Spørsmål fra leserne

● Må en kristen holde alle løfter som han ga Gud før han ble en innvigd kristen? — R. J., USA.

I Predikeren 5: 3—5 viser Bibelen at et løfte er noe som en ikke kan ta lett: «Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det!»

Når en gir Gud et høytidelig løfte, gjør en det frivillig, ikke under tvang. En bør derfor være villig til å holde sitt løfte. I betraktning av sakens alvor gir Bibelen det råd at en på forhånd omhyggelig bør overveie de forpliktelser en påtar seg når en avlegger et løfte. Ordspråkene 20: 25 sier: «Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noe til Gud og først baketter overveier sine løfter.» Et løfte som en gir Gud, er derfor ikke noe en kan ta lett, men det bør være noe en gir etter at en omhyggelig har overveid saken, og ikke på grunn av en følelsesmessig tilskyndelse eller et øyeblikks begeistring.

Et ekteskapsløfte kan illustrere dette. En mann bestemmer seg for å gifte seg. Av egen fri vilje trer han inn i ektestanden. Han er forstandig hvis han på forhånd tenker over saken og gjør seg kjent med det ansvar han påtar seg ved å inngå ekteskap. Når han i vitners nærvær har avlagt ekteskapsløftet overfor Gud, bør han ta løftet alvorlig og være trofast mot sin ektefelle. (Matt. 19: 4—6) Hvis ekteskapet blir inngått på lovformelig vis, er hans løfte bindende, uansett hvem som foretar vielsen, og løftet er fortsatt bindende når han blir en innvigd kristen.

En person har kanskje, før han ble en innvigd kristen, frivillig gitt Gud et annet personlig løfte. Det var ikke bare et ønske eller en plan han hadde i tankene, eller ga uttrykk for overfor en venn; det var et høytidelig løfte til Gud. Han ga ikke løftet under tvang. Men nå ønsker han kanskje å bli løst fra det. Han spør kanskje en eller annen om løftet fortsatt er bindende for ham. Han hør imidlertid ha klart for seg at et annet menneske ikke kan befri ham fra det ansvar han påtok seg da han ga Gud et høytidelig løfte. Det er en sak mellom ham selv og Jehova Gud. — Rom. 14: 4.

Det løfte han ga, var kanskje ikke et løfte Bibelen sier en er forpliktet til å gi. Hvis løftet ikke er i strid med Bibelens lære, vil det ikke desto mindre være riktig å holde det, selv om dette vil føre til at det oppstår problemer senere i livet.

En person kan imidlertid, før han lærte sannheten ut fra Guds Ord, ha avlagt et løfte om å gjøre noe som er i strid med Jehovas vilje. Han blir kanskje klar over at hans løfte er i strid med Bibelen, etter hvert som han studerer den. Hvordan bør han nå betrakte dette løftet som ikke er i overensstemmelse med Guds vilje, slik den kommer til uttrykk i Bibelen? Det må han naturligvis selv avgjøre, men hvis han handler i samsvar med Guds uttrykte vilje, er han trofast mot Jehova. Dette betyr at han må gjøre noe, for eksempel vende seg bort fra en urett handlemåte eller bryte alle forbindelser som er urene eller urette i Guds øyne. Hvis han viser sin hengivenhet for Jehova på denne måte, vil det føre til at han blir velsignet av Jehova. (2 Kor. 6: 16—18) Hvis han ikke betrakter et slikt løfte som ugyldig, kan han ikke innvie seg til Gud gjennom Kristus.

Opplysninger

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 20. november: Oppnå modenhet og glede ved personlig studium. Side 509.

Uken fra 27. november: Modenhet — en beskyttelse. Side 515.