Dåp

«Jesus . . . ble døpt . . . Og straks da han steg opp av vannet, så han . . . ånden komme ned over ham som en due; og det kom en røst fra himlene: ’Du er min Sønn, den elskede; Jeg har godkjent deg.’» — Mark. 1: 9—11, NW.

 1. a) Hvilket skritt følger etter innvielsen? b) Hva var det som symboliserte Jesu innvielse og når fikk han den hellige ånd?

HVORLEDES fullbyrder man sin innvielse etterat man i sitt eget sinn og hjerte har innvigd seg til å tjene den allmektige Gud? Man må gå til enda et skritt, og det er å kunngjøre eller bekjenne sin innvielse offentlig overfor andre ved å bli døpt i vann. Det er interessant å legge merke til at Kristus Jesus selv satte eksemplet for oss hva denne rette handling angår. «Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 16, 17) Av disse ordene forstår vi at Kristus Jesus åpent symboliserte sin innvielse ved å bli døpt. Etterat Jesus var steget opp av vannet, kom Jehovas ånd over ham, og da var det Jehova Gud i døperen Johannes’ påhør erklærte at han hadde behag i den vei hans Sønn hadde slått inn på.

 2. a) Hva er betydningen av det greske ordet som «dåp» er oversatt fra? b) Hvorledes bør dåpen bli utført?

² Ordet «dåp» er en oversettelse av det greske ordet báptisma som betyr «neddukking». Det har altså ikke noen som helst forbindelse med stenking. Legg også merke til at det var en frivillig handling Jesus foretok da han overga seg til døperen Johannes for å bli nedsenket. Han overga seg fullstendig til Johannes for å bli senket baklengs ned i vannet. Den måten Jesus ble fullstendig nedsenket eller skjult i Jordans vann på, var et godt bilde på hvorledes han ble som død og begravet med hensyn til sitt tidligere jordiske liv. Det at han deretter ble reist opp av vannet igjen, viser hvorledes han ble levende for å utføre Jehovas vilje fra da av. Hvor godt derfor vanndåpen passer som et offentlig tegn eller symbol på ens personlige innvielse! Det var ingen som assisterte Johannes da han døpte Jesus, for det blir ikke nevnt at det var noen andre til stede ved denne dåpshandlingen. Det er sikkert at dette også er et forbilde på hvorledes en Kristi etterfølger bør bli døpt, nemlig ved at bare én person sender ham baklengs ned i vannet og så reiser ham opp igjen etterat han har vært fullstendig neddukket.

 3. Hvem var det Jesus ga myndighet til å døpe?

³ Det er også viktig at Jesus gikk til en innvigd tjener for den allmektige Gud for å bli døpt. Jesus selv lot seg døpe av en innvigd tjener, og i harmoni med det bød han sine elleve trofaste disipler at de skulle døpe andre. Husk på tilfellet da Jesus kom til det fjellet i Galilea hvor han hadde avtalt å treffe disse disiplene. Der talte han oppildnende til dem og sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» Jesus rettet ikke disse ordene til prestene, til sadduseerne eller fariseerne, men bare til de disiplene som var hans lojale utsendinger. Videre legger vi merke til at de fikk befaling om å gjøre disipler av folk. Det betydde at de først måtte veilede og undervise dem, og når det var skjedd, kunne de bli døpt av disse innvigde tjenere for den allmektige Gud. På den tiden var det bare gjennom Jehovas vitner man kunne høre og få tak i sannheten. Det samme er tilfelle i dag. Folk kan få høre sannheten og bli opplært i den utelukkende av dem som er sanne vitner og innvigde tjenere for den allmektige Gud, og dåpen bør bli utført av personer som allerede er blitt døpt selv. — Matt. 28: 18—20.

 4. a) Hvorledes fikk den etiopiske hoffmannen forståelse av Guds ord? b) Hvordan symboliserte han sin innvielse?

⁴ Bibelen inneholder en interessant beretning om Filip og den etiopiske hoffmannen, og den kan tjene til ytterligere veiledning for oss. «Da opplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. Og som de dro fram på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hva er til hinder for at jeg blir døpt? . . . Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet både Filip og hoffmannen, og han døpte han. Men da de steg opp av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort [førte Jehovas ånd hurtig Filip av sted, NW].» Her legger vi merke til at den allmektige Guds trofaste tjener underviste den andre, og da hoffmannen tok imot det gode budskap, ønsket han også å bli en tjener og bli døpt. Dette avmerket en åpen eller offentlig tilkjennegivelse av hans innvielse til å tjene Jehova Gud. — Ap. gj. 8: 35—39.

 5. Hvem ble Saulus fra Tarsus undervist av? Hva skjedde deretter?

⁵ Dengang Saulus fra Tarsus fikk beskjed om å gå inn i Damaskus, fikk han ikke synet igjen og ble ikke fylt med den hellige ånd før Jehovas tjener Ananias var blitt sendt dit hvor han oppholdt seg og han var blitt undervist av Ananias. Bibelen beretter følgende om dette: «Og straks falt det liksom skjell fra hans øyne, og han fikk sitt syn igjen, og han sto opp og ble døpt, og han tok føde til seg og ble styrket.» Det var påkrevet at Saulus kom i kontakt med disiplene, som var vitner for Jehova, og det var utvilsomt Ananias, en sann Guds tjener, som døpte ham. — Ap. gj. 9: 18, 19.

 6. Hvem var de eneste som hadde rett til å undervise og døpe i den første kristne menighets tid, og hvilken parallell til dette ser vi i vår tid?

⁶ Et annet punkt som er overordentlig betydningsfullt, er at Jehova ikke bød alle mennesker å gjøre disipler av alle folkeslag og døpe dem, men denne befalingen som ble gitt gjennom Jesus for 1900 år siden, gjaldt utelukkende hans medvitner, Gud Jehovas barn. Det var bare når folk kom til dem og ble opplært og deretter døpt, at de ble fylt med hellig ånd, og det ble de enten like før de ble døpt i vann eller ikke lenge etter. Det forholder seg på samme måte i vår tid. Det er bare gjennom den kanal for meddelelse som Jehova nå benytter, man kan få nøyaktig kunnskap om sannheten; likeledes er det passende at det bare er mennesker som hengivent tjener Jehova, som døper dem som er blitt undervist og som innvier seg til å tjene Gud.

 7. a) Hvorfor er ikke stenking den rette form for dåp? b) Hvorfor er en dåp som er blitt foretatt i et av kristenhetens religionssamfunn, ikke antagelig i Jehovas øyne?

⁷ Noen er kanskje blitt døpt før i en eller annen menighet, og mener at det var som en slags innvielse. Men da oppstår dette spørsmål: Hvilken lære eller hvilke prinsipper ble han innvigd til? Hvis vedkommende var blitt stenket med vann mens han var spebarn eller i en senere alder, ville så det ha betydd at han ble innvigd til Jehova? Nei, for stenking er ikke den rette form for dåp ifølge Bibelen. Men hvis det er en som tidligere er blitt døpt i et eller annet av alle verdens religionssamfunn ved å bli fullstendig nedsenket i vann, kan han da i dag betrakte denne sin dåp som antagelig for Gud? Nei, for siden 1918 har alle disse religionssamfunnene vært under dom. Deres medlemmer er dessuten blitt undervist i læresetninger som vanærer Gud, og i menneskelige overleveringer som gjør Jehova Guds Ord fullstendig til intet. Å la seg døpe i et av alle de kirkesamfunnene som finnes, ville faktisk bare bety at man underkastet seg vedkommende samfunns menneskelagde ritual. De fleste av kristenhetens sekter tror for eksempel på læren om den «velsignede treenighet» og forfekter den, men denne læren strider mot Bibelens lære om Jehovas evige overhøyhet og om at hans Sønn alltid er lydig mot sin Far og underordnet ham og aldri er hans likemann. Dessuten er det læren om menneskesjelens udødelighet, en lære som strider imot det Bibelen lærer om hvorledes Jehova Gud skapte menneskene. De fleste religiøse organisasjoner innen kristenheten i dag anerkjenner herskerne i denne tingenes ordning som de overordnede myndigheter som de må være lydige mot. Hvor urimelig dette er i betraktning av at sanne kristne blir formant til å være lydige mot Jehovas innsatte Konge, Kristus Jesus, og vise kjærlig respekt for den forente, rene organisasjon som Jehova nå benytter for å kunngjøre det gode budskap om sitt opprettede rike over hele jorden! Forat en innvielse og vanndåp skal være antagelig for den sanne Gud, må begge deler være i full overensstemmelse med Jehovas krav slik de er nedskrevet i hans Ord, Bibelen, og alle som villig lar seg undervise, vil med iver føye seg etter disse rettferdige kravene.

 8. Hva vil det si å bli døpt i Faderens navn?

⁸ Husk på ordene: «Idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» Den som lærer eller blir undervist, må nødvendigvis være kjent med Faderens stilling. Navnet «Fader» antyder foreldreverdighet og forrang. Det hentyder til den sanne Gud Jehovas overhøyhet og rettmessige overherredømme, og er likeledes et tegn på Jehovas fullstendige og suveréne myndighet. Den som blir opplært, disippelen, må forstå og verdsette hans enestående stilling og makt. Han bør likeledes, være vel kjent med og erkjenne at det nå hersker et stort stridsspørsmål om herredømmet i universet, og at Jehova kommer til å sørge for at dette stridsspørsmålet blir avgjort på rette måte.

 9. Hva vil det si å bli døpt i Sønnens navn?

⁹ Det at disippelen blir døpt i Sønnens navn, viser selvfølgelig at han verdsetter den høye myndighet og den stilling som Sønnen har, og som Jehova har gitt ham. Disippelen må likeledes kjenne til den løsesum Sønnen har skaffet til veie i egenskap av gjenløser for dem av den ulydige menneskehet som angrer og omvender seg. Han må respektere Sønnen som Jehova Guds salvede, regjerende Konge over den nye verden, og dessuten anerkjenne Sønnen som evig Fader for en stor skare mennesker av god vilje som gjennom ham vil motta liv på jorden.

10. Hva vil det si å bli døpt i den hellige ånds navn?

¹⁰ Den som blir undervist, får også vite at den hellige ånd ikke er den tredje person i noen «treenighet», men at den er Jehovas virksomme kraft. Det er den kraften som gir lærvillige mennesker forståelse av Guds vilje og hensikter. Det er den samme kraft som inspirerte Guds profeter i fortiden til å nedskrive hans hellige Ord. Det er den kraft som kom over de kristne etter Kristi oppstandelse, på pinsedagen, og som har ledet dem fra da av og helt fram til vår tid. Det er denne kraft, denne guddommelige kraft, som leder Guds teokratiske organisasjon i verden i dag. Det er likeledes denne kraft som styrker Guds innvigde tjenere nå i denne tiden, og som stadig sporer dem til virksomhet, og det er denne virksomme kraft de lydig retter seg etter.

11. a) Hva kan være årsak til at dåpen er ugyldig? b) Hvorfor var efesernes første dåp ugyldig?

¹¹ En hvilken som helst annen dåp enn den rette dåp, utført av en innvigd person, ville være ugyldig. Dåpen ville også være ugyldig hvis den som ble døpt, ikke hadde den rette forståelse da han innvigde seg. Dette blir illustrert av det tilfellet da Paulus reiste til Efesus og fant noen disipler der. Han spurte dem: «Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen?» «De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet. Han sa da: Hva dåp ble I da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til den Herre Jesu navn, og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte . . . profetiske ord.» Dette gjør det klart for oss at ikke engang Johannes’ dåp var tilstrekkelig til at noen kunne få den hellige ånd, og dette viser hvor viktig og nødvendig det er å bli døpt i dens navn som kom etter Johannes, nemlig i Jesu navn. Det at de som lot seg døpe med Johannes’ dåp etter pinsedagen i år 33 e. Kr., var nødt til å bli døpt om igjen for å få den hellige ånd, er et eksempel på dette. — Ap. gj. 19: 1—7.

Johannes’ dåp

12. a) Hva var hensikten med Johannes’ dåp? Og med loven? b) Hvorledes kunne Johannes’ dåp forberede israelittene?

¹² Men, kan man spørre, var ikke dåpen til forlatelse for synder? Johannes’ dåp var ikke til forlatelse for synder, men den viste at den som ble døpt, angret og omvendte seg fra sine synder mot den gamle pakt eller lovpakten. I Markus 1: 4, 5, NW leser vi: «Døperen Johannes [sto] fram i ørkenen og forkynte dåp for dem som omvendte seg til syndenes forlatelse. . . . og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de åpent bekjente sine synder.» Jødene hadde vært et paktsfolk, og de hadde gjort seg skyldig i synder imot pakten. Johannes’ dåp ga dem mulighet til å omvende seg og til å innrømme at de hadde brutt sitt paktsforhold til Jehova, og deretter kunne de begynne å gå på den veien som ville lede dem til Messias. Ellers ville de ikke anerkjenne Messias. Det var i virkeligheten det som var hensikten med loven, som Paulus forklarer: «Hva skulle da loven til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, [for å gjøre overtredelsene åpenbare, NW], inntil den ætt kom som løftet gjaldt — gitt ved engler, ved en mellommanns hånd. Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt noen lov som kunne gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulle ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. Men før troen kom, ble vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulle åpenbares. Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulle bli rettferdiggjort av tro; men etterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.» (Gal. 3: 19, 21—25) Hvis jødene hadde noen aktelse for loven og noen forståelse av den, ville de være nødt til å innrømme at de var syndere og lovovertredere. Synder mot pakten gjorde det påkrevet at det ble utgytt blod: «Nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse.» Det er derfor innlysende at Johannes’ dåp ikke bevirket en slik renselse. Men likevel ble Johannes’ dåp foreskrevet forat israelittene kunne komme i en tilstand av lærvillig ydmykhet overfor loven, og på den måten ville de være beredt til å anerkjenne Messias. Loven ble gitt til israelittene forat den skulle lede dem til å ta imot Jesus som gjenløseren, for det var ikke på noen annen måte de kunne få syndenes forlatelse. — Heb. 9: 22.

Jesu dåp

13. a) Hvorfor var Jesu dåp ikke til syndenes forlatelse? b) Hva bevirket Jesu dåp, og hva betydde den?

¹³ Det er sant at Jesus ga seg selv som en løsepenge for å ta bort menneskenes synder, men vær oppmerksom på at da han ble døpt, ble det ikke vasket bort noen synder, for han hadde ikke begått noen synd. Peter sa om ham: «Han som ikke gjorde synd.» (1 Pet. 2: 22) Jesus var uklanderlig, ren og fullstendig atskilt fra syndere. Hvorfor ble han så døpt? Ja, Johannes spurte ham faktisk: ’Hvorfor kommer du til meg?’ Som svar sa Jesus til ham: «La det nå skje!» Jesu dåp skjedde ikke i den hensikt å vaske bort synder, og han sa heller ikke at de kristne skulle bli døpt for å få sine synder forlatt. Hans dåp avmerket en fullstendig og betingelsesløs innvielse. Moseloven kunne ikke gi liv. Derfor kom Jesus for å oppfylle loven, slik at menneskene kunne få liv igjen, for det var hans gjenløsningsoffer som kunne danne grunnlaget for den nye pakt som Gud opprettet med de kristne. Jesus ga tydelig til kjenne at han var som død fra sitt tidligere liv da han ble begravet under vannet, og at han på samme måte var fullstendig levende for å gjøre Jehovas vilje da han ble reist opp igjen. — Matt. 3: 14, 15.

14. a) Når er en Kristi etterfølger klar til å bli døpt? b) Hvorfor bør man ikke utsette dåpen etterat man har innvigd seg?

¹⁴ Slik er det også med de kristne som praktiserer samme form for dåp. Følgelig er en disippel klar til å bli døpt når han har innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje for ettertiden. Det må selvfølgelig være en helhjertet bestemmelse som blir tatt uten noen forbehold. Dette betyr at dåpen er en meget alvorlig begivenhet, men absolutt ikke en trist begivenhet. Man bør tenke meget grundig over saken. Man kan ikke bli døpt bare fordi andre blir det. Av Predikeren 5: 3, 4 framgår det hvor alvorlig dette spørsmålet er, for der står det at når man gir Gud et løfte, må man ikke unnlate å holde det. Det kan hende at en som er klar over hvor viktig det er å holde sitt løfte overfor Gud, sier som så: ’Kanskje jeg burde la det være foreløpig. Kanskje det ikke går slik som jeg har tenkt, og hvis jeg ikke lever opp til denne innvielsen, vil det bety døden.’ Ja, det er sant, en som bryter sitt løfte, «fortjener døden». (Rom 1: 32) Man bør aldri tape den kjensgjerning av syne at å unnlate å innvie seg også ville bety døden for en som har anledning til å kjenne sannheten og ha kunnskap om hva det vil si å innvie seg til Jehova, og så ikke gjør det. Når en person har kommet så langt, har han kunnskap, og da er han ansvarlig i samme grad som han har forståelse.

15, 16. a) Hva bør foregå i et menneskes liv før han blir døpt? b) Under hvilke forhold vil dåpen være ugyldig? c) Under hvilke forhold bør man med rette bli døpt på nytt?

¹⁵ Det er innlysende at det foregår en viss forandring i vedkommendes liv før han blir døpt. Dersom han har ført et umoralsk liv eller praktisert ting som ifølge Guds normer er urene, må han rense sitt liv for alt slikt. Dersom han ble døpt uten først å ha ordnet opp i sitt liv, men fortsatte å leve i umoral eller krenket Guds lov på annen måte ville ikke hans dåp bety en tilkjennegivelse av at han hadde innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. Jehova ville ikke godta en slik forstilt innvielse. Et urent offer er ikke antagelig for den allmektige Gud, og vi må framstille oss for å gjøre Guds rene vilje.

¹⁶ Hvis det er en som befinner seg i en slik stilling, er det nødvendig at han ordner opp i sitt liv, foretar en sann innvielse og så blir døpt omigjen. Selv om en som var uren var blitt døpt, ville ikke hans innvielse være antagelig i Jehovas øyne. Når han begynner å føre et rent liv, bør han bli døpt på nytt, for da kan hans innvielse være antagelig for den allmektige Gud, og da blir vanndåpen gyldig.

17. a) Hva er det innvielsen og dåpen avmerker i ens liv? b) Hvor viktig er dåpsdatoen?

¹⁷ Det er ikke selve den seremonielle eller symbolske dåpen i vann som fører til liv. Nei, det er det som følger etter, det som blir gjort i trofast tjeneste for Gud. Vanndåpen avmerker bare offentlig begynnelsen på noe som må fortsette hele livet. Innvielsen opphører aldri å gjelde. Den må være evig, og når man foretar sin innvielse, må man gjøre det med tanke på at den skal vedvare, bestandig stå ved makt. Man kan aldri løpe vekk fra det ansvaret den allmektige Gud legger på en når man innvier seg og blir døpt. Man kan ikke være likegyldig og skjødesløs hva dette ansvaret angår eller upålitelig med hensyn til de krav det stiller til en. Fra den dagen man innvier seg, er forkynnelsen ens livsgjerning. Man tok utvilsomt del i forkynnelsen før også, men man sto ikke i det rette inderlige forhold til Jehova før man innvigde seg og så snart som mulig deretter ble døpt. I denne forstand symboliserer ens dåpsdag ens fødsel til et nytt liv. Ens dåp tilkjennegir offentlig begynnelsen på et nytt liv, et liv som man vil leve sammen med andre innvigde Guds tjenere i hans nye verdens samfunn nå og for bestandig. Ens innvielse og dåp avmerker det tidspunkt da man blir som død for den gamle verden og deretter levende utelukkende for den nye verden. Det vil i virkeligheten si at man som kristen blir levende som en innvigd tjener for Jehova og en etterfølger av Jesus Kristus. Dåpen tjener derfor både som en offentlig tilkjennegivelse av at man har innvigd seg, og som en ordinasjonsseremoni. Dåpsdagen er en betydningsfull dag i ens liv, og man bør melde fra om datoen til menigheten og dessuten notere seg den selv. Denne datoen er ens ordinasjonsdato i Jehovas synlige organisasjon.

18, 19. a) Hvor ung kan man være når man blir døpt? b) Er det noen aldersgrense oppad for dem som ønsker å bli døpt?

¹⁸ Det blir ofte reist spørsmål om i hvilken alder man bør bli døpt. Det er ikke alderen som er det avgjørende. Hvis en gutt eller pike er blitt undervist i Guds sannhet slik at vedkommende er kjent med Jehovas hensikter og krav og elsker ham og ønsker å tjene ham og så innvier seg, da kan vedkommende bli døpt uansett alder, enten vedkommende er i begynnelsen av tenårene eller litt eldre. Jesus beskrev den rette holdning med disse ord: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» «Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, liksom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.» — Joh. 14: 15; 15: 10.

¹⁹ På den annen side kan en som er nokså langt oppe i årene, synes at han er for gammel til å innvie seg og bli døpt. Men heller ikke i dette tilfelle har alderen noen betydning. Når en som er gammel eller tilårskommen, er helhjertet i sin beslutning om å følge Guds påbud slik de ble framsatt av Jesus, og når han ønsker å tjene Jehova og ønsker å oppnå evig liv, da er også han klar til å bli døpt som et symbol på sin innvielse, og han burde ikke nøle med å bli det.

20. Hva fører til sann og varig lykke?

²⁰ En som elsker livet, ønsker å eie det fullt ut slik som bare Jehova kan skjenke ham det med alle dets tilhørende velsignelser. Det er denne kjærlighet og hans uselviske hengivenhet som får ham til frivillig å gå inn for å tjene Gud for bestandig, noe som vil bety et evig liv i lykke.

Passende tidspunkt for dåpen

21. Ved hvilke anledninger er det mulig å bli døpt?

²¹ Det er som regel anledning til å bli døpt ved Jehovas vitners konventer og ved de områdesammenkomster som blir holdt to ganger i året. Hvis det skulle være en som ikke har mulighet til å komme til en slik sammenkomst, eller som ikke kan bli døpt der fordi det feiler ham et eller annet, kan det ordnes med dåp for ham ved en annen anledning. Uansett hvor og når dåpshandlingen foregår, bør det være en innvigd Jehovas tjener som har fått i oppdrag å døpe.

22, 23. a) Hvilke viktige spørsmål bør stilles dem som skal døpes? b) Hvilket svar viser at de er rede til å bli døpt?

²² Det er påkrevet at de som skal døpes, med munnen bekjenner sin tro offentlig. Derfor blir det stilt dem to spørsmål: 1) Har du framfor Jehova Gud erkjent at du er en synder som trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, ved hans Sønn Kristus Jesus? 2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje slik han åpenbarer den for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Bibelen ved den hellige ånds opplysning?

²³ Alle som kan svare «Ja» på disse spørsmålene, kan bli døpt, og de bør gå til dette skritt uten nøling eller utsettelse.