og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid [eter i rette tid til styrke, eldre norsk overs.; for å oppnå styrke til å kunne arbeide], som menn og ikke som drankere [og ikke bare søker nytelser]!» (Pred. 10: 17) Ja, vise og forstandige herskere kan i høy grad bidra til undersåttenes lykke.

Det Salomo deretter sier, viser at ting kan bli ødelagt og forfalle når viktig arbeid ikke blir utført. Vi leser: «Når latheten rår, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.» (Pred. 10: 18) Et hus som ikke blir holdt i god stand, vil forfalle. Taket vil synke sammen og bli utett. Det vil på lignende måte få ødeleggende virkninger når et lands anliggender ikke blir ivaretatt på rette måte.

Nå kommer Salomo med en annen uttalelse: «For å more seg holder de gjestebud [brød betyr latter for arbeiderne, NW], og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.» (Pred. 10: 19) Å spise og snakke hyggelig sammen kan være høyst gledebringende. Men brød kan ikke fås uten penger, og når en person har svært lite til de nødvendige ting i livet, er det begrenset hvor mye glede han kan få av vin. I denne ordning er penger det middel som må til når en skal anskaffe seg materielle ting, og det kan derfor sies at «alt sammen fås for penger». Tanken bak denne uttalelsen som Salomo kom med, kan være at en som er flittig og arbeidsom, kan få de penger han trenger til brød og vin, som bringer glede i livet.

Deretter kommer Salomo med dette rådet: «Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden av sted, og de vingete skapninger melder dine ord.» (Pred. 10: 20) Selv om de styrende forsømmer landets anliggender, vil den som er vis og forstandig, ikke ta unødige sjanser. Hvis det ikke står i hans makt å rette på forholdene, til hvilket gagn vil det da være å beklage seg i det innerste kammer i huset? En person tror kanskje at ingen kan høre ham. Men noen ganger kan ting komme for en dag på de mest uvanlige og uventede måter. Hvorfor skulle så en person sette sin egen fred og sikkerhet i fare ved å komme med uforsiktige bemerkninger om myndighetspersoner? (Jevnfør Matteus 12: 36, 37; Romerne 13: 1; Titus 3: 1, 2; 1 Peter 2: 13—17.) Hvor praktisk er ikke den veiledning Salomo kommer med!

Spørsmål fra leserne

● Min mann, som ikke er en troende, har innrømmet overfor meg at han har en annen kvinne. Gir dette meg bibelsk skilsmissegrunn?

Hvis en kristens ikke-troende ektefelle innrømmer at han eller hun har gjort seg skyldig i umoral, vil det i noen tilfelle utgjøre en bibelsk skilsmissegrunn, som gir den uskyldige kristne frihet til å gifte seg igjen hvis vedkommende ønsker det.

Jehova Guds lov til det gamle Israel tillot skilsmisse av forskjellige grunner. (5 Mos. 24: 1, 2) Ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr utgjorde et grunnlag for å oppløse ekteskapet; den skyldige part ble henrettet. (5 Mos. 22: 22—24; 3 Mos. 18: 22, 23) Loven framsatte imidlertid følgende viktige krav: «Etter to eller tre vitners utsagn skal den late livet som skal dø, han skal ikke late livet bare etter ett vitnes utsagn.» (5 Mos. 17: 6; 19: 15; 4 Mos. 35: 30) Ettersom Jehova «elsker rettferdighet og rett», krevde han at slike saker skulle avgjøres på grunnlag av beviser, vitneutsagn, og ikke bare på grunnlag av mistanke. (Sl. 33: 5) Dette ble naturligvis uttalt i forbindelse med dødsstraff og ikke i forbindelse med skilsmisse.

En annen situasjon som loven redegjorde for, illustrerer også hvor stor betydning bevisene har. Hva skulle en mann gjøre hvis han hadde mistanke