«Ditt Ord er sannhet»
Hva er menneskets ånd?
DET er natt. Den fijianske landsbyen er innhyllet i mørke. Plutselig lyder det et rop om at en ånd igjen har trengt seg inn i Mereani. Redde og forskrekket kommer folk løpende fra alle hyttene og stuer seg sammen i Mereanis hytte. Der sitter hun, rett opp og ned under lampelyset — en ung, gift kvinne på cirka 30 år. De blodskutte øynene hennes stirrer rett fram med et vilt, intenst blikk. Ikke engang fem-seks sterke menn klarer å holde henne. Hun åpner munnen, og en dyp, maskulin, myndig stemme advarer de tilstedeværende mot å bryte stammens skikker. For å tilfredsstille den «tevoro» (djevel eller ånd) som hjemsøker henne, gir de skrekkslagne tilskuerne henne en halv liter av en hellig drikk som er laget av en rotfrukt, og hun heller alt sammen i seg på én gang. Så bryter hun fullstendig sammen. Neste morgen husker Mereani ikke noe av det som har skjedd.
2 Dette er et typisk eksempel på hva som av og til finner sted på Fijiøyene. Fijianerne påberoper seg å være kristne, men de tror likevel på «tevoro». Dette ordet tilsvarer det norske ordet «djevel». De fleste av dem setter det imidlertid i forbindelse med et dødt menneskes «ånd». De tror at denne ånden enten kan skade eller gagne de gjenlevende. Mange fijianere har lært dette fra barndommen av.
3 De tror for eksempel at et dødt menneskes ånd oppstår fra graven den fjerde natten («Bogi Va»), da det blir holdt en fest for å blidgjøre den. Deretter kan ånden bevege seg fritt omkring og ta bolig på et mørkt sted, fortrinnsvis i et stort «baka»-tre. Dette er et fikentre hvis greiner strekker seg langt utover, og i nattemørket skaper det ypperlig grobunn for overtroiske forestillinger.
4 Lignende forestillinger gjør seg gjeldende på andre stillehavsøyer. På Samoa gjør folk seg spesielle anstrengelser for å sørge for at ånden får varig hvile, slik at den ikke skal skade noen. De graver opp beinene etter likene og gjennombløter dem ved å helle kokende vann over dem. På Tahiti ble det nylig boret et hull ned i en grav og tvers gjennom kisten. Et langt rør ble så stukket ned i hullet, og kokende vann ble ledet gjennom det og ned i kisten. En håpet på denne måten å få den avdødes ånd til å vike fra et av vedkommendes barnebarn, som var blitt dødssykt.
5 Hva er det som får folk til å tro på slike ting? En av de viktigste grunnene er at det overalt på jorden finner sted psykiske fenomener som ikke kan benektes. Disse overnaturlige hendelsene blir betraktet som beviser for at de dødes ånder lever videre. En annen grunn er at mange mennesker ikke vet hva Bibelen lærer om slike spørsmål. Og noen misforstår det Bibelen sier. Hvis en virkelig ønsker å få vite sannheten om hva som skjer med et menneske når det dør, må en ikke desto mindre vende seg til Bibelen og la det som står i den, tale for seg selv. Det er bare den som inneholder Guds tanker, og Gud vet svaret på dette spørsmålet, for han har skapt mennesket. Bibelen forklarer også hva menneskets ånd er, og hva som skjer med den når mennesket dør. — Es. 45: 11, 12.
6 Legg for det første merke til at Bibelen ikke tilskriver det den kaller en «sjel», noe slikt som udødelighet eller uforgjengelighet. Bibelen sier ikke at en sjel er noe som fortsetter å leve etter døden. Nei, den viser at en sjel er selve skapningen, det være seg en fisk, en fugl, et dyr eller et menneske. (1 Mos. 1: 20, 24, NW; 2: 7) Ja, Gud slår ettertrykkelig fast at «den sjel, som synder, den skal dø». — Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.
7 Noen tror imidlertid at Predikeren 12: 7 støtter den tanke at menneskets ånd fortsetter å føre en bevisst tilværelse etter døden. Det står der: «Og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.» De mener at hvis menneskets ånd vender tilbake til Gud, bør den også kunne foreta andre bevegelser eller handlinger. ’Hvorfor skulle den ikke også kunne komme tilbake og avlegge besøk hos den dødes slektninger?’ sier de.
8 En slik tankegang er i virkeligheten ren og skjær spekulasjon. Det er å legge noe i dette verset som ikke står der. Sies det noe der om at menneskets ånd vender tilbake til den landsby eller det hus hvor den avdøde bodde, og tar bolig i et «baka»-tre i nærheten, eller står det at den vender tilbake til Gud? Det som er sant, er det Gud sier om dette spørsmålet i sitt Ord. — Tit. 1: 2; 4 Mos. 23: 19.
9 Predikeren 9: 5, 6 og 10 sier ganske enkelt at de døde er maktesløse, uvirksomme og ute av stand til å føle noe. Hva er så den ånd som blir omtalt i Predikeren 12: 7, og hvordan vender den tilbake til Gud? Denne ånd er ikke sjelen, selve skapningen, men den upersonlige livskraften i menneskets kroppsceller, som forlater kroppen når mennesket dør. Ettersom Gud er den eneste som har makt til å gi en person livskraften tilbake, blir den underlagt Guds myndighet når døden inntreffer. Det står nå til Jehova Gud ved hans Dommer, Jesus Kristus, å avgjøre om vedkommende skal få en oppstandelse. — Joh. 5: 21.
10 Vi kan illustrere dette med det som skjer når noen låner en ting til en venn. Eieren ber kanskje vennen om å legge tingen utenfor hyttedøren hans når han kommer for å levere den tilbake. Selv om den som har lånt tingen, ikke har lagt den direkte i eierens hender, er tingen igjen i eierens besittelse, og han kan gjøre med den som han vil. Det er noe lignende som skjer med menneskets ånd når mennesket dør. Den «vender tilbake til Gud».
11 Noen vil kanskje undres på hvordan en kan forklare overnaturlige hendelser som har med ånder å gjøre. Det er demoner onde ånder, som står bak slike hendelser. Disse onde åndeskapningene etterligner på en listig måte døde mennesker i et bevisst forsøk på å få det til å se ut som om de døde lever og Gud lyver. De tar ofte bolig i folk, slik som i det tilfellet som ble nevnt i avsnitt 1, for å gjøre sine påstander mer troverdige. — Ef. 6: 12.
12 For å unngå å komme under demonenes farlige innflytelse må vi væpne oss med Bibelens sannheter. Et seks måneders gratis hjemmebibelstudium, som Jehovas vitner tilbyr, vil hjelpe deg til å gjøre det. Vær forstandig og benytt deg av denne ordningen nå i den korte tiden som er igjen før Gud ødelegger denne onde tingenes ordning. Du vil bli rikt velsignet hvis du gjør det. — Joh. 17: 3.
KAN DU BESVARE DISSE SPØRSMÅLENE? SVARENE FINNER DU I ARTIKKELEN.
1) Hvilken underlig begivenhet fant en natt sted i en fijiansk landsby? 2) Hvilken innvirkning tror fijianerne at en ånd kan ha på de levende? 3) Når kan ifølge deres oppfatning en ånd bevege seg fritt omkring? 4) Hvordan prøver innbyggerne på Samoa å gi åndene varig hvile? 5) Hvorfor har folk slike forestillinger? 6) Hva sier Bibelen om sjelen? 7) Hvordan tolker noen Predikeren 12: 7? 8) Hvorfor er det ingen grunn til å tro at et dødt menneskes ånd vender tilbake til den landsbyen hvor vedkommende bodde? 9) Hva er menneskets ånd, og i hvilken forstand vender den tilbake til Gud? 10) Hvordan kan en illustrere det at ånden vender tilbake til Gud? 11) Hvem står bak slike overnaturlige fenomener som det som er blitt nevnt her, og hvorfor? 12) Hva bør vi gjøre for å unngå å komme under demonenes innflytelse?