Kan solen dekke menneskenes energibehov?

SLIKE moderne bekvemmeligheter som biler, luftkondisjoneringsanlegg og elektriske komfyrer krever enorme mengder energi. Fram til nå er dette energibehovet hovedsakelig blitt dekket ved hjelp av kull, olje og naturgass, men disse ressursene er nå i ferd med å bli uttømt. Det har vært uttrykt håp om at atomkraftverk skulle kunne løse problemet, men mange mener at atomkraftverk kan sette befolkningens sikkerhet og sunnhet i fare.a Finnes det så noen annen energikilde?

Ja, det gjør det heldigvis. «De forente stater mottar i løpet av 20 minutter nok solenergi til at det kunne dekke landets energibehov i et helt år.» (The World Book Encyclopedia, 1970) En annen beregning går ut på at solen hver dag forsyner jorden med en energimengde som omtrent tilsvarer den «som finnes i alle jordens reserver av kull, olje, naturgass og uran». — Science Digest, juni 1965.

Ja, solen er en fantastisk energikilde. Og husk at solenergien kan utnyttes dag etter dag, og den forurenser ikke! Kan det være at det har vært Skaperens hensikt at solen skulle dekke menneskenes energibehov?

Alminnelig utnyttelse av solenergien

Menneskene har alltid fått energi fra solen; solen har gitt oss krefter til fysisk aktivitet. Dette har vært i samsvar med Skaperens storslåtte ordning. «Hvordan?» spør du kanskje.

Sollyset skaffer til veie den energi plantene trenger for å kunne omdanne karbondioksyd og vann til en enkel sukkerart, som igjen danner grunnlaget for alle næringsstoffer. Av dette sukkeret blir alle de andre karbohydratene, tallrike fettstoffer og proteiner dannet. Enten vi spiser planter, eller vi spiser dyr som lever av planter, får vi altså på en indirekte måte energi fra solen! Det er virkelig enestående å tenke på at plantene er skapt slik at de kan oppfange energi som solen utstråler, og lagre den til gagn for oss. Det er noe vi ikke kan gjøre selv.

Menneskene har også på en annen måte utnyttet sollyset for å dekke noe av sitt energibehov. For over 100 år siden viste ingeniøren George Stephenson at han forsto hvordan menneskene drar nytte av solenergien. En gang da han sto og så et jernbanetog forsvinne i det fjerne, spurte han en venn som sto ved siden av ham: «Hva er det som får lokomotivet til å bevege seg?»

«En av dine lokomotivførere fra Newcastle, naturligvis,» lød svaret.

«Nei,» svarte Stephenson, «det er sollys!»

Stephenson forklarte sin desorienterte venn: «Det jeg snakker om, er lys som har ligget lagret i jorden i mange tusen år; det lys som en plante absorberer under veksten, er nødvendig for at den skal kunne oppta karbon, og dette lyset, som har ligget gjemt i kullene i så mange år, blir nå gravd fram, og når det igjen frigjøres, som i dette lokomotivet, tjener det menneskenes storslåtte formål.»

Hvor forbausende det enn kan virke, blir altså moderne maskiner, deriblant de store turbinene på varmekraftverkene, indirekte drevet av solenergi!

Det er imidlertid ikke bare kull, men også jordolje og naturgass som representerer lagret solenergi, for en mener at olje- og gassforekomstene har oppstått ved at planter og dyr i svunne tider er blitt, utsatt for varme og trykk. Selv det vannet som driver turbinene i et vannkraftverk, blir først «pumpet» opp fra verdenshavene av solen, for så å falle ned som regn eller snø og renne ut i havet igjen. (Pred. 1: 7) På denne måten kan vi si at våre biler, busser og fly foruten vårt elektriske utstyr blir drevet indirekte av solenergi.

Blir det gjort forstandig bruk av solenergien?

Men utnytter menneskene solens energi på en forstandig måte? Er det forstandig å vansire jorden og pumpe dens enestående energiforråd opp til overflaten i stadig større mengder, uten å tenke på følgene? Er det forstandig å sløse med vår beholdning av lagret solenergi, la varmeenergien forurense elver og innsjøer og la giftige avfallsstoffer bli spydd ut i luften?

Ville det ikke være mye mer forstandig å gjøre direkte bruk av den kolossale mengde forurensningsfri solenergi som jorden hver dag mottar? Menneskene har vist at de er i stand til å utnytte strålingsenergi fra verdensrommet. En har til og med latt lyset fra en fjern stjerne utløse et relé, som så har tent elektriske lyspærer. Hvorfor utnytter så ikke menneskene solenergien direkte?

Direkte bruk av solenergi

Faktum er at menneskene allerede har gjort det, men bare i begrenset utstrekning. Det er for eksempel blitt bygd en rekke hus som blir soloppvarmet. På taket er det installert en svart plate som absorberer solstrålene. Solen oppvarmer en viss mengde luft som en så lar sirkulere gjennom huset, eller som blir oppbevart i en isolert tank til en trenger det.

Det som solenergien sannsynligvis er blitt mest brukt til, er oppvarming av vann. I Japan har en framstilt over en million varmtvannsberedere hvor vannet blir oppvarmet ved hjelp av solenergi, og en kan se dem på mange hustak der i landet.

Solenergien brukes imidlertid på en enda mer direkte og spesiell måte i kjempemessige industriovner. Den største av disse ovnene ligger i Odeillo i Sør-Frankrike og kan brenne hull i tykke stålplater i løpet av noen få sekunder! Sekstitre store, flate speil er arrangert i en skråning. Hvert av disse speilene følger solens gang over himmelen og kaster solstrålene tilbake mot en stor, parabolsk reflektor, som så samler alle strålene og retter dem mot et område som bare er cirka 30 centimeter i diameter. I dette overopphetede området i ovnen kan temperaturen komme opp i over 3500 grader celsius. Dette gir et tydelig vitnesbyrd om hvilken enorm energi sollyset representerer!

Solkraftverk?

I årenes løp er det også blitt konstruert en rekke maskiner som utnytter solenergien. En væske blir for eksempel oppvarmet ved hjelp av sollys, slik at det frambringes damp, og dampen driver så en turbin. Det er blitt hevdet at det er upraktisk å utvikle elektrisitet på denne måten, men noen har begynt å undersøke mulighetene nærmere. En har nemlig, i hvert fall på papiret, funnet fram til metoder for å omdanne solenergi til elektrisk kraft på en effektiv måte.

Institusjonen National Science Foundation skal ha vært så interessert i en av de metoder som er blitt foreslått, at den ønsket å skaffe penger til å bygge et elektrisitetsverk på forsøksbasis. Det skulle oppføres i ørkenen ved Yuma i Arizona og ha en kapasitet på 100 000 kilowatt. En mener at dette elektrisitetsverket vil kunne omdanne opptil 30 prosent av den mottatte solenergi til elektrisitet.

En ville naturligvis trenge store områder for å kunne oppfange nok sollys til å produsere større mengder elektrisitet. Hvor store områder ville en trenge? Teoretisk sett ville cirka 260 kvadratkilometer av Arizonas ørken, bare en liten brøkdel av statens samlede areal, være nok til å skaffe Canada og De forente stater all den nødvendige elektrisitet og varme. Men ettersom en del energi går tapt når sollys omdannes til elektrisitet, og ettersom det må være en viss avstand mellom de speilene som oppsamler solenergien, for at de ikke skal skygge for hverandre, trenger en i virkeligheten et langt større område. Det er naturligvis også andre problemer som er forbundet med slike solkraftverk.

Bruk av solceller

I 1954 fant det sted et vitenskapelig gjennombrudd som gjorde det mulig i kommersielt øyemed å gjøre enda mer direkte bruk av solenergien. Det året oppfant nemlig noen vitenskapsmenn et solbatteri, som var sammensatt av en rekke enkelte siliciumceller. Dette batteriet omdanner hele 12—14 prosent av energien fra det sollys som faller på det, direkte til elektrisitet, og en håper at dette prosenttallet vil kunne økes.

Ved denne metoden omdannes sollys øyeblikkelig til elektrisitet, og prosessen foregår helt lydløst. Når lyset faller på solcellene, framkaller det en strøm av elektroner som kan få en radio til å virke, drive en motor, lade et akkumulatorbatteri og så videre. Utviklingen av solbatteriet har således åpnet helt nye muligheter til å utnytte solens energi.

D. S. Halacy jr. kommer i sin bok The Coming Age of Solar Energy inn på solbatteriets store muligheter, men påpeker også et problem:

«I solbatteriets første dager syntes en at det var en strålende idé å anbringe solceller på takene. Et tak på 6 X 12 meter som kunne omdanne solenergi til elektrisitet med en virkningsgrad på ti prosent, ville med bare fem dagers solskinn om måneden kunne utvikle så mange kilowatt-timer som et hjem behøvde. Et åpenbart skår i gleden, den gang som nå, var imidlertid prisen på solcellene. På det nåværende tidspunkt [1963] ville et slikt tak koste hundretusenvis av dollar.»

Prisen ville fremdeles være høy. Det er sant at silicium, det råmaterialet som blir brukt, finnes i rikelige mengder, men selve framstillingen av solcellene er en kostbar og vanskelig oppgave. Solbatteriene er derfor i første rekke blitt brukt som strømkilde i kunstige satellitter, for på romfartens område har en råd til å betale de høye prisene.

Solceller er ikke desto mindre allerede blitt brukt i kommersielt øyemed som strømkilde i radioer, ur, fjernsynapparater og filmkameraer, og noen av disse varene er blitt sendt ut på markedet. Solenergi er også blitt anvendt ved radiokommunikasjon over store avstander. Radiostasjoner som ligger nesten 5000 kilometer fra hverandre, har hver brukt et panel på knappe to kvadratmeter hvor det har vært montert over 7800 solceller, som har vært den eneste kraftkilden. En eksperimentbil er til og med blitt kjørt flere kilometer med solenergi som drivkraft!

Anvendelse av solenergi i framtiden

En skulle kanskje tro at menneskene nå gjør alt de kan for å utnytte denne enestående energikilden, som ikke er forurensende. Som en ingeniør sa: «Den tekniske viten vi trenger for å kunne utnytte solenergien, er nå innen vår rekkevidde.»

Men hva blir gjort? S. David Freeman, en rådgiver for De forente staters regjering i energispørsmål, sa følgende i 1971: «Solenergien er en av våre forsømte muligheter.»

Det må innrømmes at det ennå er mange problemer som må løses hvis solenergien skal kunne avhjelpe energimangelen. Det fotovoltaiske materiale som solbatteriene framstilles av, er svært kostbart, og de metoder som på det nåværende tidspunkt blir brukt til opplagring av elektrisitet, er også kostbare. Men kunne ikke slike problemer løses hvis forskningen på dette felt ble intensivert?

Enkelte vitenskapsmenn mener at det ville være mulig. De mener at det fotovoltaiske materialet kunne leveres for noen få hundre kroner pr. kvadratmeter; da ville du kunne få taket ditt tekket med solceller! Men vær ikke for optimistisk. Det er ikke blitt gjort noe særlig for at menneskene skal kunne utnytte solenergien på denne måten.

Men hvorfor er ikke disse mulighetene blitt utnyttet?

Problemer i forbindelse med utvikling av teknikken

Muligheten til å løse noen av våre mange brennstoffproblemer er ofte innen rekkevidde, men likevel blir den ikke utnyttet. En representant for den amerikanske atomenergikommisjon har for eksempel sagt: «Hvis vi hadde foretatt den nødvendige forskning for 15 år siden, ville vi ha hatt forurensningsfrie anlegg drevet av fossilt brensel (kull, olje og gass) de siste ti årene.»

Hvorfor foretok så ikke elektrisitetsverkene den nødvendige forskning for å unngå forurensning? Fordi det kostet penger.

Det forholder seg på samme måte i bilindustrien. S. Smith Griswold, som leder et utvalg som arbeider med luftforurensningsproblemer i Los Angeles, sa: «For folk som er interessert i profitt, er utgiftene i forbindelse med utviklingen og framstillingen av apparater som renser eksosen, en belastning.»

En kan derfor lure på om en av de viktigste årsakene til at det ikke blir gjort mer for å utnytte solenergien, er frykt for å skade enkelte store forretningsforetagender. Hvordan det?

Tenk over dette: Forestill deg at vitenskapsmennene ved felles anstrengelser klarte å omdanne sollys til elektrisitet for en billig penge, slik noen mener vil være mulig. Og forestill deg at hvert hus hadde et lite panel med solceller på taket som ville forsyne huset med all den nødvendige elektrisitet. Innen kort tid ville en praktisk talt ikke ha bruk for gass- og elektrisitets verkene! Dette ville gå ut over dem som har investert penger i olje, kull, gass og atomenergi. Er det sannsynlig at de som har gjort slike investeringer, ville gå foran for å utvikle noe så revolusjonerende? Neppe.

Det er tydelig at vi trenger en gjennomgripende forandring. Den nåværende, industrialiserte levemåte må i stor utstrekning legges om, og enhver tendens i retning av ytterligere industrialisering må stanses. Men det er tydelig at regjeringene ikke frivillig vil gå med på dette.

En rettferdig løsning

Vi kan imidlertid ha full tillit til at menneskenes Skaper, den allmektige Gud, vil gjøre det som verdens regjeringer ikke har gjort, og som vi ikke kan vente at de skal gjøre. Den tid er nær da han skal gi sin allmakt til kjenne og utslette hele denne onde tingenes ordning. Det betyr at hele det menneskelagde system, som har forurenset jorden, vil forsvinne for bestandig.

Men jorden vil ikke bli fullstendig avfolket; det kommer til å bli mennesker tilbake som virkelig elsker Gud og setter pris på hans storslagne skaperverk. De vil bruke jordens ressurser på en måte som ikke skader miljøet. Betyr dette at menneskene kommer til å leve på et primitivt stadium, uten den energi de trenger for å kunne bruke moderne bekvemmeligheter?

Nei, det er ikke nødvendig. Jorden har energi som kan utnyttes uten at miljøet blir forurenset. Under Guds rettferdige administrasjon vil menneskene få lære å utnytte jordens energiressurser på en effektiv måte, og de vil bruke dem med forstand, på en måte som utelukkende er gagnlig. Alle vil bli forsynt med den energi de trenger for å kunne leve behagelig og fullt ut glede seg over livet. Energiproblemet og forurensningsproblemet vil da høre fortiden til! — Sl. 37: 9—11, 29; Åpb. 21: 3, 4.

[Fotnote]