Guds Ord er levende
Tenk på din Skaper i ungdommen
SKAPEREN vil at vi skal glede oss over den dyrebare gave livet er. I den bibelske boken Forkynneren sier han: «Gled deg, ungdom, mens du er ung . . . Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye!» Men den vei du slår inn på i ungdommen for å tilfredsstille hjertets og øynenes ønsker, har innvirkning på hvordan Gud vil dømme deg. Ungdommer får derfor denne oppfordringen: «Få ergrelser [eller årsaker til bekymring] bort fra ditt sinn, og hold det onde fra livet!»
Hvordan kan ungdommer ’holde det onde fra livet’ og få en rettferdig dom, som vil bety «evig liv»? (Romerne 6: 23) De følgende ansporende ordene viser hvordan de unge kan gjøre det: «Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer.»
Hvilke dager er «de onde dagene» da de som ikke tenker på sin Skaper, sier: «Jeg har ingen glede av dem»? Forkynneren tenkte på alderdommen, når en blir svak og skrøpelig og kroppens organer ikke fungerer som de skal. Forkynneren beskriver denne livets ’vinter’ i et symbolsk språk — som når solen, månen og stjernene fordunkles og sorgtunge skyer kommer til syne og gjør problemene større.
Det blir også sagt om denne delen av livet: «Da skjelver de som vokter huset, og kjempene [de sterke menn, EN] blir krokete. De som maler på kvernen, holder opp med sitt arbeid, for de er blitt så få; det mørkner for dem som ser ut gjennom gluggene. Begge dørene mot gaten blir stengt, . . . gresshoppen sleper seg fram.»
Skjønner du denne illustrasjonen? Det symbolske «huset» er menneskekroppen. «De som vokter huset» er armene og hendene, som skjelver når en blir gammel. Bena — «de sterke menn» — blir krokete, og de har vanskelig for å bære kroppen. Tennene — «de som maler på kvernen» — er ikke så effektive lenger. De «holder opp med sitt arbeid, for de er blitt så få».
Hva med øynene til en som er gammel? «Det mørkner» for disse «gluggene», for synet blir dårlig. Munnens ’dører’ blir ikke lenger åpnet så ofte for å gi uttrykk for hva som bor i huset eller kroppen. Ja, en som er gammel og skrøpelig, kan virkelig ligne på en gresshoppe der han sleper seg fram.
Når så døden nærmer seg, kommer tiden før «sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden». Med «sølvsnoren» menes tydeligvis ryggmargen og med «gullskålen» menes hjernen. «Krukken» står for hjertet, som mottar det livsviktige blodet og sender det gjennom kroppen. Alle disse funksjonene blir berørt av alderdommen. Til slutt dør en og vender tilbake til støvet. — Forkynneren 11: 9 til 12: 7.
Alderdommens onde dager innhenter snart en som har forspilt sitt liv ved å strebe etter tomhet. «Alt er tomhet»! (Forkynneren 12: 8) Du gjør derfor klokt i å tenke på din Skaper mens du har styrke og livskraft. Lev et liv i trofast tjeneste for Gud. Han vil belønne deg med en gunstig dom, ja, med evig liv. — Matteus 6: 19—21; Hebreerne 6: 10—12; Forkynneren 12: 13, 14.