David sa: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» (2 Sam. 23: 2) Understreker ikke Bibelens karakter sannheten i denne uttalelsen? Fortjener den ikke derfor å bli vigd den største oppmerksomhet?

Hva mente vismannen?

En venns verdi

En enslig mann som arbeider hardt for å samle seg rikdommer, lever virkelig et tomt liv. Den vise kong Salomo skrev: «Stundom står en mann alene og har ingen annen med seg [han har ingen venn eller kamerat], hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter meg selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.» (Pred. 4: 8) Hvor meningsløst er ikke livet for en gjerrigknark som ikke har noen venn, sønn eller bror, og som ikke engang høster godene av sitt harde arbeid! Han bare fortsetter å samle seg rikdom og ønsker ikke å bruke penger på noe som kunne gjøre livet lettere og mer behagelig for ham. Men når han dør, må han forlate alt sammen. Det er virkelig tomhet!

En som arbeider sammen med en god venn, er i en langt gunstigere stilling. Vismannen sier videre: «Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev.» (Pred. 4: 9) Deres samarbeid gir gode resultater, «god lønn» i form av hjelp, oppmuntring og beskyttelse. Kong Salomo sier: «Om de faller, kan den ene reise sin stallbror opp [det er lite sannsynlig at begge skal falle samtidig]; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise seg opp! Likeledes når to ligger sammen [for eksempel når de må overnatte i kulden under en reise], så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm? Og om noen kan vinne over den som er alene [som kanskje reiser på en farlig vei], så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd [som er sterkere enn en enkel eller en dobbelt tråd] sønderrives ikke så snart.» — Pred. 4: 10—12.

Lever du i harmoni med ånden i disse ordene? Det har uten tvil stor verdi å ha pålitelige venner.

Selv den høyeste stilling er tomhet

Popularitet er ofte noe flyktig blant mennesker. En berømt person blir snart glemt når en annen vinner folks hjerte. Selv de som oppnår den høyeste stilling, er ingen unntagelse i så måte.

Den vise kong Salomo beskrev på en realistisk måte hvordan det kan gå dem som har høye stillinger som herskere. Vi leser: «Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mer har forstand nok til å la seg advare; for fra fengslet kommer den ene [tydeligvis ungdommen] ut og blir konge; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme.» — Pred. 4: 13, 14.

En konge mener kanskje at hans høye stilling og hans alder og erfaring sikrer ham folkets respekt og støtte. Men hvis han