Boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte vil helt sikkert gjøre mange ungdommer lykkelige når de anvender dens bibelske veiledning i denne kaotiske verden. For å oppnå varig lykke må både unge og eldre naturligvis legge for dagen den samme innstilling som salmisten, som sa: «Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, og inntil nå kunngjør jeg dine undergjerninger.» — Sl. 71: 17.

Hva mente vismannen?

’For at de kan se at de er dyr’

Mennesker kan være stolte av sine evner og sin kunnskap. Men når livet er slutt, er de ikke bedre stilt enn dyrene. Den vise kong Salomo henledet oppmerksomheten på dette. Han sa: «Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, for at Gud kan prøve dem, og for at de kan se at de i seg selv ikke er annet enn dyr; for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle; mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret; for alt er tomhet. De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» — Pred. 3: 18—20.

Like før Salomo framsatte denne tanken, skrev han: «Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hva som gjøres.» (Pred. 3: 17) Når Salomo derfor i vers 18 sier at Gud ’prøver’ menneskene, kan det bety at det han gir dem anledning til, og det han tillater dem å bli utsatt for, blant annet problemer og vanskeligheter, med tiden vil åpenbare om de er rettferdige eller gudløse. Det faktum at livet er fullt av vanskeligheter og problemer og til slutt ender med døden, burde få menneskene til å forstå at når slutten kommer, er de lik dyrene hva deres egen kraft og styrke angår. Den samme ånd eller livskraft, som opprettholdes ved hjelp av åndedrettet, holder både mennesker og dyr i live. Både mennesker og dyr vender tilbake til det livløse støvet når de dør. — Pred. 9: 4—6.

Ingen kan på grunnlag av menneskelig iakttagelse besvare det spørsmålet Salomo deretter stiller: «Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?» — Pred. 3: 21.

Ettersom døden gjør slutt på alt det et menneske beskjeftiger seg med, akkurat som den gjør slutt på et dyrs virksomhet, sier Salomo til slutt: «Jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme etter ham?» (Pred. 3: 22) Det er forstandig å glede seg over det harde arbeid en utfører. Når en person er død, har han ikke lenger del i det menneskene beskjeftiger seg med. Som lik kan han ikke engang se på det som skjer blant menneskene. — Pred. 9: 5, 10.

Det at vi husker på at døden reduserer et menneske til intet i likhet med et dyr, bør gjøre oss nøkterne. Det bør gjøre oss oppmerksom på betydningen av å bruke vårt liv til å gjøre det gode selv om vi har vanskeligheter og problemer. Vi bør også bli tilskyndt til å vende oss til Gud, idet vi er klar over at våre muligheter for å oppnå liv i framtiden avhenger av ham.