sted. Alle trenger å slappe av fra tid til annen. Men dette er noe som ofte blir sterkt overdrevet. Enkelte har et stort repertoar av vitser og bruker mye tid på å fortelle dem. Bibelen advarer mot dette også. I Forkynneren 3: 4 sier den vise kong Salomo riktignok at det er «en tid til å gråte, en til å le», men i kapittel 2, vers 2, skriver han: «Om latteren sa jeg: ’Den er tåpelig’.» Hva mente han med det? Salomo kunne si at latteren var «tåpelig», fordi tankeløs latter fordunkler sunn dømmekraft. Den kan få folk til å ta svært alvorlige spørsmål lett og derved irritere eller støte andre. Humoristisk sans er følgelig en gave som kan misbrukes i likhet med mange andre gaver som Jehova har gitt oss.

Forkynneren 7: 6 sier om tåpelig latter: «Som tornebusker spraker under gryten, slik lyder dårenes latter.» Tornebusker er ikke særlig velegnet som brensel. De flammer raskt opp og spraker voldsomt, men den varmen de avgir, er ofte ikke tilstrekkelig til at det som er i gryten, blir kokt. Sprakingen viser seg derfor å være nytteløs. Slik er det også med dårenes tøysete fnising. Tåpelig, støyende latter og malplasserte vitser kan være både irriterende og uheldig.

Når vi tenker på hvor mange uttrykksformer vår humoristiske sans har, kan vi med rette slutte at den er en gave fra vår kjærlige, himmelske Far. Vi må ikke desto mindre bruke den med måte og i samsvar med god dømmekraft. Når vi gjør det, vil vår humoristiske sans sette en spiss på tilværelsen.

Latterens varierende innhold

Et spansk oppslagsverk kommer med en interessant beskrivelse av forskjellige typer latter: «Uansett hvor lite en vet om menneskehjertet, kan en uten vanskelighet skjelne mellom uskyldig latter og ondsinnet latter, mellom et velvillig menneskes latter og latteren til en som har visse baktanker, kjærligheten i en mors latter og kjærligheten i en venns latter, en myndig manns beskyttende latter og en underordnets ærbødige latter, spotterens hånlige og satiriske latter og en medfølende venns velvillige og tiltalende latter, den forlegne latteren til en som har blandede følelser, og en åpen og oppriktig latter, en anstrengt og affektert latter og en spontan og naturlig latter.» — Enciclopedia Universal Ilustrada, side 803, bind 51.