Kjærligheten — et kjennetegn
«På det skal alle kjenne at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» — Joh. 13: 35, UO.
1. Kan en si at kjærligheten er evig? Begrunn svaret.
KJÆRLIGHETEN er evig.» Slik lød inskripsjonen på den vielsesringen Abraham Lincoln ga sin brud. Nøyaktig hva de la i dette uttrykket, er usikkert, men disse ordene inneholder en grunnsannhet. «Gud er kjærlighet,» står det i 1 Johannes 4: 8, Gud har alltid vært til. «Hans års tall er uutgrunnelig.» (Job 36: 26) Både Jehova og denne egenskapen kjærlighet har således vært til fra evighet av. Kjærligheten vil dessuten fortsette å eksistere i all evighet, for Gud er uten begynnelse og uten ende. — Sl. 90: 1, 2; Åpb. 10: 6; Hab. 1: 12.
2. Hvorfor er det mulig for kristne å legge kjærlighet for dagen? Hvor lenge vil trofaste kristne kunne gjøre det?
2 Mennesket, som er skapt i Guds bilde, er i besittelse av egenskapen kjærlighet. (1 Mos. 1: 26) Det er naturligvis ikke alle mennesker som legger denne egenskapen for dagen i sitt daglige liv. De kristne blir imidlertid ledet av Guds ånd. De viser kjærlighet «fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt». (Rom. 5: 5) De kristne har håp om å oppnå evig liv, og hvis de alltid er trofaste mot Gud, vil de kunne legge sann kjærlighet for dagen i all evighet. Den kjærlighet de legger for dagen, særmerker dem allerede nå i denne ukjærlige gamle verden, og identifiserer dem som Kristi etterfølgere.
3. a) Hvilken egenskap identifiserer Kristi disipler, og hvordan viser Tertullianus at de første kristne hadde denne egenskapen? b) Hvordan har Jehovas vitner forpliktet seg til å vise broderkjærlighet?
3 «På det skal alle kjenne at dere er mine disipler,» sa Jesus, «at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13: 35, UO) De første kristnes innstilling og oppførsel var preget av kjærlighet. Dette var så fremtredende at de første kristne blant hedningene var kjent for sin broderkjærlighet. Tertullianus siterer i sin Apology hva slike verdslige mennesker sa: «’Se,’ sier de, ’hvor de elsker hverandre, . . . og hvor de er rede til å dø for hverandre.’» Den samme broderkjærlighet blir lagt for dagen av Kristi sanne etterfølgere i vår tid, og den hjelper en til å identifisere dem. Overfor hele verden med dens ufred og mangel på kjærlighet vedtok Jehovas vitner ved det internasjonale stevne med mottoet «Guds vilje» som ble holdt i 1958, en resolusjon hvor det blant annet het: «AT vi billedlig talt har smidd våre sverd om til hakker og våre spyd til vingårdskniver, og at vi ikke vil løfte sverd mot hverandre selv om vi er av så mange nasjonaliteter, ettersom vi er kristne brødre og medlemmer av Guds eneste familie, og at vi heller ikke mer vil lære å føre krig mot hverandre, men at vi vil vandre på Guds stier i fred, enhet og broderkjærlighet.» Deres handlinger har vært i samsvar med den resolusjonen de vedtok, og med Paulus’ formaning: «Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet.» (Rom. 12: 10) Den kjærlighet Jehovas vitner har til hverandre, identifiserer dem som Kristi etterfølgere. Men på hvilke andre måter kan de sammenlignes med de første kristne?
Legg broderkjærlighet for dagen
4. Nevn en ting som viser at det alltid har eksistert et kjærlighetens bånd mellom de kristne både før i tiden og i vår tid.
4 Både i store og små ting viste de første kristne sann kjærlighet og omsorg for hverandre. Når Peter, Paulus eller Johannes sendte inspirerte brev til sine medkristne, sendte de da ikke også med sine kristne hilsener? Jo, men hvordan var det med de andre kristne? De kristne i Roma, Korint, Filippi og på andre steder ba også disse guddommelig inspirerte brevskrivere om å overbringe de kjærligste hilsener til deres medtjenere for Gud andre steder i verden. (Rom. 16: 21—23; 1 Kor. 16: 19—21, 24; Fil. 4: 21, 22; 1 Pet. 5: 13; 3 Joh. 15) Alt dette viser at det var et kjærlighetens bånd mellom de første kristne, og det er det samme bånd som binder Jehovas vitner sammen i vår tid. Hvor ofte har ikke en menighet sendt sine kjærligste kristne hilsener til en annen menighet, ja, hvor ofte er ikke slike hilsener blitt sendt over verdenshavene og rundt hele jorden! Det er sikkert at vår tids sanne kristne har like stor kjærlighet til hverandre som de kristne hadde før i tiden. — 1 Pet. 1: 22.
5. a) Hva mener noen at de såkalte «kjærlighets-måltider» var? Var de kristne forpliktet til å holde dem? b) Hvilke anledninger har de kristne i vår tid til å komme sammen i kjærlighet?
5 De første kristne holdt av og til noe som ble kalt «kjærlighets-måltider». (Jud. 12) Bibelen sier ikke noe nærmere om hva de besto i. Noen mener imidlertid at det var anledninger da velsituerte kristne holdt gjestebud som de inviterte sine fattige medtroende til. Farløse, enker, rike og de som ikke var så godt stilt, kom sammen i en brorskapets ånd og forsynte seg av et veldekket bord. Det ser ut til at disse «kjærlighets-måltider» også i stor utstrekning ble holdt av de frafalne kristne inntil de på grunn av det misbruk som etter hvert knyttet seg til dem, ble fullstendig avskaffet. Vi kan imidlertid være sikker på at uansett hva det var som ble holdt, ble det blant de første sanne kristne lagt broderkjærlighet for dagen ved disse måltidene. Det er ikke så å forstå at de var forpliktet til å holde disse måltidene. Bibelen sier ikke at de var det, og derfor er feiringen av slike «kjærlighets-måltider» ikke blitt gjenopptatt av de sanne kristne i vår tid. Mennesker som i åndelig forstand er brødre og søstre, har i vår tid anledning til i kjærlighet å komme sammen på Jehovas vitners stevner, til å spise bokstavelige måltider sammen i stevnets kafeteria og særlig til i fellesskap å ta til seg av den rikelige åndelige føden. — Mal. 3: 10.
6. a) Gi en beskrivelse av de første kristnes møter. b) Hvordan var det at de kristne kom sammen, til gagn for dem på to måter?
6 De første kristne holdt menighetsmøter, og når de kom sammen, oppmuntret de hverandre. (Heb. 10: 24, 25, NW) Det var et hyggelig samvær de hadde på disse møtene, og de hadde stort gagn av dem. Tertullianus, som omvendte seg til kristendommen omkring år 190, skrev angående de kristne på hans tid: «Vi møtes i forsamlinger og menigheter for å komme fram for Gud i bønn. . . . Vi møtes for å lese Guds bøker.» Ja, de første kristne var klar over verdien av å komme sammen både til møter og ved andre anledninger. Hva ville de kristne i Korint for eksempel ha erfart hvis de hadde hatt selskapelig samvær med de mange umoralske innbyggerne i byen? The Encyclopædia Britannica sier angående Korint: «De tøylesløse og sanselige tradisjoner som knyttet seg til tilbedelsen av Afrodite, . . . økte en stor bys naturlige tilbøyelighet til ondskap og lettsindige nytelser.» (11. utgave, bind 7, side 151) Slik var det i Korint på Paulus’ tid. De sanne kristne som bodde der, og som fulgte en forstandig handlemåte, la seg helt sikkert hans inspirerte ord på hjertet: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) De sørget for å omgås andre kristne, og dette var til gagn for dem på to måter. Det tjente til å beskytte dem og skapte uten tvil også et hjertelig familieforhold, en broderlig hengivenhet, blant de første kristne.
7. a) Hvorfor bør de kristne i vår tid være nøye med hvem de omgås? Hva vil god omgang føre til innen den kristne menighet? b) Nevn noen av de ting som kan arrangeres når de kristne kommer sammen til selskapelig samvær.
7 I vår tid kommer kristne vitner for Jehova regelmessig sammen i menigheter for å studere Bibelen. Ved å gjøre dette hjelper og oppmuntrer de hverandre. Ettersom de lever i en umoralsk verden, er de nøye med hvem de omgås. Dårlig omgang forderver gode seder, men god omgang fører til gode seder. Slik omgang tjener som en beskyttelse og skaper et hjertelig familieforhold i den kristne menighet i vår tid. Når kristne av og til kommer til selskapelig samvær, bør de drøfte oppbyggende ting. Hvorfor utelukkende sitte og se på fjernsyn når dere besøker hverandre? Hvorfor ikke fortelle opplevelser, arrangere bibelske spørreleker eller andre bibelske leker? Det kan kanskje være at både unge og gamle ektepar og deres barn liker å tilbringe en kveld i hverandres selskap fra tid til annen. Det er utmerket! For en fin anledning dette er til å arrangere et felles studium av Guds Ord, hvor de for eksempel forbereder seg til ukens Vakttårn-studium i menigheten! Er dette noe de kan ha glede av? Ja, naturligvis! Det tjener dessuten til å knytte familiemedlemmene nærmere sammen i kristen kjærlighet. Men tillat aldri at slike samvær får utarte seg til noe som er til vanære for Gud. — 1 Kor. 10: 31; Ef. 5: 3—5.
8. a) Hva er det som bidrar til å skape broderkjærlighet og et hjertelig familieforhold blant Jehovas vitner? b) Hvilken hendelse i forbindelse med Paulus viser hvorvidt de kristne har broderkjærlighet eller ikke?
8 Det er også en annen ting som bidrar til å skape broderkjærlighet og et hjertelig familieforhold blant de kristne. Hva er det? Alle Jehovas tjenere ber til Ham, den eneste sanne Gud. Hvor de enn befinner seg på jorden, gir de uttrykk for sine tanker i bønn til den eneste himmelske Far. Det er derfor ikke så underlig at de er forent. (Ef. 4: 4—6) De ber på samme måte, gjennom Kristus, og om ting som Gud godkjenner. (Joh. 14: 6, 14) De har derfor følgende forsikring: «Dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss.» (1 Joh. 5: 14) Vår tids kristne ber ofte for hverandre slik de første kristne gjorde. (Kol. 1: 9; 2 Tess. 1: 11; 2 Kor. 9: 14; Fil. 1: 3—5; Filem. 4; Rom. 1: 9, 10) Paulus nevnte ikke bare sine medtroende i sine bønner, men han kom også med rette med følgende anmodning: «Be for oss!» (Heb. 13: 18; 2 Kor. 1: 11; Rom. 15: 30) De første kristne ba naturligvis også når de kom sammen, slik vår tids kristne gjør. Da Paulus for eksempel ved en anledning var i Milet og kom sammen med de eldste fra menigheten i Efesos, «falt han på kne og ba sammen med dem alle». Legg merke til den store kjærlighet som beretningen videre viser det ble lagt for dagen ved denne anledningen: «De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham; men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mer skulle se hans åsyn.» La de kristne broderkjærlighet for dagen? Denne hendelsen er et talende bevis for at de gjorde det. Hvor inderlig ga ikke disse kristne tilsynsmenn uttrykk for sin kjærlighet til den trofaste apostelen Paulus! — Ap. gj. 20: 16—18, 36—38.
Kjærligheten utholder lidelser
9. Hvilken kjærlighet kom i første rekke blant de første kristne? Hva kunne de være forvisset om?
9 Ved å vise kjærlighet og ved å be bevarte de første kristne enheten og fortsatte å være sterke trass i at de ble utsatt for forfølgelse og prøver. Ja, de nevnte til og med kjærligheten i sine bønner til Jehova. Legg merke til Paulus’ ord til filippenserne: «For Gud er mitt vitne hvorledes jeg lenges etter eder alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette ber jeg om at eders kjærlighet ennå må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet.» (Fil. 1: 8, 9) Det er ikke tvil om at de trofaste kristne i det første århundre i rikelig mål la kjærlighet for dagen. Men var de mer opptatt av å ta seg av sin familie og sine venner enn av å bevare sin ulastelighet og fortsette å gjøre Guds vilje? Nei, deres kjærlighet til Gud kom i første rekke. I sin trofasthet var de villige til å ofre livet hvis omstendighetene krevde et slikt offer. Det var ikke lett å være vitne til at deres kjære medkristne led en blodig død eller ble brent i hjel, eller selv å bli utsatt for det samme. Men under alt det disse første kristne led, kunne de være forvisset om at deres brødre elsket dem, og framfor alt kunne de være forvisset om at deres trofaste Gud, Jehova, elsket dem, noe som var av størst betydning.
10. Hvordan berørte brannen i Roma i år 64 de kristne?
10 Folk i sin alminnelighet ga Nero skylden for brannen i Roma år 64. Han forsøkte på sin side å legge skylden på de forhatte kristne. Tacitus sier i sin Annales: «Nero benyttet seg av sine sedvanlige knep. Han fant et par ryggesløse, fordervede uslinger som lot seg overtale til å erklære seg skyldige, og ut fra slike menns vitneutsagn ble en hel del kristne dømt, ikke på grunnlag av tydelig bevis for at de hadde satt byen i brann, men snarere på grunn av sitt hat til hele menneskeheten. De ble drept med utstudert grusomhet, og Nero føyde dessuten hån og spott til deres lidelser. Noen av dem ble dekket med skinn fra ville dyr og fortært av hunder; andre ble naglet til korset; en hel del ble brent levende, og mange ble dekket med et brennbart stoff som det ble satt fyr på mot slutten av dagen, slik at de tjente som fakler om kvelden.»
11. Hvis kjærlighet kunne de trofaste kristne ikke miste? Hvordan ga Paulus uttrykk for dette? Hvordan er det med de kristne i vår tid?
11 Dette er bare et enkelt eksempel på den fryktelige forfølgelse Kristi etterfølgere ble utsatt for i det første århundre. Selv om de måtte lide og dø, kunne disse trofaste kristne som hadde en uovervinnelig kjærlighet til Gud, aldri miste den kjærlighet Gud hadde til dem. Både på dem og på deres brødre og søstre innen den kristne familie nå i det 20. århundre får de ord som Paulus skrev til de troende i Roma om lag åtte år før den store brannen, sin anvendelse: «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 8: 38, 39) De kristne blir også utsatt for lidelser i vår tid. Men selv om de blir utsatt for motstand i hjemmet, vansmekter i fiendens fengsel, må utholde trengsler i slavearbeidsleirer i Sibir og blir brutalt behandlet av sine forfølgere, er de gjenstand både for den kjærlighet som deres medtjenere for Jehova over hele jorden viser dem, og den usvikelige kjærlighet som deres Gud i himmelen viser dem. Selv om de må dø i trofasthet, kan det ikke skille dem fra Guds kjærlighet. Finnes det i betraktning av alt dette noen motstander som kan overvinne dem? — Matt. 10: 28.
12. Hvordan betrakter de kristne hverandre? Hva sa Tertullianus angående dette?
12 Det er ikke bare når de kristne er utsatt for forfølgelse, at de viser hverandre omsorg og kjærlighet. I sine daglige gjøremål og under alle forhold gir de uttrykk for sin kjærlighet til hverandre og for sin broderlige hengivenhet. De første kristne betraktet hverandre som brødre og søstre. (Ap. gj. 9: 17; 21: 20; 1 Kor. 1: 1; 16: 12; Rom. 16: 1; Jak. 2: 15; Heb. 13: 23) Tertullianus sa angående de vantros indignerte holdning til de kristne på hans tid: «Ja, den indignasjon de viser oss fordi vi oss imellom bruker betegnelsen ’brødre’, skriver seg etter hva jeg mener, utelukkende fra den kjensgjerning at de betrakter det som falskt og hyklersk å gi uttrykk for sin hengivenhet ved å bruke ord som betegner et slektskapsforhold.» Sanne Kristi etterfølgere i vår tid betrakter også hverandre som brødre og søstre slik de første kristne gjorde. De viser respekt overfor både gamle og unge medkristne. (1 Tim. 5: 1, 2) Det finnes ingen nasjonale eller rasemessige fordommer blant dem. De har virkelig «inderlig kjærlighet til hverandre». — 1 Pet. 4: 8.
Hvordan kjærligheten oppbygger
13. a) Hvordan vil en kristen ektemann legge kjærlighet for dagen? Hva vil resultatet bli? b) Hva slags forsørger vil en kristen ektemann være?
13 «Kjærligheten oppbygger,» skrev Paulus. (1 Kor. 8: 1) La oss nå se hvordan den gjør det. I hjemmet vil en kristen ektemann som familiens overhode legge mønsterverdig kjærlighet, ærbarhet og åndeligsinnethet for dagen. Hvis han har kjærlighet til rettferdigheten, vil han følge en ærbar handlemåte. Han vil ikke være uærlig og således sette et dårlig eksempel for sin hustru og sine barn. Hvis han har sann kjærlighet til Jehova og til Guds Ords rettferdige prinsipper, vil han være en åndeligsinnet mann. Hans syn på tingene og hans avgjørelser vil være basert på Bibelens påbud og prinsipper. Hele hans familie vil bære preg av at det rår en atmosfære av åndeligsinnethet i hjemmet. En kjærlig ektemann vil være hensynsfull mot sin hustru. Han vil ikke komme med nedsettende bemerkninger om henne, slik verdslige menn ofte gjør, og det til og med i andres påhør. En kristen ektemann vil i stedet bygge opp sin hustru. Han vil rose henne når hun har laget et godt måltid mat, og ved andre anledninger. Han vil ta hensyn til hennes fysiske begrensninger, ta hennes ve og vel i betraktning og sørge for at hun i åndelig forstand holder tritt med ham. Han vil ikke være så opptatt med å forberede foredrag, ta del i tjenesten, oppfylle sine teokratiske forpliktelser og gjøre andre ting at han ukjærlig forsømmer sin hustru og sine barn. Med usvikelig kjærlighet vil han sørge godt for sin familie både materielt og åndelig. — 1 Tim. 5: 8; Ef. 5: 25—29.
14. Hvordan kan en kristen familiefar sørge for å dekke sin families åndelige behov? Hvilken virkning vil dette ha?
14 Hvordan kan en kristen ektemann og familiefar sørge for å dekke sin hustrus og sine barns åndelige behov? En måte å gjøre det på er å lage en rimelig, gjennomførlig timeplan for familiestudium. Hva kan være mer gledebringende og oppbyggende i et hjem enn det at familien regelmessig kommer sammen i fred og ro for å studere Guds Ord? Denne framgangsmåten er også i samsvar med Bibelens formaning. (5 Mos. 6: 4—9; Ef. 6: 4) Et felles studium av Bibelen og av kristne publikasjoner og bønn vil skape samhold i familien og bringe stor lykke. I en slik familie vil alle ha kjærlighet til hverandre, og det vil herske stor glede.
15. Hvordan kan en kristen hustru legge kjærlighet for dagen?
15 En kjærlig hustru er hengiven og lojal. Hvis hun er en sann kristen, vil hun følge Paulus’ formaning: «Liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. . . . hustruen skal ha ærefrykt [dyp respekt, NW] for sin mann.» (Ef. 5: 24, 33) En måte en god hustru kan vise sin kjærlighet på, er ved å ta seg av sine huslige gjøremål. Hun kan også gjøre det ved å samarbeide med sin mann i oppdragelsen av barna. Når foreldrene samarbeider i dette, vil kjærligheten øke. Den vil komme til å prege hele familien, og det vil bli tatt hånd om familiens åndelige interesser på en god måte. — Ordspr. 31: 10—31.
16. Hvordan kan kristne barn bygge opp sine foreldre? Hvordan kan de vise sin kjærlighet til Gud og respekt for hans Ord?
16 Barna kan imidlertid også bygge opp sine foreldre på en kjærlig måte. De kan utføre forskjellige gjøremål som deres foreldre setter dem til. De kan være hjelpsomme og således vise kjærlighet. Tenk på hvordan det vil glede deres foreldre hvis de har funnet fram sine bibler og kristne publikasjoner hver gang familien samles for å studere! Barna kan vise hvor høyt de elsker Jehova, ved å være lydige mot sine foreldre. Når de er det, viser de at de har kjærlighet til og respekt for Gud og hans Ord. «I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.» — Kol. 3: 20.
17. a) Hva får kjærligheten oss til å gjøre hva de kristne møter angår, og hvorfor? b) Hvordan bør vi reagere hvis noen på et møte i menigheten går forbi oss uten å snakke til oss?
17 Kjærligheten oppbygger også menigheten. Den får oss til å gå på møtene og til å ta del i dem. På møtene skjerper vi hverandre i åndelig henseende. Det at vi er til stede, er oppmuntrende for andre. Våre kommentarer styrker og oppbygger dem. (Ordspr. 27: 17; Pred. 4: 9—12; Matt. 18: 20) Sett at vi er på et møte i menigheten og en eller annen går forbi oss uten å snakke til oss, føler vi oss da straks fornærmet, eller legger vi kjærlighet for dagen? Han er kanskje opptatt av et vanskelig problem eller oppslukt av sine egne tanker. Hva er det han da virkelig har behov for? Det er helt sikkert at han ikke har behov for din kalde likegyldighet, men for din varme, din kjærlighet. Vær kjærlig og forståelsesfull. Hvor mye bedre er det ikke å være det enn å tenke eller tale ondt om våre brødre! — Kol. 3: 12, 13.
18. Må vi ha mye materielt sett for å kunne vise gjestfrihet? Hvordan kan vi oppbygge hverandre ved å være gjestfrie?
18 Vi kan også vise kjærlighet ved å yte materiell hjelp til brødre som er i nød. Vi kan legge kjærlighet for dagen ved å være gjestfrie. Vi må imidlertid ikke nødvendigvis ha meget materielt sett for å kunne vise gjestfrihet. Tenk på hvor mye en som lider fordi han er kristen, vil sette pris på litt åndelig fellesskap. Vi bør imidlertid ikke blande oss opp i andres personlige saker. Vi kan fortelle oppmuntrende opplevelser og tale om de velsignelser fra Gud vi har nå, og om de som skal komme. Det koster ikke penger å gi av seg selv på denne måten. Og likevel finnes det ikke noe som er mer verdifullt enn det å ha kjærlighet til sine brødre. Det finnes også noen som er svake i åndelig forstand. Ved å vise dem kjærlighet kan vi kanskje framelske hos dem en større forståelse av hvilke privilegier de har. Kanskje vi kan studere Bibelen og kristne publikasjoner sammen med dem eller hjelpe dem i tjenesten på feltet. Vær derfor våken for anledninger til å vise broderkjærlighet. — Heb. 13: 1, 2.
Fortsett å vise kjærlighet
19. Hvorfor bør vi holde oss til Guds organisasjon? Hvilken innstilling bør vi ha?
19 Framfor alt bør vi holde fast ved vår lojale kjærlighet til Gud. Vi bør holde oss til den organisasjon han bruker. Forlat den aldri, for det er i virkeligheten ikke noe annet sted å gå til. Guds sannheter finnes ikke noen andre steder. La oss alltid ha samme innstilling som Peter hadde på et tidspunkt da mange forlot Kristus. Beretningen angående dette lyder: «Etter dette var det mange av disiplene hans som dro seg unna og ikke ville gå omkring med ham lenger. Da spurte Jesus de tolv: ’Vil dere også gå?’ Simon Peter svarte: ’Herre, hvem skulle vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vi vet at du er Guds Hellige.’ (Joh. 6: 66—69, UO) Vær lojal, vis kjærlighet og fortsett å bygge opp et hjertelig familieforhold innen den kristne organisasjon. De som tilhører en familie hvor det rår et kjærlig familieforhold, gleder seg over å være sammen og å gjøre forskjellige ting sammen. Hvor passende er det da ikke at sanne kristne i vår tid hengivent arbeider, ber og holder sammen som en lykkelig familie under Gud!
20. Hva vil vi ha behov for i den vanskelige tiden som ligger foran oss?
20 Det er en vanskelig tid som ligger foran oss, og etter hvert som denne verden nærmer seg sin avslutning, må vi som kristne ha vårt hjerte vendt mot Jehova og ha vårt hjerte åpent for våre medkristne, både nye og gamle. Paulus sa til korintierne: «Vi har snakket bent ut til dere, korintiere, vårt hjerte har åpnet seg for dere. Dere har det ikke trangt hos oss; det er i deres eget hjerte dere har det trangt. Men jeg sier som til barn: Gi oss like for like!, utvid hjertene, dere også!» (2 Kor. 6: 11—13, UO) La oss alle vise sann kjærlighet og utvide vårt hjerte.
21. Hvor verdifull og varig er kjærligheten ifølge piken Sulamit?
21 Tenk på den vakre og profetiske kjærlighetshistorien om piken Sulamit og hennes elskede hyrde som er nedskrevet i Salomos høysang. Hvilke ord Salomo la i den unge pikens munn! De gir en treffende beskrivelse av den kjærlighet levningen av Kristi salvede etterfølgere har til Kristus. Det er imidlertid mye i disse ordene som alle kristne bør sette pris på. Hvilket storslått eksempel på verdsettelse av usvikelig, lojal kjærlighet vi har i Sulamits ord: «Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm; for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en [Jehovas] lue. Mange vann kan ikke utslokke kjærligheten, og strømmer ikke overskylle den; om noen ville gi alt han har i sitt hus, for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.» (Høys. 8: 6, 7) Ja, kjærligheten er i sannhet verdifull og varig!
22. Hvilken gjeld står alle kristne i? Kan den noen gang bli betalt fullt ut? Begrunn svaret.
22 Alle kristne står i gjeld til sin neste, en gjeld som de aldri fullt ut kan få betalt. «Bli ingen noe skyldig,» sa Paulus, «uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har oppfylt loven.» (Rom. 13: 8) Hele ditt liv vil du skylde andre kjærlighet. Vis derfor kjærlighet, den egenskapen som identifiserer sanne kristne. Husk at kjærligheten varer evig. Legg derfor som en kristen sann kjærlighet for dagen nå, og du vil for evig kunne gi uttrykk for den i den enestående, nye ordning som den kjærlige Gud, Jehova, har lovt å opprette.