«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 21. bok — Predikeren
Skribent: Salomo
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: ca. 1000 f. Kr.
Omspenner: Ubestemt
Denn artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. For å tjene hvilket opphøyd formål ble Predikerens bok skrevet?
PREDIKERENS bok ble skrevet for at den skulle tjene et opphøyd formål. Som leder for et folk som var innvigd til Jehova, var Salomo forpliktet til å holde dette folket sammen i trofasthet mot deres innvielsesløfte. Han søkte å oppfylle denne forpliktelse ved hjelp av de vise rådene i Predikerens bok.
2. Hvordan blir dette formål uttrykt i bokens hebraiske navn, som er et mer passende navn enn det greske og norske navnet på boken?
2 I Predikeren 1: 1 omtaler han seg selv som «predikeren» eller «forsamleren» (NW). Det ordet som er brukt på hebraisk, er Qo·hel’eth, og i den hebraiske bibel har boken fått det navnet. Den greske oversettelsen Septuaginta bruker tittelen Ekklesiastés, som betyr: «En som sitter eller taler i en ecclesia eller forsamling; et medlem derav.» Qo·hel’eth kan imidlertid gjengis med «Forsamleren», og det er også en mer passende benevnelse på Salomo. Den viser hva som var Salomos hensikt med å skrive boken.
3. I hvilken forstand var Salomo en forsamler?
3 I hvilken forstand var kong Salomo en forsamler, og hva var formålet med hans samlingsarbeid? Han var en forsamler både av sitt eget folk, israelittene, og av andre mennesker av god vilje. Han samlet alle disse om tilbedelsen av hans Gud, Jehova. Tidligere hadde han bygd Jehovas tempel i Jerusalem, og ved dets innvielse hadde han kalt dem sammen eller samlet dem alle om tilbedelsen av Gud. (1 Kong. 8: 1) Ved hjelp av Predikerens bok søkte han nå å samle sitt folk om det å gjøre verdifulle gjerninger og få dem bort fra denne verdens nytteløse og ufruktbare gjerninger. — Pred. 12: 8—10.
4. Hvordan kan en fastslå at Salomo er skribenten?
4 Salomo er riktignok ikke spesielt nevnt, men det er flere skriftsteder som ganske tydelig viser at han er skribenten. Forsamleren introduserer seg selv som «sønn av David» og som «konge over Israel i Jerusalem». Dette kunne bare passe på kong Salomo, for hans etterfølgere i Jerusalem var bare konger over Juda. Dessuten skriver forsamleren: «Jeg har vunnet meg større og rikere visdom enn alle som har rådd over Jerusalem før meg, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.» (1: 1, 12, 16) Dette passer på Salomo. Predikeren 12: 9 sier oss at han «prøvde og gransket; han laget mange ordspråk». Kong Salomo laget 3000 ordspråk. (1 Kong. 4: 32) Predikeren 2: 4—9 forteller om hans byggeprogram, vingårder, hager og parker, vanningsanlegg, at han hadde treller og trellkvinner, at han samlet seg sølv og gull, og om hans andre bedrifter. Alt dette var tilfelle med Salomo. Da dronningen av Saba så det, sa hun: «De [har ikke] fortalt meg halvdelen.» — 1 Kong. 10: 7.
5. Hvor og når må boken ha blitt skrevet?
5 Det framgår av selve boken hvor den må ha blitt skrevet, for det sies at forsamleren var konge «i Jerusalem». Nedskrivningen må ha funnet sted om lag år 1000 f. Kr., et godt stykke ut i Salomos 40-årige regjeringstid, etter at han hadde utført alle de ting som boken omtaler, men før han ble en frafallen. På den tiden ville han ha tilegnet seg en omfattende kunnskap om denne verdens beskjeftigelser og dens streben etter materiell vinning. På den tiden ville han fremdeles ha Guds gunst og skrive under inspirasjon.
6. Hvilke innvendinger er blitt reist mot den oppfatning at boken er inspirert, men hvordan kan disse bli gjendrevet?
6 Hvordan kan vi være sikker på at Predikerens bok er «inspirert av Gud»? Noen vil kanskje betvile at den er inspirert, fordi den ikke en eneste gang nevner det guddommelige navn, Jehova. Den fremmer imidlertid den sanne tilbedelse av Gud og bruker gjentatte ganger uttrykket ha-El·o·him’, «den [sanne] Gud». En annen innvending kan være at det ikke er noen direkte sitater fra Predikerens bok i de andre bibelske bøkene. Den lære og de prinsipper som blir framholdt i boken, er imidlertid i full harmoni med resten av Skriften. Clarke’s Commentary, bind III, side 799, sier: «Boken, som kalles Koheleth eller Predikerens bok, er alltid blitt godtatt både av den jødiske og den kristne menighet som en bok som er skrevet under inspirasjon av den Allmektige; og den ble ansett for å være en rettmessig del av den hellige kanon.»
7. Hvilke opplysninger om Salomo viser at han fullt ut var skikket til å skrive denne boken?
7 Verdsligvise bibelkritikere har hevdet at Predikerens bok ikke er skrevet av Salomo, eller at den ikke er en ekte del av «hele Skriften», ved å si at dens språk og dens synspunkter hører en senere tid til. De ser bort fra det vell av opplysninger som Salomo ville kunne tilegne seg både som følge av den utvikling han bevirket på industriens og den internasjonale handels område, og den kontakt han hadde med sine mange fremmede hustruer og med mennesker i andre land. (1 Kong. 3: 1; 4: 30, 34; 9: 26—28; 10: 1, 23, 24) Som F. C. Cook skriver i Bible Commentary, bind IV, side 622: «Den store hebraiske konges daglige gjøremål og spesielle foretagender må ha ført ham langt utenfor det område som hebraisk liv, tenkemåte og språk i sin alminnelighet omfattet.»
8. Hva er det kraftigste beviset for at boken er kanonisk?
8 Det er imidlertid slett ikke nødvendig å gå til kilder utenom selve boken for å fastslå at Predikerens bok er kanonisk. En undersøkelse av selve boken vil bringe for dagen at den ikke bare er i harmoni med seg selv, men at den også er i harmoni med resten av Skriften, som den i sannhet er en del av.
Innholdet av Predikerens bok
9. Hvilket resultat kommer forsamleren til angående alt det som menneskenes barn har å plages med?
9 Tomheten ved menneskenes levemåte (1: 1—3: 22). Innledningsordene angir bokens tema: «Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.» Hva vinning har menneskene av sitt strev og sin møye? Slekter kommer og går, naturens kretsløp på jorden gjentar seg, og «det er intet nytt under solen». (1: 2, 3, 9) Forsamleren har vendt sin hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som menneskenes barn har å plages med, men han finner at enten det er visdom eller uforstand, store bedrifter eller hardt arbeid, drikking eller spising, så er alt sammen «tomhet og jag etter vind». Han blir «lei av livet», et liv i elendighet og jag etter materiell vinning. — 1: 14; 2: 11, 17.
10. Hva er Guds gave, men hvordan går det til slutt med de syndige mennesker?
10 Alt har sin tid. Ja, Gud har ’gjort alt skjønt i sin tid’. Han ønsker at hans skapninger skal glede seg over å leve på jorden. «Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede seg og å gjøre seg til gode i livet; men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.» Men, akk! Det går de syndige mennesker som det går dyrene: «Som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle; mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret; for alt er tomhet.» — 3: 1, 11—13, 19.
11. Hvilket forstandig råd gir forsamleren dem som frykter Gud?
11 Forstandige råd til dem som frykter Gud (4: 1—7: 29). Salomo priser de døde fordi de unngår «alle de voldsgjerninger som skjer under solen». Deretter fortsetter han å beskrive de nytteløse og onde gjerninger. Han gir også det forstandige råd at det er «bedre å være to enn én», og «en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart». (4: 1, 2, 9, 12) Han kommer med et godt råd til Guds folk som de bør følge når de kommer sammen: «Vokt din fot når du går til Guds hus!» Og han sier at de må «komme dit for å høre». Vær ikke for snar til å tale for Guds åsyn; ’la dine ord være få,’ og hold det du lover Gud. «Frykt heller Gud!» Når den fattige blir undertrykt, så husk at «den som er høytstående, har en høyere til å vokte på seg, og en høyeste vokter på dem begge». Arbeiderens søvn, sier han, er søt, men den rike er altfor bekymret til å få sove. Også den rike har kommet naken til verden, og med alt sitt strev vinner han ikke noe som han kan ta med seg ut av verden. — 4: 17; 5: 1, 3, 6, 7, 11, 14.
12. Hvilket råd blir gitt angående de viktige spørsmål i livet og angående det at det er bedre å ha visdom enn penger?
12 Et menneske kan få rikdom og ære, men hva er fordelen ved å ha «levd tusen år to ganger» hvis en ikke har nytt noe godt? Det er bedre å legge seg på hjerte de alvorlige spørsmål som angår liv og død, enn å være sammen med dårer «i gledens hus», ja, det er bedre å få skjenn av en vis, for «som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler». Visdommen er nyttig. «For å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrinn er at visdommen holder sin eier i live.» Hvorfor har da menneskene begynt å vandre på onde veier? «Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.» — 6: 6; 7: 4, 6, 12, 29.
13. Hvilket råd gir forsamleren, hva priser han, og hva sier han angående det sted menneskene går til?
13 Det går alle likedan (8: 1—9: 12). Forsamleren gir dette råd: «Akt på kongens bud.» Han sier at fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, «svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er». (8: 2, 11) Han priser gleden, men det finnes en ond ting! Alle slags mennesker går samme vei — til de døde! De levende er klar over at de skal dø, «men de døde vet ikke noen ting, . . . Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [sheol, NW], dit du går». — 9: 5, 10.
14. a) Hvilken visdom framhever forsamleren? b) Hva er enden på det hele?
14 Visdom og menneskenes ansvar (9: 13—12: 14). Forsamleren taler om andre onde ting, for eksempel at «dårskapen sitter i høye stillinger». Han kommer også med mange ordspråk som inneholder praktisk visdom, og han erklærer at til og med «ungdom og morgenrøde er tomhet» med mindre en legger sann visdom for dagen: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager.» Hvis ikke, vil en når en blir gammel, få erfare sannheten i forsamlerens ord: «Bare idelig tomhet, . . . alt er tomhet.» Han selv har til stadighet lært folket kunnskap, for «de vises ord er som brodder», som tilskynder en til å gjøre rette gjerninger, men han advarer mot verdslig visdom ved å si at «det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet». Forsamleren fører så boken til dens storslåtte høydepunkt ved å oppsummere alt det han har redegjort for angående tomhet og visdom: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» — 10: 6; 11: 1, 10; 12: 1, 8—14.
Hvorfor den er nyttig
15. Hvordan skiller Salomo mellom onde gjerninger og verdifulle gjerninger?
15 Predikerens bok er på ingen måte en pessimistisk bok. Den er full av perler i form av guddommelig visdom. Når Salomo regner opp de mange gjøremål som han omtaler som tomhet, tar han ikke med byggingen av Jehovas tempel på Moria-fjellet i Jerusalem og heller ikke den rene tilbedelse av Jehova. Han omtaler ikke livets gave som tomhet, men viser at menneskene fikk livet av Gud for at de skulle glede seg og gjøre godt. (3: 12, 13; 5: 17—19; 8: 15) De onde gjerninger er de gjerninger som blir gjort av dem som ignorerer Gud. En far kan samle rikdom til sin sønn, men alt går tapt ved et uhell, og det blir ikke noe igjen til sønnen. Det ville ha vært langt bedre å sørge for en varig arv i form av åndelige rikdommer. Det er en ulykke å eie mange ting og ikke få nyte godt av dem. Ulykken rammer alle som er rike på verdslig gods, når de ’går bort’ i døden uten å kunne ta noe med seg. — 5: 12—14; 6: 1, 2.
16. Hvordan er Qo·hel’eth i harmoni med Jesu lære?
16 I Matteus 12: 42 omtalte Jesus Kristus seg «selv som en som var «mer enn Salomo». Når Salomo var et bilde på Jesus, skulle vi ikke da vente at Salomos ord i hans bok Qo·hel’eth ville være i overensstemmelse med Jesu lære? Jo, og vi finner da også mange paralleller. Jesus understreket for eksempel hvor omfattende Guds verk er, da han sa: «Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.» (Joh. 5: 17) Salomo taler også om Guds verk: «Da så jeg at det er så med alt Guds verk at mennesket ikke kan utgrunne det som hender under solen; for hvor meget et menneske enn strever med å utgranske det, kan han dog ikke utgrunne det, og selv om den vise sier at han nok skal forstå det, er han dog ikke i stand til å utgrunne det.» — Pred. 8: 17.
17. Hvilke andre paralleller kan trekkes mellom Jesu ord og Salomos ord?
17 Jesus satte det rette eksempel med hensyn til å avlegge et innvielsesløfte til Gud da han sa: «Se, jeg kommer . . . for å gjøre, Gud, din vilje», og han holdt dette løftet. (Heb. 10: 7) Salomo gir oss også følgende oppfordring: «Hold det du lover!» (Pred. 5: 1—6) Både Jesus og Salomo oppmuntret de sanne tilbedere til å komme sammen. (Matt. 18: 20; Pred. 4: 9—12, 17) Jesu uttalelser angående «avslutningen på tingenes ordning» og «de fastsatte tider for folkeslagene» er i harmoni med Salomos uttalelse om at «alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen». — Matt. 24: 3; Luk. 21: 24, NW; Pred. 3: 1.
18. Hvilke advarsler kommer Jesus og disiplene med som viser at de samstemmer med Salomo?
18 Framfor alt samstemmer Jesus og hans disipler med Salomo i å advare mot materialismens fallgruver. Visdommen er en beskyttelse, for den «holder sin eier i live», sier Salomo. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift,» sier Jesus. (Pred. 7: 12; Matt. 6: 33) I Predikeren 5: 9 sies det: «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.» Det råd Paulus gir i 1 Timoteus 6: 6—19, ligner meget på dette, for der er temaet at «pengekjærhet er en rot til alt ondt». Det finnes lignende parallelle uttalelser angående andre punkter som har med bibelsk veiledning å gjøre. — Pred. 3: 17 — Ap. gj. 17: 31; Pred. 4: 1 — Jak. 5: 4; Pred. 4: 17; 5: 1 — Jak. 1: 19; Pred. 6: 12 — Jak. 4: 14; Pred. 7: 20 — Rom. 3: 23; Pred. 8: 17 — Rom. 11: 33.
19. Hvilke «nye ting» er blitt dannet, og med hvilke framtidsutsikter kan vi derfor i dag samle oss om tilbedelsen av Jehova?
19 Da Salomo som «konge over Israel i Jerusalem» skrev denne boken, kunne han si: «Det er intet nytt under solen.» Men ved hjelp av Kristus Jesus er det slik at «nye ting er blitt til». Blant disse nye ting er Guds rikes styre ved Guds elskede Sønn, som da han var i kjødet, var en etterkommer av den vise kong Salomo. Under dette styre vil det bli en «ny jord» for troende mennesker. (Pred. 1: 9; 2 Kor. 5: 17, NW; Kol. 1: 13; Åpb. 21: 1—5) Det som Salomo skrev til veiledning for sine undersåtter i det forbilledlige rike, er av meget stor interesse for alle som nå har satt sitt håp til Guds rike ved Kristus Jesus. Under dets styre vil menneskene leve i samsvar med de samme vise prinsipper som forsamleren framholdt, og vil for bestandig kunne glede seg over den Guds gave som et lykkelig liv er. Nå er tiden inne til å samle seg om tilbedelsen av Jehova for fullt ut å kunne få å nyte livets gleder under hans rike. — Pred. 3: 12, 13; 12: 13, 14.