med dette prinsippet? (1 Tim. 5: 8) «Er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!» sier apostelen Paulus. — Rom. 9: 14.

18, 19. a) Hvorfor bør vi glede oss over at enden for denne onde ordning nærmer seg, i stedet for å sørge over at vi kanskje kan komme til å lide materielle tap? b) Hvilken handlemåte bør vi derfor ønske å følge nå i endens tid?

¹⁸ Ja, Jehova skapte menneskene med et naturlig ønske om å få del i gode ting. Men nå, i denne avgjørende tiden, bør alle materielle behov holdes på den rette plass. Vi må aldri tillate dem å bli herre over oss. Når vi tenker på den ’store trengsel’, som nærmer seg med raske skritt, vil vi derfor ikke være lik Lots hustru. Vi vil ikke bli nedtrykt ved tanken på at vi kan komme til å miste våre eiendeler, for en slik negativ tenkemåte kan bringe oss ut av likevekt i den grad at vårt liv kommer i fare.

¹⁹ Vi vil i stedet glede oss over at enden for denne onde ordning nærmer seg. Vi vet at det betyr at Jehovas navn vil bli opphøyd, og at det også betyr at de som bærer dette navnet, og som bringer ære til det i det daglige liv, vil bli frelst. De som på den måten er trofaste mot Jehova, vil få komme inn i den nye ordning, hvor de vil få være med på den gledebringende oppgave å gjøre jorden til et paradis, hvor menneskene ikke lenger vil være underlagt synd og død og Satan og hans onde tingenes ordning. (1 Kor. 15: 25, 26) I betraktning av at vi har slike storslagne framtidsutsikter, bør alle som ønsker å leve, ha i tankene at de ikke skal «sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv». — 1 Tim. 6: 17—19.

Hva mente vismannen?

En likevektig holdning til arbeid

En som er villig til å arbeide hardt og utføre sitt arbeid med dyktighet, fortjener å bli rost. Men hardt arbeid eller strev og dyktighet er ikke i seg selv nødvendigvis noe som bringer tilfredshet. Den vise kong Salomo skrev: «Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres; også det er tomhet og jag etter vind.» — Pred. 4: 4.

En person kan arbeide hardt og med stor dyktighet, ikke bare for å utrette noe verdifullt, men også for å overgå andre hva dyktighet og produktivitet angår. Når mennesker som arbeider sammen, blir drevet av et ønske om å vise at de selv er bedre enn dem de arbeider sammen med, blir et hyggelig samarbeid erstattet med kappestrid og rivalisering. Resultatet kan bli uvennlige følelser og misunnelse. Den som ikke legger en rett dømmekraft for dagen, kan fullstendig komme til å ignorere andres begrensninger. Når alle på den måten arbeider for å overgå andre, er det «jag etter vind», etter tomhet. Det endelige resultat er lite ønskverdig. Den som er vis, unngår å legge en slik innstilling for dagen.

Det er imidlertid viktig ikke å gå til den annen ytterlighet og være direkte lat. «Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt,» sa Salomo. (Pred. 4: 5) I