-
Kjære forkynnere!Vår tjeneste for Riket – 1976 | November
-
-
Kjære forkynnere!
Rapporten for tjenesteåret 1976 er nå samlet, og den viser at et stort arbeid er blitt utført.
Av høydepunkter kan vi nevne at 7543 tok del i tjenesten i november i fjor, at 13 037 var til stede på minnehøytiden, og at 10 369 overvar sommerens stevner. Aldri i noe tjenesteår har vi fått så mange nye hjelpemidler, nemlig tre bøker og tre brosjyrer.
Vi brukte 907 848 timer i felttjenesten og leverte 107 256 bøker, 44 481 brosjyrer og 1 344 130 blad. Svært mange fikk derfor anledning til å stifte bekjentskap med det gode budskap. Det ble foretatt 375 878 gjenbesøk og ledet gjennomsnittlig 2214 bibelstudier. Den undervisning som ble gitt, resulterte i at 501 ble døpt. Det ser ut til at hvert fjerde studium resulterer i en ny disippel.
Én ting vi sikkert vil tenke over, er at vi i dette tjenesteåret brukte 52 000 timer færre enn i forrige tjenesteår, og at gjennomsnittet gikk ned fra 8, 2 til 7, 8 for menighetsforkynnerne. Vi er klar over at Jehova har gitt oss en oppgave nå i de siste dager, og at vi derfor må sette av tid til å ta hånd om den. Det er viktigere enn noensinne å kunngjøre det gode budskap.
Selv om tallet på heltidsforkynnere gikk tilbake, håper vi at de nye kravene til pionerene og ordningen med hjelpepionertjenesten vil få mange til å tenke over sine muligheter til å utvide sin tjeneste for Jehova. Hjelpepionertjenesten er en glimrende ordning. Den tar sikte på å hjelpe mange flere, både brødre og søstre, unge og gamle, til å få en større andel i lovprisningen av Jehova.
Vi har ennå mye arbeid å utføre, og i november kan vi være med på å dele ut Rikets budskap nr. 23. I resten av måneden kan vi tilby boken Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær! sammen med en brosjyre.
Deres brødre ved
Avdelingskontoret i Oslo
-
-
La oss vise folk at vi er interessert i demVår tjeneste for Riket – 1976 | November
-
-
La oss vise folk at vi er interessert i dem
1 Da Jesus var her på jorden, var han interessert i folk og viste dem kjærlighet. Han stilte seg på ingen måte likegyldig til hvordan det gikk med dem. Det var derfor han dro ut til byer og landsbyer og forkynte det gode budskap om Riket blant dem. Han så at de var ille medfarne, lik får som ikke har hyrde. Han hjalp dem ikke bare på det personlige plan, men sendte også ut flere arbeidere, nemlig sine 12 disipler, for at de skulle delta i innhøstningen, slik det framgår av Matteus, kapitlene 9 og 10. — Se Matteus 9: 35—38.
2 Et karakteristisk trekk ved Jesu Kristi etterfølgere i vår tid er likeledes at de er interessert i folk og viser at de bryr seg om dem. Falske religiøse ledere har ingen omsorg for folk og gjør ikke noe for å dekke deres åndelige behov, men det er ikke Guds feil, og vi vil ikke at noen skal anklage Gud for å være den som er ansvarlig for menneskenes lidelser. Utdelingen av Rikets budskap nr. 23 nå i november (fra den 5. til den 14.) gir oss derfor en enestående mulighet. Denne traktaten har et budskap som bringer ære til Jehova. Folk trenger å vite hvorfor det er så mange lidelser på jorden, og hvem som er ansvarlig for det, og de fleste vi treffer, burde være interessert i spørsmålet: «Hvorfor er det så mange lidelser — hvis Gud bryr seg om oss?», som er tittelen på den nye traktaten. Vi har all grunn til å framholde dette budskapet med begeistring.
3 Forrige gang vi delte ut en traktat, var det mange som skrev til Selskapet og ba om å få tilsendt en gratis brosjyre. Denne gangen er tilbudet igjen en gratis brosjyre, og vi håper at reaksjonen vil bli enda bedre. I byene er kanskje mange av forkynnerne allerede ferdig med å dele ut sine traktater. De som er det, kan bruke det vanlige tilbudet i resten av måneden.
4 Selv om vi ønsker å dele ut alle traktatene i tide, bør vi ikke ignorere den interesse som blir vist. Det blir foreslått at vi har med oss Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær! Hvis noen viser mer enn vanlig interesse, kan vi tilby den. Når omstendighetene tillater det, bør vi ta oss tid til å snakke med de interesserte. Ha med det utstyr du trenger for å kunne notere spesiell interesse som blir vist, og prøv å gå tilbake en gang i løpet av denne måneden for å høre hvordan de likte dette budskapet. De interesserte kan ha stort utbytte av at vi tar oss tid til å snakke med dem ved første gangs besøk. Vi kan ikke være sikker på at vi kommer til å treffe den samme personen igjen, og det er derfor bra å avlegge et vitnesbyrd mens vi har anledning til det. Det må nødvendigvis gi godt resultat at vi gir den interesserte et skriftsted å tenke på.
5 De som leder hjemmebibelstudier, kan gi den interesserte en traktat og forklare at den nå blir delt ut til så mange som mulig over hele verden. Spør dem om de kunne tenke seg å få noen eksemplarer, for eksempel mellom fem og ti, som de kan gi til venner og bekjente. Når de ser det budskap traktaten inneholder, kan det være at de blir svært begeistret for å kunne dele slike fine opplysninger med andre.
6 Vi er forvisset om at kampanjen med Rikets budskap nr. 23 vil vise seg å være en stor velsignelse, ettersom vi alle er interessert i folk. Måtte Jehova velsigne denne kampanjen og de andre bestrebelser vi gjør oss for å tjene ham.
-
-
Tjen Jehova mens du er ungVår tjeneste for Riket – 1976 | November
-
-
Tjen Jehova mens du er ung
1 «Gled deg, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager!» Ja, som Salomo sier, er ungdomstiden som oftest en tid med mange hyggelige opplevelser, og de unge bør glede seg over det. Ungdommelig kraft og styrke bidrar naturligvis til at en ser lyst på tingene. Men vi bør også merke oss hva Salomo videre sier til dem som bare tenker på å behage seg selv: «La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.» Du behøver imidlertid ikke å oppleve «gremmelse» og det som er «ondt». Bibelen viser tydelig hva du kan gjøre for å forberede deg på et rikt liv som voksen, og hvordan du kan tjene Jehova allerede nå, selv om du er ung. — Pred. 11: 9—12: 1; Ordspr. 2: 1—9.
2 Det å forberede seg med tanke på å gjøre tjenesten for Jehova til sin livsgjerning har mye til felles med det å forberede seg med tanke på en hvilken som helst annen løpebane. Det beste er å ha målet i tankene tidlig i livet. Det hjelper en til ikke å kaste bort tid og krefter på unyttige gjøremål. Det er derfor ikke forstandig å si: «Jeg vil begynne å tenke alvorlig på å tjene Jehova når jeg blir litt eldre.» Det er nå du bør gjøre det!
3 Noen unge i vår tid tenker bare på å tjene penger, slik at de kan skaffe seg så mange materielle ting som mulig og delta i de fornøyelser verden har å by på. De ser opp til voksne som har mange materielle eiendeler, og etterligner dem. Men Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet!» (Matt. 6: 33) Hvis en holder sitt sinn opptatt med åndelige ting i ungdommen, vil en bli spart for å bruke tiden på unyttige gjøremål. — 1 Tim. 6: 9, 10.
Personlig forberedelse
4 En Guds tjener bør lære å lese og tale godt. Det er nødvendig for å kunne lese og forstå Bibelen, Selskapets publikasjoner og annen litteratur og for å kunne brevveksle med andre. Det er en absolutt nødvendighet for at en skal kunne tilegne seg nøyaktig kunnskap om sannheten og deretter kunne snakke med andre om den. Det vil være en god hjelp for deg at du forbereder deg til møtene og deltar i dem. Hvis du er med på den teokratiske skole og hjelper andre med deres oppdrag, vil det hjelpe deg mye til å bli flink til å lese.
5 Alle unge forkynnere bør ha en god timeplan for regelmessig felttjeneste. Det vil ikke bare bidra til at det blir avlagt et vitnesbyrd, men det vil også gi de unge god erfaring i felttjenesten og sette dem i stand til lett å kunne samtale med andre og lære opp nye.
6 Har du tenkt å bli pioner når du er ferdig med skolen? Har du tenkt på å søke om å få utføre Betel-tjeneste? Håper du at du med tiden kan bli menighetstjener og deretter eldste? Allerede nå bør du begynne å lære deg å påta deg ansvar. Hvis du flittig studerer Bibelen og deltar i all den virksomhet i menigheten som du kan, vil du ha stort utbytte av det. Omgang med andre i menigheten som har de samme mål, eller som har nådd dem, vil også hjelpe deg framover. — Ordspr. 13: 20.
7 Timoteus hadde fått undervisning i de hellige skrifter fra barndommen av, og han var sannsynligvis i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene da han «hadde godt lov av brødrene». (Ap. gj. 16: 1, 2; 2 Tim. 3: 14, 15) Samuel, den siste dommeren i Israel, begynte å tjene Jehova i templet under ledelse av ypperstepresten Eli da han var cirka tre år gammel, og deretter tjente han trofast i mange år. Josias var bare åtte år da han ble konge i Juda, og til tross for den innflytelse hans avgudsdyrkende far øvde, vendte han seg til den sanne tilbedelse da han var 16 år, og tok initiativet til å gjenopprette den i landet. Den israelittiske piken som fortalte hustruen til Na’aman, den syriske hærføreren som led av spedalskhet, om profeten Elisa, må ha vært svært ung, for hun ble omtalt som «en liten pike». (2 Kong. 5: 2—4) Her har vi eksempler på unge mennesker som tidlig i livet bestemte seg for å tjene Jehova, og som satte et godt eksempel for andre.
8 Det er mye som kan fylle de unges sinn i vår tid. Men tjenesten for Jehova, universets Overherre, overgår alle andre gjøremål som du kan bli engasjert i. Enten du tjener Jehova som alminnelig pioner, hjelpepioner eller menighetsforkynner, så gjør det av hele din sjel. Da vil du kunne se fram til større velsignelser og større ansvar i framtiden.
-
-
Gjør god bruk av litteraturenVår tjeneste for Riket – 1976 | November
-
-
Gjør god bruk av litteraturen
1 Hvor takknemlige er vi ikke for at Jehova regelmessig skaffer oss «mat i rette tid», slik at vi kan forstå hans Ord! Vi verdsetter denne åndelige føde svært høyt. Når en ny publikasjon blir frigitt på et stevne, er vi snare til å skaffe oss et eksemplar og blar ivrig igjennom den og leser den ved første anledning. På samme måte er det med bladene, som vi får fire ganger i måneden. Når vi regelmessig studerer Bibelen og disse publikasjonene, lærer vi Jehova bedre å kjenne, vi ser hvordan profetiene blir oppfylt, og vi lærer å leve et bedre liv.
2 Også i felttjenesten har litteraturen uvurderlig betydning. Vi kan ikke huske alt det vi har lest, og tiden tillater ikke at vi sier alt det vi gjerne ville, ved dørene. Det er derfor fint at andre kan få sannheten i huset i trykt form. Beboeren kan lese litteraturen når det passer best for ham. Mange har lært sannheten på denne måten.
3 Vi trenger imidlertid å bruke litteraturen på en likevektig måte i felttjenesten. Det er ikke noe mål i seg selv å levere litteratur. Paulus sier: «For vi gjør det ikke — som så mange andre — til en forretning å forkynne Guds ord. Nei med rent sinn, nei i Guds oppdrag, således taler vi for Guds åsyn i Kristus.» (2 Kor. 2: 17, LB) Vi er ikke selgere, og vi ønsker ikke at andre skal få inntrykk av at vi er det. Vi er Guds representanter og kommer for å drøfte bibelske sannheter med folk.
4 Er det nødvendig å prøve å tilby litteratur ved hver eneste dør? Nei, ikke hvis vedkommende ikke er interessert eller er fiendtlig innstilt, eller hvis andre omstendigheter sier oss at det ikke vil være på sin plass. Dette gjelder særlig i distrikter som blir ofte gjennomarbeidet.
5 Når kan vi gi bort litteratur? Hvis den vi snakker med, ser ut til å være interessert og virker oppriktig når han sier at han ikke har råd til å kjøpe litteraturen, kan vi kanskje gi ham noe å lese, men hvis det er tydelig at vedkommende ikke er interessert, og at det bare er et utslag av manglende interesse at han sier at han ikke har penger, vil det naturligvis ikke være forstandig å gi bort litteratur. Hver enkelt forkynner må selv avgjøre hva han skal gjøre i de forskjellige situasjoner.
6 Vi må også vise god dømmekraft når vi skal avgjøre om vi skal legge igjen litteratur der hvor det ikke er noen hjemme, særlig hvis distriktet blir gjennomarbeidet ofte. Hvis du ønsker å legge igjen et blad, bør du for all del gjøre det på en slik måte at det ikke står som et signal for tyver om at det ikke er noen hjemme. Vi kan alltid legge igjen en løpeseddel, og den vil ikke være på langt nær så synlig.
7 Det fortelles at det i noen menigheter hoper seg opp gamle blad som aldri blir brukt. Vi vil ikke kaste bort litteraturen. Vi bør bestille nok blad, men ikke flere enn vi trenger. Hver forkynner bør bestille det antall han mener at han får bruk for, og hvis han hurtig får levert dem, kan han alltid bruke annen litteratur. De eldste kan være våkne for forkynnernes behov og justere bestillingen i samsvar med det som vil være realistisk. Hvis mange blad av et bestemt nummer ikke blir levert på grunn av et stevne eller dårlig vær, kan alle oppmuntres til å gjøre seg spesielle anstrengelser for å
-