Mennesket er skapt til å leve

KONG XERXES mønstret sine tropper før det store sjøslaget ved Salamis i år 480 før vår tidsregning. Ifølge den greske historieskriveren Herodot gråt den persiske monarken da han betraktet sine menn. Hvorfor? «Jeg tenkte,» sa kongen, «og plutselig gikk det opp for meg hvor sørgelig kort et menneskes liv er — ikke en eneste av alle disse tusener av menn vil være i live om 100 år.»

Dette var uten tvil sant, for et menneskes levetid er forholdsvis kort. Salmisten skrev under inspirasjon angående dette: «Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy av sted.» — Sl. 90: 10.

Det er derfor ikke så merkelig at mange synes at livet er altfor kort. Den amerikanske forfatterinnen Mary Roberts Rinehart uttrykker det på denne måten: «Litt arbeid, litt søvn, litt kjærlighet, og så er alt forbi.»

Selv om menneskenes levetid er så begrenset og «dets herlighet er møye og tomhet», klamrer de seg til livet. Menneskene har alltid ønsket å leve så lenge som mulig, ja, å leve evig.

Indianerne fortalte for eksempel den spanske oppdagelsesreisende Ponce de León at det på en øy som het Bimini, fantes en kilde som kunne gi de gamle ungdommen tilbake. The World Book Encylopedia sier om dette: «Indianerne gjentok i virkeligheten bare et européisk sagn som de hadde hørt av den hvite mann.»

Ponce de León dro ut for å finne Bimini, men kom i stedet våren 1513 til det nordamerikanske fastland. Han utforsket en stor del av kysten av den nåværende staten Florida, men han fant naturligvis aldri den legendariske ungdommens kilde.

Men hvordan kan mennesker i det hele tatt håpe på å finne en ungdommens kilde? Hvordan kan de tro at det er mulig å leve evig, i betraktning av at menneskene alltid har dødd?

Grunnen er at mennesket er skapt til å leve. Den vise kong Salomo sa under guddommelig inspirasjon: «Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med. Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.» — Pred. 3: 10, 11.

Den allmektige Gud, Skaperen, satte mennesket i stand til å forstå begrepet evighet, å forestille seg en ubegrenset fortid og en ubegrenset framtid. Dyrene har ikke en slik evne. Jehova Gud har på en eller annen måte gjort det mulig for menneskene å tenke seg en ubegrenset eksistens. De kan derfor forestille seg muligheten av å leve evig.

Men du mener kanskje at når det gjelder menneskene, er evig liv en biologisk umulighet. Walter Sullivan sier imidlertid: «Cellene i kroppen vår (med noen få unntagelser, for eksempel hjerneceller) fornyer hele tiden seg selv. Dette skulle de, såfremt vi ikke kommer ut for ulykker eller rammes av sykdom, tilsynelatende kunne fortsette å gjøre i all evighet, men av en eller annen uforklarlig grunn er fornyelsesprosessen ufullkommen.» — We Are Not Alone, 1964, side 282.

Dr. George R. Clements sa en gang: «Hvis det er noe de ledende vitenskapsmenn er enige om, så er det det at de ikke kan finne noen fysiologisk grunn i menneskekroppen til at den ikke skulle kunne leve evig.» Biokjemikeren William Beck sa: «Jeg ser ingen grunn til at det skulle være umulig å unngå døden.»

Det er naturligvis én ting å snakke om en biologisk mulighet, men noe helt annet å ha en forsikring om at evig liv er noe mer enn bare en ønskedrøm. Men tror du at Skaperen ga mennesket evnen til å forestille seg en ubegrenset eksistens uten å ha en hensikt med det? Jehova, som «elsker rettferdighet og rett», ville ikke gi mennesket denne tanken hvis det ikke eksisterte noen mulighet for at det kunne leve evig. — Sl. 33: 5.

Guds Sønn, Jesus Kristus, sa: «Dette er det evig liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3) Ettersom Jesus er «hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere», kan en stole på at han forteller sannheten. (Heb. 7: 26) Han vil ikke være hyklersk og holde fram et falskt håp.

Hvis en leser de første fem kapitlene i 1 Mosebok, vil en finne at de to første mennesker ikke fikk en begrenset levetid. De hadde mulighet til å oppnå evig liv, ja, de ble skapt for å leve! Men de ble ulydige mot Gud og ble derfor dømt til døden som syndere.

Hvorfor blir så folk gamle og dør? Apostelen Paulus gir dette svaret: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden.» Men Paulus sa også: «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 5: 12; 6: 23) Da det første, fullkomne menneske, Adam, syndet, forspilte han livet for sine etterkommere, men da det fullkomne menneske Jesus døde trofast mot Gud, tilveiebrakte han den løsepenge som løskjøpte menneskene fra trelldommen under synd og død. — 1 Pet. 1: 18, 19; 1 Joh. 2: 2.

Jesus uttrykte det selv slik: «Så har Gud elsket verden [av mennesker] at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Mange vil komme til å oppnå dette ’evige liv’ her på jorden.

I Detroit-avisen Free Press kunne vi lese denne interessante uttalelsen: «En lege i Baltimore sier at mennesket en dag vil kunne leve i det uendelige. Føler du deg tiltalt av utsikten til å leve evig?» Avisen redegjorde senere for hva folk hadde svart på dette spørsmålet, og opplyste at 32,6 prosent hadde sagt ja. Blant de 67,4 prosent som svarte nei, hadde noen kommet med slike kommentarer: «Jeg liker ikke tanken på å se 200 år gammel ut.» «Etter å ha forsørget kone og tre barn i 30 år måtte en i så fall tilby meg Utopia.»

Når det gjelder det store flertallet av dem som oppnår Guds godkjennelse, dreier «tilbudet» seg om evig liv som fullkomne mennesker i et jordisk paradis. (Luk. 23: 43) Det er ikke bare slik at alderdom vil bli erstattet med ungdommens kraft og styrke, men Gud vil være hos menneskene. «Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer.» — Åpb. 21: 3, 4.

Tenk på alle de anstrengelser som folk i fortiden gjorde seg for å finne den oppdiktede ungdommens kilde, bare for å bli dypt skuffet. Spør så deg selv: Er det ikke tiden og anstrengelsene verd å tilegne seg kunnskap om Guds hensikter med jorden og menneskene? Jo, det er det. Mennesket er skapt til å leve, og du har mulighet til å være blant dem som oppnår evig liv.